I filmen Fra paragraf til praksis viser vi hvordan faglærere på Vg2 anleggsteknikk bruker læringsstrategier for å gi elevene redskaper til å finne fram i deler av internkontrollforskrifta, og til å lese og forstå det de leser.
Det finnes ingen yrker i dag der man kommer utenom det å kunne lese og skrive. Manualer skal forstås, skjema skal fylles ut og meldinger skal leses og skrives.
En del av elevene i videregående opplæring skårer under kritisk grense når det gjelder lesing, og mange strever også med skriving. For å hjelpe disse elevene blir det fort til at faglærerne forklarer dem lærestoffet muntlig og hjelper dem så mye at elevene slipper å lese selv. Der og da kan det virke som en god strategi, for elevene lærer jo det de skal. Men i det lange løp er dette å gjøre elevene en bjørnetjeneste. Det kommer hele tiden endringer og nye tekster, og elevene må selv være i stand til å lese og skrive innenfor yrket sitt. De vil ikke alltid ha noen som kan lese for dem og forklare innholdet i teksten.
Lærerne i norsk og engelsk har ansvar for utviklingen av den generelle leseferdigheten til elevene. Men hvert fag har sitt helt spesielle språk som avspeiler det univers av kunnskap begrepene representerer. Hvem skal for eksempel undervise elevene om hva godstykkelse, eggvinkel, standtid og sponrom er, om ikke faglærerne som underviser i saging? Faglærerne i alle fag – naturfag, rettslære, matematikk, byggfag, helse- og oppvekstfag og alle de andre – må ta den jobben det er å også være språklærere, og dermed lese- og skrivelærere.
I filmen Fra paragraf til praksis viser vi hvordan faglærere på Vg2 anleggsteknikk bruker læringsstrategier for å gi elevene redskaper til å finne fram i deler av internkontrollforskrifta, og til å lese og forstå det de leser.
Filmen er laget av Lesesenteret i samarbeid med Maskinentreprenørenes Forbund. Det er laget tre kompetansehevingspakker i tilknytning til filmen til bruk for lærere og instruktører som vil bli publisert.
Se også Språkløyper: Fagspesifikk lesing og skriving i yrkesfag
