Er framtidens lærere forberedt på å snakke om sex?

Får elever i skolen tilstrekkelig og god nok seksualundervisning? Eller spurt på en annen måte: Gir lærerutdanningene framtidige lærere den faglige ballasten de trenger for å undervise elevene om sex? Ifølge en internasjonale gjennomgang av forskning som undersøker praksisen innen seksualundervisning i lærerutdanningen, er svaret nei. Kunnskapsoversikten, som analyserer og oppsummerer 22 studier (hovedsakelig fra Storbritannia, Australia og USA), kommer fram til at manglende bakgrunn hos lærerne til å til gjennomføre seksualundervisning er et problem på global basis og at lærerutdanningene ikke klarer å gi lærerstudentene den faglige kunnskapen de har behov for i slik undervisning.

Sexprat i norske klasserom

Også i Norge etterlyser lærere mer og bedre seksualundervisning i skolen. Et flertall av landets kontaktlærere mener kvaliteten på seksualundervisningen ikke er god nok, ifølge undersøkelsen Seksualundervisning i skolen fra 2016. I den samme undersøkelsen oppgir kun 13 prosent av lærerne at de fikk kunnskap om seksualundervisning i løpet av utdannelsen som de kan bruke i skolen. Et flertall av de spurte lærerne sier at de er positive til et styrket fokus på seksualundervisning og mener blant annet at kunnskap om og formidling av seksualitet som tema i utdanningsløpet kunne bidratt til en forbedring av seksualundervisningen generelt.

- Ikke forberedt

I en kronikk på NRK Ytring i fjor høst skriver lærerstudent Jenny Kathrine Storesund at hun ikke føler seg forberedt på å undervise barn om seksualitet. Hun peker på at lærerutdanningen i for liten grad fokuserer på å gi framtidige lærere et kunnskapsnivå som er tilstrekkelig for å gi god seksualundervisning.

-Mange unge kjenner på en skam over egen seksualitet og føler at dette er tabubelagt å snakke om. Her kjenner jeg på et ansvar som fremtidig lærer, men jeg føler meg ikke forberedt, skriver Storesund, som etterlyser mer seksualitet i læreplan og lærerutdanning

-Det er viktig at vi som lærerstudenter får kunnskap til å snakke med elevene om seksualitet. Det vil hjelpe barn og unge med å få et språk for sin egen seksualitet og kunne sette trygge grenser for seg selv og andre.

Internasjonale retningslinjer

FN-organisasjonen UNESCO har utarbeidet retningslinjer for seksualundervisning med mål om å hjelpe land med å utforme nøyaktige og alderstilpassede læreplaner for barn og unge. Hensikten er å sørge for at lærere kan gi informasjon og veilede elevene om utfordringer knyttet til pubertet, prevensjon, tidlig graviditet, kjønnsbasert vold og kjønnssykdommer. Denne seksualundervisningen skal utfylle eller motvirke den store mengden materiale av varierende kvalitet som finnes på internett. Til tross for at disse retningslinjene har eksistert i flere år, viser kunnskapsoversikten om seksualundervisning i skolen at lærerutdanningsinstitusjoner i de ulike landene legger mer vekt på ulikt pensum og praksis enn internasjonale retningslinjer. Ifølge kunnskapsoversikten er nedprioritering av helserelaterte emner, kutt i budsjett og avgrenset plass i pensum med på å sette negative rammer for god seksualundervisning i lærerutdanningene.

Avhengige av opplæring

Ifølge kunnskapsoversikten viser flere studier at der seksualundervisning i lærerutdanningen ble prioritert, førte det til en økende mestringsfølelse og vilje blant lærerutdannerne til å formidle emnet til studentene. Kunnskapen lærerne har om hvordan en skal ta sexpraten med elever avhenger i stor grad av opplæringen de får i utdannelsen. En enkeltstudie blant lærere i Spania fastslo blant annet at seksualundervisningen i skolene var svært avhengig av opplæringen som var gitt på lærerutdanningen. Forfatterne av kunnskapsoversikten råder lærerutdanningsinstitusjonene til å gjøre seksualundervisning mer framtredende og relevant i tråd med UNESCOs retningslinjer.

Tekst: Nina Kalvatn Friestad