Skal man skape leseglede blant de små, må bøkene være innen rekkevidde slik at barna selv kan velge bøkene de vil lese når de ønsker det. Sletten barnehage har gode erfaringer med å plassere bokhylla i barns høyde.
Tekst: Vibeke Stoum, Sletten barnehage
Da vi skulle i gang med et bokprosjekt, gjorde vi en del forberedelser og forandringer på avdelingen. Vi har valgt å flytte bokhylla ned i barnas høyde, så barna selv kan velge hvilke bøker de vil se i. De har også muligheten til å se i bøker når de selv ønsker det. Fra biblioteket ønsket vi oss bøker med harde permer, mange bilder, og bøker om motoriserte kjøretøy. Biblioteket gjorde oss bevisste på at bøker er forbruksvare, og vi voksne jobbet med å godta at det er greit at barna ”leker” med bøkene.
Involverte foreldrene
Vi laget utstillinger av bøker på en hylle i gangen. Den er i foreldrenes høyde, slik at de også har mulighet til å se bøkene. I tillegg satte vi også bøker i vinduskarmen på avdelinga, den er også i foreldrenes høyde. Disse bøkene ble skiftet ut med jevne mellomrom. Vi ønsket oss bøker på arabisk, spansk og japansk. Dette for å få de to-språklige barna og deres foreldre til å oppdage at vi har bøker i barnehagen.
En av de ansatte forteller:
"En spansk gutt på 1,5 år kom med en bok til meg. Den var på spansk, og jeg kan ikke et ord spansk. Jeg åpnet boka og begynte å lese det som stod der, sikker noe gebrokkent, men gutten kikket opp på meg og smilte. Ha ga uttrykk for at han ville jeg skulle lese mer. Da jeg var ferdig med boka, tok han den med seg hjem. Moren til gutten kom tilbake dagen etter og fortalte at han hadde sagt hva det var bilde av I boka. Det jeg lærte av dette er: Det gjelder å kaste seg utpå."
Barna leser for hverandre
Ettersom vi har plassert hyllene langt ned, klarer barna å hente og velge ut bøker selv. De kikker på bildene og blar ofte gjennom boka mange ganger for å se på bildene. I tillegg frakter de bøkene rundt på avdelinga. Småbarna er i bevegelse og liker å flytte med seg ting når de leker.
Det er viktig at vi som voksne gir barna lov til å frakte bøkene rundt på avdelingen, hvis ikke kan deler av leken bli ødelagt. På denne måten blir bøkene en naturlig del av leken. Mange ”leser” for seg selv og andre. De største småbarna, to- og treåringene, leser ofte boka for seg selv, de lager tekst som passer til bildet, eller de husker hva som er blitt lest for dem tidligere:
"En gutt på 2,5 år hentet en bok med mange bilder av kroppen inni. Det samlet seg noen barn rundt ham, og han åpnet boka og begynte å spørre de andre: Hva er dette? Og så pekte han på et bilde i boka. Da de andre svarte riktig, sa gutten: Ja, men hva er dette da? Slik fortsatte han gjennom hele boka."
Drama og leseaktiviteter
Vi har laget bøkene til flanellograf og på pappark med fortellingen på den ene siden og bildet på den andre siden. Disse bruker vi sammen med bevegelser for å fortelle historien. Barna får også være med å dramatisere og fortelle hva som skjer. Da bruker vi ulike effekter som gjør det lettere for barna å leve seg inn i historien.
Våre småbarn er blitt veldig leseglade. Det tror vi kommer av at barna har fri tilgang til bøker hele dagen og i alle situasjoner: måltid, samling, frilek. Vi tar også med oss kasser med bøker ut, slik at barna, også i utetiden, kan velge å se i bøker om de vil.
Vi i personalgruppa er blitt mer bevisste både på hvilke bøker vi leser og hvordan vi leser bøkene. I tillegg er det aldri ”ikke tid” til å lese bøker.
