"Lars er Lars" av Svein Nyhus

Presentasjon av boka

Bildeboka som retter seg mot de de yngste barna inviterer til bevegelse. Vi blir kjent med Lars, som gjemmer seg for leseren under et teppe, men som etterhvert kommer til syne, oppslag for oppslag. Først ser vi tærne, deretter beina, så magen, armene, fingrene, hodet, halsen og håret, og etter hvert hele ansiktet. Men Lars har ikke dukket opp, før han plutselig forsvinner igjen. Lars’ gjemmelek er dessuten en invitasjon til lek – for barna blir inspirerte når de leser om Lars.

Boka i bruk

I Egenes idrettsbarnehage har vi på ulike måter, sammen med de yngste barna, 1- og 2-åringene, jobbet med denne boka gjennom hele året.

Rundt bordet:

Vi startet med å lese boka mens barna satt i stolene sine rundt bordet. «Nå skal vi få høre om Lars», fortalte vi og startet lesingen. Ganske raskt måtte vi dra stolene noe ut fra bordet, slik at barna også kunne være med og vifte med beina. Ikke alle barna lot seg engasjere av boka i starten, men etterhvert som de ble kjente med Lars, viste de glede og engasjement hver gang boka ble hentet fram. Barna er opptatt av kroppen sin og det å peke ut egne kroppsdeler er en kjekk aktivitet. Når boka også gjør dette, kombinert med titt tei-lek, skaper boka begeistring hos barna.

Lesing med de minste er også mye språk, og begreper knyttet til kroppen er blant de første begrepene som blir etablert.

På gulvet:

Etter å ha jobbet en stund med boka som en bordaktivitet, flyttet vi leseaktiviteten ned på gulvet. På gulvet fikk vi bedre plass til å gjøre bevegelsene, og en større frihet. Å vrikke på føttene, flakse med armene, klappe med hendene ble aktiviteter som fikk frem glede og latter. Vi fant også fram et stort teppe, og høydepunktet kom selvsagt da alle barna forsvant under teppet, helt plutselig! Så stakk det raskt ut en fot, så en til, så mange armer og bein og vips var alle barna ute igjen.

I tilknytning til leseaktiviteten sang vi sanger om kroppen og vi brukte også cd-en Lille sol i barnehagen som har kjekke bevegelsessanger.

Dukke-Lars:

Da det ble på tide å utvikle leseaktiviteten ytterligere, fant jeg en dukke som nå er Lars. Dukke-Lars har sin egen boks og sitter på eget teppe. Leseaktiviteten foregår nå på den måten at barna sitter i ring på gulvet, og i midten ligger Lars gjemt under teppet i boksen sin. Etterhvert som Lars gradvis kommer til syne i boka, kommer han også til syne rett foran barna, før han altså plutselig forsvinner igjen. Nå kan barna både ta på og holde Lars, selv.

Lars på veggen:

Det jeg er i gang med å gjøre nå er å henge boka opp på veggen. Jeg har kopiert og laminert oppslagene og de skal plasseres på veggen, i barnas høyde. Da kan barna selv ta initiativ til å gå bort for å prate med Lars, lese i boka og gjemme seg og dukke fram igjen, akkurat når de vil. Boka Lars er Lars gjør leken til en del av lesingen. På barnas premisser får de ta hele kroppen i bruk i leseprosessen, noe som er perfekt for de yngste i barnehagen. Det er ikke vanskelig å spore begeistringen. Vi har blitt godt kjent med Lars, og vennskapet planlegger vi skal fortsette også til neste år med nye bøker om Lars.

Delt av Grethe Haave Andreassen, Egenes Idrettsbarnehage