Stavangerprosjektet: Det lærende barnet fulgte over 1000 barn i Stavanger fra de var 2 1/2 til de var 10 år. Nå skal forskerne følge flere av barna ut ungdomsskolen.
Stavangerprosjektet var en tverrfaglig, langvarig studie i samarbeid med Stavanger kommune, som satte søkelys på barns utvikling fra 2 til 10 års alder.
Over 1000 barn i Stavanger kommune deltok i prosjektet, som varte fra 2005 til 2017.
Nå har forskerne fått følge nesten 400 barn gjennom ungdomsskolen, noe som vil gi unik kunnskap om barns utvikling på en rekke områder, og sammenhengen mellom dem. .
– Vi vet nå at barns utvikling allerede når de er 2 år og 9 måneder kan gi en pekepinn på hvordan de vil ligge an flere år frem i tid.
I 10 år har Stavangerprosjektet samlet kunnskap om barns utvikling fra 2 ½ til 10 år. Nå fortsetter prosjektet med å få kunnskap om barns utvikling gjennom ungdomsskolen.
Ønsker du en oppsummering av funnene i Stavangerprosjektet, og lære mer om bakgrunnen og resultater fra prosjektet? Last ned heftet som ble laget til avslutningskonferansen i november 2018.
Barn som er sterke språklig, er ofte sterke sosialt. De samme barna som har svake motoriske ferdigheter, har også svake matematikkferdigheter. Norske barn er langt foran sine britiske jevnaldrende når det kommer til motorisk utvikling.
Dette er bare noe av kunnskapen om norske barn vi har fått gjennom å følge over 1000 barn i Stavangerprosjektet.
– Vi vet nå at barns utvikling allerede når de er 2 år og 9 måneder kan gi en pekepinn på hvordan de vil ligge an flere år frem i tid. Dette betyr at når vi snakker om «tidlig innsats», så handler det om å følge med og fange opp barn allerede i småbarnsavdelingen i barnehagen, sier prosjektleder Elin Reikerås.
Følger barna gjennom ungdomsskolen
Reikerås ser både bakover og fremover med glede. For kunnskapen prosjektet har gitt er viktig for utviklingen av norske skoler og barnehager. Samtidig ser hun frem til å nå få mer informasjon om hvordan utviklingen fortsetter videre i grunnskolen.
– Jeg er glad for at vi har fått lov til å hente inn resultater fra nasjonale prøver i lesing og regning på ungdomstrinnet, samt avgangskarakterer i norsk og matematikk, sier Reikerås.
Forskerne har også tilgang til bakgrunnsinformasjon, som for eksempel foreldrenes utdanning, hvilken språkbakgrunn barna har og om barna har vært i kontakt med støttesystemet. Datainnsamlingen er allerede gjennomført, og oppfyller selvsagt alle regler for anonymisering og personvern.
Målet er å få kunnskap om hvordan barns tidlige utvikling i språk, matematikk, motorikk og sosiale ferdigheter har betydning for lese- og regneutvikling gjennom hele grunnskoleløpet.
Stavangerprosjektet er unikt
En så bred og omfattende kunnskapsinnhenting som Stavangerprosjektet har gjennomført, står i en særstilling, både i Norge og internasjonalt. Den første datainnsamlingen ble foretatt av de 1000 barna da de var 2 år og 9 måneder, 4 år og 9 måneder, i slutten av andre klasse og begynnelsen av femte klasse. Nå kan forskerne også se hvordan utvikling i lesing og regning henger sammen gjennom 10 års skolegang, og om den tidlige utviklingen til den gruppen som har støtte fra pedagogisk-psykologisk tjeneste på ungdomsskolen.
– Vi kan nå se sammenhenger mellom et bredt felt av utviklingsområder på 380 barn fra de er 2 1/2 til de er 16 år. Dette er unikt både i Norge og internasjonalt, sier Reikerås.
– Andre langvarige studier strekker seg gjerne over to-tre år, og ser ofte på ett og ett område. Når vi følger barn i så mange år som vi gjør i Stavangerprosjektet, og ser på flere aspekter ved barns utvikling og sammenhengen mellom dem, stiller vi i en særklasse, sier Reikerås.
Data med god kvalitet gir tiltro til prosjektet
Selv om enkelte av områdene i Stavangerprosjektet har vært gjenstand for tidligere forskning, finnes det lite forskning fra Norge – og lite både i Norge og internasjonalt på barn helt nede i 2-årsalderen. Og mens tradisjonelle studer ofte baserer seg på foreldrerapportering om hva barnet mestrer, eller konkrete tester gjennomført av forskere som ikke kjenner barnet, er det personalet i barnehagen som har observert barna i Stavangerprosjektet, i daglig lek og samspill der de tilbringer store deler av hverdagen sin – nemlig i barnehagen. Datainnsamlingen i skolen har i hovedsak blitt hentet inn gjennom kartleggingsprøver og nasjonale prøver. Dette gir god kvalitet og tiltro til prosjektet.
Stort kompetanseløft
Stavangerprosjektet var eid av Stavanger Kommune og Universitetet i Stavanger, og det ble gjennomført over 80 kurs i barnehagene og 40 i skolene i løpet av den første prosjektperioden.
– Takket være den tette kontakten forskerne i Stavangerprosjektet har med praksisfeltet, får vi forskningen ut til de vi er her for – nemlig barna og elevene, sa barnehagesjef Monica Buvig Stenseth i Stavanger kommune da prosjektet avsluttet sin første fase.
– Vi ser at Stavangerprosjektet har gjort de ansatte i barnehagen mer bevisste på barns utvikling, bekreftet leder Bjørg Klokk ved PP-tjenesten i Stavanger kommune.
– Flere barn henvises til PPT allerede i barnehagealder. Tidligere var det mange barn som begynte på skolen med for eksempel dårlig språk og begrepsforståelse. Da slet de med å følge undervisningen, og trengte tett veiledning fra starten. Gjennom Stavangerprosjektet har de som jobber i barnehagen blitt opplært til å stille rett spørsmål, og jeg mener de er flinkere til å se sammenhenger hos barnet. For eksempel kan årsaken til at et barn sliter sosialt, være at det strever med språket.
Publikasjoner fra Stavangerprosjektet
Her finner du en oversikt over vitenskapelige publikasjoner som er knyttet til Stavangerprosjektet.
Forskningsformidling fra Stavangerprosjektet
Forskergruppen i Stavangerprosjektet
Institutt for barnehagelærerutdanning
Institutt for barnehagelærerutdanning
Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking
Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking
Fakultetsadministrasjonen UH
Administrasjon SLF
Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking
Institutt for barnehagelærerutdanning
Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking
Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking
Les mer om barnehageforskningen ved UiS
Hvilken rolle kan luktesansen spille når det kommer til barns læring?
Lukt er den mest oversette sansen mennesket har som også har et stort potensial for læring, mener Natalia I. Kucirkova, ...
Digitalt bibliotek med barnebøker blir tilgjengelig for alle
Rundt 30 prosent av barn i norske hjem blir sjelden eller aldri lest for hjemme, selv om barna ofte ber om å bli lest fo...
Sprell: Det digitale biblioteket
I denne fagfilmen kan du lære mer om hvordan du kan bruke digitale bildebøker i barnehagen.
Optimistiske og lærende tankesett
Personalet i barnehagen spiller en viktig rolle for barns utvikling av tankesett, dvs. hvordan de møter utfordringer og ...
Å planlegge aktiviteter med kodeleker
I denne modulen vil du få innsikt i hvordan man kan planlegge og tilrettelegge for lekende matematikkaktiviteter og utfo...
Store sosiale forskjeller mellom barn helt fra barnehagen
En ny studie viser store forskjeller mellom barn fra familier med lav og høy utdanning og inntekt når det kom til selvre...
Barnehagelærerens rolle i kodeaktiviteter
I denne modulen vil du få innsikt i hvordan kodeleker kan brukes sammen med barn i barnehagen. Barnas motivasjon og enga...
Professor II
FILIORUM- Centre for Research in Early Education and Care is proud to have two esteemed Professor IIs, both internationa...
Er foreldre i dag for ettergivende?
Er det barna som i stor grad styrer «showet» i dagens samfunn? – Mange voksne er for ettergivende, men vi kan snu denne ...
– Det er ikkje noko poeng i drive med barnehageforsking om ikkje resultata når ut til ungane!
Det seier professor Ingunn Størksen, som i dag mottek Universitetsfondets pris for formidling og samfunnsengasjement.
– Et skrikende behov for mer lek inn i småskolen
Mange skoler har sett skoleleie elever allerede i 2. klasse. – Løsningen kan være å se mot barnehagen for å skape en mer...
Duftbøker kan åpne barns øyne for lesing
Husker du duft-viskelærene du hadde som barn? Nå har «skrape og snuse-objekter» gjenoppstått. Og i bokform kan det få ba...
Utforsker algoritmisk lek i den nordiske barnehagen
Forskere fra Sverige og Danmark besøkte nylig Stavanger og FILIORUM i forbindelse med forskningsprosjektet "Computationa...
Skandinavisk barnehageforskning gjennom 16 år: Trender, mangler og muligheter
Forskere ved Kunnskapssenter for utdanning og Filiorum - Senter for barnehageforskning har i samarbeid publisert en kunn...
100 GLADE dager: Kunstneriske opplevelser for barnehagebarn
Barnehageprosjektet 100 GLADE dager tar sikte på å gi barnehagebarn i Stavanger en unik mulighet til å utforske kunst og...
Hvor godt trives barn i barnehagen?
Hva mener barna selv om egen trivsel i barnehagen, og hva kjennetegner miljøet der barna sier at de trives? Det skal det...
Norsk barnehageforskningskonferanse 2024
Norsk barnehageforskningskonferanse vert arrangert 23-24. oktober i Bergen. I år er det BARNkunne - Senter for barnehage...
Meir leik i småskulen har gjeve gode resultat
Eit auka læringsutbytte og færre åtferdsutfordringar hjå elevane samt eit betre klassemiljø. Dette kan vere nokre av for...
Kodelek og matematikk kan hjelpe barn til å ta i bruk kritisk tenkning
En ny doktorgrad trekker frem tre ting som kan være særlig viktige for at barns skal utvikle sine evner innen høyere ord...
Læring for livet
Læring for livet er en TV-satsning fra Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora. I sendingene setter vi søkelys på ...
