Tverrfaglig prosjektarbeid om propaganda i medier og kommunikasjon, norsk og historie

Tekst: Paolo Haaland Scarbocci

Temaet er relevant som et medieteoretisk begrep beslektet med retorikk, og retorikk er et sentralt læreplanmål i både norsk og mediefag. Historiefagets metode gjør at propaganda som fenomen kan ses i forhold til mange ulike tidsepoker og knyttes opp til mange historiske begivenheter og utviklingslinjer. Utfordringen er den pedagogiske tilretteleggingen, formuleringer, utforming av oppgavetekst og hvordan elevene skal vurderes i et slikt prosjekt.

Propagandaprosjektet som presenteres er prøvd ut tre ganger. Prosjektet er tredelt.

1. Introduksjon: Elevene finner frem til kilder, læreverk og setter seg inn i prosjektet som helhet.
2. Produksjon: Elevene utarbeider et medieprodukt ut i fra en bestemt historisk problemstilling.
3. Muntlig presentasjon og en samtale med elevene. Elevene blir gitt en individuell karakter i det enkelte fag. Fagene norsk og historie vurderes i stor grad ut i fra presentasjonen og samtalen, mens en i mediefaget vurderer både medieproduktet, presentasjonen og samtaledelen.

I oppstarten av prosjektet la vi lærere stor vekt på å presentere prosjektet så systematisk og oversiktlig som mulig i en visuell form gjennom bruk av bilder, filmklipp og enkle tekstfragmenter med definisjoner og sentrale begreper. Alle faglærerne var tilstede, slik at elevene i etterkant av presentasjonen kunne stille spørsmål dersom noe var uklart. Under presentasjonen og forelesningen fikk elevene en begrepsøvelse, et notatark hvor hver elev skulle fylle inn forklaringer på de mest sentrale begrepene som ble gjennomgått i forelesningen. Denne begrepsøvelsen ble brukt senere i veiledningen med elevene.

I de første skoletimene fikk elevene anledning til å bruke deler av undervisningstimene til å sette seg inn i prosjektet, finne relevante kilder og utarbeide en problemstilling som historielærerne hadde ansvar for å godkjenne etter en gjennomgang om hvordan man utarbeider en problemstilling. Etter presentasjonen av prosjektet er undervisningen i liten grad lærerstyrt. Dette er i første rekke en fase hvor elevenes nysgjerrighet og engasjement vil være avgjørende. En god problemstilling er selve forutsetningen for å kunne lykkes med resten av prosjektet. Prosjektet krever at elevene må være selvstendige og oppsøke veiledning hos faglærerne, men i hvilken grad dette gjøres varierer fra elev til elev. Elevene fikk en egen tidsfrist på innlevering av problemstilling.

Om mål og vurdering:

Prosjektet sikter på å gi eleven en helhetlig kompetanse og forståelse innenfor fagene historie, norsk og mediefag. Eleven skal jobbe med visuell propaganda innenfor en gitt periode, sette det i et historisk perspektiv samt analysere, drøfte og vurdere dets retoriske og visuelle virkemidler. Oppgaven skal presenteres muntlig, enten individuelt eller i par, og vurderes med karakter i alle tre fag (individuell karakter).

Elevene fikk utdelt et oppgavesett hvor læreplanmålene var angitt. Med dette grunnlaget trakk elevene et tema, og innenfor temaet skulle eleven formulere en problemstilling.

Propagandaprosjektet har i sin tverrfaglighet en målsetning om å gi elevene en klar forståelse for hva propagandabegrepet inneholder. Elevene skal kunne sette begrepet inn i en historisk kontekst og utvikle et medieprodukt hvor det tas i bruk retoriske virkemidler og propagandateknikker. Begge fagene har fokus på verktøy for retorisk analyse og de mest sentrale begrepene innen retorikken, slik som logos, etos og patos. I mediefaget blir elevene også kjent med teknikker i form av retoriske troper og retoriske figurer, i tillegg til de fem hersketeknikkene den norske sosialpsykologen Berit Ås har skissert. Propaganda er retorikkens ytterpunkt. Oppgaveteksten har som hensikt å etablere en sammenheng mellom retorikk og propaganda, i tillegg til å oppøve evnen til kritisk refleksjon og mediekritikk. Oppgaveteksten vektlegger at elevene skal være analytiske og kunne drøfte. Det å kunne drøfte er sentralt i flere av læreplanmålene i både historie, norsk og mediefag.

Oppgaveformulering

Presenter et egenprodusert eksempel på visuell eller auditiv propaganda, og sett det i et historisk perspektiv. Forklar hvordan produktet er et uttrykk for samfunnsmessige forhold i samtiden og gjør rede for produktets hensikt, målgruppe, virkemidler, kjennetegn i henhold til den perioden og det stedet produktet representerer.

Tildeling av tema skjer ved loddtrekning. Tema skal avgrenses i forhold til denne oppgaveteksten.

Oppgaveformuleringen angir i første rekke at elevene skal forberede en presentasjon og utforme et medieprodukt. Læreplanmålene innenfor medier og kommunikasjon og historie har begge samfunnsperspektivet som et viktig mål. Elevene skal kunne plassere propaganda inn i en historisk kontekst og se hvordan propagandaen fremtrer i sin samtid.

Både i vg1 og i vg2 lærer elevene hvordan et medieprodukt skal svare til en bestemt avgrenset målgruppe og de skal ha et godt grunnlag for å plassere sitt eget produkt opp i mot en målgruppe, også ut i fra variabler som kjønn, alder, bosted og utdanning. Dermed skal elevene også kunne forklare produktets hensikt. Oppgaveteksten forutsetter at elevene har en god oversikt og forståelse for bruk av virkemidler, både sett ut i fra et norskfaglig ståsted og ut i fra det mediefaglige.

Elevene står fritt til å velge om de vil lage film, et grafisk produkt, en lydproduksjon, bruke en bestemt tekstsjanger eller andre medieplattformer.

13 tema

1. Fri og Frank. Kamp for norsk selvstendighet i 1814.

2. Ser du fanden på veggen eller tok du for mye Tranmæl? Om politisk strid i Norge i mellomkrigstiden, radikalisering av arbeiderklassen, Nasjonal samling og propaganda.

3. Fra landsfader Einar til moder Gro. Propaganda i det norske sosialdemokratiet.

4. Forza Italia! Fra Benito til Berlusconi. Propaganda i italiensk fascisme og nyere tid.

5. Deutschland über alles. Fra Adolf til Angela Merkel(ig). Propaganda i tysk nazisme og nyere tid.

6. Rule Britannia. Chill med Churchill & The Iron Lady. Britisk propaganda i etterkrigstiden.

7. Gode kamerater. Fra Lenin til Putin. Sovjetisk og russisk propaganda på 1900-tallet og frem til i dag.

8. Hva er stillingen? Likestilling, kvinnefrigjøring og propaganda på 1900-tallet og frem til i dag.

9. God som gull. Om sammenhengen mellom finanskriser og propaganda på 1900-tallet og til i dag.

10. Du må tro det før du ser det. Om religion og propaganda i moderne tid.

11. Noen barn er brune. Rasepropaganda og eugenikk i europeisk kolonialismen

12. Når vi fryser. Propaganda under den kalde krigen.

13. Is there a terrorist behind every bush? Propaganda i amerikansk politikk i etterkrigstiden.

Gjennomføringen av prosjektet

Vi har bevisst valgt å formulere temaene på en litt kryptisk og underfundig måte for å appellere til dagens elever, for eksempel ved bruk av ordspill og innlån av enkelte engelske ord. Reaksjonene fra elevene varierte i stor grad. Noen smiler og ler godt, andre blir nesten irritert. Vi har valgt å bruke slike formuleringer også fordi elevene kan gjenkjenne begrepene intertekstualitet og postmodernisme fra undervisningsopplegg i både norskfaget og mediefaget. Først og fremst ønsker vi likevel å vekke nysgjerrighet og interesse hos elevene.

Vi gikk ut med klare krav og forventninger til gjennomføringen av årets prosjekt, dels for at prosjektet skulle fremstå med tydelige rammer, slik at elevene opplever det som rettferdig og likeverdig for alle elever, og dels for å unngå spekulasjoner i utsettelser. Derfor var det en egen frist for innlevering av problemstilling, minst ett obligatorisk veiledningsmøte med faglærer, en egen frist for innlevering av medieproduktet før fremføringstidspunktet, samt egen informasjon om fravær og sykdom.

Frist for innleveringen av problemstilling var en god måned etter at prosjektet ble presentert. Selve gjennomføringen og produksjonen i prosjektet gikk over alle medietimene, historietimene og norsktimene, det vil si til sammen 26 timer i en uke, men vi forventet også at elevene til en viss grad måtte bruke noe tid utenom tildelte skoletimer. Veiledningen og gjennomføringen i timene varierte fra fag til fag, men generelt ønsket elevene enten hjelp til å se om utviklingen av medieproduktet samsvarte med problemstillingen, plassering i forhold til historisk kontekst og tidvis teknisk assistanse i forhold til problemer med medieprogramvare. Dette var en intensiv og arbeidskrevende uke for elevene.

Det ble satt opp en hel uke til presentasjoner. I prinsippet skulle alle elever være klar til å presentere til første time på mandag morgen, men ettersom muntlige fremføringer er en veldig tidkrevende prosess fordeles presentasjonene utover hele uken. Vi ønsket at alle skulle være klar samtidig og ha like lang tid på prosjektet. I forkant av presentasjonene har elevene ofte vært opptatt av hva en presentasjon skal inneholde. Flere elever har i år og tidligere ønsket oppsett av felles disposisjon, men vi har bevisst valgt å ikke etterkomme dette ønsket fra elevene. Sett fra et lærersynpunkt har vi to hovedbegrunnelser for dette. For det første skal prosjektet gjenspeile elevenes evne til å reflektere, drøfte og plassere propaganda inn i forhold til sin egenutviklede problemstilling. Dette er selve grunnsteinen i hele vurderingen og presentasjonen skal først og fremst svare på problemstillingen. Det betyr at oppgaveløsningen handler om å klare å sortere informasjon, bruke relevante kilder og sette dette sammen til sin egen selvstendige presentasjon. For det andre har vi som lærere hatt erfaring med at maler og felles punkter skaper en ensartethet i forhold til fremføring og mindre selvstendighet i tilnærmingen til lærestoffet.

Etter den muntlige presentasjonen var det en samtaledel på mellom fem og ti minutter. Den enkelte faglærer ble gitt anledning til å spørre om eventuelle uklarheter i presentasjonen eller uttrykke ønsker om at enkelte punkter utdypes. Både den muntlige presentasjonen og samtalen skjedde med grupper av elever tilstede i rommet, etter oppsatte lister. Øvrige elever hadde anledning til å jobbe med andre skoleoppgaver og andre prosjekter. Dermed ble ikke presset for stort på den som presenterer, men elevene kunne likevel lære av hverandres fremføringer når de er tilstede i rommet. Karakteren ble satt på den enkelte elev etter utspørringsdelen av faglærerne i fellesskap. Elevene fikk så karakter med kort muntlig begrunnelse fra hver faglærer samme dag som de hadde hatt sin presentasjon.

Evaluering

Evaluerings- og oppsummeringsmøtet ble avholdt så raskt som mulig etter at prosjektet var over, slik at vi hadde friskt i minne hva som har skjedd under gjennomføringen av prosjektet. Årets evalueringsmøte hadde utgangspunkt i følgende spørsmål: «Hvorfor ble det så mange tårer under årets propagandaprosjekt?»

Spørsmålet kom som en direkte følge av at vi opplevde at flere av elevene syntes prosjektet var vanskelig og hvor noen også tok til tårer, enten under selve presentasjonen eller under utspørringen. Vi hadde opplevd dette sporadisk noen ganger før, men en del flere under årets gjennomføring av prosjektet. Dette var betenkelig fordi propagandaprosjektet er ment å være et spennende, lærerikt, interessant og godt prosjekt å jobbe med. I evalueringsmøtet kom vi frem til flere mulige forklaringer.

For det første har elevene på medier og kommunikasjon tidvis lite realistiske tanker om hvor de står faglig sett. Vi har sett at elevmassen har vært såkalte skoleflinke og teoristerke elever i ungdomskolen, men hvor de ikke i tilstrekkelig grad mestrer overgangen til videregående skole. Kort sagt, elevene tror de er flinkere enn det de faktisk er. Elevene har høye forventninger karaktermessig, noe som kan utløse skuffelse dersom de får lavere karakter enn det de forventet. Årsakene til dette ser vi ligger til en viss grad på kildearbeidet, som ofte ikke er grundig nok. Dette kan ha sammenheng med at elevene ikke er genuint interessert i temaet og dermed ikke går dypt nok i forhold til kildearbeidet. Ofte blir det ikke så langt unna enkle Googlesøk, hvor kildene fremstår som lite relevante og upassende til temaet. Selv om elevene har tilgang til eget bibliotek på skolen, så bruker de dessverre ikke alltid slike tilgjengelige ressurser i tilstrekkelig grad. Enkelte elever var under årets prosjekt heller ikke flinke nok til å oppsøke veiledning og faglærer underveis i prosessen. Elevene fant egne strategier og egne metoder i arbeidsprosessen, men endte opp med å ikke svare ordentlig på problemstillingen.

En annen årsak er at dette rett og slett er et vanskelig prosjekt. Elevene opplever det som krevende og vanskelig å gå inn i tre fag samtidig. Vi har i alle år også erfart at elevene ikke mestrer å sortere ut relevant informasjon, selv om kildene er relevante. En viktig årsak, særlig denne gang, var at dette prosjektet kom like etter fordypningsemnet i norsk. Med to store prosjekter så tett ble det en slitasje på elevene. Flere av elevene ble demotiverte. Elevene klarte ikke å prestere så høyt som det de egentlig ønsket. Generelt kan det legges til at vg3 er et studieforberedende løp, ikke yrkesfag. Her kan den nåværende omleggingen av hele studieprogrammet for medier og kommunikasjon være positivt for slike prosjekter.

I vår evaluering har vi sett på mulige tiltak og endringer som bør gjøres. Vi har primært et ønske om at elevene skal få en større grad av eierforhold til problemstillingen. Elevene vil neste gang få i oppgave å ta med seg kilder og skriftlig materiale til undervisningstimene, skrive notater og følges tettere opp. Materialet ønsker vi å samle inn og muligens gjøre til en del av vurderingen. Et annet tiltak er å gi hver elev en tildelt veiledningstime til historielærerne for å sikre en kontroll med kildearbeidet og formulering av problemstilling. Innenfor mediefaget skal elevene generelt i løpet av skoleåret jobbe mer med skriving av tekster. Vi vil også forsøke å skape mer avstand i tid mellom fordypningsemne i norsk og propagandaprosjektet.

Formålet med denne teksten er å dele et undervisningsopplegg som flere lærere kan benytte seg av. Propagandaprosjektet og undervisningsopplegget til dette prosjektet håper vi kan fungere som en modell for andre skoler. Opplegget har fortsatt et forbedringspotensial. Den enkelte lærer kan selvsagt modifisere opplegget og skape egne varianter av det. Undervisningsmetodene vil naturligvis kunne utvikles og tilpasses, både i forhold til den enkelte skole og den enkelte elev. Lykke til!

Les mer om elevenes selvregulering: 

Et slikt omfattende, selvstendig prosjekt krever selvregulering hos elevene. Åtte av elevene som gjennomførte prosjektet ble fulgt gjennom prosessen med epost-logger og et påfølgende intervju med siktemål å finne ut mer om deres selvregulering. Her kan du lese mer om hva vi fant ut.