Slik setter du barna i gang med lesinga

Lesing er en vesentlig del av skolegangen på alle trinn og i alle fag. De yngste elevene skal lære å lese, og etter hvert som de blir eldre, skal de lese for å lære.

Mange foreldre ønsker å følge opp lesinga, men ikke alle barn er like ivrige som foreldrene. Barndommen er innholdsrik, og hverdagen er travel. Da er det fint at det finnes gode råd å få!

Førsteamanuensis Anne Håland ved Lesesenteret har selv lang erfaring som lærer, forsker og ikke minst som mor. Her er hennes beste råd til for foreldre med barn som kanskje trenger et lite puff for å komme i gang med lesingen.

For barn som er i ferd med å lære å lese

Første- og andreklassingene som er i gang med leseopplæringa trenger mengdetrening! Særlig de yngste elevene som akkurat er i gang med å knekke lesekoden trenger mange repetisjoner på bokstav-lyd-forbindelsen for å kunne avkode automatisk og få god leseflyt. Dette kan man fint øve på i ulike hverdagslige situasjoner.

– Frokostbordet inneholder for eksempel svært mye tekst, og kan være utgangspunkt for bokstavlæring. «Jeg tenker på noe på S, kan du gjette hva?» «Kan du sende meg en ting på M?», sier Håland.

Ha lave skuldre

Mange har kanskje forventninger og ønsker om at barna skal få ta del i store leseopplevelser så snart lesekoden har knekt. Vær tålmodig med barna, er Hålands råd.

– For de yngste, eller de som gjerne er litt motvillige, vil det at å meste lesinga ofte være viktigere enn innholdet i boka. Selv husker jeg at den første boka jeg leste fra perm til perm egentlig var litt barnslig for meg. Men da hadde jeg fått den gode følelsen av å bli ferdig med en bok, og en psykologisk barriere var brutt, sier Håland.

Kanskje har du noen bøker liggende som du tenker at barnet har vokst ifra – som nå kan finnes frem og være fine å øve seg med?

La barnet få skrive

– Det å skrive er svært viktig for leseutviklinga og for å bli vant til å koble bokstaver med lyder. Den nyeste forskinga fra Norge viser at mange elever får for lite tid til skriving på skolen. Det kan du derimot få til hjemme. Du kan for eksempel la barnet skrive enkle ord, som melk, is eller snop på handlelisten, sier Håland.

Det å skrive til venner eller slektninger er også fint, særlig nå som man ikke kan møtes! Hva med å slå et slag for det gode, gamle brevet? Legg det i postkassen til dem som bor i nærheten, eller benytt dere av postens løsning der brevet kan hentes i din egen postkasse og sendes til mottakeren.

For barn som foretrekker å skrive på tastatur, er det like fint å skrive en e-post eller sms til slekt og venner.

Også rollelek mellom søsken kan inneholde mye skriving. Gi dem tilgang til papir og skrivesaker, og forsøk å sett dem i gang med å leke for eksempel butikk, frisør, skole eller sykehus.

Koble på barnas interesser

For barn som har knekt lesekoden, er det viktig at de holder koken og leser jevnt og trutt. Mengdetrening er avgjørende for leseutviklingen. For noen barn kan dette gå litt trått. Det viktigste er ganske enkelt å finne lesestoff som engasjerer dem, på et nivå som er tilpasset dem.

Det er viktig å ikke ha for faste meninger om hva som er «god» litteratur for barn. Det viktigste er at de finner noe de faktisk ønsker å lese. 

– Det er viktig å huske at tekst er mye forskjellig, og å ta utgangspunkt i hva barnet faktisk selv er interessert i. Vi har en tendens til å tro at barn på død og liv må lese skjønnlitteratur, men mange vil kanskje ha enda større glede av å lese saktekster. Det fine med saktekster er at man heller ikke trenger å lese fra perm til perm, men kan velge små kapittel og faktabokser. Saktekster er også fine og interessante å samtale om i etterkant, og ofte lærer de voksne også noe nytt, sier Håland.

Les høyt

Høytlesing er en verdifull og hyggelig aktivitet i seg selv, men det kan også funke for å sparke i gang interessen for å lese videre selv.

– Starten på lesinga av ei bok vil alltid være avgjørende. Kommer man godt i gang vil man gjerne også få motivasjon til å lese den ut. Jeg tror derfor foreldre må være tett på i starten. Kanskje lese den første siden eller det første kapittelet høyt, samtale og være interessert i lesinga.

Kanskje har dere noen bøker i bokhylla som dere ennå ikke har lest, som kan være fine å lete frem nå? Med litt hell blir barnet så hekta at hun eller han vil ta over og lese videre selv. Hvis ikke slår vi alltid et slag for høytlesing med barn i alle aldre!

La de store lese for de små

Storesøsken kan også få i oppdrag å lese for småsøsken. Forskning viser at eldre barn som synes det er vanskelig å lese, kan få mestringsfølelse når de blir bedt om å lese høyt for yngre.

Barn som nettopp har lært seg å lese, kan lese for enda yngre søsken – eller for kjæledyret, eller for mormor på Skype!

Lag en lesestund

Har du selv et stadig tilbakevendende forsett om å legge bort mobilen og hente frem en bok? Vi voksne er de viktigste rollemodellene, og det har stor betydning å se at mamma eller pappa også leser bøker. Da kan det være en god idé å lage en lesestund for hele familien. Gjør det litt hyggelig, sett kanskje frem litt snacks, tenn lys og inviter til lesing – kanskje leser dere en bok høyt sammen, leser hver deres bok, eller lytter til et hørespill eller en lydbok. I bibliotekenes lydbokapp Libby finnes det over 400 norske lydbøker. Demp lyset, ta på hodetelefonene, og la magien skje …

For deg med litt ekstra overskudd

Har du lyst og overskudd til å gjøre litt mer ut av lek og lesing for barna dine, er det mange muligheter.

– En idé kan være å lage en rebus, enten ute eller inne. Legg bokstaver eller ord ute i hagen eller naturen, eller inne i huset, gå på jakt og pusle sammen til ord eller setninger til slutt. Vanlige leker kan bli gjort om til bokstavleker, for eksempel «tampen brenner», man kan gjemme bokstaver eller leke «Mitt skip er lasta med», foreslår Håland.

Tekst: Elisabeth Rongved, kommunikasjonsrådgiver, Lesesenteret
Foto: Getty images og privat