Lesing og bruk av tekst i hverdagen for elever som har IOP i de fleste fag

Elever som har individuell opplæringsplan i de fleste eller alle fag, er ei svært sammensatt gruppe, og lese- og skriveferdighetene vil være tilsvarende varierende. Mange har likevel mulighet til å tilegne seg noe leseferdighet, alt fra enkel avkoding på begynnerstadiet til godt utviklet leseferdighet.

I Kunnskapsløftet står det om lesing at det gir «… erfaringer som gir mulighet for læring og opplevelse og for å forstå seg selv og kunne være deltaker i samfunnet.» Hva betyr det i praksis? Tradisjonelt sett har vi gjerne tenkt at lesing først og fremst handler om å lese skjønnlitteratur og fagtekster. Men hvis lesing skal øke muligheten for å være deltakende i samfunnet, må det også andre leseaktiviteter til. Elevene trenger å øve på lese- og skrivesituasjoner som ligner på dem som finnes utenfor skolen, som for eksempel å lese rutetabeller, oppslag, instruksjoner, invitasjoner, digitale og sammensatte tekster. Denne typen lesing er utadrettet, og åpner for kontakt med andre, for selvstendighet, læring og aktivitet. Utsagnet i Kunnskapsløftet gjelder jo alle elever - alle skal øke muligheten til å kunne forstå seg selv og være deltakende. Men for elever med store læreutfordringer er kanskje en slik utadrettet lesing enda viktigere, fordi de trenger ekstra støtte til å kunne være deltakende og til å bygge identiteten sin, og forstå og kunne utvikle de ulike rollene de har.

Lese- og skriveferdighetene er svært varierende blant elevene i denne gruppa. Mange av elevene blir ikke det vi tradisjonelt har kalt funksjonelle lesere. De oppnår kanskje en viss leseferdighet, men er f.eks ikke i stand til å lese undertekst på tv eller lese ungdomsromaner. Det som i noen tilfeller skjer er at skolen da avskriver elevens leseferdighet, med det som begrunnelse at den aldri kommer til å bli såkalt funksjonell. Men hva er funksjonell lesing og skriving? Er ikke det å bruke lesing og skriving for å oppnå noe, sette seg i kontakt med noen, oppleve noe, påvirke noe? Før var det vanligere å tenke lesing som noe man enten kunne eller noe man ikke kunne; man var enten lesekyndig eller analfabet. Men så tekstrikt og krevende som samfunnet er i dag, vil det ikke være noen som er fullt ut lesekyndige på absolutt alle felt. Det vil alltid være f.eks fagfelt som er ukjente for oss, med ukjent terminologi og fremmede teksttyper. Ingen lesekyndighet vil derfor være fullstendig. Det åpner også for tanken om at en «påbegynt» ferdighet kan brukes til noe, selv om den kanskje ikke utvikler seg så mye mer, og selv om den stagnerer på et relativt lavt nivå. Det å ha noe leseferdighet som kan brukes til noe, er langt mer enn å ha ingen. Utfordringen ligger i å hjelpe eleven til å bli en så dyktig leser og skriver som mulig, samtidig som man synliggjør for eleven hva han eller hun kan bruke ferdighetene sine til. Vi som lærere må hjelpe til med å åpne relevante kontekster i dagliglivet og i arbeidsliv, slik at eleven har mulighet til å kople seg på og bidra der han/hun trenger og ønsker det.

Videre presenteres sju områder eller måter å bruke tekst på. De seks første er jobbet fram av Barton og Hamilton (2012), og omhandler lesing og skriving i dagligdagse situasjoner. Den sjuende kategorien handler om tekster man leser og skriver i forbindelse med arbeid (Sæbø, 2013). Den er lagt til her med tanke på at elevene er på vei inn i voksenlivet der det kan være aktuelt med jobb enten i en ordinær bedrift eller i varig tilrettelagt arbeid.

Organisering av livet:

Det å ha oversikt over og innflytelse på egen hverdag er veldig viktig for muligheten for å være selvstendig. Lesing og skriving i den forbindelse dreier seg da i første omgang om å lære å systematisere hverdagen sin gjennom tekst, ved bruk av kalender, enten det er i papirform eller som funksjon på for eksempel mobilen. Det kan også dreie seg om kunne å lage huskelister – også de kan være digitale. På den måten kan eleven få tekstlig oversikt som bidrar til kontroll over ting som skal skje, over gjøremål og aktiviteter i hverdagen. En viktig ferdighet er også å systematisere ulik skriftlig informasjon man mottar, og vurdere hva en skal gjøre med dem. Hva trenger jeg lesehjelp til? Hvilke skriv bør jeg ta vare på, og hvordan gjør jeg det? Hvordan systematiserer jeg den informasjonen jeg får digitalt? Det å kunne respondere på en forespørsel er også nyttig å kunne, enten det dreier seg om å ta en telefon, skrive en SMS eller e-post.

Personlig kommunikasjon:

Personlig kommunikasjon gjennom tekst er viktig i opplevelsen av å være deltakende i nettverk og personlige relasjoner. Det kan da dreie seg om å f.eks skrive SMS, men like gjerne å være deltakende på sosiale medier. De fleste elever er på f.eks Facebook, og da vil en opplæring i hvordan man skal opptre seg der, gjøre bruken bedre og tryggere. Mange i elevens nettverk er også på disse arenaene, og man kan via f.eks Facebook oppsøke og holde en relativt uforpliktende kontakt med mange. Samtidig kan det med klok bruk åpne for mer bindende og givende relasjoner. Det kreves heller ikke vesentlig tekstkompetanse for å delta. Tekststrengene er korte, og språket har ofte et muntlig preg. Man kan bruke den skriveferdigheten man har uten å bli arrestert for for eksempel ortografiske feil. Det er også mulig å låne fraser og innlegg fra andre, og man kan gi tilbakemelding med bare å trykke «liker» eller skrive en kort kommentar. Det direkte og umiddelbare gjør også at man kan ta del i en samtale og «være på nett» nærmest når man måtte ønske det. Sosiale medier er også et godt sted å gjøre seg selv synlig på en enkel måte, og vise omverdenen hvem man er, hvilke venner og interesser man har, og hva man har vært med på. På den måten kan eleven skape og presentere fortellingen om seg selv. Skolen kan bidra til at elevene forstår disse mediene bedre, slik at de på en god måte kan håndtere mulighetene det åpner for.

Fritidslesing og –skriving:

Mange elever vil kanskje hevde at de ikke leser på fritida. Kan hende tenker de lesing som å sitte begravd i en roman. Derfor kan det være nyttig å bevisstgjøre eleven på de lese- og skrivesituasjonene han eller hun er i daglig. Det kan dreie seg om å kikke i magasiner eller aviser, finne musikk på nettet, lese blogger eller lese undertekst på film. Variasjonen her vil nok være stor i ei elevgruppe. Det skolen kan gjøre for å støtte opp om denne typen lesing for gledens skyld, er å f.eks hjelpe eleven til å øke den digitale kompetansen slik at han eller hun kan finne fram til det vedkommende synes er interessant på nettet. Det kan også dreie seg om å gjøre seg kjent med biblioteket og systemet for låning, og hjelp til å bli kjent med sin egen smak når det gjelder litteratur. En individuell tilrettelegging ut fra hver elevs interesser vil være viktig når du som lærer skal sette opp mål for opplæringen, slik at dere sammen kan åpne for de arenaene eleven ønsker å være deltakende på, og på den måten gjøre disse arenaene mer tilgjengelige.

Dokumentasjon av livet:

Å dokumentere livet kan dreie seg om å lage og synliggjøre historien om en selv - for egen del slik det gjøres med en dagbok, eller mer utadrettet. Begge deler kan gjøres både på papir og digitalt. Det kan være nyttig med tanke på å huske og systematisere minner, og i kommunikasjon med andre ved at man bedre kan dele sine opplevelser. Det kan også dreie seg om å holde rede på mer formelle tekster og skriv, slik som attester, regnskap og notater om medisinske forhold. For å kunne dette, må eleven lære å kjenne de ulike teksttypene og hvordan de skal håndteres. Disse elevene har individuell opplæringsplan og gjerne også en individuell plan. Det vil også forekomme sakslister og referater fra møter, og rapporter om tiltak som gjelder den enkelte elevs hverdag. Det å ha kjennskap til og forstå disse planene vil være viktig for medvirkning og mulighet til å påvirke egen tilværelse. I skolen er det derfor viktig at vi tar elevene med på gjennomgang av planer, og at de får hjelp til å lese og ta vare på tekstene som er tilknyttet samarbeids- og ansvarsgruppemøter.

Å skape mening og finne ut av ting:

Dersom man skal kunne utvikle seg videre, bør man ha redskap til å kunne lære nytt, skape mening og finne ut av ting. En slik satsing på livslang læring vil kunne gjøre den enkelte elev mer rustet til å møte endringer og nye situasjoner. Det kan da dreie seg om å kunne nyttiggjøre seg Internett for å tilegne seg ny kunnskap, eller det kan være å lese litteratur som styrker meninger eller åpner for nye. En enklere og mer hverdagslig form kan være å lese nyheter eller sjekke værmeldingen. En tilrettelegging til hver enkelt elev vil også her være nødvendig, alt etter interesser og preferanser. Det viktigste er at eleven tilegner seg de ferdighetene han eller hun trenger for å kunne åpne for den kunnskapen som er aktuell, enten det dreier seg om digitale ferdigheter eller å få erfaring med og kunnskap om f.eks ulike avistekster.

Sosial deltakelse:

Å delta i veldedige organisasjoner eller andre typer organiserte aktiviteter opplever mange som meningsfullt. Det å bruke egne ressurser til eget og andres beste, kan øke selvtilliten og opplevelsen av å være til glede og nytte. Tekstmøter i forbindelse med organisasjonsarbeid kan være oppslag, programmer og sakslister. I skolen kan det være nyttig å lære disse tekstformene å kjenne, og å lære hvordan man skal forholde seg til dem. Da kan f.eks tekster knyttet til elevrådsarbeid være gode eksempeltekster. Til dette kan vi med fordel kople på læringsmål som handler om å lære hvordan man kan målbære en sak på en god måte, formulere meninger, lytte til andre og delta i diskusjoner.

Utføring av arbeid:

For elever på videregående, og kanskje også på ungdomsskolen, vil det være aktuelt å gjøre seg kjent med tekster som har med arbeidslivet å gjøre. Det kan dreie seg om å lese arbeidsinstrukser og ulike lister, eller å føre logg. Det å gjøre seg kjent med disse teksttypene vil da være viktig, samtidig som man kjenner tekstenes bruksområder. Det kan også dreie seg om å vite hva som kreves i møte med for eksempel ferielister eller andre skjema. Å ta seg fram i hvordan informasjon på en arbeidsplass blir formidlet vil være nyttig kunnskap. Man vil da kunne hente inn informasjon om plikter og rettigheter i forbindelse med jobben. Man lærer dette best «ute i felten», der tekstene finnes, og selv om man kan gjøre mye godt forberedelsesarbeid på skolen, er det mest nytte i at du og eleven gjør dere kjent med den aktuelle arbeidsplassen og de tekstene som finnes der, slik at eleven kan få veiledning underveis.

Selv om opplæringen i skolen kan anses å ha som formål å bedre individuelle ferdigheter og øke den enkeltes kompetanse, er tekstbruken som er beskrevet over rettet utover, og den foregår i sosiale kontekster. En slik tekstbruk vil bidra til økt deltakelse, noe som selvsagt er viktig for alle mennesker. For elever med generelle lærevansker vil det være nyttig og nødvendig at de, mer enn andre, forberedes i skolen til et mest mulig selvstendig liv i lokalsamfunnet, i relasjoner og i arbeidslivet.

Av Johanne Ur Sæbø, stipendiat ved Lesesenteret

Lær mer om denne tematikken i Språkløyper-pakken Elever med IOP i de fleste fag.

Kilder:

Barton, D. og Hamilton, M. (2012). Local Literacies. Readning and Writing in one community. London, Routlegde.

Sæbø, J. U. (2013). Berre med på liksom? Tekstbruk og deltaking for personar med generelle lærevanskar. Masteroppgave i lesevitenskap, Universitetet i Stavanger.