Finn innhold
Vis 505 treff
Vil du ha mer kunnskap om hvordan du kan fange opp elever som strever med lesing og leseutviklingen tidlig? I dette webinaret får du en innføring i hvordan du kan gå fram for å kartlegge hvor elevene sine leseutfordringer ligger.
I denne månedens tema finner du inspirasjon til aktiviteter innenfor temaet vinterverksted. Husk også å sende oss deres tegninger og fortellinger for å bli med i den store SFO-boka!
Nyhet
Rundt 30 prosent av barn i norske hjem blir sjelden eller aldri lest for hjemme, selv om barna ofte ber om å bli lest for. Å lese sammen med barn i barnehagen er derfor kanskje en enda viktigere arena for å skape leseglede, og inspirere til lesing i hjemmet. Forskningsprosjektet Sprell har nå gjort syv barnebøker tilgjengelige for alle, på fire ulike språk.
Her finner du sju barnebøker på arabisk. Du kan velge å lytte til bøkene eller lese dem digitalt.
Her finner du sju barnebøker på litauisk. Du kan velge å lytte til bøkene eller lese dem digitalt.
Her finner du sju barnebøker på polsk. Du kan velge å lytte til bøkene eller lese dem digitalt.
Her finn du sju barnebøker på norsk. Du kan velga å lytta til bøkene eller lesa dei digitalt.
I denne fagfilmen kan du lære mer om hvordan du kan bruke digitale bildebøker i barnehagen.
Nyhet
Nasjonalt lesesenter har fått SpareBank 1 Sør-Norge sin innovasjonspris for 2023. To prosjekter blir særlig trukket frem.
Forsking viser at norske barn har lågast leseglede av alle barn i heile Europa. Det må vi gjere noko med! Å jobbe med å betre elevane si leseinteresse på skulen, vil også gje gode utslag for elevane sitt faglege utbytte i andre fag. Lær meir i dette korte webinaret!
I dette webinaret møter vi lærer Nils. Nils har gode rutiner for hvordan han setter lesing på dagsorden. Se webinaret og få hans beste tips til å skape leseinteresse.
Nyhet
Gjennom lesesatsingen Tid for lesing lanserer Nasjonalt lesesenter nå en ny satsing mot SFO og AKS. Materiellet retter seg mot barn og SFO-ansatte, og skal inspirere til lek, leseglede og inkludering.
Bli med og marker monstermåned i SFOen deres. Se filmen og gjør aktivitetene, før dere sender inn bidragene deres til oss.
Nyhet
Nasjonalt lesesenter får ei auka bevilling i årets forslag til statsbudsjett. Forslaget vil gje senteret 23 millioner kroner ekstra for å arbeida vidare med satsinga Tid for lesing.
Er din skole valgt ut til å delta i pilotundersøkelsen av PIRLS i 2025? På disse sidene finner dere informasjonen dere trenger for å gjennomføre pilotundersøkelsen.
Jobber du i SFO? Her finner du spennende månedstema, inspirasjon og aktiviteter for å skape leseglede og engasjement i din SFO!
Nyhet
Dersom norske skoler skal lykkes med å igjen få opp leseferdighetene til barn og unge, er det et felles krafttak som skal til. Nå reiser Nasjonalt lesesenter på turné i Nord-Norge for å nå ut til skoleledere og skolesjefer i landsdelen.
Nyhet
– Eg vil utfordre nokre etablerte sanningar om kva det vil seie å lese, sier Marte Pupe Støyva, ph.d-student ved Nasjonalt lesesenter. No skal ho konkurrere i forskingsformidling.
Er alle lærere leselærere? Hvor mye tid brukes egentlig i klasserommet på å lese fagtekster? Og hvordan jobbe for å få bedre utbytte av tekstlesing i fag som samfunnsfag, naturfag eller KRLE?
Nasjonalt lesesenter presenterer på denne siden tre webinarer om veileda lesing. Gjennom korte sendinger på 15 minutter hver får du et praktisk innblikk i hvordan du kan jobbe med veileda lesing.
Tirsdag 20. august kan du lære mer om å skrive kreativt med en av Norges fremste barnebokforfattere. Forelesningen er gratis og åpen for alle interesserte!
Sammen må vi bedre leseferdighetene til norske elever. På denne siden finner du ressurser, arrangementer, webinarer og kurs. Ressursene passer særlig for deg som jobber på 3.-8. trinn, som lærer eller skoleleder. Siden driftes av Nasjonalt lesesenter.
Fredag 23. august kl. 08.00 – 10.00 inviterer Nasjonalt lesesenter til frokostmøte på Scandic Lillestrøm. Spørsmålet vi stiller er: Hva kan skoleeiere og -ledere gjøre for å bedre elevenes leseferdigheter?
Torsdag 22. august kl. 08.00 – 10.00 inviterer Nasjonalt lesesenter til frokostmøte på Thon hotel Oslofjord i Sandvika. Spørsmålet vi stiller er: Hva kan skoleeiere og -ledere gjøre for å bedre elevenes leseferdigheter?
Onsdag 21. august kl. 08.00 – 10.00 inviterer Nasjonalt lesesenter til frokostmøte på Thon Conference Universitetsgata i Oslo sentrum. Spørsmålet vi stiller er: Hva kan skoleeiere og -ledere gjøre for å bedre elevenes leseferdigheter?
Vil du planlegge undervisningen for å jobbe bedre med elevenes leseferdigheter til høsten? Her finner du vårt skolestartwebinar i opptak.
Forskningsnettverket MuMo, som står for Mundlighetsdidaktik i modersmålet, er et nordisk nettverk. MuMo har som mål å dele erfaringer og kunnskap om muntlighet og undervisning både på tvers av landegrenser og sektorer.
Nyhet
Lærerne er ikke alene i jobben de gjør i klasserommet. Skoleledere spiller en viktig rolle for hvor motiverte og trygge lærerne er på seg selv, og dette har betydning for både klassemiljøet og elevenes lesing.
Sammen må vi jobbe videre for å øke barn og unges leseferdigheter. En enkel måte å sette av tid for lesing er gjennom lesekvarten. Nasjonalt lesesenter tilbyr nå et mikroemne på 2,5 studiepoeng om hvordan lesekvarten kan brukes i grunnskolen.
Nyhet
En ny doktorgradsavhandling fra Universitetet i Stavanger bidrar med kunnskap om hva som påvirker elevenes motivasjon når de skal skrive tekster i begynneropplæringa.
Nasjonalt lesesenter er landets ledende fagmiljø innen lesing og leseopplæring. På disse sidene finner du en oversikt over ledelse, ansatte og våre fagfelt. Trykk på "sideinnhold" for å gå rett til den enkelte ansatt.
Ønsker du å bli en bedre skriver, og samtidig bli en bedre veileder i skriving? Da kan videreutdanningen Kreativ skriving i skolen passe deg. Emnet er tilpasset deg som jobber i barneskolen og vil bli bedre rustet til å undervise i skriving og kreativt tekstarbeid.
Nyhet
En ny doktorgradsavhandling har utforsket faktorer som påvirker flyt i pennebevegelser når førsteklassingene går i gang med å forme bokstaver.
Nordtvet skole i Groruddalen i Oslo har blitt tildelt Nasjonalt lesesenter sin lesepris for 2024, for skolens satsing på lesing og leseferdigheter blant elevene.
Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun åpnet mandag 18. mars Nasjonal konferanse om lesing 2024. Konferansen samler 350 lærere fra hele landet, og markerte samtidig startskuddet for den nye nasjonale lesesatsingen, Tid for lesing.
Høsten 2024 og våren 2025 startet vi opp nye videreutdanningstilbud for deg som jobber som PP-rådgiver. Studiet var lærerikt og gav godt faglig påfyll, mener tidligere student.
Som en del av en nasjonal satsing på lesing og at vi sammen må jobbe for økte leseferdigheter i skolen, tilbyr nå Nasjonalt lesesenter mikroemner. Emnene vil være praktisk retta, gi 2,5 studiepoeng og kunne fullføres over noen måneder. I emnet vil du lære mer om veiledet lesing, en lesemetode som passer for alle lærere i grunnskolen.
Dette emnet gir deg som student verktøy for å støtte elevenes leseforståelse som en integrert del av fagopplæringen.
Studiet legger vekt på å hvordan du som lærer kan gi eksplisitt undervisning i de ulike leseforståelsesprosessene.
Dette emnet gir lærere i 1.-10. trinn verktøyene de trenger for å skape engasjerende og motiverende tekstarbeid i klasserommet, ved å kombinere teori om motivasjon med praktiske undervisningseksempler.
Nyhet
For nokre år sidan las norske tiåringar betre enn dei hadde gjort nokon gong før. Så snudde det. Dei fleste er samde om at vi treng eit nytt løft. Men korleis? Her er råda frå oss som jobber i den norske PIRLS-gruppa.
Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking skifter kortnavn 1. mars. Dette er for å forsterke senterets nasjonale rolle.
Nyhet
Det er ikke i alle yrker man går rett fra studier og over til å ha lederansvar. Slik er det for mange nyutdanna barnehagelærere som begynner yrkeskarrieren som pedagogiske ledere.
Nyhet
«Hvis vi planlegger for mye, kan det gå ut over spontaniteten,» sa en lærer etter å ha gjennomført åpne samtaler i norskundervisningen. Men hvorfor er det ofte så vanskelig å få til dialogisk undervisning – på ekte?
I prosjektet EKCO skal SFO-ansatte sammen med forskere undersøke hvordan SFO-tilbud i fem land fungerer i dag, med formål om å utvikle nye og bedre praksiser på feltet.
Norske tiåringer leser dårligere enn før, viser den internasjonale leseundersøkelsen PIRLS 2021. Hvordan kan vi forstå nedgangen i leseprestasjoner, og hva vet vi om hva som påvirker elevenes leseutvikling?
Velkommen til fagkonferansen om PIRLS!
Nyhet
Elevene i 7B på Grannes skole har like mye tilgang til telefoner, nettbrett og Tiktok som andre ungdommer. Allikevel har lærer Nils Magne Glomsaker fått dem hekta på lesing. Hvordan har han fått det til?
I Norge har vi 11 nasjonale sentre på ulike satsingsområder i utdanningen. Disse sentrene skal være med på å utvikle kvaliteten på opplæringen. Sentrene er spredd geografisk i Norge, og er tilknyttet ulike universitet og høyskoler. Her finner du en oversikt over de nasjonale sentrene.
Nyhet
Ny forsking viser at det finns mange gode lese- og skriveverktøy tilgjengeleg, men at dei blir for lite brukt i norsk skule.
Nyhet
Skjermbruk i undervisningen kan gi tilpasset opplæring og være motiverende for elevene. Men vi må holde på papirlesinga i norsk skole, og lærerne må være oppmerksomme på hvilke valg de tar i undervisninga. Det er budskapet fra regjeringens skjermbruksutvalg.
Begynneropplæring i norsk for lærerutdannere er et emne tilpasset deg som jobber med utdanning og undervisning av lærerstudenter. Emnet er didaktisk rettet og vil gi deg ny kunnskap om praksisnær undervisning for framtidens lærere.
Nyhet
Når PISA-resultatene viser at også tiendeklassingene leser langt dårligere enn før, er det på tide å slå alarm. Nå trenger vi en satsing på lesing som monner.
Nyhet
Årets elever på 5. og 8. trinn gjør det svakere i lesing sammenlignet med i 2022. Det viser resultatene fra årets nasjonale prøver. Resultatene er i tråd med norske elevers resultater i den internasjonale undersøkelsen PIRLS 2021.
Dybdelesing og evnen til å lese lange og komplekse tekster er våre viktigste verktøy for å utvikle analytisk og kritisk tenkning.
Nyhet
Mange barn som strever med språket, blir oppdaget i barnehagen. Men for at disse barna skal få riktig hjelp, må kartleggingsverktøyene være av god kvalitet, og de som skal hjelpe, må ha kompetanse innenfor språkutvikling og språkforstyrrelser. Det viser en fersk doktoravhandling fra Nasjonalt lesesenter.
Nyhet
Jon Fosse er kjend for å vera ein av vår tids største nolevande forfattarar. Men han er òg kjend for å skriva komplekse og krevjande tekstar. Er dei for vanskelege og arkaiske å lesa for elevar i vidaregåande skule?
Nyhet
Mange har spørsmål om hvorfor Nasjonalt lesesenter anbefaler at førsteklassinger lærer to bokstaver i uka, og hvordan man kan kombinere dette med god norskundervisning og en lekende tilnærming til undervisningen. Her har vi svart på de vanligste spørsmålene.
Hvordan kan læringsteknologi brukes på en god måte i lese-, skrive- og språkopplæringen på 1. til 4. trinn? Det skal forskere ved Lesesenteret undersøke i samarbeid med Oslo Kommune.
Som leseforskere med begynneropplæring som felt ser vi ingen grunn til å la være å starte leseopplæringen i første klasse, skriver Kjersti Lundetræ og Bente Rigmor Walgermo ved Lesesenteret.
Nyhet
SFO-tilbudet er varierende, og det er lite kunnskap om hva som egentlig skjer i skolefritidsordningen. Nå skal UiS-forskere lede et prosjekt i fire land, for å lære mer om hva som kjennetegner gode SFO-aktiviteter.
Nyhet
Forskningen er tydelig: For at økt lærertetthet skal ha betydning for læring og trivsel blant elever og lærere, må skolene ha en plan med hvordan ordningen skal gjennomføres.
Nyhet
Gjesdal kommune sette seg som mål å ha meir fokus på lesing og språkopplæring i kommunen sine barnehagar. Dette starta som eit samarbeid mellom Nasjonalt lesesenter og Gjesdal i regional ordning for kompetanseutvikling. For dei tilsette i Oltedal barnehage gav meir kunnskap god grobotn for å utvikla ny praksis.
Elevar i første klasse si skriveutvikling blir ikkje påverka om dei lærer å skriva tekstane for hand, eller om dei skriv på eit digitalt verktøy, viser ei ny doktorgradsavhandling frå Universitetet i Stavanger.
Nyhet
Åpne samtaler knyttet til litteratur, følelsen av fellesskap og å bestemme over eget liv, kan være grunner til at å delta i lesegrupper er positivt for personer med kreft.
Nyhet
Hvor mye påvirker eksamen norskundervisningen på ungdomsskolen og i videregående? Og bør eksamensutviklere ta hensyn til dette? Nå har forskerne spurt over 500 norske lærere om dette temaet.
Nyhet
Slik ble biografien "Min Skyld" av Abid Raja brukt som utgangspunkt til tre ulike undervisningsopplegg i en førsteklasse på videregående.
Opplever du at elever ofte synes det er vanskelig å forstå tekster fordi språket er for avansert? Ønsker du kunnskap om redskaper du kan gi elevene i møte med krevende tekster? I dette heftet gir vi deg noen konkrete tips til hvordan du kan støtte elevenes utvikling av språk-, lese- og fagforståelse.
Nyhet
Høytlesing er ikke bare for småtrinnet. Ungdomsskoleelever som ble lest høyt for i norskundervisningen likte det, viser en ny studie.
Close Reading, eller "Tekstnær lesing" på norsk, er ei grundig utforsking av ein kompleks tekst. Gjennom å arbeide med tekstavhengige spørsmål og samtale om dei, skal eleven lese ein kort tekst fleire gonger og på ein sjølvstendig måte kome fram til ei djup forståing av innhaldet, lære av teksten og få erfaringar med korleis ein skal handtere krevjande tekstar.
Nyhet
Høytlesing ser ikke ut til å være en så stor del av barndommen for alle norske barn som både forskere og mange foreldre gjerne har trodd.
Her finner du powerpointpresentasjonene som ble vist på årets konferanse om lesing.
Emnet «Lese- og skrivevansker i sakkyndighetsarbeid» knytter sammen problemstillinger og erfaringer fra sakkyndighetsarbeid med ny kunnskap om lese- og skrivevansker. Emnet går våren 2025. Les mer og søk nå!
Vil du lære mer om språkforstyrrelser hos barn? Dette emnet er for deg som er ansatt i PPT.
Videreutdanningen Spesialpedagogikk i barnehagen gir barnehagelærere en helhetlig tilnærming til spesialpedagogikk. På dette studiet får du tilgang til forskningsbasert kunnskap om barns læring og utvikling, med særlig vekt på mestring av språk og deltakelse i det sosiale fellesskapet. Studiet inngår i Utdanningsdirektoratets ordning for videreutdanning for barnehagelærere.
Nyhet
Nettet flommer over av såkalte leksikon som til forveksling ser ut som Wikipedia. Noen av de største er basert på nazistisk tankegods. Nå må lærebøkene få en mer tydelig plass i skolen, mener forsker.
Nyhet
Det er to ting som er viktige for at elever på barneskolen skal ha godt utbytte av leseleksa: Tekstene de leser må være gode og interessante å snakke om, og leksene må kobles på den øvrige undervisninga i norsktimene.
En spillplattform drevet av kunstig intelligens vil gi barn muligheten til å skrive på tvers av landegrenser. Dette kan føre til en mer motiverende og engasjerende lese- og skriveopplæring.
Er du på jakt etter forskningsbasert, relevant og oppdatert kunnskap om lesing og leseopplæring? Her er en oversikt over bøker og bokkapitler skrevet av forskere og fagpersoner ved Nasjonalt lesesenter.
På desse sidene finn du informasjon om dei nye kartleggingsprøvene i lesing for 1. og 3. trinn, og materiell for å følgje opp elevar som skårar under oppfølgingsgrensa i lesing. Gjennomføring er obligatorisk på tredje trinn og frivillig for første trinn. Prøvene er digitale.
Nyhet
Av og til må vi stole på at det å lese sammen, oppleve en tekst og snakke sammen om den, er mer enn nok, mener leseforsker Monica Gundersen Mitchell. Hun oppfordrer lærere til å lese høyt på ungdomsskolen.
Nyhet
Vil du jobbe i ett av Norges ledende fagmiljø innenfor leseopplæring og leseforskning? Her legger vi ut våre ledige stillinger!
Å bruke «den blå prikken» til å konkludere med at tidlig innsats er unødvendig, slik Jørg Arne Jørgensen gjør i sin kronikk nylig, er i beste fall en feilslutning. I verste fall kan en slik konklusjon føre til at vi svikter elevene, skriver professorene Kjersti Lundetræ og Oddny Judith Solheim.
På denne siden finner du informasjon til deltakerne og barnehageansatte i Sprell på norsk, arabisk, litauisk og polsk./ هنا سوف تجد المعلومات باللغة العربية / Čia rasite informaciją lietuvių kalba. / Tutaj znajdziesz informacje w języku polskim.
FNs internasjonale dag for lese- og skriveferdighet er viktig for å minne oss på at demokratiet er skjørt og avhengig av kritisk tekstkompetanse i befolkningen, skriver senterleder ved Lesesenteret, Kjersti Lundetræ.
Nyhet
De færreste prøvene i skolen kommer fra nasjonalt hold, men fra kommuner og skolene selv. Det kommunale prøvetrykket må dempes, og prøvene må i større grad føre til læring, mener både Utdanningsforbundets leder Steffen Handal og professor Per Henning Uppstad.
Det er eit opplevd prøvetrykk i skolen, som kjem til utrykk som frustrasjonar frå lærarar. Frustrasjonar må tas på alvor og me må spørre oss om kva dette er eit utrykk for.
Velkommen til planleggingsdag med Lesesenteret! Følg oss hele dagen, eller velg det som er mest aktuelt for dere.
De fleste har fått med seg at det å gjøre barn positive til lesing, er noe av det viktigste du kan gjøre som forelder. Her er Lesesenterets beste tips til deg som vil hjelpe barna til å finne veien inn i bøkene.
Prosjektet skal gi kunnskap om påvirkningen av eksamen i norsk skriftlig på norskundervisningen på ungdomstrinnet og på studieforberedende program i videregående skole. Her finner du som er deltaker i prosjektet informasjon om målene for prosjektet og hva deltakelse vil innebære for deg.
Utdanningsforskere fra Dublin City University mener de to miljøene har mye å lære av hverandre.
Nyhet
Lærere på mellomtrinnet vil ha muntlig aktive elever. Men en ny studie viser at den muntlige aktiviteten i timene ofte begrenses av noen gjenstridige tradisjoner.
Vi er enige med Finn Egil Tønnessen i at begrepet metakognisjon kan skape unødig forvirring slik det i dag brukes i skolen. Argumentene bak påstanden gir imidlertid en unyansert fremstilling av fenomenet metakognisjon og forskningen som finnes på området, skriver Bjarte Furnes, Lesesenteret / UiB, og Elisabeth Norman, UiB.
Problemet med innføringen av fremmedord som "metakognisjon" i skolen, er at det gjør det vanskeligere for lærere og foreldre å snakke sammen om det som i seg selv er vanskelig: elevenes læring, skriver professor Finn Egil Tønnessen.
Sjølv om det mogleg at det er at noko anna enn litteraturen har blitt viktig, er det lite som tyder på at litteraturen er død. Men nettbrettet sine vilkår ser ut til å ha fått bli det rådande paradigmet i samfunnet – og nå til sist i skolen, skriv professor Per Henning Uppstad.
Her finner du presentasjonene fra Nasjonal konferanse om lesing 2022: "Mellom - Engasjerende tekstarbeid på mellomtrinnet".
Tekstarbeid i norskfaget (norsk 2) er en samlingsbasert videreutdanning for lærere på ungdomstrinnet og i videregående skole. Studiet er relevant og skaper større faglig trygghet, mener to erfarne lærere.
Nyhet
I "Human Reading Assessment" skal forskere ved Lesesenteret undersøke hvordan kunstig intelligens kan gjøre at leseprøvene blir mer motiverende og treffsikre. Samtidig er de opptatt av de etiske og juridiske dilemmaene som dukker opp i møtene mellom kunstig intelligens, prøver og skoleelever.
Nyhet
Er du mattelærer på 6. eller 7. trinn? Vil du vite hvordan du kan videreutvikle egen undervisningspraksis for å skape større engasjement for matematikk blant elevene dine? Da må du bli med i Enact!
Nyhet
Norsklærere i barneskolen skal undervise barn i skapende og kreativ skriving, men mange savner kunnskap om hvordan. I forskningsprosjektet "Skriv som du vil" skal forfatter Bjørn Arild Ersland sammen med forskerkolleger ved Lesesenteret og lærere og elever i Agder finne ut hvordan det kan gjøres.
Det kan være utfordrende å gi hver enkelt elev tilpasset leseopplæring samtidig som du skal ta hensyn til en hel gruppe elever. Veiledet lesing er en målrettet og strukturert undervisningsform der læreren gir tilpasset opplæring ved å benytte de andre elevene som lese- og samtalestøtte. Vi har materiell som lærere kan bruke både barnetrinnet, mellomtrinnet og i ungdomsskolen.
Vil du lytte deg til innsikt og ny kunnskap? Sjekk ut podkastene våre! Du finner lenke til podkastene under, og du kan også søke dem opp i Spotify eller Apple podcasts.
Nyhet
Praksisfortelling: I barnehagen var bøkene plassert i en egen lesekrok, og det var ganske sjelden at barna ba om å bli lest for. Så bestemte barnehagen seg for å gjøre bøkene mer tilgjengelige. Effekten lot ikke vente på seg.
Nyhet
Elever deles ofte inn i kategorier alt etter hvilket språk de snakker hjemme. Men hvis vi fokuserer for mye på språklig bakgrunn, risikerer vi å overse elever som trenger hjelp og støtte i leseopplæringen, sier forsker.
Men debatten må flyttes, skriver Arild Michel Bakken.
Det stilles strenge krav for personvern når det gjelder innsamling av personopplysninger. Her kan du lese om hvordan det håndteres i forskningsprosjektet DigUp.
Les hvordan du helt konkret kan legge til rette for lek i skolen i samsvar med skolens rammer og betingelser.
I Sprell samarbeider forskere med barnehagelærere og foreldre om å utvikle flerspråklige digitale bildebøker for barn.
Nyhet
Lærere trenger mer kunnskap om hvordan de kan støtte elever i flerspråklige klasserom å utvikle akademisk språk. Det viser en doktoravhandling fra Lesesenteret, UiS.
Nyhet
Lurer du på om det å ta en Ph.d. ved Nasjonalt lesesenter kan være noe for deg? Da skal du lese dette!
Forskningsprosjektet Les for meg handler om å vurdere barns lesing mens de leser engasjerende tekster høyt. Prosjektet har som mål å gi lærere mer kunnskap om sammenhengen mellom motivasjon og lesing. Barna gleder seg til å lese og skrive når de begynner på skolen, og gjennom dette opplegget tar vi vare på og bygger opp om denne gleden.
PRAKSISFORTELLING: Stellesituasjonen i barnehagen var typisk et sted der de ansatte kommuniserte med hverandre mens de forsøkte å få gjort unna bleieskiftene raskt og effektivt. Så tenkte de at stellet faktisk er en gullgruve for språklig samhandling med barna.
Nyhet
Professor Per Henning Uppstad ved Lesesenteret skal vere med i ei ekspertgruppe som skal vurdere bruken av digital læringsanalyse. Målet er betre læring for elevar og studentar.
Ph.d. Trude Hoel ved Lesesenteret, Universitetet i Stavanger har fått kvalifikasjonsopprykk til professor i lesevitenskap.
Nyhet
«Skrivekrise!» er navnet på en ny podkast der en motivasjonsforsker, en forfatter og en professor kommer med nødhjelp for stipendiater som står fast i skrivinga.
Lesesenteret vil igjen tilby sertifiseringskurs i Reynell språktest. Kurset gir kursdeltakerne en god innsikt i barns språkutvikling, og et nødvendig grunnlag for å få utbytte av å benytte språktesten.
På disse sidene finner du det du trenger å vite om deltakelse i prosjektet.
Se Lesesenterets digitale skolestartseminar! Seminaret er gratis og særlig rettet mot deg som er lærer i småskolen.
Nyhet
Et nytt forskningssenter skal samle krefter fra de beste fagmiljøene i Norge for å heve kvaliteten på forskning og praksis innen spesialpedagogikk og inkluderende praksis.
Prosjektet “Teaching to Be'' er en intervensjonsstudie som har som mål å utvikle og undersøke et digitalt verktøy som kan bidra til å fremme læreres profesjonelle "well-being".
Nyhet
Foreldre som er glade i å lese, får barn som er flinke lesere. Dette må skolen og barnehagene ta på alvor i en tid der både barn og voksne leser stadig mindre på fritida, mener Lesesenteret-forsker.
Se hvordan man ved hjelp av video kan gi tilbakemelding på prøver til elevene.
Elever i barneskolen skal få digitale og mer treffsikre kartleggingsprøver i lesing. For å få til det, er 10 000 norske elever med på en kjempejobb.
På denne sida finn du ei oversikt over dei småbøkene som er tilgjengelege på bokmål og nynorsk.
Lese- og skriveopplæring handler om faglighet vel så mye som om ferdighet. Dette representerer en besøkelsestid for norskfaget og for litteraturarbeidet i skolen, skriver professor Atle Skaftun ved Lesesenteret.
Kritisk lesing bidrar til økt engasjement blant elevene – og en demokratisering i vurderingen av ny litteratur, skriver Troels Posselt i Foreningen !les.
Vil du at elevane dine skal bli betre i nynorsk sidemål? Treng skolen din ein plan for sidemålsopplæringa og meir samarbeid? Desse spørsmåla er det lett å svare ja på. Ei god sidemålsopplæring kan vere utfordrande å få til i praksis, men det finnes nokre grep ein kan ta.
«Jeg sitter ikke lenger i klasserommet og føler meg dum,» forteller en elev med vansker som har fått opplæring i lese- og skriveteknologi. Nå kan du lære mer om lese- og skriveteknologi i Språkløyper.
Ungdom leser mindre enn før. Hvorfor er det i så fall et problem? Og hva kan norsklæreren gjøre for å vekke leselysten selv hos motvillige lesere?
Trenger du boktips til elever på mellomtrinnet? I dette heftet finner du 35 barnebøker, kategorisert etter leseerfaring.
I Forskerpraten blir vi bedre kjent med forskerne ved Lesesenteret. Hvem er de, hva driver de med, og hva motiverer dem? Les intervjuene her!
Barns tekster er det beste som finnes! Det er lite som overgår barns skriving, mener førsteamanuensis Anne Håland.
Margunn Mossige hadde tenkt å ha ei fagleg oppdateringstid i fred etter åtte år som travel leiar for skuleutvikling ved Lesesenteret. Men så veldig roleg har det ikkje blitt.
Hvis Trude Hoel fikk ubegrenset med penger, ville hun delt ut bøker og gitt litteraturformidlere til alle barn i Norge. Og så ville hun forsket på hva som skjedde.
På Sporet handler om å identifisere elever som er i faresonen for å utvikle lese- og skrivevansker tidlig, og gi dem et intensivt og effektivt undervisningsopplegg.
Vi fanger opp for få elever som står i faresonen for å utvikle lese- og skrivevansker. Målet med Gameplay er å redusere andelen elever som sliter med å lære seg å lese.
Denne våren gjennomføres leseundersøkelsen PIRLS på femte trinn ved 217 utvalgte norske skoler. PIRLS-ledelsen ved Lesesenteret berømmer deltakerskolene i år.
Nyhet
Hilde Gunneruds ferske doktoravhandling gir oppsiktsvekkende funn om ferdigheter og språkforståelse hos flerspråklige barn.
Nyhet
Lenge har man trodd at det å være flerspråklig holder hjernen i trim på flere måter. Men en stor studie viser at dette ikke stemmer.
Nasjonal konferanse om lesing 2021: "Gode leseopplevelser i barnehage og skole" gikk digitalt. Her finner du konferansen hvis du vil se den nå!
13 norske skoler valgte å delta i utprøvingen av PIRLS under koronasituasjonen. Prosjektleder Åse Kari H. Wagner er imponert over den sporty innsatsen.
Andreklassingene ble detektiver da lesegleder Katrin Handelan jobbet med boken Purriot og den forsvunne bronsehesten.
Professor Anne Mangen var en av dem som ga innspill til statsminister Erna Solberg og regjeringens digitaliseringsutvalg 12. februar.
Hvorfor trenger vi dataspill i skolen - og hvordan kan spill brukes på en didaktisk god måte? I tre blogginnlegg gir lærer og blogger Odin Nøsen en innføring i fordeler og muligheter som finnes i dataspill.
Tanker om tekst og tenking i skolens litteraturarbeid - med "Ja, vi elsker" som eksempel.
«Jeg sitter ikke lenger i klasserommet og føler meg dum,» forteller en elev med vansker som har fått opplæring i lese- og skriveteknologi. Nå kan du lære mer om lese- og skriveteknologi i Språkløyper.
Seaside-prosjektet er en casestudie av literacypraksiser i begynneropplæringen, og inngår som en kvalitativ delstudie i Two Teachers.
Veiledninger med metodiske arbeidsmåter knyttet til forebyggende og fagspesifikke tiltak innen språk, lesing og/eller skriving.
Her finner du en oversikt over noe kvalitetsvurdert materiell til bruk i kartlegging og diagnostisering av lesing. Listen er ikke komplett, men gir oversikt over noe av det som finnes.
Her finner du en oversikt over noe kvalitetsvurdert materiell til bruk i kartlegging og diagnostisering av språk. Listen er ikke komplett, men gir oversikt over noe av det som finnes.
Vi vet at det ikke er det samme å lese på skjerm og å lese på papir. Men hva er det som skiller, hva skal vi se etter?
Hva er forskjellen på en fysikkrapport og et essay? Elevene er avhengige av å forstå fagenes ulike tekstkulturer for å kunne gjøre det bra på skolen.
Elever på 5. trinn brukte modelltekster da de skulle skrive fagtekster. Les hvordan de posisjonerer seg som fagtekstskrivere, og hva det kan bety for skriveopplæringen.
Unge gutter har ofte lavere leselyst og dårlige leseferdigheter enn jenter. Hvis guttene leser mer, blir de også flinkere. Men hvordan skal man få gutter mer interessert i å lese?
Elever som strever med lesing har ofte opplevd mange nederlag. Opplevelser av manglende mestring kan i neste omgang påvirke elevenes tro på egne evner og gi et lavere selvbilde.
Elever på femte trinn arbeider ofte med læreboktekster i mange fag. Samtidig arbeides det kanskje for lite med læreboklesingen slik at elevene overlates mye til seg selv når de skal lese nye tekster i lærebøkene.
Lesing og skriving av sakprega tekstar har med den nye læreplanen fått større fokus i skulen. Korleis kan undervisninga leggjast til rette slik at alle elevar, inkludert dei som strever, utviklar den faglege skrivinga si?
Gode leseprosjekter i skolen stimulerer elevenes lyst til videre lesing. Her er noen gode råd før dere setter i gang.
Da lærer Kirsten Espe tok videreutdanning i lesing, valgte hun å studere hva som kjennetegner en god app for lese- og skriveopplæring. Her er hennes beste app-tips til andre lærere.
Vil du hjelpe barnet ditt med å trene og videreutvikle leseferdighetene sine? Her får du ti gode råd.
I heftet "Gi rom for lesing hjemme" finner du råd om lesing til foreldre med barn på 1. trinn.
I denne praksisfortellingen kan du lese hvordan du kan invitere til undring og refleksjon hos de yngste skoleelevene.
Diskusjonen om heliumsballonger på 17. mai ble en verdifull inngang til å jobbe med lesing og skriving i naturfag. Les hvordan Leseplanleggeren kan være et nyttig verktøy når læreren tar utgangspunkt i kompetansemålene i planleggingen.
"Ensom? Jeg?" er et undervisningsopplegg om å forstå seg selv og andre gjennom å lese multiple tekster i norskfaget. Mange unge føler seg ensomme på skolen og i fritiden. Det kan være vanskelig å snakke om ensomhet og mange prøver å skule at de føler seg alene. Gjennom ulike tekster kan vi gi elevene mulighet til å snakke om ensomhet uten at de trenger å utlevere seg selv.
Et undervisningsopplegg som viser hvordan man kan jobbe med multiple tekster i norskfaget på ungdomstrinnet, knyttet til temaet psykisk helse.
Eit praksiseksempel frå 7. trinn med utgangspunkt i Kampen mot superbitchene. I denne teksten kan du få tips til korleis ein kan leggje opp litteraturundervisninga etter Judith Langer sine teoriar. Innlegget er meint som eit stillas for læraren i planlegging av litterære samtalar i klasserommet.
Denne praksisfortellingen tar for seg hvordan en femte klasse arbeidet med personlig tilnærming, todelt logg og litterære samtaler med utgangspunkt i ulike mål fra Kunnskapsløftet. En praksisfortelling med utgangspunkt i boka Sitronlimonade
Det er lærerens ansvar å strukturere en undervisnings- og læringsprosess som åpner for at alle elevene kan delta aktivt for å utvikle både leseglede og leseforståelse. Selvsagt er lesing viktig for læring og det å mestre livet i alle faser, men like viktig er det at elevene utvikler leseglede og interesse for de opplevelser som litteraturen kan gi gjennom livet. Læreren skal sørge for at elevene møter et stort spekter av ulike typer tekster, og valg av dramafaglig tilnærmingsmåte vil være noe avhengig av type tekst. Likevel er det mulig å sette opp noen grunnleggende punkt for lærerens tilnærming og planlegging når hun vil bruke drama som læringsform i leseopplæringen.
I barnehagen skal barna "utforske og gjøre seg erfaringer med ulike skriftuttrykk, som lekeskrift, tegning og bokstaver" (Rammeplan for barnehagen 2017). Dette betyr ikke at barna skal drilles i alfabetet, men at de blant annet skal utforske og erfare bokstavers form, lyd og navn.
På glimrande vis skapar pedagogisk leiar Ingunn i Haugland Gardsbarnehage forventning og engasjement til tekstane i ”Bokstavsommaren”. Sjå korleis vi med enkle grep kan få barna engasjerte i fabulerande, skapande språkaktivitetar.
I rammeplanen står det at ungar i barnehagen skal verta kjende med bokstavane, men mykje av ressursane og småbøkene byggjer i stor grad på skulen sine tankar om bokstavopplæring. Det har Lesesenteret og Nynorsksenteret gjort noko med.
Dette undervisningsopplegget tar utgangspunkt i at elevene leser novella "Å drepe et barn" av Stig Dagerman (ikke vedlagt, men kjent fra flere læreverk). Samtidig gis det en innføring i sjangertrekk for novelle. Deretter følger en skrivedel der elevene selv skriver med respons fra medelever. Tidsbruk: 8 timer.
"Grønn sommer" av Linda Mari Oprann er en tynn og lettlest ungdomsroman som fenger elever som leser lite. Dette opplegget gir lesetrening, leseglede og strategier for lesing, refleksjon og enkel analyse. Tidsbruk: 2-4 uker. Forslag til trening av muntlige ferdigheter i presentasjon av roman og romanperson er lagt ved. Kan også passe for tospråklige elever som trenger norsk-øving. Tidsbruk: 2-4 uker.
Lydbøker kan være et nødvendig og verdifullt supplement til den tradisjonelle læreboka for elever som strever med lesing.
Å utvide øyeblikket vil si å stoppe opp i lesing eller skriving og gjøre noe: Dramatisere en person i en tekst for å utdype forståelsen, dramatisere en setning for å forstå hva den virkelig betyr, eller bruke rollespill for å få fram ideer når en skal skrive.
For elever som strever med lesing kan det være vanskelig å komme i gang med å lese bøker på egenhånd. En måte å gjøre det på, kan være å bruke alle norsktimene i en periode til lesing. Her er en idé til et opplegg kalt ”Ny lesehøst”, som kan passe både på mellom- og ungdomstrinnet.
Annotert liste over leseressurser på andre språk som er relevante for lærere på 8.-10. trinn.
Vi tror at ungdommer er eksperter på bruk av media, men gjelder det alle? Og hvordan påvirkes ungdom av nettbruken. Artikkelen er fra 2008, men inneholder stoff som fortsatt kan være relevant i dag.
Denne artikkelen gjev døme på og diskuterer ei rekkje slike samtalar, som t.d. å lese med hattar eller briller, og å lese med rollekort.
En fagtekst, uansett hvor den er publisert, er skrevet for å utvide og utvikle leserens innsikt. Men veien fra fagtekst til individuell leseforståelse og læring er både sammensatt og kompleks.
Det er vanlig å klassifisere litteratur for barn og unge etter alder og plassering i skoleløpet, Men er det egentlig den beste måten å klassifisere litteratur på? Er det enkle alltid det beste?
Kven har vel ikkje minne frå eigne skuledagar då læraren las spennande forteljingar høgt i klasserommet? Artikkelen reflekterer over korleis gjennom høgtlesing kan motivere elevar til sjølve å lese meir nynorsk.
Hvordan kan en arbeide med læringsstrategier på ungdomstrinnet slik at det fungerer som nyttige og viktige redskap i alle fag?
I møte med nye tekstar må nye ord og uttrykk presenterast og gjennomarbeidast, og denne artikkelen viser korleis.
Tekstarbeid i norskfaget (Norsk 2) skal styrke lærernes norskfaglige kompetanse knyttet til lesing, skriving og muntlighet. Studiet retter seg mot lærere på 8.-13. trinn, og er i tråd med Kunnskapsløftet som en literacyreform og de nye perspektivene på faglig praksis i fagfornyelsen.
"En gang" av Morris Gleizman engasjerte elever på ungdomstrinnet som hadde lite erfaring med å lese litteratur. Den gir også kunnskaper som kan ha relevans i religion og historie. Les om hvordan lærer Anne Tandberg og elevene jobbet med boka.
Elevene på andre trinn er på ulike stadier i lesingen, men like fullt skal de forholde seg til mange tekster i flere fag. Les hvordan du kan starte tidlig med å utvikle strategiske lesere.
Les hvordan andreklassingene og læreren brukte boka "Dyrenes skjønnhet" av Kristin Roskifte til lesing, diskusjon i grupper og individuell refleksjon.
Nyhet
Algoritmer skal lete etter skjulte spor i data fra spillene som kan tyde på at eleven er i fare for å utvikle lese- og skrivevansker.
Artikkelen viser hvordan en kan kartlegge lesestrategier generelt, og ser på fire utvalgte strategier.
Kristine Skjæveland viser steg for steg hvordan en kan legge til rette for at elever som strever med å lese skal få utbytte av å lese ei novelle.
Lesing er ein samansett og kompleks prosess som i hovudsak handlar om å vera aktiv i høve til lesinga. I denne filmen ser me nærare på korleis elevane utviklar språket gjennom arbeid med ord, omgrep og faguttrykk frå fagtekstar. Filmen viser varierte metodar frå samfunnsfag og matematikk på 10. trinn og i økonomi i samfunnsfag på VG2.
Lesing er ein samansett og kompleks prosess som i hovudsak handlar om å vera aktiv i høve til lesinga. I filmen ser me nærare på korleis ein lettar leseforståinga og skaper engasjement gjennom førlesingsaktivitetar i vidaregåande opplæring.
Einar Øklands epistel fra 1979, "Ny vurdering av bilbeltet," blir her lest og utforsket av en Vg3-klasse ved Sandnes videregående skole under ledelse av Aud Berggraf Sæbø. Undervisningen er delt i seks filmer som kan ses uavhengig av hverandre. I dette undervisningsopplegget støttes lesingen av muntlige ferdigheter.
Å kunne et fag er å kunne uttrykke seg på fagets premisser, med fagets begreper og fagets egen uttrykksmåte. I filmen «Fagskriving og respons i sosiologi» møter vi en klasse ved Trondheim Katedralskole som skriver fagartikkel i faget sosiologi.
I mange av yrkesfagene forekommer det lite skriving. Filmen ”Tenkeskriving på yrkesfag” viser hvordan en kan bruke tenkeskriving som en integrert del av den ellers praktiske undervisninga.
Har du elever som er svært kompetente lesere? Les hvordan du kan legge til rette for at elever med særlige evner og talenter innenfor lesing skal få nok støtte og utfordringer.
Lektor Kristine Skjæveland tar i dette undervisningsopplegget utgangspunkt i boken Det onde av Arne Berggren for å se nærmere på hvordan elevene kan jobbe for å lese effektivt.
En praksisfortelling om hvordan boka er brukt på 6. trinn.
Nyhet
Forskingsprosjektet SPrELL ved Lesesenteret, UiS, har blitt tildelt 15 millionar kroner frå Forskingsrådets satsing på å møte store samfunnsutfordringar.
«Viss det ikkje fanst bilar, korleis ville verda sjå ut då? Kva kunne vi brukt alle fartsdumpane, tunnelane og parkeringsplassane til?» Hilde Hodnefjell si bok inviterer til refleksjon og tankespinn kring desse spørsmåla.
Dette er den andre bildeboken om Garmann, skrevet av Stian Hole.
Boka er brukt på 5.trinn. Temaet i billedboka passer godt til undervisningsopplegget som har hovedvekt på høytlesing med lesestopp. Marie og de viktige tingene av Tine Mortier og Kaatje Vermeire
Dette undervisningsopplegget tar utgangspunkt i novella "Å drepe et barn" av Stig Dagerman. Det setter fokus på bruk av lesestrategier, og gir forslag til førlesing, spørsmål om innhold, tema og forslag til skriveoppgaver.
Denne praksisfortellingen er et eksempel på felles, organisert øving i et vanskelig tema i samfunnsfag: Verdensøkonomi, EU, WTO og internasjonalisering. Gruppa hadde gitt opp å lese til prøver selv, men får en ny start ved at de øver sammen ved hjelp av stikkortskort og samtale. Dette krever en del lærerforarbeid, og helst også et verdenskart. Vi brukte læreverket "Underveis", men opplegget kan tilpasses hvilket som helst tema og lærebok.
Et undervisningsopplegg hvor elevene får mulighet til å si sin mening om pensumlitteraturen og påvirke beslutningstakerne.
Lesing er ein samansett og kompleks prosess som i hovudsak handlar om å vera aktiv i høve til lesinga. I denne filmen ser me nærare på kor viktig det er å lese med forståing for å kunne forstå og reflektera over det ein har lest. Filmen viser arbeid med startsetningar for munnleg og skriftleg aktivitet i 4. klasse og i VG2 samfunnsfag.
Lesing er ein samansett og kompleks prosess som i hovudsak handlar om å vera aktiv i høve til lesinga. I denne filmen ser me nærare på avkoding av ukjente eller vanskelege ord. Dette er ikkje berre aktuelt for dei yngre elevane, men og i vidaregåande opplæring. Eksempla er henta frå 4. klasse, VG2 studiespesialiserande (samfunnsfag) og 10. klasse naturfag.
Lesing er ein samansett og kompleks prosess som i hovudsak handlar om å vera aktiv i høve til lesinga. I denne filmen ser me nærare på avkoding av ukjente eller vanskelege ord. Dette er ikkje berre aktuelt for dei yngre elevane, men og i vidaregåande opplæring. Eksempla er henta frå 4. klasse, VG2 studiespesialiserande (samfunnsfag) og 10. klasse naturfag.
Et undervisningsopplegget hvor elevene lærer om argumentasjonsteknikk og viktigheten av debatt i et demokrati.
Her får elevene bruke populærmusikken som inngang til å forstå seg selv og egen identitet, og den betydningen for demokratiet som vår selvforståelse, våre interesser og verdier har.
Et undervisningsopplegg til "Demokrati i praksis", hvor elevene i klassen avholder skolevalg.
Lesing er ein samansett og kompleks prosess som i hovudsak handlar om å vera aktiv i høve til lesinga. I denne filmen ser me nærare på korleis lesing er ein del av det å delta i sosiale praksisar. Med eksempel frå 10. klasse som arbeider med munnlege ferdigheiter i form av organisert diskusjon i Debattkafé.
Denne filmen viser ulike sider ved det å lesa, alt frå engasjement i høve til tekst, til avkoding og forståing
Et undervisningsopplegg som lar eleven bli kjent med deler av terrorens vesen og betydningen for demokratiet, slik vi kjenner det fra nær norsk historie, den 22. juli 2011.
Jungelgutta forteller – fra gris til krokodillefis av Sondre Bjørgum og Asbjørn Kessel Brandsnes er en ”rap-bildebok”, og i denne praksisfortellingen er boka brukt på 8. trinn.
Eit undervisningsopplegg til "Demokrati i praksis", kor elevane gjennom praktiske oppgåver lærer meir om mekling og om korleis ein god meklar kan bidra til å dempe og løyse konfliktar.
Et undervisningsopplegg som lar elevene selv undersøke og oppsøke de som bestemmer på deres hjemsted.
Et undervisningsopplegg til "Demokrati i praksis". Elevene finner en sak de vil aksjonere for, og gjennom former for kampanjearbeid lærer de hvordan man kan endre politisk eller sosial urettferdighet.
Målet for dette undervisningsopplegget til "Demokrati i praksis" er at elevene gjennom involvering skal lære om Grunnloven som demokratiets viktigste dokument.
I dette studiet vil du lære mer om hva som kjennetegner god begynneropplæring med vekt på grunnleggende ferdigheter (1.-7). Studiet gir lærere fortrinnsvis på 1.- 4. trinn forskningsbasert kunnskap og erfaring med begynneropplæring og tidlig innsats. Studiet er innenfor Kompetanse for kvalitet.
Et undervisningsopplegg som lar eleven bli kjent med noen av de store politiske dilemmaene som har betydning for demokratiet og verdenssamfunnet.
I filmen Fra paragraf til praksis viser vi hvordan faglærere på Vg2 anleggsteknikk bruker læringsstrategier for å gi elevene redskaper til å finne fram i deler av internkontrollforskrifta, og til å lese og forstå det de leser.
Hva er forskjellen på en fysikkrapport og et essay? Elever i videregående er avhengige av å forstå fagenes ulike tekstkulturer for å kunne gjøre det bra på skolen.
Ved Smeaheia skole har elevene brukt boka til diskusjon, samtale og refleksjonsoppgave for å presentere egne tolkninger av personskildring, handling og tema.
Modelltekstar kan være inspirasjon for elevane ved skriving av eigne sakprega tekster.
Kvifor vel mange nynorskelevar å skrive på bokmål på fritida si? Er dei ikkje stolte av skriftspråket sitt? Eller kan dei ikkje skriftspråket sitt godt nok?
Bokomtale: Det er gjerne vanlig å se på flerspråklige som en minoritet. I boka "Det flerspråklige mennesket" snur forfatterne på flisa og hevder at vi alle er flerspråklige.
Bokomtale: Har skjønnlitteraturen nytteverdi i dagens skole? På hvilken måte er den i så fall nyttig?
Nynorsksenteret har laga undervisningsopplegget "Ord som finst, men ikkje i ordboka" på vevstaden Typisk nynorsk. Undervisningsopplegget handlar om å skriva argumenterande tekstar.
I boka Å regne i alle fag tar forfatterne for seg mangfoldet i matematikkfaget.
Boka "Dragejakten" danner utgangspunkt for dette undervisningsopplegget for flerspråklige elever på 1. trinn.
Ikke alle elever med spesielle talenter føler at de får nok stimulans og støtte fra læreren, og det kan være vanskelig å vite hvordan en kan legge undervisningen til rette for at elever med særlige evner og talenter innenfor lesing skal få dette.
- et undervisningsopplegg med flerspråklig elev på 5. trinn
Med utgangspunkt i at alle elever har rett til tilpasset opplæring, har Eli-Margrethe Uglem i dette undervisningsopplegget jobbet med å styrke leseforståelsen til to flerspråklige elever på 3. trinn.
- et undervisningsopplegg med flerspråklige elever på 2. trinn.
Korleis kan ein gjere eit Garborg-dikt om til ein teikneserie? I dette undervisingsopplegget får elevane arbeide med dikt og teikneseriar saman.
I masteravhandlinga si frå 2014 undersøkte Edit Marie Asperanden om lesestrategiar var formålstenlege verkty når elevane på helse- og oppvekstfag skulle lese og lære fagstoff. Lærarar i dette programfaget definerte seg ikkje som leselærarar.
Noe av det mest verdifulle i møtet med litteratur, er å arbeidet med å åpne og å forstå krevende tekster, mener litteraturforskerne Atle Skaftun og Per Arne Michelsen. I boken «Litteraturdidaktikk» oppfordrer de lærerstudenter til å ha dette arbeidet som grunnlag for sin egen litteraturundervisning.
Resultatene fra PISA, PIRLS og Nasjonale prøver i lesing viser kjønnsforskjeller i norske elevers leseferdigheter. Selv om forskjellene varierer noe i størrelse i de ulike undersøkelsene, så er de helt konsekvente.
En studie i Vg3 medier og kommunikasjon viser at elever som arbeider selvstendig både har bruk for mye tid til å jobbe i fred og samtidig som de alle har behov for støtte og oppfølging
Å arbeide tverrfaglig er viktig for elevenes helhetlige kompetanse og evne til å se sammenheng mellom flere fagområder. Innenfor studieprogrammet medier og kommunikasjon på Vg3 er propaganda et godt egnet tema for samarbeid mellom norsk, historie og faget medier og kommunikasjon.
Bruk av nynorske teikneseriar kan vera ein motiverande og spanande innfallsvinkel til norskundervisinga. I denne artikkelen får du ei innføring i teikneseriemediet, slik at du som lærar står betre rusta til å hjelpa elevane i deira utvikling av lesekompetansen.
Då ho tok utgangspunkt i elevane sine eigne erfaringar, fekk læraren på Helse og oppvekst betre litterære samtalar med elevane sine.
Et undervisningsopplegg der elevene får praktisk øvelse i og kunnskap om å skrive for å lære.
Dette undervisingsopplegget tek utgangspunkt i to barnebøker av Maria Parr: Vaffelhjarte. Lena og eg i Knert-Mathilde og Tonje Glimmerdal.
Revolvarintervju og reklame – korleis kan du bruke det i undervisinga di? I denne artikkelen finn du to undervisingsopplegg for ungdomstrinnet som viser deg nettopp det.
Poenget med denne oppgaven er at elevene skal bli bevisste på å skildre med et variert språk og at de skal se hvor ulike situasjoner de kan skape dersom de bare fargelegger eller kler godt på teksten.
Samtale om tekst er en sentral arbeidsform i norskfaget på ungdomstrinnet.
Den internasjonalt anerkjente forskeren Maryanne Wolf deler sine synspunkter på temaet dybdelesing, såkalt deep reading.
Dette undervisningsopplegget tar i bruk et utvalg av lese- og læringsstrategier på en geografitekst om havbunnen og kontinentalplater.
Det er en spenning mellom hva elevene mener er kjernen i litteraturfaget, og hvordan litteratur faktisk undervises i norsktimene på skolen. Det viser en studie Aslaug Fodstad Gourvennec har gjort blant høytpresterende avgangselever i videregående skole.
Sten Ludvigsen (2016) fremhever dybdelæring som det viktigste målet med undervisningen i dagens skole: «Dybdelæring handler om elevenes gradvise utvikling av forståelse av begreper, metoder og sammenhenger innenfor et fagområde».
I filmen "Lesing i elektro" møter vi elektrofaglærer Tor-Martin Birkeli sammen med en klasse på VG2 Data og elektronikk.
Yrkesfaglæreren kan i praksis være leselærer ved å arbeide systematisk over tid med tekster i sine programfag. Filmen "Å være leselærer i Teknikk og industriell produksjon" viser hvordan dette kan gjøres.
Andrespråkspedagogikk er en samlingsbasert videreutdanning rettet mot lærere i grunnskolen (1-10), som ønsker å styrke sin kompetanse i flerspråklighet og andrespråkslæring. Studiet inngår i Utdanningsdirektoratets ordning for videreutdanning for lærere.
Når vi skal arbeide med elevane si læring og utvikle kunnskap, forståing og ferdigheit i helse- og oppvekstfag, må vi arbeide med språk.
Skriving er ein grunnleggjande ferdigheit også i yrkesfaglege programfag på vidaregåande skule.
I de estetiske fagene møter elevene på multimodale tekster, og må kunne lese og tolke tegn og symboler.
Litterære møter på tvers av alder er ein meiningsfull aktivitet som har fordelar både for dei eldste og dei yngste, skriv Monica G. Mitchell.
Barnehagene har lenge sett til skolen når de forbereder femåringene til skolestart. Vår oppfordring er at skolen også retter blikket mot barnehagen.
Trenger du inspirasjon? Les våre blogger og meningsinnlegg om lesing og leseforskning!
Når skoleforskere og skoleledere skal samarbeide om Fagfornyelsen, må vi først bli enige om hva vi mener med begrepet «praksis», skriver professor Atle Skaftun.
FAGFORNYELSEN: Min første appell til profesjonsfellesskapene på norske skoler er å kombinere to posisjoner: Å anerkjenne at det er krevende å puste liv og mening i begreper som “kritisk tenking” og “dybdelæring”, og samtidig anerkjenne at de vekker begeistring fordi vi det er noe viktig vi kjenner igjen i dem, skriver professor Atle Skaftun.
Nyhet
"Åja, er det slik det er? Det visste jeg ikke!" 8 år gamle Ida sto fast i leseutviklingen, helt til læreren en dag forklarte henne om de sammensatte grafemene.
Når man skal vurdere elevers leseferdighet, bør man vurdere andre ting enn hvor raskt de leser, skriver universitetslektor Edle Bentsen.
Lesing på fritiden er én ting, men hva med tid brukt på lesing på skolen? Er vi gode nok til å legge til rette for at alle elever får nok lesetrening og gode leseopplevelser?
Når det gjelder digitalisering av skolen, er det ikke meningsfullt å vurdere om elevene skal bruke penn og papir eller en digital dings.
Boken kan brukes til å snakke om flere emner, den er mangfoldig og rik på de gode og store følelsene. I Fantoft Gård barnehage har de brukt boken til å snakke om sjøen og oldemor.
"Timothy mister seg sjølv" er engasjerande, morosam og rar.
Et spennende og nydelig illustrert eventyr som gir mange muligheter for å stimulere ulike deler av barnas språk. Vi har brukt den på mange ulike måter i barnehagen.
Ytre Tasta barnehage har hatt eit leseprosjekt retta spesielt mot dei tospråklege barna. Eit av måla var å involvere heimen meir i lesinga.
Boka "Skarpe tenner" blir i en barnehage brukt både i uformelle lesestunder og som inspirasjon for formingsarbeid og samtale.
"Bronto Biff på Café Olala av Nuh Diep inneheld tekst og bilder som byr på utfordringar for lesaren og gir inngangar til utforskande samtalar med barn.
"Hva handler den om?" av Max Estes har blitt brukt til leseaktivitet og som inspirasjon til å lage en egen bok med tekst og bilder i St. Johannes barnehage.
I aktiviteter der de har hatt søkelys på bevegelse, har Egenes idrettsbarnehage brukt denne bildeboka.
"Lars er ikke" er én av bøkene i serien om Lars, laget for de yngste barna.
Boka av Kari Stai har blitt brukt i leseaktivitetar i Ølensjøen FUS barnehage.
I Lykkentreff barnehage har de brukt bøkene om Pulverheksa som utgangspunkt for mange store og små prosjekter, som til sammen har dekket alle fagområdene i Rammeplanen.
Forskere ved Lesesenteret utvikler lese- og skriveprøver som gir nyansert informasjon om elevenes ferdigheter, og som er nyttige i arbeidet med tilpasset opplæring.
Hvis elevene skal ha noe igjen for lære å lese-spill, må spillene bli brukt på riktig måte. Her er 6 ting du må huske på når du skal bruke lesespill i undervisninga.
Spillet GraphoGame har som mål å lære barna å koble bokstav og bokstavlyd. Det er tilpasset barnets nivå, og kan være et supplement i begynneropplæringa.
På Sporet-ABC er utviklet for å fremme bokstavkunnskap, fonemisk bevissthet, lese- og staveferdighet. Appen passer for elever som er i ferd med å lære å lese.
Manualen På sporet inneholder instruksjoner til 100 undervisningsøkter og er utarbeidet med tanke på å fremme ferdigheter som er avgjørende for at elever skal lykkes med lesing. Her kan du laste ned manualen.
Dette er en erfaringsbasert master innen lærerspesialistutdanningen. For å søke dette studiet må du ha 60 studiepoeng innen et lærerspesialiststudium i norsk eller begynneropplæring fra Nasjonalt lesesenter, Universitetet i Stavanger.
Barns språkutvikling og språklæring er et nettbasert videreutdanningsstudie på masternivå. Emnet kan, ved søknad, bli godskrevet som profil 3 i masterutdanningen Barnehagevitenskap. Studiet inngår i Utdanningsdirektoratets ordning for videreutdanning for barnehagelærere.
Leselos-sirkelen viser de 6 områdene i Leselos. Vi har laget plakater på bokmål og nynorsk av sirkelen slik at denne kan synliggjøre arbeidet med Leselos og sammenhengen mellom de forskjellige områdene.
Til deg som skal ha lese- og skriveopplæring på 1. trinn! Er du i gang med planlegginga av neste skuleår? Lurer du på korleis du skal leggja opp den første grunnleggjande lese- og skriveopplæringa på 1. trinn?
Her finner du en rekke ressurser vi ved Nasjonalt lesesenter har laget til deg som er lærer, både i grunnskolen og videregående opplæring. Her vil du finne undervisningsopplegg og praksisfortellinger, tips og materiale til observasjon og kartlegging, samt omtale fagartikler og bøker som kan være nyttige. Bruk søkefunksjonen på toppen av siden, eller sorter ved å følge kategoriene under.
På disse sidene finner du ressurser du kan bruke når du vil jobbe med leseaktiviteter og språkutviklende aktiviteter i barnehagen.
Sjølv om strategiomgrepet er i bruk i skulen kan det vera nyttig å friska opp kva som kjenneteiknar lesestrategiar og skil dei frå andre arbeidsmåtar.
Hvordan kan vi styrke barnehagens arbeid med språkstimulering? Hvilke sammenhenger finner vi mellom språkstimulering og leseaktiviteter? Hvordan og hvorfor bør barnehager få tilgang til ny og aktuell litteratur?
En studie fra Stavangerprosjektet viser at 2 ½ år gamle jenter mestrer de fleste hverdagsaktiviteter bedre enn guttene.
2-åringer som har svake språklige ferdigheter fungerer langt dårligere i lek enn sine jevnaldrende, og kan falle utenfor sosialt, viser studie.
Barnehagen skal se hele barnet – og gode kartleggingsverktøy er til hjelp når man ikke ser alt, mener erfarne barnehagelærere i Stavanger.
Språkaktivitetene i barnehagen fenger jenter mer enn gutter, og guttene kan derfor få mindre språklig stimulering. - Vi skylder guttene å møte dem på deres egne arenaer, og tilby språkaktiviteter på deres premisser, sier forsker.
Allerede tidlig i barnehagealderen er matematikklæringen i gang, gjennom lek, rutiner og samspill. Men hva er det vanlig at barn mestrer? En studie fra Stavangerprosjektet gir ny kunnskap om matematikkferdighetene til norske barnehagebarn.
Det er vanskelig å forutse hvordan barn vil utvikle ferdighetene sine gjennom barnehageårene, bekrefter to nye studier. De gir en påminnelse om hvor viktig det er å følge med slik at hvert barn kan få en god utvikling.
Jobb sammen i kollegiet med gratis kompetanseutviklingspakker utviklet av Lesesenteret og Skrivesenteret. Språkløyper er et tilbud til alle norske barnehager, grunnskole og videregående skole.
Stavangerprosjektet: Det lærende barnet fulgte over 1000 barn i Stavanger fra de var 2 1/2 til de var 10 år. Nå skal forskerne følge flere av barna ut ungdomsskolen.
Barns møte med tekst har stor verdi. Leseaktiviteter, som høytlesning og samtaler rundt tekst gir opplevelser og glede. Dessuten er leseaktiviteter språkstimulerende.
"Gutter og lesing" har lesetips til gutter, faglige artikler om gutters tekstvalg, og er obligatorisk for deg som brenner for at gutter skal få gode leseopplevelser.
I forbindelse med at det ble innført tilbud om leksehjelp for alle barn fra 1.-4. trinn på SFO utviklet Lesesenteret et veiledningsmateriell for lese- og språkstimulering til hjelp for ansatte på SFO og med informasjon til foreldre.
Et utvalg bøker, hefter og annet materiell utgitt av Lesesenteret, eller der ansatte ved senteret er forfatter eller medforfatter. Noe kan lastes gratis ned i PDF-format, noe kan kjøpes i nettbutikken, mens noe må kjøpes fra forlag/bokhandel.
Folderen "Bok og språk i bruk overalt: tips og ideer" inneholder en oppfordring til foreldre og ansatte ved SFO om å samarbeide om barnas fritidslesing. Barnet trenger leseerfaringer, leseopplevelser og konkrete leseråd i fritiden også.
Når ungdommar i vidaregåande skole les, er det nokre føresetnader som må vere oppfylt for at dei skal kunne lære av lesinga. I dette heftet finn du artiklar om kvifor og korleis alle lærarar skal arbeide med lesing i vidaregåande skole.
Lesesenterets staveprøve er lagt til rette som ein orddiktat og er normert og standardisert for 3.-10. årssteget i den norsk skolen. Prøven kan nyttast som screening, men er primært utvikla for å gi meir diagnostisk informasjon i samband med stavevanskar.
Praktiske eksempler for ungdomstrinnet og videregående opplæring.
Lesesenterets bokstavprøve er et enkelt, praktisk redskap som lærere på 1. trinn kan bruke for å registrere fremgang eller stagnasjon i elevers bokstavkunnskap.
Heftet er utarbeidet for å gi lærere på 1. 2. og 3. trinn råd om hvordan de kan følge opp elever som strever med å lære å lese og skrive. Det kan være elever som er identifisert som svake lesere/skrivere gjennom resultater fra f.eks obligatoriske kartleggingsprøver, eller det kan være elever som ikke har hatt forventet progresjon i utviklingen.
Fagkoordinatorane i norsk frå heile landet har bidratt til dette ressursheftet om lesing av samtidstekst i yrkesfagleg skule. Dette er eit FYR-hefte for norsklærarar. Det betyr at det er utvikla innan satsinga FYR, som står for Fellesfag, Yrkesretting og Relevans.
I dette heftet gir førstelektor Toril Frafjord Hoem forskningsbaserte tips til hvordan du kan planlegge bokvalg, forberedelsen og gjennomføringen av en god høytlesingsøkt.
På sporet er et forskningsbasert treningsopplegg for elever som står i fare for å utvikle lese- og skrivevansker. Manualen til På sporet inneholder undervisningsøkter som benytter samme metodikk som ble brukt i forskningsprosjektet.
Med gjennomtenkte grep kan læreren få umotiverte ungdommer til å bli engasjerte lesere.
Barneskoleelever som sliter med lesing og skriving drar god nytte av fagspesifikke skrivepraksiser.
Mange er opptatt av at elever skal ha høy nok lesehastighet. Men det er slett ikke sikkert at en elev som leser med høy hastighet har god leseflyt og leseforståelse. Man bør derfor jobbe med lesekvalitet, ikke bare hastighet, skriver universitetslektor Edle Bentsen.
Program for skolebibliotekutvikling ved Universitetet i Agder har et nyttig nettsted for skolebibliotekarer.
Eit undervisningsopplegg som hjelper elevane til å få forventningar og undre seg over boka. Opplegget er basert på Jakob og Neikob av Kari Stai.
Eit undervisningsopplegg for 7. klassingar som viser korleis elevar med bokmål som opplæringsspråk kan skrive nynorsk. Basert på boka ABC av Erna Osland.
Å lese på et fremmedspråk er grunnleggende forskjellig fra å lese på morsmålet sitt – ord man ikke forstår, stykker opp leseprosessen og kan gå ut over forståelsen, noe som igjen kan få noe å si for motivasjonen. Med dette utgangspunktet ligger det ikke akkurat til rette for mengdelesing, som ofte framheves som positivt for elevenes leseutvikling. Men med noen knep kan elevene hjelpes litt på vei i forståelsen av en tekst på fremmedspråket.
Eit undervisningsopplegg for 10. klasse med fokus på ei lesarorientert tilnærming gjennom bruk av rollekort. Basert på boka Handgranateple av Ingelin Røssland.
Kvifor skal eg bruka tid på ny barne- og ungdomslitteratur, og korleis kan eg nytta denne litteraturen på ungdomstrinnet?
Rollekort er en god hjelp til å få til strukturerte gruppesamtaler om lest stoff i lesesirkler. Lesesirkelen organiseres ved å gi elevene klare oppgaver både mens de leser og under samtalen de gjennomfører i etterkant. Oppgavene kan gis muntlig, skrives på tavla eller på egne rollekort.
I dette undervisningsopplegget tilpasset 8. trinn blir bildeboka brukt som en igangsetter til egen skriving for elevene.
Eit undervisningsopplegg for ungdomstrinnet kor leseprossesen er ein del av skriveprosessen.
Eit undervisningsopplegg for 9. klasse om korleis ei skjønnlitterær bok kan gi elevane ein ny innfallsvinkel til 2. verdenskrig.
Undervisningsopplegget ble brukt på 10. trinn og viser hvordan man gjennom å studere titler og illustrasjoner skaper forventninger til teksten.
Eit leseprosjekt kan gjerne vere både lesestimulerande og leseoppdragande. I denne artikkelen kan du lese meir om korleis ein kan sette i gang eit leseprosjekt.
Korleis kan du som forelder inspirere barn med konsentrasjonsvanskar eller lesevanskar til å lese bøker?
Er det mogleg å laga eit undervisingsopplegg som både gjev leselyst, utviklar elevane sine evner til kritisk lesing og samtidig gjev eit positivt møte med nynorsk språk og litteratur?
I denne artikkelen utfordrer Gro Dahle elevene til å oppdage og nyansere det lekende i språket på en morsom måte.
Karin Paulsen har tatt utgangspunkt i boka Halens historie av Yulia Horst for å skape en utforskende samtale med elevene i 2. klasse.
To undervisningsopplegg basert på boka Sitronlimonaden av Hilde Henriksen
Dette praksiseksemplet viser korleis ein i norskfaget på ungdomstrinnet kan knytte saman kompetansemål som handlar om retorikk og samansette tekstar.
Å lesa skjønnlitteratur handlar om å tolka. Desse tolkingane er utgangspunktet for ei stadig veksling mellom heilskapen og delane som teksten består av. Dei tolkingane ein gjer må difor botna i sjølve teksten og vera tett kopla til han.
Å kunne uttrykke seg muntlig er en av de fem grunnleggende ferdighetene.
Ungdomstrinnslærer Marielle Haarvik skriver på bloggen sin hvordan hun gjennomførte ”speed dating” i KRLE-timen.
Me kan utnytta rolleleiken i begynneropplæringa i mykje større grad enn mange gjer i dag. For leiken opnar opp for elevane sitt eige initiativ og trong til utforsking og eksperimentering. Men korleis kan skulen nytta denne leikekompetansen i lese- og skriveopplæringa? Førsteamanuensis Anne Håland viser korleis elevar på 1. trinn skriv, les og leiker i Sjukehusleiken.
Mange førsteklasser har en egen klassebamse. Å skrive og lese brev til klassebamsen, er med på å gjøre skrivinga lekprega – også før elevene har lært alle bokstavene.
I tillegg til at elever skal utvikle sin leseferdighet, er målet med Lesesiesta at flere elever skal oppleve leseglede og lese mer på fritiden. Lesesiesta vil si at alle elevene i basisgruppen/elevgruppen leser bøker samtidig, 5 – 20 minutt 3 – 5 dager i uken.
Då seksåringane byrja på skulen, heitte det at dei skulle ha med seg leiken frå barnehagen og at denne leiken skulle nyttast i læringssituasjonar. Det er mitt inntrykk at tradisjonelle skuleorienterte aktivitetar som bokstavforming får meir og meir fokus på første trinnet. Det må også til, men det er synd dersom det å læra seg lese- og skrivekunsten blir redusert til sporing og staving.
Bruk av læringsvenn på 1. trinn ved hjelp av boka "Månen som ville lyse som ei sol" (2012) av Elin Grimstad.
En fagtekst, enten den er å finne i ei lærebok, et oppslagsverk, på nettet eller andre steder, er skrevet for å utvikle lesernes innsikt. Hva kjennetegner den erfarne, kyndige leseren?
Barn som blir lest for hjemme, og som har foreldre som leser mye selv, har gode forutsetninger når de begynner på skolen.
Selv om de fleste har en oppfattelse om hva dysleksi kan dreie seg om, og selv om flere organisasjoner tilbyr forskjellige beskrivelser av dette vanlige problemet, finnes det faktisk ingen klar, vitenskapelig definisjon på hva dysleksi er. – Det er på tide å komme med nye hypoteser slik at vi kan bringe forskningen videre, mener Lesesenteret-forsker.
Ime Skole i Mandal hentet inspirasjon fra 71 grader nord, og koblet sammen konkurranse, leseglede, og kunnskap om norske byer. Resultatet var mer leseglede hos elevene – og skolen vant Leseprisen 2016 for jobben. Her kan du lese hva de gjorde. Kanskje får du ideer til din egen skole?
Du har gjennomført kartleggingsprøven i lesing på 1., 2. eller 3. trinn. Nå ser du hvilke elever som har problemer, og hva de strever med. Lesesenteret har gratis ressurser som lærere kan benytte for å følge opp elevene som trenger ekstra hjelp og støtte med lesingen. Du finner dem på denne siden.
Med litt hjelp kan seksåringer lese tekster på samme måte som voksne litteraturvitere, mener Anne Håland og Trude Hoel.
I barnehagen lærer barn å fortelle med uttrykk, engasjement og innlevelse. Når barna begynner på skolen, legger lærerne ofte mer vekt på hvordan fortellingen er bygget opp. Men fortellerkompetansen barna har med seg fra barnehagen er viktig og verdifull, og bør tas bedre vare på i skolen, mener førsteamanuensis Trude Hoel ved Lesesenteret.
Å bruka modelltekstar, eller eksempeltekstar som det heiter i Kunnskapsløftet, gir mange fordelar i skriveopplæringa. Førsteamanuensis Anne Håland har 5 gode råd til korleis lærarar kan jobbe godt med modelltekstar i klasserommet.
Forskernettverket Text Performers har utviklet læringsmetoder og bidratt med mer kompetanse på hvordan skriveteknologi kan være til hjelp for elever med lese- og skrivevansker.
Da lærer Kirsten Espe tok videreutdanning i lesing, valgte hun å studere hva som kjennetegner en god app for lese- og skriveopplæring. Her er hennes beste app-tips til andre lærere.
DigUp er ein digital undervisningsplanleggar som er utvikla for å støtte lærarar i arbeidet med å laga gode planar for elevane si læring. Her finn du all informasjon du treng for å ta i bruk DigUp.
Å lære førsteklassingene to bokstaver i uka, er ikke å dure gjennom alfabetet på kortest mulig tid. Raskere bokstavprogresjon handler om å gi elevene tilgang til skriftspråket, å gi dem anledning til å øve og repetere, og tilpasse undervisningen til en mangfoldig elevgruppe – også de som strever.
Norske elever er veldig Leseleksa er fast på de fleste ukeplaner på mellomtrinnet. Men hvordan bør man egentlig jobbe med tekstene elevene har i lekse? Start gjerne med å gi elevene en tekst som de uansett skal jobbe med – og lær fra engelskundervisningen, er førsteamanuensis Anne Hålands råd.
I forskningsprosjektet Respons har forskerne sett på tekstarbeid og klasseromspraksis i ungdomsskoler hvor elevene hadde hver sin bærbare PC. De har vært spesielt opptatt av om dette bidrar til det vi kaller dialogiske (responsive) literacy-praksiser i klasserommet.
- Når det gjelder digitalisering av skolen, er det ikke meningsfullt å vurdere om elevene skal bruke penn og papir eller en digital dings.
Forskningsprosjektet Engasjer skal gi lærere mer kunnskap om lesevansker på mellomtrinnet, og om hva som kjennetegner effektive tiltak for elever som strever.
Elever som går på femte klassetrinn i Bærum kommune mellom 2020-2023 blir invitert til å delta i ENGASJER.
Forskingsprosjektet DigiHand svarar på behovet for meir kunnskap om digitalisering i barneskulen.
Klok bruk av teknologi i klasserommet kan gi elevene nye muligheter for meningsfull deltakelse i skoleaktiviteter. Det er erfaringen til skoleforskere som har fulgt tre ungdomsskoler hvor hver elev har egen PC.
Det er stor forskjell på hvor langt første- og andreklassingene har kommet i leseutviklingen, og leseleksa bør være motiverende og lærerik for alle. Her er 8 ting du som er lærer bør tenke på når du velger leselekse til de yngste elevene.
Framleis gjer fleirspråklege elevar det noko svakare enn dei einspråklege i Noreg. Men begge gruppene har ei positiv utvikling, og det er grunn til optimisme, viser doktorgradsarbeidet til Olaug Strand.
Forskere ved Lesesenteret er involvert i internasjonal forskning på hvordan digitalisering former utviklingen av literacy hos barn fra 0 til 8 år.
Hvordan kan du som lærer hjelpe elevene til å gå i dybden språklig, og forstå flere fasetter av begrepenes betydning. I denne artikkelen viser Kjersti Langvik hvordan hun bruker bildebøker for å vise flerspråklige elever på barnetrinnet hva begrepet "Trekkfugler" betyr.
Nyhet
Høytlesing på Zoom? Det går fint an! Barnehageforskerne Natalia Kucirkova og Trude Hoel gir sine beste råd.
Digitale verktøy skal inn i barnehagen. Hvordan kan teknologi få plass i en norsk barnehagehverdag?
Tilgangen til god digital barnelitteratur på norsk er for dårlig. Det er negativt både for lesinga og for det norske språket.
Det kommer an på hva som er formålet med lesingen, mener forskere fra Lesesenteret.
Nyhet
Når målet er samtalebasert lesing, er det én metode som ser ut til å virke best.
Lesesenteret forsker på hvordan digitale tekster kan brukes i barnehagens språkarbeid.
Mange foreldre opplever at å gje barnet støtte i leseopplæringa handlar om kor mange gonger ein skal lesa. Men du kan støtte barnet ditt i lesinga på mange ulike måtar. Anne Håland har gode råd til deg som vil hjelpa barnet ditt på veg i ein kvardag der det kan gå litt fort.
Lesing handler om skolegang, utdannelse og arbeidsliv, men også om jenters og gutters deltagelse i kulturen og samfunnet, i en offentlig og politisk virkelighet som krever avansert lesekompetanse. Derfor er lesing også et demokratispørsmål.
Sikker bokstavkunnskap er et av de viktigste opplæringsmålene i begynneropplæringen, og en forutsetning for å oppnå gode lese- og skriveferdigheter i et alfabetisk skriftspråk. I generasjoner har norske førsteklasser brukt lang tid på å lære bokstavene. Men er vi vitne til en forandring nå?
Det å bruke lesing og skriving til å utføre handlinger og kople seg på de aktivitetene, nettverkene og arenaene man ønsker å være en del av – det gjør mange av oss nærmest automatisk og av oss selv. Men for elever med generelle lærevansker er dette noe som gjerne må læres og øves på sammen med andre, og som en del av opplæringen.
Elever med stort læringspotensial har evner til å arbeide med komplekse tekster og utfordrende oppgaver, og har læringskapasitet til dypere læring og hurtigere progresjon enn sine klassekamerater. Hvordan kan læreren støtte elever med stort læringspotensial i å utvikle lese- og skrivekompetanse sin, skape motivasjon og gi dem noe å strekke seg mot?
«Jeg sitter ikke lenger i klasserommet og føler meg dum.» Med god opplæring i lese- og skriveteknologi kan elever med lese- og skrivevansker få større mestring i skolehverdagen.
I et språkstimulerende læringsmiljø gir læreren ordet tilbake til elevene. Det er elevene som selv må lete og finne de riktige ordene, og som selv må formulere sine tanker i et sammenhengende resonnement. I et språkstimulerende læringsmiljø finnes rom for å nøle, stotre og prøve på ny. For språk læres og utvikles best når vi får bruke det i ulike kommunikasjonssituasjoner.
Tilgangen til god digital barnelitteratur på norsk er for dårlig. Det er negativt både for lesinga og for det norske språket.
Vil du ha mer lek og aktivitet i lese- og skriveundervisningen din? Drama kan være en fin måte å engasjere og motivere de fleste elever på, og gir mulighet til å lære gjennom samhandling og skapende virksomhet. Ved å bruke drama som metode kan en legge til rette for undring, utdyping og utforske aktuell tematikk.
Heldigvis kastes det nå lys over skolebibliotekets viktige rolle i utdanningen. Kunnskapsdepartementet har nylig bevilget 14 millioner kroner til styrking av landets skolebibliotek, og i Språkløyper – strategi for språk, lesing og skriving er det laget en kompetanseutviklingspakke som gir støtte til den enkelte skole i sin utvikling av et velfungerende skolebibliotek.
Å lese med flyt vil si å gjenkjenne ordene i en tekst så effektivt at en klarer å konstruere sammenheng og mening i teksten uten å bli hindret av skriften (Tønnesen & Uppstad, 2014). Forsking viser at leseflyt er viktig for leseforståelsen, og må øves langt opp på mellomtrinnet.
Ein dyktig lærar løftar lesekompetansen til elevane høgare enn ein kan forventa ut frå føresetnadane deira. Kva er det då desse lærarane gjer? Studiar viser at det er ein del fellestrekk ved lærarar som lukkast spesielt godt med å støtta elevane sine i lesinga og læringa. Når ein ønsker å arbeida systematisk med lesing kan det vera nyttig å sjå nærare på kva som kjenneteiknar leseopplæringa i desse klasseromma.
Digitale verktøy har blitt en naturlig del av skolehverdagen, og i det digitaliserte klasserommet skapes nye mulighetsrom for læring. Det er ikke slik at slike verktøy skal erstatte bøker, penn og papir, men snarere skape nye mulighetsrom for bedre læring.
Å analysere skjønnlitterære tekstar slik ekspertar i faget gjer, krev både tolmod og konsentrasjon. Men dei som har prøvd seier det gir mykje tilbake. Er det mogeleg å øve elevane i å lese med eit fortolkande blikk samstundes som ein vektlegg den gode leseopplevinga, og i tilfelle, korleis kan det gjerast?
Skriving er viktig for å læra seg å lesa! Det er nemleg slik at mange barn skjønar koplinga mellom lyd og bokstav når dei skriv. Forsking peikar på eit sett av fordelar som skriving kan gi i den første lese- og skriveopplæringa, slik som styrka bokstavkunnskap, læra bokstavane raskare, stimulera ordgjenkjenning og fonologisk medvit.
Dataspel har i løpet av dei siste 30 åra vakse fram som eit rikt kulturelt uttrykk som fleire av oss har eit forhold til. I den same perioden, i takt med utviklinga av datateknologien, har dataspela gått frå å vere nisjeprodukt til å bli eit stort og mangfaldig felt med svært ulike typar spel.
Vi lever i et mangfoldig og multikulturelt samfunn, og fagene KRLE og religion og etikk har en sentral rolle i å utvikle elevenes evne og mulighet til delta i både de små og store diskusjonene i samfunnet vårt.
Kva er tidleg innsats i lesing? Korleis gjer me det heilt konkret? Dette spørsmålet er dagsaktuelt trass i at tidleg innsats har vore offentleg politikk over lang tid.
Språkløyper-pakken Helhetlig og språkutviklende skriveundervisning i engelsk gir deg en innføring i hvordan du kan bruke denne typen verktøy i undervisningen.
Språkløyper-pakken Helhetlig og språkutviklende skriveundervisning i fremmedspråk (nivå 1) gir deg en innføring i hvordan du kan bruke denne typen verktøy i undervisningen.
Kristin Sunde tar ph.d i Two Teachers-prosjektet. Sundes forskning handler om læreres undervisningspraksis i begynneropplæringen i lesing og skriving, og elevers skriftspråklige utvikling.
Undervisningsopplegget er brukt på 1.trinn av Kari Ingeleiv Søreide, og legger vekt på samtale om illustrasjonene og tekstens handlingsmønster.
Konklusjonen fra PIRLS 2001 må bli at det finnes et stort utviklingspotensial i norsk skole.
Norske elever på fjerde trinn gjør det ikke bedre i leseundersøkelsen PIRLS i 2006 enn de gjorde i 2001.
Leseferdighetene hos elever på 4. og 5. trinn var bedre i 2011 enn de var i 2006.
Norske tiåringer er gode på skjermlesing, viser en stor studie. Aller best er de som leser mye bøker for moro skyld.
Norske tiåringer har blitt stadig bedre lesere, og ligger nå svært godt an internasjonalt. Det viser leseundersøkelsen PIRLS 2016. Lesesenteret har hatt ansvaret for PIRLS i Norge.
Nyhet
Resultatene fra den internasjonale leseundersøkelsen PIRLS 2021 viser at det er en betydelig nedgang i norske tiåringers lesing. I 2026 gjennomføres PIRLS igjen over hele verden, også i Norge. Pilotundersøkelsen skal gjennomføres i 2025. Nasjonalt lesesenter har ansvar for den norske gjennomføringen.
Funnene nyanserer forestillinger om et elevlandskap bestående av flinke, motiverte jentelesere og svake, umotiverte guttelesere, konkluderer forskerne fra Lesesenteret.
En av tre lærere sier at de ikke har tilgang til spesialpedagoger eller andre eksperter når elever sliter med lesingen, viser PIRLS 2016.
Norske femteklassinger lå over det internasjonale gjennomsnittet på leseundersøkelsen PIRLS 2016. På disse sidene kan du lese mer om undersøkelsen og om de norske resultatene.
Nyhet
Høytlesing på barneskolen har store fordeler. Med enkle grep kan du og elevene dine få enda mer ut av den daglige lesestunden.
Nyhet
Førsteklassingene ved Vaulen skole skriver brev til læreren sin to ganger i uka når de har hjemmeskole. Det motiverer – og er god skrivetrening!
Skrukketroll gir gode muligheter til språkstimulering!
Lese- og skriveopplæring skjer i skolen, men mange førskolebarn er opptatt av å lese og skrive. De voksne rundt barnehagebarn kan gjøre mye for å for å støtte barnas lese- og skriveutvikling. Disse tre filmene gir ideer til hvordan.
I denne filmen er Truls (5) med pappa på kjøkkenet. Vi ser et eksempel på hvordan det går an å ta del i barns skriving samtidig som vi lager blomkålsuppe.
Bursdagsforberedelser byr på mange muligheter til å leke med og smake på språket. I denne filmen blir Alma 4 år, og vi ser hvordan de voksne støtter hennes språklige nysgjerrighet uten mas og uten å overdrive.
Alma (tre år) og faren hennes leser mye i hverdagen uten at de tenker over det. Målet er ikke å lære Alma å lese, men å ha det hyggelig sammen.
Har du lyst å hjelpe barnet ditt i gang med lesingen? Her er 10 gode råd!
Et godt språkmiljø i barnehagen skapes ikke av seg selv. Denne filmen gir eksempler på barnehageansattes kunnskap om 2-åringers språkbruk og språkutvikling.
Minoritetsspråklige barns læring av norsk blir i for stor grad overlatt til tilfeldigheter. For at disse barna skal beherske norsk før de begynner på skolen, er det behov for systematisk språkstimulering i barnehagen.
Å bli adoptert er ein stor overgang i livet til eit barn. Utanlandsadopterte blir utsette for eit språkbrot i tillegg til andre store omveltingar. Dette kan verke inn på barna si utvikling av det nye morsmålet.
– Flerspråklighet er en stor og udiskutabel ressurs – men barnehagens og skolens ansvar er primært norsk, sier professor.
Tidleg innsats er å tenne gneisten hos alle barna – der dei er i si språkutvikling. På den måten sikrer vi eit språkleg utbytte for alle, skriv Lesepris-vinnar Hilde Briksdal i Loen Barnehage.
Det er mye som tyder på at språkaktivitetene i barnehagen appellerer mest til jentene. Professor Trude Hoel har gode råd om hvordan barnehagepersonalet kan nå frem til guttene i større grad.
Ved hjelp av leselogg kan vi på en systematisk måte få oversikt over hvilke barn som er med, hvilke bøker og lesemåter som engasjerer, og på hvilke måter barna deltar.
Skal man skape leseglede blant de små, må bøkene være innen rekkevidde slik at barna selv kan velge bøkene de vil lese når de ønsker det. Sletten barnehage har gode erfaringer med å plassere bokhylla i barns høyde.
Bør du velge papirbok eller en bok-app når du skal lese høyt i barnehagen? Det kommer an på hva som er formålet med lesingen.
Til inspirasjon har vi laget seks korte filmer hvor foreldre og barnehagebarn leser sammen - på ulike morsmål.
Andrzej og Stefan leser på polsk om Kubbe som lager museum.
Leser du for ettåringen din? Har du lagt merke til at ettåringer som er vante med å bli lest for, har lært seg mye om det å være en leser allerede?
Appene byr på mye moro, men gir også store utfordringer.
Hva er lesing – egentlig? Vi møtes av skrift overalt i samfunnet. Skrift som informerer oss, – som "Go to gate", skrift som prøver å påvirke oss – som "Løp og kjøp", og skrift som gir uttrykk for følelser – som "Din gris!"
Vi ser jevnlig avisoverskrifter som viser til hvor dårlig det står til med leseferdighetene hos ungdom. De tar seg ikke tid til å lese lenger. Andre hevder at dagens unge leser som aldri før. Nye medier involverer tekst i ulike varianter som leses. Hvem har rett egentlig?
Tanken om å tilrettelegge individuelle undervisningsopplegg for småskoleelever er ikke ny. Mange skoler landet over har latt seg inspirere av norsk og utenlandsk litteratur om temaet og har utviklet sine egne treningsopplegg som også tilbys elever på de laveste årstrinnene.
Nynorsk i bruk inneheld ulike artiklar som alle har det til felles at dei fokuserer på det nynorske skriftspråket i ein eller annan forstand.
Skjønnlitteraturen har alltid hatt en stor og viktig plass i skolebiblioteket. Men elevene skal også arbeide med et utvidet tekstbegrep og bygge kunnskap basert på informasjon fra flere kilder enn læreboka. Med sin vekt på læringsstrategier, digital kompetanse, informasjonssøk og kildekritikk legger læreplanen føringer for arbeidet med informasjonskompetanse i skolen. Dermed utfordres framtidas skolebibliotek til å tenke nytt.
Å mestre de fire regneartene er sentralt for de fleste områdene i matematikken. Regning er også en grunnleggende ferdighet i alle fag i skolen og en viktig del av dagliglivet.
Trenger du idéer til hvordan du kan arbeide med lesing av fagtekster? Lise Helgevold og Liv Engen ved Lesesenteret har skrevet og samlet en rekke korte artikler som kan gi deg den hjelpen du trenger.
Hva er typisk for leseprosjekter i skolen? Er det grunn til å satse på leseprosjekter? Hvem er den glade leseren? Skal elevene få være med å bestemme målet ved lesesatsinger? Hvor mye koster det å gjennomføre et leseprosjekt? Har skriving en plass i et leseprosjekt?
Mangfald i språk og tekst omhandlar leseopplæring i eit fleirspråkleg perspektiv. Gjennom heftet vil forfattarane setje søkelys på det lærarane skal vere særskilt merksame på i si leseinnlæring for to- eller fleirspråklege elevar.
Nyhet
Lesing er alltid gull! Men noen ganger trenger du en pause fra å lese den samme boka høyt hundre ganger om dagen. Her er våre beste tips.
Nyhet
Trenger barna et ekstra puff for å komme i gang med å lese? Her er våre beste tips.
Boka "Buri and the marrow " gir mange muligheter for å stimulere ulike deler av barnas språk.
Et aktivitetsforslag med utgangspunkt i boka "Timothy mister seg sjølv" av Vegard Markhus.
Et aktivitetsforslag med utgangspunkt i bildeboka Onkel Gunnar koker saus.
Gjennom tre filmar kan du sjå korleis noko så enkelt som eit egg kan stimulere til mange ulike typar opplevingar og læring.
Et aktivitetsforslag for barnehagen med utgangspunkt i diktet "Appel sin" av Erlend Loe.
Eit aktivitetsforslag med utgangspunkt i bildeboka Unni og Gunni reiser.
Et aktivitetsforslag med utgangspunkt i bildeboka "Vaffelmøkk".
Made by Ramsalt Lab and Sopra Steria