Tilgangen til god digital barnelitteratur på norsk er for dårlig. Det er negativt både for lesinga og for det norske språket.
Mange norske barn har nettbrett som leketøy, og det er ikke rart at de yngste lar seg fenge. Apper og spill som appellerer med bilder, lys og aktiviteter kan være til stor glede for ungene – og la oss bare innrømme det: De kan gi foreldre et kjærkommet pusterom i travle hverdagstimer.
Mange foreldre lar seg berolige av at appene er bøker eller fortellinger i digital form. For lesing og litteratur er jo alltid bra og lærerikt, eller?
Så enkelt er det dessverre ikke.
– Selv om det å få tilgang til bøker selvsagt er bra, er både tilgangen og kvaliteten for dårlig når det gjelder mye av barnelitteraturen som tilbys på digitale plattformer, sier førsteamanuensis Trude Hoel ved Lesesenteret.
– For det første er nesten alle digitale barnebøker man finner i App Store eller Google Play på engelsk. I tillegg er kvaliteten på både innholdet og designet i beste fall varierende. Produsentene har utfordringer, og mangler blant annet kompetanse om hvordan man fremmer digitale leseopplevelser, som ivaretar både litterære og språklige aspekter, for de yngste leserne. Foreldre og lærere som forsøker å ta gode valg, må forsere en forvirrende jungel, med liten kunnskap om hva de skal se etter, sier Hoel.
Fortellingene formidles ikke godt nok
Hoel er forsker i VEBB-prosjektet ved Lesesenteret, som undersøker bruk av bildebok-apper i barnehagers språkarbeid. Hun er også med i DigiLitEy, et internasjonalt og tverrfaglig forskernettverk som samler kunnskap om 0-8-åringers stadig mer digitaliserte hverdag i hele Europa.
Nå roper forskerne varsko om mangelfull kvalitet på digital barnelitteratur, særlig i land som Norge og andre mindre språkområder.
– Vi har forskningsbasert kunnskap om hvordan fortellinger og litteratur kan formidles til barn for å gi gode leseropplevelser og bidra til forståelse og språklæring. Gode digitale fortellinger lar barnet få kontrollere tempoet, og inneholder ikke distraherende elementer eller spill som trekker barnet ut av fortellingen. De interaktive elementene er gjennomtenkte, utfyller fortellingen og fremmer leseopplevelsen og barnas forståelse. Og ikke minst er bøkene på barnets morsmål, enten originalt, eller i en god oversettelse. Men mange av de digitale fortellingene på markedet bryter med disse prinsippene, sier Hoel.
Hun mener det haster å få realisert potensialet som ligger i gode digitale barnebøker.
– Barn utvikler språket sitt i alle situasjoner hvor språk blir brukt, også når de sitter med nettbrettet. Særlig barn og familier med andre språkbakgrunner enn norsk kan ha kjempegod nytte av gode, norske digitale bøker. Bildebok-apper kan også veilede foreldre med liten leseerfaring i hvordan de kan støtte barnets språkutvikling, språkforståelse og lesing ved å lese sammen, sier hun.
Trenger ikke-kommersielle plattformer
Men det er altså vanskelig å finne frem til de gode, digitale litteraturopplevelsene for norske barn. De er usynlige og vanskelig tilgjengelige for både foreldre, barnehager og skoler. Det er for eksempel vanskelig å distribuere barnelitteratur på de vanligste plattformene som App Store og Google Play, da disse er tilrettelagt for spill, og ikke for litteratur.
EU-gruppa mener det derfor bør lages ikke-kommersielle plattformer som presenterer digital barnelitteratur av høy kvalitet på ulike språk. Dette mener de vil gjøre det enklere for foreldre, barnehagelærere og lærere å finne frem til god digital litteratur for de yngste.
Forskerne mener også at barnehagelærere, lærere og lærerstudenter trenger kunnskap om hvordan de kan lese og bruke digital barnelitteratur i barnehagen og i klasserommet. Produsentene på sin side trenger mer kompetanse om hvordan man skaper god, digital barnelitteratur, mener DigiLitEy.
Kjennetegn på gode digitale barnebøker
Mange spør seg om det å sitte med et nettbrett overhodet kan komme i nærheten av å lese sammen med en voksen. Her er det ikke nødvendigvis snakk om enten-eller, mener Hoel.
– Barn møter gode fortellinger både på papir og på skjerm. Selv om nettbrettet selvsagt aldri kan erstatte trygg voksenkontakt, kan gode, interaktive barnebøker gi positive leseropplevelser og språkstimulering for de yngste. Mens papirboka er avhengig av en voksen formidler, kan også god digital barnelitteratur legge til rette for samhandling mellom barnet og fortellingen, sier Hoel.
Tekst: Elisabeth Rongved, kommunikasjonsrådgiver, Lesesenteret
Foto: Lesesenteret og Getty
Kilde: DigiLitEy Reading online policy
Tekst: Elisabeth Rongved, kommunikasjonsrådgiver, Lesesenteret
Foto: Lesesenteret
DigiLitEY (The digital literacy and multimodal practices of young children) er et forskernettverk som undersøker hvordan digitalisering former utviklingen av literacy hos barn fra 0 til 8 år. Over hele EU er det en mangel på forskningskunnskap om omfanget, bredden og potensialet av barns bruk av ny mediateknologi i hjem og samfunn. Kunnskapen som finnes er begrenset til å omhandle noen få land. DigiLitEy vil addressere dette kunnskapsgapet gjennom å bygge et rammeverk for forskningssamarbeid for å dele ekspertise og utvikle koordinerte forskningsagendaer.
Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking
