Sten Ludvigsen (2016) fremhever dybdelæring som det viktigste målet med undervisningen i dagens skole: «Dybdelæring handler om elevenes gradvise utvikling av forståelse av begreper, metoder og sammenhenger innenfor et fagområde».
Av Trine Mathiesen Gilje
Teksten er hentet fra Språkløyper-pakken Studieforberedt.
«Det handler også om å forstå temaer og problemstillinger som går på tvers av kunnskapsområder. Dybdelæring innebærer at elevene bruker sine evner til å analysere, løse problemer og reflektere over egen læring til å konstruere en varig forståelse. Å lære noe grundig og med god forståelse forutsetter aktiv deltagelse i egne læringsprosesser, bruk av strategier og evne til å vurdere egen mestring og fremgang».
Fordi dybdelæringsoppgaver krever at elevene sammenholder, diskuterer og reflekterer over motstridende syn og deretter tar et standpunkt, leder denne arbeidsmåten til kritisk tenkning. Spesielt vil det å argumentere i skrift for et standpunkt være nyttig fordi slikt arbeid krever at eleven vurderer relevansen av stoffet samt organiserer tankene og argumentene som skal presenteres og eventuelt forsvares (Bean, 2011; Savery & Duffy, 1995).
Dybdelæring er et langdistanseløp og er på mange måter utfordrende. Langdistanseløpere trener mye og bygger gradvis opp utholdenheten. På samme måte kan elever gradvis få oppgaver som krever lesing av økende mengde tekst. Det å jobbe lenge med mange tekster, gjerne med motstridende synspunkter, øver både opp elevens utholdenhet samtidig som det fremmer utvikling av faglige kunnskaper, faglige og fagovergripende arbeidsmåter og personlige ferdigheter hos eleven. Når elevene arbeider med slike oppgaver, anbefales det at læreren tar rollen som veileder og faglig sparringspartner, men overlater til eleven å finne veien til målet. Når for eksempel læreren utfordrer elevers standpunkt gjennom muntlig veiledning, kan det fremme kritisk tenkning og gi dyp faglig læring (Bean, 2011; Savery & Duffy, 1995). En slik dialog gjenspeiler arbeidsformer i høyere utdanning og forbereder elever til studier, dessuten gir den eleven trening i sosialt samarbeid. Dersom dybdelæringsoppgaven utformes som et gruppeprosjekt som krever samarbeid mellom elever, støtter den også utvikling av sosiale ferdigheter hos den enkelte elev.
Relevans
Dybdelæringsoppgaver treffer elevene i videregående skole der de er i sin utvikling. Ungdom i aldersspennet 16 til 19 år i ferd med å utvikle evner og ikke minst vilje til selvstendig arbeid, til å ta ansvar og foreta veloverveide valg, og til å engasjere seg i komplekse og abstrakte problemstillinger (Farrington et al., 2014). For å skape, beholde eller øke engasjement og motivasjon er det derfor viktig å slippe den unge voksne videregående eleven løs på komplekse og langvarige oppgaver.
Dybdelæring er erfaringsbasert læring gjennom undersøkelse, utforskning og løsing av oppgaver som ikke har et enkelt ja eller nei som gyldig svar (Savery & Duffy, 1995). Dybdelæring skjer ved at elevens forestillinger eller kunnskap om et tema aktivt prøves mot alternative forestillinger eller kunnskaper, f.eks. i gruppediskusjoner. Derfor bør dybdelæringsoppgaver ofte løses i par eller i grupper. I forkant av arbeid med en slik oppgave kan det være nyttig at læreren eksplisitt forklarer at elevene ikke nødvendigvis trenger å bli enige, at slike prosesser ofte kan resultere i en modifisering av tidligere holdninger eller forestillinger og at dette ikke bør ses på som feil eller som et nederlag. Slik kan læreren trygge eleven på at det ses på som positivt at etablerte holdninger og kunnskaper av og til kasseres til fordel for nye, og eleven får også trent seg i faglig samarbeid.
Tilsvarende kan det gi dybdelæring når den enkelte elev leser flere tekster med til dels motstridende vinkling eller informasjon. Spesielt dersom elevene skal skrive en tekst på grunnlag av informasjon fra forskjellige kilder, som gjerne også forfekter forskjellige syn, vil skrivingen medføre en kognitiv kamp og en intellektuell utvikling, og denne erfaringen vil kunne gi eleven en forståelse av hva læring og læringsarbeid er (Bean, 2011).
Utforming
For at dyp læring skal skje, må eleven utvikle eierskap til oppgaven (Savery & Duffy, 1995). Dette betyr for det første at eleven bør få ta del i utformingen av oppgaven eller problemstillingen gjennom dialog/meningsutveksling med lærer som veileder, og for det andre at oppgaven bør oppleves som relevant. Elev og lærer har forskjellige oppfatninger av virkeligheten og hva som er eller vil være relevant i det virkelige liv. Det kan være nyttig å utveksle forskjellige syn på oppgavens relevans, for eksempel ved at klassen med lærer diskuterer oppgavens tilknytning til fremtidig utdanning eller til livet for øvrig. Slik kan elevene få belyst nytteverdien av oppgaven, uavhengig av hvor abstrakt eller irrelevant den måtte synes for dem i utgangspunktet. Dessuten ser det ut til at elever aksepterer en oppgave raskere og lettere dersom de forstår relevansen av den, altså hvordan oppgaven er nyttig for deres faglige utvikling og hvordan den bidrar i utviklingen av deres kompetanse (Savery & Duffy, 1995). Det springende punkt når det gjelder dybdelæring, er at det å gjøre noe kun fordi man er satt til å gjøre det, sjelden vil føre til engasjement og dybdelæring.
Sjekkliste for utforming av dybdelæringsoppgaver
Referanser
Bean, J. C. (2011). Engaging Ideas: The Professor’s Guide to Integrating Writing, Ctitical Thinking, and Active Learning in the Classroom (2nd ed.). Chichester: Wiley.
Farrington, C. A., Roderick, M., Allensworth, E., Nagaoka, J., Keyes, T. S., Johnson, D. W., & Beechum, N. O. (2014). Teaching Adolescents To Become Learners: The Role of Noncognitive Factors in Shaping School Performance: A Critical Literature Review Socio-Cultural Context Academic Mindsets Academic Learning Strategies Academic Behaviors Academic Performance. Chicago: University of Chicago Consortium on Chicago School Research. Hentet fra https://consortium.uchicago.edu/sites/default/files/publications/Noncognitive%20Report.pdf
Ludvigsen, S. (2016). Dybdelæring er en forutsetning for fremtidens skole. Aftenposten. Hentet fra https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/oa33j/Dybdelaring-er-forutsetning-for-fremtidens-skole--Sten-Ludvigsen
Savery, J. R., & Duffy, T. M. (1995). Problem Based Learning: An instructional model and its constructivist framework. Educational Technology, (35), 135–150. Hentet fra http://www.bradfordvts.co.uk/wp-content/onlineresources/0307teachinglearning/constructivism/constructivist approach to PBL.PDF
