Vi lever i et mangfoldig og multikulturelt samfunn, og fagene KRLE og religion og etikk har en sentral rolle i å utvikle elevenes evne og mulighet til delta i både de små og store diskusjonene i samfunnet vårt.
Til det kreves ferdigheter som å kunne ta andres perspektiv, undre seg, stille kritiske spørsmål og evne til å reflektere, både i møte med tekster man leser, tekster man skriver, og samtaler man er del av. Hvordan kan de grunnleggende ferdighetene lesing, skriving og muntlighet støtte elevene i å utvikle en dyp faglig forståelse i religionsfagene som rommer nettopp disse elementene?
Lesing kan være utfordrende på flere måter i religionsfagene. Elevene skal møte mange ulike type tekster, læreboka kan være preget av et akademisk språk med faguttrykk og metaforer, og noen lærere kan kvie seg for å lese tekster som elever ser på som hellige. Man kan tenke seg at lesing i disse fagene er å lese en tekst med et sett ulike linser eller objektiver. Det kan være å innta ulike perspektiv i lesingen, tolke en tekst i lys av konteksten, ha kritiske holdninger til tekstutvalg og kilder, og å forstå kjernebegrep og sentrale symbol i ulike religioner og livssyn (Husebø & Rønneberg, 2014). Slike linser kan være nyttige verktøy i møte med tekstene, og kan støtte elevene i å utvikle en faglig relevant lesekompetanse i KRLE og religion og etikk. Lesing i religionsfagene er å la elevene oppleve verden gjennom religiøse fortellinger. Elevene kan også bli bedre kjente med seg selv, og bedre forstå eget og andre samfunn gjennom å bryne seg på tekster som innbyr til etisk og filosofisk refleksjon - og slik bli rustet til å møte utfordringer i framtida.
Refleksjon er et faglig begrep som hører naturlig hjemme i religionsfagene. Her handler refleksjon om å skape mening, gjennom dialog med både seg selv og andre, i det sosiale fellesskapet som klasserommet utgjør. Refleksjon åpner også opp for utforsking av det vi tar for gitt og det som er ukjent for oss. Dette stiller krav til elevenes forestillingsevne og deres evne til å prøve ut ulike perspektiv, både i møte med andres tekster, men også i tekster elevene selv produserer. Skriving blir løftet fram som et verktøy for å klargjøre tanker, erfaringer og meninger. I dette ligger det også en forventning om at elevene kommuniserer, argumenterer, tolker, drøfter og reflekterer. Mange tema det er naturlig å reflektere over, ligger i skjæringspunktet mellom det elevene kan oppleve som subjektivt, nært og kjent, og det elevene kan oppfatte som objektivt, fjernt og ukjent. Skriveoppgaver som åpner opp for utforsking av dette fjerne og ukjente kan hjelpe elevene til å bli bevisst egne meninger og holdninger, og til å bedre forstå andres ståsted. Gode refleksjonsspørsmål er åpne og undrende, de kan utvide og endre elevenes oppfatninger, og de kan utfordre og være provoserende.
Å kunne skille mellom godt og dårlig, rett og galt, handler om å øve opp en kritisk dømmekraft. Alt er ikke det samme. Noe er sant eller sannere, noe er godt eller bedre. Ett av de nye kjerneelementene i religionsfagene fremhever nettopp etisk refleksjon som en sentral del av fagene. Det innebærer å søke viten gjennom å analysere argumenter og påstander. I undervisningen trenger elevene tid, rom og redskaper til å kunne tenke og samtale sammen om etiske dilemmaer og faglige problemstillinger. Deltakelse i filosofiske og utforskende samtaler åpner for at elevene kan oppleve forskjeller og uenigheter, og gir elevene mulighet til å gå dypere inn i det som er vanskelig eller uklart. Elevene skal lytte til hverandre, ta andres perspektiv, samt forsøke å forstå hverandre og et gradvis mer avansert fagstoff. Samtale som metode kan både utfordre og samtidig gi elevene anledning til å teste egne ideer opp mot andres innvendinger gjennom å prøve ut tanker, måtte forklare og begrunne, og i noen tilfeller, oppgi sitt standpunkt. Slik kan elevene utvikle en dypere faglig forståelse og toleranse for forskjeller og mangfold, sammen og ved hjelp av hverandre.
Hvordan kan man som lærer skape et klasserom som gir elevene mulighet til å utforske eksistensielle spørsmål i både religioner, livssyn, filosofi og etikk, et klasserom som åpner for meningsbrytninger og gjensidig respekt, og et klasserom hvor nysgjerrighet og undring kan få fritt spillerom? KRLE og religion og etikk er spennende og krevende undervisningsfag. I kompetanseutviklingspakkene “Lesing, skriving og muntlighet i KRLE/RE” undersøker vi sentrale sider ved faget gjennom arbeid med nettopp disse grunnleggende ferdighetene.
Denne teksten bygger på ulike fagtekster fra Spåkløyper-pakkene “Lesing, skriving og muntlighet i KRLE/RE”.
Pakken finnes både for barnetrinn og ungdomstrinn.
Trude Alfsvåg, Stine Aarønes Angvik, Beate Børresen og Vibeke Rønneberg har bidratt til denne ressursen.
Alfsvåg, T. & Rønneberg, V. (2019). Lesing i KRLE. Språkløyper.no (film)
Angvik, S. A. (2019). Refleksjon som mål og metode i KRLE/RE. Språkløyper.no
Børresen, B. (2019). Samtale i klasserommet. Språkløyper.no
Husebø, B. & Rønneberg, V. (2014) Lesing i RLE. I A. Skaftun, O. J. Solheim & P. H. Uppstad (red.), Leseboka: Leseopplæring i alle fag på ungdomstrinnet (s. 131–143). Oslo: Cappelen Damm Akademisk.
