Finn innhold
Filtrer etter kategori
Forskning
Vis 660 treff
Arrangement
Over hele verden – også i Norge - finnes det barn som blir utsatt for mobbing av voksne på skolen. Hvorfor skjer det? Og hva kan gjøres med det?
Arendal
Arrangement
Flere undersøkelser bekrefter at norske barn og unge leser dårligere enn på mange år. Er det et problem, og hva gjør vi i så fall med det?
Arendal
Arrangement
For andre år på rad viser Elevundersøkelsen at forekomsten av mobbing øker i skoler over hele landet. Hvordan kan vi forklare tallene? Og hva kan vi gjøre for å snu den negative utviklingen?
Arendal
Husker du duft-viskelærene du hadde som barn? Nå har «skrape og snuse-objekter» gjenoppstått. Og i bokform kan det få barn til å få mer interesse for lesing, ifølge forskere.
Forskere ved UiS og UiO skal samarbeide om å forske på det tverrfaglige temaet Folkehelse og livsmestring i skolen. Målet er å kunne gi klarere anbefalinger for hvordan det bør brukes i skolen.
Et nytt forskningsprosjekt skal blant annet undersøke om samiske elever i norsk skole er mer involvert i digital mobbing enn andre elever på grunn av bakgrunnen deres. – Det finnes knapt forskning på samiske elever og digital mobbing, sier stipendiat Luisa Morello.
Nyhet
En av de ledende på feltet i verden, Mark Rickinson, fikk møte ansatte i skole og barnehage og høre deres erfaringer om å sette forskningsresultater ut i livet. KSU-seminarene førte forskere og praktikere sammen i både Oslo og Stavanger denne uken.
Nyhet
‒ Kompetanse i organisasjoner utvikles best gjennom dialoger og likeverdige samarbeid over tid mellom aktører som bidrar med kunnskap og perspektiv fra ulike kunnskapsbaser.
Nyhet
Forskere fra Sverige og Danmark besøkte nylig Stavanger og FILIORUM i forbindelse med forskningsprosjektet "Computational Play in Early Childhood Education and Care". Prosjektet tar sikte på å forstå hvordan barns lek med digitale verktøy kan støtte deres utvikling og læring. Gjennom deltakende workshops og tverrfaglig samarbeid ønsker forskerne å belyse den viktige rollen digital lek spiller i dagens barnehagemiljøer.
Nyhet
Cathrine Nyhus Hagum disputerer 30. mai for graden philosophae doctor ved UiS. Nyhus Hagum vil forsvare avhandlingen: “The transition into Norwegian sports High Schools: Measures to optimise student athlete management and development”.
Forskere ved Kunnskapssenter for utdanning og Filiorum - Senter for barnehageforskning har i samarbeid publisert en kunnskapsoversikt som ser på utviklinger og trender innen skandinavisk barnehageforskning fra 2006 til 2021.
Nyhet
Barnehageprosjektet 100 GLADE dager tar sikte på å gi barnehagebarn i Stavanger en unik mulighet til å utforske kunst og kultur gjennom varierte aktiviteter.
Det kan være ekstra utfordrende for sjenerte barn å begynne i barnehagen. For å støtte og hjelpe dem til å trives best mulig, er det viktig at personalet ser og anerkjenner barnas behov i ulike situasjoner. Et ekstra tett og godt samarbeid med foreldrene og i personalet er derfor viktig når man har sjenerte barn på avdelingen.
Hva mener barna selv om egen trivsel i barnehagen, og hva kjennetegner miljøet der barna sier at de trives? Det skal det forskes på i det nye prosjektet «Barns trivsel i barnehagen.
Livsmestring har vært et tverrfaglig tema i skolen siden høsten 2020. Forskningsprosjektet LIFE skal undersøke hvordan skoler har innført det tverrgående teamet «Folkehelse og Livsmestring» i skolehverdagen, samt undersøke om det er mulig å avgrense livsmestring som et eget forskningsfelt.
Nyhet
En ny doktorgradsavhandling har utforsket faktorer som påvirker flyt i pennebevegelser når førsteklassingene går i gang med å forme bokstaver.
Elever som er ensomme på videregående skole, har større sjanse for å falle fra og ikke fullføre utdanningen, viser ny forskning.
– Engasjement er ikke en gitt egenskap hos elever og kan påvirkes av blant annet omgivelsene og interaksjoner med læreren, sier stipendiat Ella Bjerga Pettersen som undersøker elevers engasjement i sin doktorgrad.
Nyhet
Eit auka læringsutbytte og færre åtferdsutfordringar hjå elevane samt eit betre klassemiljø. Dette kan vere nokre av fordelane ved å nytte «lekbasert læring» i småtrinna i skulen.
En ny doktorgrad trekker frem tre ting som kan være særlig viktige for at barns skal utvikle sine evner innen høyere ordens tekning: matematikk, kodeleker og støtte fra voksne.
Læring for livet er en TV-satsning fra Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora. I sendingene setter vi søkelys på aktuelle tema innenfor barnehage- og skolefeltet. Forskere, fagpersoner og praksisutøvere møtes til faglige samtaler om aktuelle tema. Se sendingene som omhandler barnehage her!
Nyhet
Den nye NB-ECEC-rapporten omhandler barnehageforskning i Skandinavia publisert i 2021. Kartleggingen viser at antall publikasjoner som omhandler skandinavisk barnehageforskning fortsetter å øke. Tre barnehageforskere fra de skandinaviske landene kommenterer resultatene og tendensene.
Nyhet
– Det har vært et spennende og lærerikt arbeid, sier professor Ingunn Størksen om å sitte i en regjeringsoppnevnt Ekspertgruppe, som fikk i oppdrag å vurdere hvilke endringer som bør gjøres i utdanningssystemet for å redusere sosiale forskjeller.
Nyhet
Det er ikke i alle yrker man går rett fra studier og over til å ha lederansvar. Slik er det for mange nyutdanna barnehagelærere som begynner yrkeskarrieren som pedagogiske ledere.
Nyhet
Fra august 2024 skal 13 lærefag tilbys som moduler for voksne i videregående opplæring. I dag ble evalueringsrapportene fra modulforsøket lagt fram. Kunnskapssenter for utdanning har tidligere formidlet forskning om denne typen utdanning.
Nyhet
Det er én ting som fungerer for å gjøre barn mer robuste, sier forsker.
En ny doktorgrad har vært med å bidra til utvikling av en samarbeidspraksis mellom PP-tjeneste og skole som involverer eleven selv og foreldrene i arbeidet med å skape et inkluderende opplæringstilbud for eleven.
Nyhet
Forskningsprosjektet EXPECT har som mål å utvikle kunnskap om erfaringene og konsekvensene av koronapandemien, slik at nordiske barnehager er bedre rustet til å opprettholde sosial bærekraft og motstandsdyktighet for fremtidige pandemier og kriser.
Norske tiåringer leser dårligere enn før, viser den internasjonale leseundersøkelsen PIRLS 2021. Hvordan kan vi forstå nedgangen i leseprestasjoner, og hva vet vi om hva som påvirker elevenes leseutvikling?
Velkommen til fagkonferansen om PIRLS!
En ny utgave av ressursboken til undervisningsopplegget ROBUST kommer i løpet av første halvår 2024.
I løpet av våren 2024 gjennomfører vi kompetanseheving for kontrollgruppen i forskningsprosjektet Resilient.
Nyhet
Ny forsking viser at det finns mange gode lese- og skriveverktøy tilgjengeleg, men at dei blir for lite brukt i norsk skule.
Å bygge kapasitet i personalgruppen er en forutsetning for å skape god kvalitet i en barnehage. Ledere som fokuserer på kapasitetsbygging i sin barnehage vil ha et godt utgangspunkt for å starte opp nye innovasjoner og skape gode resultater.
Hvordan kommer likestilling som samfunnsverdi og likestillingsrelaterte tema til uttrykk i samfunnsfagundervisningen i vg1 i videregående skole? Det har Marte Handal undersøkt.
Nyhet
Praksis er en avgjørende del av barnehagelærerutdanningen, men uforutsette hendelser, som en pandemi, kan resultere i at studenter går glipp av viktig erfaring. Forskere ved Institutt for barnehagelærerutdanning ved UiS har nå utviklet en praksissimulator hvor studentene får utforske barnehagens rom og betydningen dette har for det pedagogiske arbeidet.
Bevegelseslek handler om fysisk aktivitet i en lekende kontekst. Deltakelse i allsidig bevegelseslek skaper et godt grunnlag for barns helhetlige utvikling, og skal ha en stor plass i barnehagen.
Samspillskvaliteten mellom barna og de ansatte i barnehagen økte ved bruk av observasjonsverktøyet CLASS, viser funn fra en ny doktorgrad.
Nyhet
Tidlig læring danner grunnlaget for å klare seg godt i skoleløpet – men måten barna lærer på er også avgjørende.
Nyhet
Når PISA-resultatene viser at også tiendeklassingene leser langt dårligere enn før, er det på tide å slå alarm. Nå trenger vi en satsing på lesing som monner.
Nyhet
Elin Svensen disputerte for ph.d.-graden i sosiologi, sosialt arbeid, kultur og samfunn ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet 8. desember.
I si doktorgrad undersøkjer Jeanette Halvorsen om undervisningsopplegget ROBUST har vorte implementert som planlagt. – Dette er med på å danne eit bilete av om elevane får det betre med seg sjølv på skulen som følgje av dette opplegget, seier ho.
Vil eit dempa karakterpress skape mindre stressa og meir motiverte elevar og studentar? Forskinga seier både ja og nei.
Nyhet
Sammen med Learnlab har Læringsmiljøsenteret utviklet digitale ressurser for at skolene lettere kan involvere foreldre og elever i arbeidet med å skape trygge og gode læringsmiljøer.
Problemløsning handler om å finne løsninger på komplekse situasjoner. Det kan sees som en grunnleggende strategi for å kunne løse både dagligdagse utfordringer som f.eks. å kle på seg og mer spesifikke utfordringer som f.eks. å kode en robot.
God selvregulering kan ikke bare gjøre hverdagen bedre for barna. Det kan også ha noe å si for hvordan det går med dem resten av livet.
Hovedformålet til forskningsgruppen er å produsere kunnskap relatert til undervisning og læring innen kroppsøvingsfaget ved lærerutdanningen, grunnskole og videregående opplæring.
Nyhet
FILIORUM blir en sentral partner i et nytt prosjekt som skal gi kunnskap om hvilke barnehagepraksiser som bidrar til høy kvalitet i de nordiske barnehagene.
Nyhet
Mange barn som strever med språket, blir oppdaget i barnehagen. Men for at disse barna skal få riktig hjelp, må kartleggingsverktøyene være av god kvalitet, og de som skal hjelpe, må ha kompetanse innenfor språkutvikling og språkforstyrrelser. Det viser en fersk doktoravhandling fra Nasjonalt lesesenter.
BDV er en tverrfaglig læringslab for bærekraftstenkning og grønn omstilling ved UH-fakultetet. Som et møtested med fokus på lærerutdanninger, vil BDV inspirere og hjelpe studenter, undervisere, forskere og praksisfeltet til å styrke bærekraftstenkning i utdanning.
Nyhet
Nærmere 200 deltakere fra hele Skandinavia deltok på den årlige barnehageforskningskonferansen i Stavanger 24.-26. oktober. Både konferansen og de to arrangørene, barnehageforskningssentrene FILIORUM og BARNkunne, fyller fem år i år.
Nyhet
Nordic Journal of Systematic Reviews in Education (NJSRE) har kommet med sin første publisering.
Nyhet
Verktøyet skal gi skoler viktig kunnskap om ensomhet, vennskap, uro og inkludering i klassen. For dette er Læringsmiljøsenteret ved UiS tildelt SR-Banks innovasjonspris for 2022.
Nyhet
Hun er en av Norges fremste tech-kvinner og en internasjonalt anerkjent forsker innen pedagogisk teknologi, barns lesing av digitale bøker og bruk av apper. Professor Natalia Ingebretsen Kucirkova er tildelt Lyses forskningspris for 2022.
Nyhet
– Å beherske emosjonsregulering er viktig for å mestre læring, det sosiale samspillet og hvordan elevene har det med seg selv, sier redaktør av boken Sosial og emosjonell kompetanse i skolen.
Nyhet
En ny, systematisk kunnskapsoversikt fra Kunnskapssenter for utdanning (KSU) og Læringsmiljøsenteret ser nærmere på hva som kjennetegner forskningen som tar for seg utviklingssamtaler i skolen, og hvilke roller deltakerne inntar under disse møtene.
Nyhet
Et nytt internasjonalt forskningsprosjekt skal finne ut om foreldre kan ha en viktigere rolle enn tidligere antatt når det kommer til å forebygge digital mobbing.
Nyhet
Et nytt forskningsprosjekt skal undersøke hvordan hovedsakelig barn og unge med særskilte læringsbehov og deres foreldre opplever egen situasjon i barnehage og skole.
Nyhet
Bevisst bruk av musikkaktiviteter i barnehagen kan hjelpe barna til å utvikle empati og påvirke oppfatningen deres av seg selv og andre i fellesskapet i barnehagen.
Ny forskning viser at elever som rapporterte om manglende konsentrasjon også opplevde liten grad av læringsstøtte fra læreren.
Hva har undervisningen om medborgerskap i skolen og den offentlige debatten om innvandring å si for elevenes oppfatninger?
Nyhet
Pål Roland er redaktør og medforfatter for en ny bok om ledelse og prosesser knyttet til kapasitetsbygging i utdanningssektoren.
Nyhet
Skjermen trenger ikke være en fiende, så lenge skolen, foreldre og barn vet hvordan den bør brukes, mener UiS-forsker.
En ny, systematisk kunnskapsoversikt fra Kunnskapssenter for utdanning og Læringsmiljøsenteret har undersøkt hvilke sider av kvalitetsbegrepet forskerne i Norge ser nærmere på. Og ett av hovedfunnene er positivt: Forskning på kvalitet i barnehagen har økt.
Ungdom i videregående skole forteller om en økning av problemer som kan stamme fra stress på skolen.
Nyhet
SFO-tilbudet er varierende, og det er lite kunnskap om hva som egentlig skjer i skolefritidsordningen. Nå skal UiS-forskere lede et prosjekt i fire land, for å lære mer om hva som kjennetegner gode SFO-aktiviteter.
Tilhørighet er et grunnleggende behov. Barn har rett til å oppleve tilhørighet til venner og de ansatte i barnehagen, uavhengig av deres bakgrunn, erfaringer og kompetanse. Å arbeide med tilhørighet i barnehagen skjer ikke av seg selv. Det krever både struktur og langsiktighet.
Det å få være en del av fellesskapet og oppleve barnehagen, skolen og SFO som et trygt og godt sted er avgjørende for barn og unges trivsel.
Nyhet
Den nye digitaliseringsstrategien har ført til en ny debatt om skjermtid og lesing i skolen. Det er andre spørsmål som er mye mer interessante.
Nyhet
UiS-forskere skal utvikle matematikkressurser som hjelper barn med utviklingshemning å få den nødvendige matematiske forståelsen de trenger i møte med hverdagen. For å sikre at ressursene kommer målgruppa til gode har de fått med seg to medforskere med utviklingshemning.
Nyhet
‒ Forskning innenfor utdanningsfeltet skal ha betydning for det som skjer i læresituasjonene, sier prisvinner Gølin Kaurin Nilsen.
Nyhet
Erasmus+-prosjektet INTERSTICE har hatt som mål å gi ansatte, utdannere og studenter på barnehagefeltet innsikt i kunstneriske kontekster og det potensialet som ligger i kunstfaglige praksiser for små barn. Nå er prosjektet vel gjennomført.
Forskningsgruppa FLUENT (FLerspråklig Utvikling og Endring i Nyere Tid) utforsker flerspråklighet fra ulike perspektiver ved å undersøke barns og voksnes første-, andre- og tredjespråkstilegnelse og -utvikling.
Nyhet
Undervisingsmodellen Tenkande klasserom blir meir og meir brukt innan matematikk, både i grunnopplæringa og i høgare utdanning. I ein ny video-reportasje kan du sjå korleis Universitetet i Stavanger bruker denne metoden på grunnskulelærarutdanninga og få vita meir om bakgrunnen.
Selvregulering hjelper barna til å tenke før de handler, og er grunnleggende for barnas sosiale fungering og akademiske ferdigheter. Det er derfor viktig at personalet har et særlig søkelys på barn som strever med selvregulering.
Nyhet
I forskningsprosjektet INTERACT får lærere veiledning av egne spesialtrente «coacher».
– Jeg er heldig som får veilede så engasjerte og dyktige lærere, sier coach Liv Jorunn Byrkjedal-Sørby.
Hvordan kan vi få flere studenter til å gjennomføre utdanningen? Et nytt, forskningsbasert prosjekt ved UiS har som mål å gjøre overgangen fra elev til student lettere.
Nyhet
En ny studie fra barnehageforskere ved Universitetet i Stavanger viser at mannlige og kvinnelige barnehageansatte stimulerer fysisk aktivitet ulikt ovenfor gutter og jenter i barnehagen.
En systematisk kartlegging av nordisk forskning på inkludering av elever med særskilte behov, utarbeidet av Kunnskapssenter for utdanning (KSU) og Læringsmiljøsenteret, viser flere områder med forbedringspotensial.
Nyhet
Hvordan kan man gjøre om på et utrygt læringsmiljø i en klasse der noen blir utsatt for mobbing til å bli ett som føles trygt og godt for alle?
For å oppleve tilhørighet må elevene føle seg trygge i klassen. Men hvordan får man det til, og hvilken rolle har læreren i å fremme tilhørighet i flerkulturelle klasser?
Ved å svare på åpne spørsmål lærer barna i barnehagen en ferdighet som er viktig også når de blir voksne.
Hvis gutter lærer at det er greit å ta mer plass enn jenter, kan det forme hvordan de oppfører seg som voksne, mener forsker.
UiS ønsker å bidra til grønn omstilling av samfunnet. Barnas hage er et prosjekt som undersøker og dokumenterer barns bidrag i denne omstillingen. Prosjektet viser hvordan barnehagebarn kan delta i hagebruksaktiviteter og utforske økologiske prosesser.
Nyhet
Hvilken rolle har foreldrene i arbeidet mot digital mobbing? Det skal det internasjonale forskningsprosjektet PARTICIPATE forsøke å finne svar på.
Nyhet
Ein forskar fortel at ho høyrer barnehagetilsette ofte seier det slik: Eit normalt barn er eit rasjonelt barn som tenkjer fornuftig og kontrollerer tankane, kjenslene og kroppen sin. Kva føresetnader har barn for å vere seg sjølv innafor denne forståinga?
En ny studie viser at det er en vei å gå for skoler når det gjelder å tilrettelegge for kollektive profesjonelle læringsprosesser blant lærere.
Lukter endrer seg i forskjellig vær. Om det regner eller om solen skinner, finnes det interessante lukter både ute og inne som dere kan oppdage, utforske og snakke om sammen med barna. Alt dere trenger er nesen. La fantasien lede vei og oppdag magien sammen med barna.
PARTICIPATE omhandler digital mobbing i relasjon til foreldre. Prosjektet består av et flersektorielt, tverrfaglig doktorgradsprogram, som omfatter nettverksbygging og utveksling av informasjon og kompetanse om digital mobbing i hele Europa.
Digital mobbing er en stor utfordring over hele verden. PARTICIPATE-prosjektet omhandler dette forskningstemaet i relasjon til foreldre. Prosjektet vil bestå av et flersektorielt, tverrfaglig doktorgradsprogram i verdensklasse. Programmet omfatter nettverksbygging samt utveksling av informasjon og kompetanse når det gjelder digital mobbing i hele Europa.
Nyhet
Høytlesing ser ikke ut til å være en så stor del av barndommen for alle norske barn som både forskere og mange foreldre gjerne har trodd.
Nyhet
I tillegg er det nå flere forskere som bruker kvantitativ metode og flere studier med fokus på de yngste barna. Det viser den ferske rapporten om empirisk barnehageforskning for de skandinaviske landene i 2020, som KSU har vært ansvarlig for.
Nyhet
Her finner du en oversikt over tidsskriftsartikler, bøker og bokkapitler, rapporter og avhandlinger publisert av forskere tilknyttet FILIORUM - Senter for barnehageforskning i 2022.
Nyhet
Barnehageforskere fra Universitetet i Stavanger har mottatt midler fra NordForsk til et samarbeidsprosjekt som skal undersøke hvordan algoritmisk tenkning i lek med digitale leker kan bidra til problemløsing, resonnement og læring for barn i barnehager i Norden.
Norske skular har ulik praksis for elevane sitt tilbod om rådgjeving. – Retningslinene for tilbodet må verte tydelegare, seier forskar.
Over hele verden finnes det barn som blir utsatt for mobbing av voksne på skolen. Disse elevene kan også ha økt risiko for å bli utsatt for mobbing av sine medelever.
Nyhet
PUST er et treårig forskningsbasert kompetansehevingsprosjekt hvor målet er å utvikle og styrke barnehagepersonalets profesjonsfaglige digitale kompetanse gjennom et workshop-basert kompetanseutviklingsprogram. Prosjektet startet i 2019 og er et samarbeid mellom forskere ved Universitet i Stavanger og Universitetet i Tromsø.
Nyhet
Inndeling i russegrupper fører til mer utenforskap blant russen. Dette kan få store konsekvenser – både for de som står utenfor, men også for dem som er inne i ei russegruppe.
En milepæl er nådd innen norsk utdanningsforskning når GrunnDig-prosjektet nå kommer med sin sluttrapport.
Nyhet
Mia Johansen (26) har nettopp signert en historisk kontrakt som medforsker i forskningsprosjektet DiCoTe ved Universitetet i Stavanger. De neste månedene skal hun hjelpe de andre forskerne å bedre forstå hvordan barn med utviklingshemming kan inkluderes i lek med teknologi i barnehagen.
Hva skjer når det undervises i et historisk tema som vekker følelser og moralsk fordømmelse og elever skal ta perspektivet til historiske aktører? Det har Helga Bjørke Harnes undersøkt i sitt doktorgradsarbeid.
Nyhet
Lærer Olaug Ueland får tilbakemeldinger på undervisningen fra en personlig coach. Målet er at samhandlingen med elevene skal bli enda bedre, og at undervisningen blir mer engasjerende.
Nyhet
Barnehageansatte opplevde høyere yrkesstolthet og samspillskvalitet etter at kommunen begynte å jobbe mer systematisk med kvalitet i barnehagen.
Artikkelen er en systematisk kunnskapsoversikt som ser nærmere på forskning om inkludering i skoler i de nordiske landene.
Nyhet
Mange barn og unge bruker digitale læremidler daglig, men rapporter viser at mange av disse har minimal eller negativ læringsverdi. Nå skal en ny løsning gjøre det mulig å skape digitale læremidler som faktisk fremmer barn og unges læring og utvikling.
Nyhet
‒ En stor tillitserklæring, sier Elin Reikerås, professor ved Institutt for barnehagelærerutdanning og leder for FILIORUM.
Kvalitet er et sentralt begrep i norsk barnehagekontekst. Gode barnehager kjennetegnes av høy kompetanse, godt samarbeid og profesjonell entusiasme blant de ansatte. Personalets tilrettelegging for barns helhetlige læring og utvikling, medvirkning og trivsel er sentralt.
Hvordan bruke digitale hjelpemidler på en god måte i undervisning på yrkesfagene, og hva sier forskningen om dette feltet? Du får svar på dette og mye mer i den nyeste episoden av Kunnskapssenter for utdannings podkast-serie Oppsummert kunnskap.
I dag, 3. november, er den internasjonale dagen mot vald og mobbing blant barn og unge. Kunnskapssenter for utdanning (KSU) bidrar i denne kampen med forsking om temaet.
Nyhet
26. – 28. oktober 2022 inviterte BARNkunne – Senter for barnehageforskning ved Høgskulen på Vestlandet til den årlige barnehageforskningkonferansen. 220 deltakere fra hele barnehagefeltet deltok på den tre dager lange konferansen i Bergen som satte søkelyset på ledelse i barnehagen.
Hverdagen i barnehagen består av en rekke spontane situasjoner mellom barna og barnehagepersonalet. På samme vis som at hvert enkelt barn er unikt, er også personalet unike mennesker som ser og legger merke til forskjellige ting. Hver enkelt i personalet bidrar til kvalitet på sin særegne personlige måte - med sine hjertesaker.
Nyhet
Ett år er gått siden Elefantteateret åpnet dørene for aller første gang. Siden da har teateret, som drives av FILIORUM-forskerne Nils Christian Fossdal og Siri Dybwik, hatt stor suksess med utsolgte forestillinger for de aller minste. Teateret ønsker å være et sted som samler hele feltet – både barn og de som arbeider med og forsker på barn.
Høytlesing av bildebøker gir et godt utgangspunkt for samtaler med barn. I bildebøker viser gjerne illustrasjonene omgivelser hvor karakterene befinner seg. Dette kan være et spennende samtaletema under høytlesing.
Forskning på overgangen fra barnehage til skole viser at jenter ofte har bedre utviklede ferdigheter enn gutter på de fleste områder, bl.a. språk, tidlig tallforståelse, sosial kompetanse og evnen til å følge instruksjoner. Dette er ferdigheter som er viktige for læringen som skal skje i skolen.
Ny og oppdatert versjon av det levende kartet som gir oversikt over resultatene i prosjektet Forskning og innovasjon i utdanningssektoren.
Nyhet
Alle lærerne og coachene i tiltaksgruppen i INTERACT får tilgang til «Fidelitetssjekkliste». – Dette er en sjekkliste for lærerne og coachene, der de svarer på spørsmål om hvordan tiltaket forløper, sier Maren Stahl Lerang.
Nyhet
Meiningane er delte - Kunnskapssenter for utdanning gir deg forsking om det omdiskuterte temaet.
Nyhet
Totalt 12 skoler og 100 lærere fra Rogaland og Møre og Romsdal er med i forskningsprosjektet INTERACT. – Det er stort å få være med i et av Norges største forskningsprosjekt på videregående skole, sier Hilde Meringdal.
Eit nytt forskingsnotat presenterer ein studie som ser på moglege fordelar og ulemper for eleven og læraren ved å bruke digitale verktøy i større vurderingar.
Nyhet
Luktutstillingen på Vitenfabrikken i Sandnes, som er lagt rundt eventyret om de tre små grisene, har blitt så populær at den nå skal holdes åpen ut året.
Nyhet
En ny rapport fra barnehageforskere ved Universitetet i Stavanger har sett på forhold som bidrar til å hindre og fremme tidlig innsats for barn i sårbare livssituasjoner i de første 1000 dagene av livet. Rapporten viser at det er nødvendig å arbeide videre med felles retningslinjer, begrepsavklaringer og samarbeid på tvers av faginstansene som er sentrale i tidlig barndom.
Innvandrerforeldre var likevel mer fornøyde enn etnisk norske foreldre, ifølge en studie. – Kanskje forventer de mindre av skolen når det gjelder det psykososiale miljøet, sier forsker.
Elever som mobber andre vet at det de gjør er galt, men bruker moralsk frakobling for å unngå å håndtere de negative følelsene som oppstår etterpå.
I filmen «Alle vet», vet alle hva som foregår – utenom læreren. Dette er ikke uvanlig i norske klasserom, sier universitetslektor Nina Grini ved Læringsmiljøsenteret.
Å synge sammen handler om deltakelse og fellesskap. Sangen knytter mennesker sammen og kommuniserer på tvers av språk, kultur, funksjonsevne og andre ulikheter. Musikkarbeidet kan tilby en kraftfull dimensjon til alle deler av barnehagens praksis.
Mange er opptatt av mental helse, og Kunnskapssenter for utdanning (KSU) gir deg her hele fem forskingsnotater fra ulike deler av utdanningsløpet.
Forskere ved Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger og Universitetet i Oslo har utarbeidet en rapport som oppsummerer pilotprosjektet i Bokstart. Målet med prosjektet var å oppmuntre foreldre til å lese for barnet sitt, snakke om bøker og gradvis utvikle et godt og livslangt forhold til lesing og litteratur hos barn, slik at de utvikler gode leseferdigheter.
Nyhet
En ny bok om elevmangfold gir flerfaglige perspektiver på hva som skal til for at en mangfoldig elevgruppe skal få en bedre skolehverdag. – Boka bidrar til å både forstå konsekvensene av elevmangfold samt utfordringene mangfoldet reiser, sier Hildegunn Fandrem.
Nyhet
– Gjennom SELMA-prosjektet blir ny forskning og kunnskap gjort tilgjengelig, og sammen bidrar vi til noe nytt for hele den norske barnehagesektoren, uttalte prosjektleder Ingunn Størksen under Arendalsuka.
Det kommer stadig mer forskning på barnehagefeltet, og det er viktig at denne forskningen når ut til ansatte i barnehager, barnehagelærerstudenter og barnehagelærerutdannere. Den Skandinaviske databasen for barnehageforskning er et enkelt og sikkert sted å finne aktuell forskning.
Kan man trene seg smart? To nye forskningsnotater fra Kunnskapssenter for utdanning (KSU) ser nærmere på forholdet mellom fysisk aktivitet og læring og om fysisk aktiv undervisning fører til større læringsutbytte.
Nyhet
Over 1000 personer deltok på konferanse der diskusjon om mobbedefinisjonen stod sentralt. – Det er svært viktig med en klar felles definisjon eller oppfatning på tvers av land, faglige disipliner og sektorer, sier Hildegunn Fandrem.
Nyhet
– Vi må snakke mer om lukt, sier Natalia Kucirkova. Tirsdag 14. juni var hun med på åpningen av utstillingen "De tre små griser" på Vitenfabrikken, der det er lukten som står i fokus.
Kor mykje betyr rett person i rektorrolla for kvardagen til både elevar og tilsette ved ein skule? Eit nytt forskingsnotat frå Kunnskapssenter for utdanning (KSU) ser nærare på problemstillingane rundt skuleleiaren.
Det kunstneriske formidlingsprosjektet "Scenekunst til ALLE små" skal tilby kunstneriske opplevelse for de minste barna. Prosjektet er finansiert av Sparebankstiftelsen SR-Bank og har fokus på å formidle opplevelser, utvikle ny kunnskap omkring kunstmøter og estetiske praksiser i tidlig barndom.
Nyhet
Natalia Kucirkova blir redaktør for tidsskriftet "Reading Research Quarterly", sammen med tre andre professorer fra Storbritannia, Canada og USA.
Forskningprosjektet WE-TEACH skal utvikle og prøve ut et digitalt læringsverktøy som foreldre kan bruke for å støtte deres barns utvikling og motivasjon til å lære.
Nyhet
– SELMA er et eksempel på et prosjekt hvor det er et sterkt ønske om å få til samarbeid og medvirkning i alle ledd. På Arendalsuka skal vi fortelle hvorfor det har vært så viktig for oss og samtidig diskutere hva som kan være utfordringene, sier prosjektleder Ingunn Størksen.
Nyhet
INTERACT-prosjektet er i gong for alvor, og no er rekrutteringsprosessen av lærarar over. Til saman skal lærarar frå 12 skular i Rogaland og Møre og Romsdal delta i prosjektet. – Det er godt å vere i gong, seier prosjektleiinga.
FILIORUM - Senter for barnehageforskning leder og deltar i en rekke prosjekter, både nasjonalt og internasjonalt. Her finner du en oversikt over avsluttede og pågående prosjekter FILIORUM er involvert i.
Kunnskapssenter for utdanning (KSU) har sammen med Filiorum ansvaret for å oppdatere databasen Nordic Base of Early Childhood Education and Care - forkortet NB-ECEC. Arbeidet går ut på å kartlegge og kvalitetssikre skandinavisk barnehageforskning.
Styret består av medlemmer fra USN, UiA, Nord, HVL, HiM, HVO, HiØ og UiS, samt en arbeidslivsrepresentant og to representanter for ph.d.-kandidatene. Styret foretar strategiske beslutninger, er ansvarlig for forskerskolens operative styring og godkjenner budsjettet.
Teamet består av tilsette ved Universitetet i Sørøst-Norge, Nord universitet, Universitetet i Agder, Universitetet i Stavanger, Høgskulen på Vestlandet, Høgskulen i Volda, Høgskulen i Molde og Høgskulen i Østfold.
Nyhet
Dersom elevene opplever skolefaglig mestringstro, gode relasjonsferdigheter og emosjonsregulering når de begynner i ungdomsskolen, er det forbundet med mindre emosjonelle utfordringer.
Nyhet
Bokmålsbrukere tenker for komplisert når de skriver nynorsk, mener professor i nordisk språk.
Mens våre naboland i Norden har tilbudt høyere utdanningsgrader innenfor skolefritidspedagogikk i flere tiår, finnes det ikke tilsvarende tilbud i Norge. Nå håper UiS å møte det store behovet for en utdanning fra høsten 2023.
Nyhet
Dersom elevene kan regulere egne følelser og har gode relasjonsferdigheter, kan det fremme motivasjon og forebygge emosjonelle problem blant elever i ungdomsskolen, viser ny studie.
Ny forskning ser nærmere på hvordan man i framtiden kan inkludere alle elever i skolen, uavhengig av helsetilstand og bakgrunn - og hvordan lærerutdanningene kan bidra til dette.
Nyhet
Elever som opplever et lite støttende læringsmiljø er mer tilbøyelige til å tenke at det ikke er noe vits i å fortsette på skolen. Noen har også konkrete planer om å slutte.
Foreldre og skule står sentrale i høve til korleis barn opplever overgangen til ungdomsskulen. Dei kan utgjera ein forskjell for korleis elevane både har det med seg sjølv og korleis dei klarer seg i skulearbeidet.
Programmer som Scratch og andre digitale verktøy brukt av lærere kan være med på å gi elever større forståelse for algoritmisk tenkning. Det nye forskningsnotatet i GrunnDig-prosjektet har sett nærmere på hvordan elever kan øke sin kompetanse ved hjelp av slike verktøy.
Likevel syner forskinga òg at fleirspråklege barn ikkje alltid får dei same læringsmoglegheitene som einspråklege barn.
En skapende prosess med digital teknologi er en kompleks prosess bestående av tradisjonelle ikke-digitale og nye digitale aktiviteter. For å involvere barna i prosessen må barnehagepersonalet ta i bruk ulike pedagogiske strategier. Men, for barna holder det ikke å fokusere bare på prosessen – for barna er også det ferdige produktet viktig.
På denne siden har vi samlet filmer om trygt og godt barnehagemiljø og refleksjonoppgaver til filmene. Filmene og oppgavene er knyttet til boka 'Trygt og godt i barnehagen: barns rett til et godt psykososialt miljø'. Materialet kan brukes som et tilskudd til boka eller uavhengig av den.
Nyhet
Å sørge for at barn har systemer rundt seg som støtter deres psykiske og fysiske utvikling i de 1000 første dagene av livet er en investering for hele livsløpet. Likevel får mange barn som opplever en vanskelig oppvekst ikke den nødvendige støtten de trenger fra det offentlige. Nå skal barnehageforskere i FILIORUM sammen med forskere fra helse og barnevern fra Universitetet i Stavanger undersøke hvorfor ulikhet og skjevhet får forme barnets fremtid allerede på et tidlig stadium.
Kunnskapsoversikten bekrefter mye av det vi allerede jobber med. Samtidig gir den oss noen nye perspektiver, sier Carina Lange Moi, avdelingsleder ved Jåttå barnehage i Stavanger.
Nyhet
Barnehageforskere fra Universitetet i Stavanger er partnere i RECOdE, et nytt Erasmus+prosjekt som skal utvikle barnehagelærerutdanningene til å bli mer mangfoldige og kulturelt inkluderende.
Silje Vignes Flesjå (43) er fra Finnøy i Ryfylke og holder på med en master i barnehagevitenskap.
Å identifisere seg som lesbisk, homofil, bifil, transkjønnet og/eller queer er i seg selv tilstrekkelig for å bli utsatt for negative holdninger og handlinger i skolen.
Barnehagelærarar som gir kjenslemessig støtte, er varme og tydelege, legg til rette for leik og læring mellom barn av ulike etnisitetar, og som har eit godt samarbeid med foreldra, er med på å skape gode rammer i fleirkulturelle barnehagar.
Nyhet
Natalia Kucirkova har vunnet Fridtjof Nansens belønning for yngre forskere innen humaniora og samfunnsvitenskap for 2022. Belønningen deles ut av Det Norske Videnskaps-Akademi.
Mange foreldre og politikere mener mye om digitaliseringen i skolen, ikke minst om elevenes omfattende skjermbruk. Men hva synes elevene? De første forskningsoversiktene fra GrunnDig-prosjektet gir noe av svaret.
Nyhet
Mange elever føler at de ikke er gode nok. – Dette er veldig viktig at vi tar tak i. Vi må prioritere det sosiale, og vi må se enkeltelevene. Vi må vise at vi er der for dem. Ellers kan det slå tilbake på dem senere, mener miljøveileder.
Finnes det en felles nordisk modell eller en karakteristisk nordisk tilnærming til evaluering og vurdering av kvalitet i barnehagen? Det har en ny studie utført av FILIORUM – Senter for barnehageforskning i samarbeid med Early Childhood Research Centre ved Dublin City University (DCU ECRC) undersøkt.
Nyhet
Denne våren har FILIORUM, i samarbeid med BARNKunne, drevet tidsskriftet Nordisk barnehageforskning i ett år. Pågangen har vært enorm, og vi har mottatt mer enn 70 artikler siden oppstarten. Nå er den første artikkelen publisert!
Å skjønne ironi, sarkasme, faste ord og uttrykk og å kunne reflektere rundt bruken av disse, er et tegn på at du behersker et språk. Hvordan kan syvendeklassinger få drahjelp mot dette nivået i engelsk?
Nyhet
Studentorganisasjonene er bekymret over tilbakemeldinger fra studenter, der flertallet mener nettundervisningen har vært demotiverende og dårligere enn vanlig undervisning. KSU gir deg her forskningsbasert kunnskap om hvilke faktorer som er viktige for at studenter skal fullføre løpene sine.
Barnehageforskere fra Institutt for barnehagelærerutdanning ved Universitetet i Stavanger har mottatt EU-midler til ikke mindre enn to utdanningsprosjekt for strategisk partnerskap. De to pågående prosjektene samarbeider med til sammen ti internasjonale partnere fra både universiteter og kunst- og kultur-institusjoner rundt om i Europa.
Nyhet
Barnehageforskere fra Universitetet i Stavanger har sammen med fem europeiske partnere mottatt EU-finansiering til et nytt utdanningsprosjekt som skal utforske og demonstrere hvordan kunstfaglige og estetiske praksiser kan bidra til inkludering og mangfold i barnehage og skole.
Kunnskapssenter for utdanning og FILIORUM - Senter for barnehageforskning søkte sammen om å få anledning til å arbeide med den skandinaviske databasen over empirisk barnehageforskning for årene 2018 og 2019, og fikk positivt svar på søknaden.
Debatten går om de såkalte «førstegenerasjonsstudentene» i Norge - studenter med foreldre uten høyere utdanning. Bør norske universiteter gjøre mer for å få dem til å lykkes? Flere forskningsnotater fra Kunnskapssenter for utdanning bidrar her med forskningsbasert kunnskap om problemstillingene.
Såkalt lærerutskifting er et komplekst tema som henger sammen med både lønnsutvikling og trivsel. Et nytt forskningsnotat ser nærmere på årsakene til at lærere slutter eller får seg nytt arbeidssted.
Bilder og illustrasjoner i læremidler kan bygge opp under fordommer. Kunnskap om bildeanalyse er viktig for å bevisstgjøre elevene.
Nyhet
Forskningsstudiene på barnehagefeltet i Skandinavia har blitt flere og har fått høyere kvalitet, viser en rapport Kunnskapssenter for utdanning og FILIORUM har hatt ansvar for.
Språk utvikles raskt de første årene i barnas liv, samtidig som barna er nysgjerrige og utforsker verden rundt seg. Denne driven etter å erfare og utforske er det vi skal bygge på de første årene i barnehagen. Med et godt språkarbeid kan vi gi de yngste barna et godt grunnlag for senere læring og utvikling.
Nyhet
En ny studie fra barnehageforskere ved Universitetet i Stavanger har sett på hvilken forståelse styrere har av barnehagen som en lærende organisasjon. Resultatene viser at det finnes et forbedringspotensial for profesjonell læring og utvikling i barnehagene.
Hvilke ord bruker vgs-elever for å nå fram til leseren? Hvilke ord burde de bruke? Det har James Jacob Thomson undersøkt i sitt doktorgradsarbeid.
Nyhet
Barnehageforskere ved Universitetet i Stavanger har i samarbeid med forskningsinstituttet NIFU fått i oppdrag å gjennomføre den internasjonale OECD-undersøkelsen TALIS Starting Strong Survey med hensikt å kartlegge trivsel og arbeidsforhold, faglig utvikling, faglige holdninger og pedagogisk praksis blant ansatte i norske barnehager.
Nyhet
Kunnskapssenter for utdanning deltar som partnar i samarbeid om barnehageforsking, der FILIORUM er ein sentral aktør.
Nyhet
Norges forskningsråd har bevilget 192 millioner kroner til 12 nye nasjonale forskerskoler, blant annet innen barnehageforskning. Forskerskolen skal ledes av BARNkunne - Senter for barnehageforskning ved Høgskolen på Vestlandet, i tett samarbeid med FILIORUM.
Ifølge ny forskning har tiltak som skal motivere til lesing og styrke leseferdighetene positiv effekt på elevers leseutvikling.
Eit nytt, systematisk kunnskapsoversyn har sett nærare på samanhengen mellom sosialpsykologiske tiltak og studiegjennomføring, og resultata gir grunn til optimisme.
I dette samarbeidsprosjektet er målet å få oversikt over forskning og erfaring innen digitalisering i grunnopplæringen. Videre ønsker vi å bidra til mer enhetlig begrepsbruk, forberede et større forskningsprosjekt og bidra til bedre formidling av nyere forskning.
Nyhet
Arbeidet med å fremme et trygt og godt barnehagemiljø har aldri vært viktigere. Nå har ledere og ansatte i barnehagene fått tilgang til en kompetansepakke for å jobbe med dette temaet. Innholdet er kvalitetssikret og helt gratis å bruke.
Både formell etterutdanning og uformell læring medfører at dagens lærere er i stadig utvikling også etter at de er ferdig utdannet. Her får du vite mer om forskning på den utilsiktede, tilfeldige eller ubevisste læringen som skjer blant lærere i dagens utdanningssystemer.
Studie fra Læringsmiljøsenteret viser at barn som deltok i Henry-opplegget ble mer i stand til å håndtere mindre skader og søke hjelp dersom større uhell skulle oppstå.
For Vilde Marie ble muligheten til å fordype seg i mangfold, tilhørighet og bærekraft i barnehagen avgjørende for at hun søkte seg til masteren i barnehagevitenskap ved Universitetet i Stavanger.
Ny studie fra Læringsmiljøsenteret ser nærmere på prosessen hos videregående-elever som tenker på å slutte.
DiCoTe-prosjektet skal øke den digitale kompetansen i norske barnehager ved å utvikle ressurser som kan brukes i barnehagelærerutdanningene
En kunnskapsoversikt fra forskere ved Kunnskapssenter for utdanning har identifisert fire tiltak for å fremme sosial inkludering av immigrantbarn og etniske minoritetsbarn i barnehagen.
Nyhet
Et trygt skolemiljø er ingen selvfølge eller «quick fix» etter at mobbing har blitt avdekket og stanset. En ny bok fra Læringsmiljøsenteret viser veien videre for alle som har vært involvert.
Nyhet
Mer enn 650 deltakere fra barnehagefeltet deltok på den tre dager lange, digitale konferansen som satte søkelyset på mangfold og muligheter i barnehagen.
Forskere ved Læringsmiljøsenteret har sett nærmere på språklæringstiltakene for nyankomne elever og stiller seg noe kritiske. Kan snarere føre til å opprettholde segregering enn å skape inkludering, viser funnene i en ny undersøkelse.
Nyhet
Den digitale samlingen av ressurser skal bidra til kompetanseheving blant barnehageansatte og sørge for at ny og relevant barnehageforskning blir kjent og lett å anvende i barnehagene.
Spesielt interessant er det at elevenes emosjonsregulering har en klar sammenheng med mestringstro. Dette ser ut til å være av større betydning for jenter enn gutter i starten av åttende klasse, viser en ny studie.
Det mest gjennomgående ved land som er «skolevinnere» er hvor likestilt kjønnene i befolkningen er. Forsker Janine Campbell ved Læringsmiljøsenteret er overrasket over funnene sine.
Nyhet
En ny studie viser at barnehagelærere i varierende grad planlegger hvordan de skal bruke utetiden i barnehagen til forhåndsdefinerte aktiviteter. Ofte blir aktivitetene bestemt spontant ut fra situasjonen der og da, og det barna tar initiativ til selv og viser særlig interesse for.
Omsorg er sammen med danning, lek og læring barnehagens kjernebegreper. Å vise omsorg er meningsfullt, men også hardt arbeid. Det finnes flere etiske dilemma knyttet til omsorg som det er viktig å tenke godt igjennom. Bærekraftig omsorg er gjennomtenkt og rettferdig omsorg som ivaretar både barna og de ansatte.
Høytlesing av bøker er en vanlig aktivitet sammen med små barn – både i barnehagen og hjemme – og stadig flere tar i bruk digital teknologi når de skal lese bøker. Er det noen forskjell mellom å lese bøker på papir og på skjerm? Spiller det noen rolle om vi skifter sider i boka ved å bla eller ved å trykke på skjermen?
Endringsarbeid i barnehage og skole er ofte krevende. Implementeringsteori kan være en nyttig ressurs for å lykkes i disse komplekse prosessene.
Nyhet
Natalia Kucirkova, forsker ved Læringsmiljøsenteret, UiS, er nytt medlem i Akademiet for yngre forskere, AYF. Akademiet melder om tøff konkurranse for å bli tatt opp. Kucirkova utmerket seg blant de 60 søkerne, og er et av de elleve nye medlemmene for perioden 2021-2025.
Nyhet
Natalia Kucirkova, forsker ved Læringsmiljøsenteret, UiS, er nytt medlem i Global Young Academy, GYA. Akademiet kunne velge blant 400 godt kvalifiserte søkere fra hele verden. Kucirkova var et av de 39 nye medlemmene for perioden 2022-2027.
Nyhet
Fysisk aktivitet og lek er en viktig del av barnehagehverdagen. Nå har universitetslektor Synnøve Eikeland ved Institutt for barnehagelærerutdanning utviklet en pedagogisk læringsapp som skal gjøre det lettere å planlegge og tilrettelegge bevegelseslek i barnehagen.
Skolefritidsordningen (SFO/AKS) er en viktig del av norsk skole, og i år kom den aller første, nasjonale rammeplanen for SFO. Her finner du oppdaterte, forskingsbaserte ressurser om SFO.
Utdanningssystemet baserer seg stor grad på audiovisuelt (lyd og bilde) innhold. Duft gir unik informasjon om miljøet, skaper nysgjerrighet, engasjement og aktiverer minner.
Dette prosjektet utforsker hvordan duftinntrykk påvirker barns digitale lesing.
Nyhet
Den internasjonale EADP-konferansen, med nærmere 200 forskere fra 34 land, ble loset digitalt i land av Læringsmiljøsenteret i dag.
Forskningsprosjektet Les for meg handler om å vurdere barns lesing mens de leser engasjerende tekster høyt.
Hvordan kan skolefaglig motivasjon stimuleres gjennom å fremme et mestringsorientert læringsmiljø?
Nyhet
Læringsmiljøsenteret og Universitetet i Stavanger har ansvar for den digitale EADP-konferansen med nesten 200 forskere fra 34 land.
Forskere og barnehageansatte som deltar i SELMA samarbeider for å utvikle en pedagogisk praksis for å fremme sosial og emosjonell utvikling og livsmestring i barnehagen. De fem kjerneområdene i SELMA er hentet fra Rammeplan for barnehagen: samspill, engasjement, livsglede, mestring og anerkjennelse.
Norske og internasjonale forskere ønsker å bruke nettbrett-testen som er utviklet av Læringsmiljøsenteret og UiS. En omfattende vurdering av testens statistiske egenskaper viste positive resultater, og en online-versjon er nå ute til fri bruk for forskere.
Nyhet
Hva kjennetegner barnehager med god kvalitet, og hvilke typer pedagogiske virksomheter tilbys barna i disse barnehagene? Det er de sentrale temaene i en ny bok hvor FILIORUM-forskerne Marit Alvestad og Inger Benny Espedal Tungland medvirker.
Under arrangementet «Kva no, SFO?» under Arendalsuka kom det inn spørsmål frå tilhøyrarar i salen og frå dei som fulgde arrangementet via live-stream. Her finn du noko av det folk lurer på rundt SFO og ny rammeplan, og du kan sjå kva panelet svarte.
Nyhet
Viktige spørsmål om innhaldet i skulefritidsodninga blei belyst under Læringsmiljøsenteret sitt arrangement onsdag denne veka.
Barns medvirkning er sentralt i den norske barnehagen. Barn får tidlig en følelse og erfaring av seg selv i møte med andre. Hvordan vi kommuniserer er av stor betydning for barns rett til å medvirke i fellesskap i barnehagen - og for utviklingen av barnehagen som et demokratisk fellesskap.
Nyhet
SFO har lenge vore eit felt med lite tilgjengeleg litteratur, men nå kjem fem bøker som skal gi SFO-tilsette forskingsbasert kunnskap og rettleiing.
Hvordan kan man skape en bedre skole for en mangfoldig elevgruppe? Denne boka bidrar med flerfaglige perspektiver på dette spørsmålet.
Boken tar for seg sentrale sosiale og emosjonelle kompetanser for elever på mellomtrinnet og i ungdomsskolen, og beskriver hvordan skolen kan bidra til å utvikle disse kompetansene.
Hvordan kan pedagogiske organisasjoner orientere seg i, organisere og drive komplekse endringsprosesser med kvalitet? Det er det store spørsmålet denne boken belyser fra ulike sider.
Veien tilbake til et trygt skolemiljø innebærer oppfølging og rehabilitering.
Relasjoner, lek og læring på SFO handler om sammenhengene mellom relasjonskvaliteten og leke- og læringsmiljøet på SFO. Boken tar utgangspunkt i Rammeplan for SFO.
Fysisk miljø på SFO handler om hvordan utformingen av det fysiske miljøet skaper betingelser for lek, og hvordan man kan arbeide med å bruke det fysiske miljøet aktivt for å støtte og tilrettelegge for barns lek og læring på SFO. Boken tar utgangspunkt i Rammeplan for SFO.
Trygt og godt på SFO handler om hvordan de ansatte på SFO kan bidra til å sikre barn et trygt og godt oppvekstmiljø i nært samarbeid med andre sentrale aktører. Boken tar utgangspunkt i Rammeplan for SFO.
Helhet og sammenheng på SFO handler om hvordan de ansatte på SFO kan utvikle et tilbud med høy kvalitet. Ny nasjonal rammeplanen for SFO gir føringer.
Sammenhengen mellom barns språkferdigheter og tidlig lese- og skriveutvikling er tema når Bjarte Furnes disputerer for PhD-graden ved Universitetet i Stavanger mandag 15. november 2010.
Margrethe Jernes forsvarer doktorgradsavhandlingen sin i utdanningsvitenskap ved Universitetet i Stavanger 1. mars 2013. Jernes har blant annet sett på hvordan barn tilegner seg digital kompetanse.
Universitetslektor Nina Helgevold disputerte 6. mai 2011 for ph.d-graden ved Universitetet i Stavanger med avhandlingen ”Å lære å kommunisere i det moderne klasserommet. En kvalitativ studie av interaksjonsformer på ungdomstrinnet”.
UiS skal vere banebrytande på utdanningsfeltet gjennom å utforske og etablere nye måtar å samhandle på, nasjonalt og internasjonalt.
Nyhet
Endelig er nasjonal rammeplan for SFO publisert, og den skal gjelde fra 1. august 2021. Noen vil kanskje mene at dette var på høy tid, mens andre synes at en nasjonal rammeplan er unødvendig styring av noe som allerede fungerer godt på lokalt nivå.
Nyhet
Forskingsprosjektet DiCoTe, ledet av barnehageforskere fra FILIORUM og Institutt for barnehagelærerutdanning ved UiS, har blitt tildelt 12 millioner kroner fra Forskningsrådets satsning på å utvikle ny kunnskap og bygge forskningskompetanse som er nødvendig for å møte viktige samfunnsutfordringer.
En bestemt måte å utøve voksenrollen på viser seg bedre enn alle andre i utviklingen hos barn og unge. Den fungerer like godt for foreldre, som for ansatte i barnehage og skole.
Nyhet
Professor Natalia Kucirkova har vunnet The UKLA Academic Book Award 2021 for sin bok ‘How and Why to Read and Create Children's Digital Books’.
Boken er skrevet med utgangspunkt i kapittel VIII i barnehageloven, og forfatterne presenterer og utdyper ulike sider ved dette nye kapittelet i loven.
Nyhet
FILIORUM-forskerne Åse Kari H. Wagner og Sara Esmaeeli har fått det ærefulle oppdraget med å åpne konferansen Early Childhood 2021 International Conference som arrangeres av Universitetet i Montpellier fra 21. til 23. oktober i år.
Nyhet
Det er kommet strengere og tydeligere regler for å sikre barns rett til et trygt og godt barnehagemiljø. Nå er Marianne T. Martinsen og hennes kolleger ved Læringsmiljøsenteret aktuell med bok om den nye loven, og hva den betyr i praksis for ansatte i barnehagen.
Resilient har som mål å undersøke hvorvidt, og eventuelt hvordan, undervisningsopplegget ROBUST fremmer trivsel, mental helse og motivasjon blant elevene i ungdomsskolen, gjennom å støtte opp om elevenes sosiale og emosjonelle utvikling.
Nyhet
Skulefritidsordninga her til lands får rammeplan frå hausten av. Kva vert innhaldet? Og kva bør kjenneteikne SFO i framtida? På Arendalsuka 18. august møtest praktikaren, pedagogen og politikaren for å få i gong ein samtale kring desse viktige spørsmåla.
Nyhet
Barnehagelærerstudentene Caroline Eltervåg og Liv Ingeborg Tengesdal har lenge vært interessert i hvordan digitale verktøy kan brukes i barnehagen. Nå har interessen resultert i bacheloroppgave og videre forskning på hvilke muligheter programmering gir i arbeidet med problemløsning og utvikling av andre viktige ferdigheter i barnehagen.
Nyhet
Spekter skal gjøre det enklere for skolene å skape trygge og gode skolemiljø. – Nå er tiden kommet for å videreutvikle driften og profesjonalisere «Spekter digital», og dette partnerskapet har vært viktig for å få det til, sier senterleder Dag Jostein Nordaker.
Nyhet
FILIORUM – Senter for barnehageforskning har sammen med BARNkunne – Senter for barnehageforskning ved Høgskulen på Vestlandet tatt over det redaksjonelle og administrative ansvaret for Nordisk barnehageforskning. Elin Reikerås, senterleder for FILIORUM og Elin Eriksen Ødegaard, senterleder for BARNkunne er de nye hovedredaktørene.
En god kommunikasjon mellom barnehage og skole er viktig for at barn som skal begynne på skolen får en god start. – Skolen bør også se mer til barnehagen og hvordan de jobber, mener forskere.
Når vi skal lese sammen med barn i barnehagen, er det flere ting vi kan gjøre rett før lesinga starter som både kan hjelpe barna å engasjere seg i lesinga og forstå boka som skal leses. Noen av disse strategiene bruker du kanskje allerede – uten å tenke særlig over det – mens andre er kanskje nye.
Det eksisterer et mangfold av fellesskap i barnehagen og barn som deltar i ulike typer fellesskap har ofte ulike erfaringer og opplevelser av det å høre til. Det viser en ny studie fra FILIORUM-forskerne Yngve Rosell og Eva Johansson.
FILIORUM-forsker Stein Erik Ohna deltar i det treårige forskningsprosjektet ‘Samarbeid om utvikling av kompetanse for inkluderende opplæring’ (SUKIP). Prosjektets formål er å etablere og studere nye innovative strategier for samarbeid mellom barnehage/skole, pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) og forskere som støtter utvikling av kompetanse for inkluderende praksiser.
Prosjektet “Teaching to Be'' er en intervensjonsstudie som har som mål å utvikle og undersøke et digitalt verktøy som kan bidra til å fremme læreres profesjonelle "well-being".
Disse tiltakene kan få elever som sitter hjemme til å komme tilbake på skolebenken.
I januar 2021 ble barnehageloven endret. Den nye loven sier at barnehagen skal ha nulltorelanse mot krenkelser, utestengning, mobbing, vold og trakassering.
Her finner du stoff om omsorg, lek, læring, relasjoner mm. Det meste er knyttet til barn i barnehagealder.
Nyhet
Boka Den lærerike hverdagssamtalen i barnehagen gir barnehagepersonalet kunnskap om hvordan hverdagssamtaler kan være gode språkutviklende aktiviteter.
Her finner du ressurser om organisasjonsutvikling i barnehage og skole.
Læringsmiljøsenteret har laget en liten brosjyre om Barnehagens innsatsteam mot mobbing. Last den ned gratis.
Her finner du ressurser om mangfold og inkludering i barnehage og skole.
Nyhet
1. januar 2021 ble det innført endringer i barnehageloven. Endringene skal sikre at barnet opplever barnehagen som et trygt og godt sted å være. Ved innføringen av det nye kapittel VIII, flyttes oppmerksomheten fra mobbing og krenkelser, slik det er omtalt i rammeplanen, til å omfatte barnets helhetsopplevelse av trygghet og trivsel.
I Partners in practice går forskere, skoler og lærerutdanning sammen om å utvikle skolens praksis. Elevmedvirkning og motivasjon er sentrale begreper i prosjektet, som er basert på ambisjonene i Fagfornyelsen.
Norsk oversettelse av Dimensjonsguiden som er tilpasset Classroom Assessment Scoring System (CLASS)-secondary. Bestillingsnummer: 4810.
Rapporten gir en oppdatert kunnskapsoversikt over erfaringer og forskning om temaet mobbing i norske barnehager.
Her finner du ressurser om psykisk helse og livsmestring i barnehage og skole.
Forskningsnotat:
Målet med INTERACT-prosjektet er å undersøke hvordan digital videobasert dialog kan støtte lærere i arbeidet med å styrke kvaliteten på interaksjoner i klasserommet. Målet er å øke elevenes engasjement og læring.
Nyhet
Hvilke dilemmaer står barnehageansatte i som omsorgspersoner? Det er det sentrale temaet i en ny bok av Gunnar Magnus Eidsvåg, førsteamanuensis ved Institutt for barnehagelærerutdanning ved UiS og forsker ved FILIORUM.
Nyhet
En omfattende metaanalyse av tidligere forskning har funnet at barn i alderen ett til åtte år har mindre sjanser til å forstå bildebøker når de leser den som digital utgave.
Nyhet
Lokale og nasjonale tiltak skal sikre at barnehagane jobbar aktivt med å bygge kapasitet, både materielt og menneskeleg. Forskarar har undersøkt korleis ein kan få til ei berekraftig utvikling over tid.
For ungdom mellom 10 og 15 år henger tilhørighet sterkt sammen med psykisk helse. Særlig for elever med innvandrerbakgrunn.
Barns selvregulering i barnehagen henger sammen med akademiske ferdigheter senere i skoleløpet. – De voksne hjemme, i barnehagen og på skolen har ansvar for å støtte barn i deres utvikling, sier forsker.
Som et resultat av globalisering og migrasjon er det kulturelle og språklige landskapet i endring i barnehager og skoler verden over. Antall flerspråklige elever i barneskolen øker, og mange av disse elevene både kommer inn i og går ut av barneskolen med dårligere norskspråklige ferdigheter enn deres ettspråklige medelever. Flerspråklige barn har altså andre behov for støtte fra omgivelsene i de tidligste barneårene enn majoritetsspråklige barn, hvilket setter nye krav til barnehage-/barneskolelærerne og deres relasjon til de flerspråklige barna. Det er denne voksen–barn-relasjonen som undersøkes i denne kunnskapsoversikten.
Ungdata-undersøkelsen fra 2018 viser at minst to elever i hver klasse rammes av ensomhet.
Muntlig, verbal kommunikasjon er vanlig i opplæringssituasjoner, og gestikulasjon er gjerne en del av slike kommunikasjonssituasjoner. Denne artikkelen, som er basert på en metaanalyse, undersøker om og når gestikulasjoner kan hjelpe den som skal lære noe til å forstå det som blir sagt. Metaanalysen fant at de fleste typer gestikulasjon fremmer forståelse på uansett alder, men at det mest effektive for forståelsen er når den som skal lære noe – den lærende – selv gestikulerer samtidig som oppgaven løses.
Noreg er eit fleirkulturelt samfunn med eit mangfald av etnisitetar og kulturar. Multikulturalisme er ein ideologi som viser til aksept og støtte for verdien av eit slikt mangfald. Dette forskingsnotatet presenterer resultat av 35 år med artiklar om multikulturalisme i det tverrfaglege tidsskriftet International Journal of Intercultural Relations.
Oppdraget til FFL – Følgegruppen for lærerutdanningsreformen – var å følge innføringen av den nye reformen. Arbeidet og oppdraget er nå avsluttet. På denne siden finner du informasjon om følgegruppens sammensetning og rapportene som ble avgitt.
Anne Elisabeth Dahle disputerer ved Universitetet i Stavanger fredag 2. desember med avhandlingen ”Problematferd ved dysleksi. Svake regneferdigheter ved dysleksi”.
Onsdag 18. april disputerer Pål Roland for doktorgraden i utdanningsvitenskap ved Universitetet i Stavanger. Roland har sett på utfordringer med å omsette teori til praksis ved innføring av skoleutviklingsprogrammet Respekt.
Hvordan kan særtrekk ved samtaler påvirke læring?
June Junge disputerer for graden philosophiae doctor (ph.d.) i utdanningsvitenskap ved Universitetet i Stavanger 10. januar 2013. Junge har studert læreres kollegasamtaler.
Nyhet
Klara Øverland disputerte for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Stavanger 1. februar 2013. Øverland har undersøkt barnehageansattes erfaringer med barn og samlivsbrudd.
Gutter og jenter har mye mer til felles enn det som skiller dem, ifølge UiS-forsker Dieuwer ten Braak.
Nyhet
Elever som ble mobbet, ønsket en lærer som de kunne snakke med og som tok dem på alvor - samtidig som hun satt inn tiltak og gav informasjon underveis i prosessen, viser ny doktorgrad. Fredag 29. januar 2021 disputerte Ida Risanger Sjursø for doktorgraden i Utdanningsvitenskap ved UiS.
Seaside-prosjektet er en casestudie av literacypraksiser i begynneropplæringen, og inngår som en kvalitativ delstudie i Two Teachers.
Nyhet
Bruk av visuelle verktøy kan være en god måte å hjelpe traumatiserte barn eller barn med lite språk med å gi uttrykk for meningene sine. Klara Øverland har vært prosjektleder for «VisMeg» – en nettside med verktøy som kan være til hjelp i samtaler med barn om tanker og følelser i vanskelige situasjoner.
Nyhet
Mellom 50 til 90 prosent av dem som blir mobbet digitalt, blir også mobbet tradisjonelt. – Vi har en gruppe elever som aldri får fred, sier forsker.
Hvilke faktorer som må være på plass for å sikre en høy implementeringskvalitet i barnehagen?
Hvordan påvirker elevenes opplevelse av læringsmiljøet deres motivasjon, psykiske helse og evne til å fullføre videregående opplæring? Er det noen psykososiale faktorer som kan identifiseres som særlig viktige? Det prøver vi å finne ut at i forskningsprosjektet Se videre.
Forskningsområdet Transforming Education engasjerer seg i forskning rundt utdanning for bærekraftig utvikling og vil produsere kunnskap om hvordan læringsmiljø og undervisningsmetoder påvirker bærekraftundervisning.
Livsmestring er et begrep som lærere må forholde seg til. Hvordan kan du som lærer hjelpe elevene dine til å håndtere skolehverdagen på en best mulig måte? Her finner du tekster med tilhørende øvelser som være til hjelp i arbeidet.
Nina Jentoft har studert hvordan grunnskolen kan styrke den forebyggende innsatsen for risikoutsatte barn.
Nyhet
Algoritmer skal lete etter skjulte spor i data fra spillene som kan tyde på at eleven er i fare for å utvikle lese- og skrivevansker.
Hva skjer om man fjerner karakter i orden og atferd i videregående skole? Det ble testet ut i seks skoler i Rogaland. I rapporten kan du lese om erfaringene.
Nyhet
Ny kunnskap om sjeldent syndrom stiller krav til skolen, viser ny doktorgrad. Onsdag 16. desember disputerte Heidi Elisabeth Nag for doktorgraden i Utdanningsvitenskap ved UiS.
Nyhet
Barnehageforskere ved Universitetet i Stavanger har god grunn til å juble om dagen. Enda et forskningsprosjekt har fått tildeling fra NFR.
Nyhet
Barnehagelærarar støttar tradisjonelle kjønnsroller, viser ein studie av eventyrforteljing i barnehagen.
Nyhet
Hele fem forskningsprosjekt fra UiS innen klima, utdanning og havbruk fikk støtte fra Forskningsrådet innenfor kategorien kompetanse- og samarbeidsprosjekt.
Nyhet
Forskarar ved Fakultet for utdanningsvitskap og humaniora fekk god utteljing på Forskingsrådet si utlysing av prosjekt denne hausten. Ei tildeling som handla om evaluering av effektar av tiltak.
653 mobbesaker ble meldt inn til Fylkesmannen i 2018. Det er en økning sammenlignet med tidligere år.
Skolen og barnehagen spiller en avgjørende rolle i flyktningers liv. Hvordan kan de legge best mulig til rette på forhånd og etter at barnet eller ungdommen er på plass?
Hvordan kan ansatte i barnehager og skoler sørge for at alle barn og unge de jobber med føler seg inkludert?
Boka presenterer forskning og praksisnær kunnskap om hvordan man kan arbeide med saker som oppleves vanskelige.
Arbeidet med skolens læringsmiljø er temaet for boka "Rom for læring: læringsmiljø og pedagogisk analyse".
Barnehagens utvikling er nært knyttet til barnehagelæreres kompetanse. Boka "Barnehagelæreres profesjonslæring" ser nærmere på utfordringene og mulighetsrommene i barnehagelæreres profesjonslæring.
Ledelse av endringsarbeid i barnehagen er ei bok for alle som ynskjer å arbeide forskingsbasert i barnehage; forskarar, studentar på masternivå og i vidareutdanning.
Sammenfattende norsk litteratur om implementering har vært en mangelvare. Boka «Implementering. Å omsette teorier, aktiviteter og strukturer i praksis» gir en forskningsbasert oversikt over temaet. Dosent Pål Roland og førsteamanuensis Elsa Westergård har vært redaktører.
Boka "Problemløsningsmodeller" handler om kollektive atferdsvansker, dvs. der grupper eller klasser har utviklet en negativ atferd. De vanligste kollektive vanskene er mobbing og disiplinvansker.
Redaktørene bak boka "Psykisk helse i skolen" er professor Edvin Bru, professor Ella Cosmovici Idsøe og førsteamanuensis Klara Øverland. Dette er første gang det gis ut en forskningsbasert bok om temaet i Skandinavia.
Professor Sigrun K. Ertesvåg ved Læringsmiljøsenteret er en av redaktørene for en bokserie om systematiske tiltak for å støtte barns utvikling.
Kan lek med matematikk hjelpe 5-åringer til å bli bedre på kritisk tenkning? Og hvordan kan barnehagepersonalet støtte barna i leken? Dette er blant spørsmålene som Enrico Pollarolo skal undersøke i sitt doktorgradsarbeid.
Ved Frogn vgs har de ansatte ved skolen arbeidet strukturert og systematisk for å få til en god skolestart. – Det fører til at man klarer å etablere et godt læringsmiljø allerede fra første uka, sier rektor Pernille Herje Haga.
– Dette er et veldig godt verktøy som fokuserer på de sentrale områdene for hva som bør være på plass i et klasserom, sier Ane B. Ellestad fra Bærum kommune, én av 17 deltagere da Læringsmiljøsenteret arrangerte sitt første CLASS-UE-kurs.
– Når vi vet hvor mye hjerneutvikling som skjer hos barn i de første leveårene, har vi ikke råd til å «gamble» når det kommer til kvaliteten på barnehagene, sier Cecilie Evertsen-Stanghelle som skal undersøke vurderingsverktøy som kan fremme kvalitet i barnehagen.
Nyhet
To forskingsmiljø på Handelshøgskolen ved UiS søkjer om å bli Sentre for fremragende forskning (SFF)
Handelshøgskolen ved Universitetet i Stavanger sendte nyleg inn to SFF-søknadar til Noregs Forskingsråd. SFF-ordninga er Forskingsrådet si mest prestisjetunge utlysing, og gir Noreg sine fremste vitskaplege miljø moglegheit til å organisere seg i sentre for å nå ambisiøse vitskaplege mål gjennom samarbeid og med langsiktig grunnfinansiering.
Nyhet
FILIORUM-Senter for barnehageforskning har i samarbeid med the Early Childhood Research Centre ved Dublin City University (DCU ECRC) blitt tildelt prosjektet The Nordic Approach to evaluation and Assessment in Early Childhood Education and Care.
I et av prosjektene i Dekom sør arbeider Paolo Scarbocci og Morten Bergsten Njå med ny teknologi og digitale verktøy i barneskoler.
Nyhet
Førsteamanuensis Hanne Egenæs Staurseth arbeider i desentralisert ordning i Utdanningsregion Midt-Rogaland med å legge til rette for en mer kompleks leseforståelse.
Nyhet
I den nye TV-satsingen «Læring for livet» skal utdanningsforskere ved UiS nå ut til enda flere med viktig kunnskap.
Nyhet
Å dele historiene med de andre barna er like gøy.
Barna skal gjennom mye teori i mange fag. Derfor blir ikke fysisk aktivitet prioritert i skolen, viser ny forskning.
Lesing på skjerm og lesing på papir har ulike fordeler. Tilgang til begge er nødvendig for at barn skal bli gode lesere, mener leseprofessor Anne Mangen.
Programområdet har som mål å forberede uteksaminerte studenter og stipendiater på et arbeidsliv preget av et samfunn i endring.
Everton Lacerda Jacinto disputerer for doktorgraden i utdanningsvitenskap ved Universitetet i Stavanger 27. november 2020. Han har studert utdanningen av matematikklærere i Malawi.
Selv om personlige bøker er stort i mange land, er konseptet nytt her til lands. Men kan det bidra til å støtte barns lesing, og hva mener forskere er god bruk av personlige bøker?
Nyhet
Professor Natalia Kucirkova ved Læringsmiljøsenteret er tildelt Jacob Foundation Fellowship for perioden 2021-2023. Ho vert med dette første «fellow» frå eit norsk universitet.
Ved ledig kapasitet kan Læringsmiljøsenteret tilby opplæring og kompetanseheving i å etablere og kvalifisere innsatsteam mot mobbing. Målet er at mobbesaker avsluttes tidlig og ikke får utvikle seg på grunn av lite eller manglende kompetanse.
Hvordan får nyankomne familier vite at barna har rett til barnehage? Barnehagens arbeid overfor flyktninger blir ekstra viktig for hele familiens liv i et nytt land.
Utfordringene som flyktningbarna kommer med, er krevende, og helt nødvendig at skolene er forberedt på.
Forskere ved UiS har utviklet og testet lekbaserte læringsaktiviteter for barn som går siste året i barnehagen. Det er en operasjonalisering av den nasjonale rammeplanen for barnehager og skal gjennom omsorg, lek og læring bidra til et likere og bedre grunnlag ved skolestart.
Forskning på kognitive ferdigheter indikerer at det er en sammenheng mellom mengde utdanning og resultater på tradisjonelle intelligenstester.
På denne siden har vi samlet en rekke filmer om mobbing og refleksjonoppgaver til filmene.
Trenger du inspirasjon? Les våre blogger og meningsinnlegg om lesing og leseforskning!
Nyhet
En av Universitetsskolesatsingens nye praksislærere forteller om utdanningen og hva neste steg i prosjektet blir.
Når det gjelder digitalisering av skolen, er det ikke meningsfullt å vurdere om elevene skal bruke penn og papir eller en digital dings.
Klarer læreren å være en god leder i klasserommet og samtidig ha tro på seg selv, kan hun unngå å bli stressa.
Den fysiske avstanden er avgjørende for hvor godt skolen og helsesykepleieren samarbeider.
Forskere ved Lesesenteret utvikler lese- og skriveprøver som gir nyansert informasjon om elevenes ferdigheter, og som er nyttige i arbeidet med tilpasset opplæring.
Kunnskapssenter for utdanning har samlet kunnskapsoversikter som kan gi lærere og ledere i grunnopplæring støtte i det viktige arbeidet de gjør for å hindre og stanse vold, mobbing og nettmobbing.
Metaanalysen fant at slike programmer kan redusere antall barn og unge som blir mobbet eller som utsetter andre for mobbing med 15–20%,
En hovedkonklusjon peker mot at antimobbe-programmer har positiv betydning.
Et viktig resultat av denne studien er en systematisering av beskyttende faktorer på tre nivåer: faktorer i samfunnet, faktorer i familien og faktorer som er knyttet til individet selv.
Nyhet
Årsmøte og konferanse i Norsk Nettverk for Systematiske Kunnskapsoppsummeringer (NORNESK).
Prosjektet Lekbasert læring (tidligere RogaBarn) skal undersøke om et førskoleopplegg for femåringer i barnehagen kan bidra til at barna får et likere og bedre læringsgrunnlag ved skolestart.
Agderprosjektet er et forsknings- og utviklingsprosjekt som sikter mot å frembringe ny kunnskap om hva som er viktig innhold for femåringene i barnehagen.
Kan engasjementet øke hos elevene ved at lærere får tilbakemelding på sin egen praksis i klasserommet? Det ønsker nyansatt stipendiat ved Læringsmiljøsenteret, Ella Bjerga Pettersen, å finne ut av.
Prosjektets hovedmål er å utvikle og pilotere et tiltak for profesjonell utvikling for lærere.
I barnehagesektoren får implementering større og større oppmerksomhet som en viktig del av endringsarbeidet. I denne boken presenterer forfatterne nyere forskning og teorier innen feltet.
I boken presenteres oppdatert kunnskap om barns utvikling og læring i barnehagen. Det gis en oversikt over de mest anvendte psykologiske teorier som inkluderer både miljøets, biologiens og genetikkens betydning. Dette er 2. utgave av boken. 1. utgave kom i 2014.
To former for lek er særlig viktige: fri lek og veiledet lek. I denne boka viser forfatterne hvordan veiledet lek kan brukes i barnehagen, i skolens friminutt, i klasseromsundervisning eller på SFO.
Mobbing starter allerede i barnehagen. Det er viktig at en tidlig greier å identifisere barn som utsettes for vedvarende negative handlinger i barnegruppen, og som har problemer med å forsvare seg mot dette.
Snu-metoden er et verktøy for lærere som har mistet kontrollen over klassen. Erling Roland har skrevet bok om metoden.
Aktivitetsplikten skal sikre at alle elever har et trygt og godt psykososialt skolemiljø, men hva innebærer den i praksis? Kari Stamland Gusfre har skrevet et Pedlex-hefte om aktivitetsplikten.
Skoler rapporterer om økt skolefravær, og frafallet i videregående skole er fortsatt høyt. Hvordan kan skoler arbeide med å motvirke disse tendensene? Skolefravær og skolevegring er temaene i en forskningsbasert bok ført i pennen av Trude Havik.
Slik kan lærere hjelpe skoleelever med å takle stress og prestasjonsangst.
En del elever er fortsatt hjemme selv om skolene har åpnet igjen. Hvorfor er det slik?
– Har eleven din skolevegring, vil foreldrene ofte være bekymret lenge før deg som lærer, sier ekspert Trude Havik. Her er hennes råd til skoler med elever som viser tegn til at skolen er et vanskelig sted å være.
Trude Havik etterlyser et nasjonalt registreringssystem for å få en god oversikt over elevenes fravær.
Styret er FILIORUMs øverste beslutningsorgan. Styret skal følge opp at planene og intensjonene til senteret blir oppfylt, og at aktivitetene gjennomføres i henhold til prosjekt- og finansieringsrammer.
FILIORUMs visjon er høy kvalitet i den mangfoldige barnehagen. Senteret driver fremragende og praksisrettet barnehageforskning på høyt internasjonalt nivå, og er en premissleverandør for barnehagesektoren.
Heftet gir anbefalinger for hvordan skoler, lærere og foreldre kan arbeide for å forebygge digital mobbing.
En synteserapporten om skandinavisk forskningslitteratur om læringsmiljø i barnehagen i tidsrommet 2006-2015. Læringsmiljøbegrepet har ikke tradisjon for å bli benyttet i barnehagens faglitteratur. Begrepets innhold er allikevel sterkt tilstede i forskningen på barnehagens innhold, kvalitet og utviklingsmuligheter.
Hvordan skape et bedre skolemiljø for alle elever? I heftet Mobbefritt læringsmiljø har vi samlet erfaringer fra Læringsmiljøprosjektet pilotfase. Hovedtemaene er skoleutvikling og mobbing.
Læringsmiljøsenteret har laget en liten brosjyre og en plakat om aktivitetsplikten i opplæringslovens kapittel 9 A. Last dem ned gratis.
Læringsmiljøsenteret har laget en liten brosjyre og en plakat om aktivitetsplikten i opplæringslovens kapittel 9 A. Last dem ned gratis. Nordsamisk versjon.
Læringsmiljøsenteret har lansert sin nye podkast! Første episode handler om konsekvenser av mobbing.
Nyhet
Er du av dem som har ventet på nye episoder av podkasten vår? Her er de nye episodene – denne gang direkte rettet mot deg som jobber i barnehage.
Det aller viktigste er at du som mamma eller pappa er klar over den betydningsfulle rollen du har overfor ditt eget barn.
Forskningskartleggingen "De yngste barna i skolen: Lek og læring, arbeidsmåter og læringsmiljø" er utarbeidet på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet og beskriver kjennetegn ved læringsfremmende arbeidsmåter og gode læringsmiljø for de yngste barna i skolen.
Nyhet
Kunnskapssenter for utdanning (KSU) har overlevert en rapport til UHR-Lærerutdanning som inneholder en oversikt over forskning om praksisopplæring i lærerutdanninger.
Nyhet
Kunnskapsdepartementet henvendte seg til Kunnskapssenter for utdanning (KSU) for å få en oversikt over relevant forskning på feltet. Nå er rapporten klar.
Sjølv om strategiomgrepet er i bruk i skulen kan det vera nyttig å friska opp kva som kjenneteiknar lesestrategiar og skil dei frå andre arbeidsmåtar.
EU-prosjektet Toddlers' Wellbeing jobbet fram en rekke praktiske hjelpemidler for barnehageansatte som vil gi småbarn bedre muligheter for læring og trivsel.
Tilpassa undervisningsmetodar som tar omsyn til elevane sine individuelle behov, evner og interesser, har positiv effekt på læringsutfallet. Får elevane derimot for mykje kontroll over progresjonen i faget, kan det påverka læringseffekten negativt.
Utbrenthet blant lærere er et problem for skolene og elevene, og ikke minst for den utbrente læreren selv. Hva er det som mest effektivt reduserer utbrenthet hos denne yrkesgruppen?
For barn og unge er det viktig å høre til, og kjenne på en tilhørighet i en gruppe av jevnaldrende der man har venner og opplever sosial deltakelse og interaksjon. Samtidig vet vi at eksluderings- og inkluderingsprosesser foregår; ikke bare på skolen, men også i barnehagen. Dersom man faller utenfor kan det ha store konsekvenser.
Det er en sterk sammenheng mellom selvregulering og matematiske ferdigheter hos norske barn, ifølge en ny studie. – Barn trenger selvregulering for å kunne benytte seg av læringsmulighetene som finnes, sier Dieuwer ten Braak.
Det er et behov for mer forskning på traumeorienterte tilnærminger i skolen. Skoleledere, beslutningsmyndigheter og skolehelsetjenesten oppfordres til å være kritiske og til selv å evaluere effekter av traumeorienterte tilnærminger i skolen.
Læringsmiljøsenteret har laget en liten brosjyre beregnet på foreldre. Den tar utgangspunkt i opplæringslovens kapittel 9A, om at alle elever har krav på et trygt og godt læringsmiljø. Last ned folderen under.
En studie fra Stavangerprosjektet viser at 2 ½ år gamle jenter mestrer de fleste hverdagsaktiviteter bedre enn guttene.
2-åringer som har svake språklige ferdigheter fungerer langt dårligere i lek enn sine jevnaldrende, og kan falle utenfor sosialt, viser studie.
Barnehagen skal se hele barnet – og gode kartleggingsverktøy er til hjelp når man ikke ser alt, mener erfarne barnehagelærere i Stavanger.
Språkaktivitetene i barnehagen fenger jenter mer enn gutter, og guttene kan derfor få mindre språklig stimulering. - Vi skylder guttene å møte dem på deres egne arenaer, og tilby språkaktiviteter på deres premisser, sier forsker.
Allerede tidlig i barnehagealderen er matematikklæringen i gang, gjennom lek, rutiner og samspill. Men hva er det vanlig at barn mestrer? En studie fra Stavangerprosjektet gir ny kunnskap om matematikkferdighetene til norske barnehagebarn.
Det er vanskelig å forutse hvordan barn vil utvikle ferdighetene sine gjennom barnehageårene, bekrefter to nye studier. De gir en påminnelse om hvor viktig det er å følge med slik at hvert barn kan få en god utvikling.
Korleis gruppene er sett saman gjev ikkje utslag for læringa. Det viktigaste er at gruppa får beskjed om å jobba mot eit felles mål, syner analysar som ser på samanhengar mellom elevsamarbeid og læringseffekt.
Teknologien i klasseromma inspirerer mange til å utforska undervising på digitale plattformar som supplement til tradisjonell klasseromsundervising og førelesingar. Kva skal til for at spelifiserte læringssystem skal lykkast, og kva for faktorer trengst for effektiv implementering i høgare utdanning?
Stavangerprosjektet var en tverrfaglig, longitudinell studie med fokus på barns utvikling fra 2–10 år.
Elevsamtalen er lovpålagt, men nokre gonger kan det vera utfordrande for lærar å ta opp tema i samtale med elevar.
Lene Vestad har i sin avhandling funnet ut at dersom elevene opplever skolefaglig mestringstro, gode relasjonsferdigheter og emosjonsregulering når de begynner i ungdomsskolen, er det forbundet med mindre emosjonelle utfordringer. Bestillingsnummer: 4809.
Ida Holth Mathiesen har i sin avhandling undersøkt rådgivning i møter med forventninger fra skolen, lokalsamfunnet og elevene, politiske føringer, rådgivernes egne profesjonelle vurderinger og deres rolle i dette samspillet. Bestillingsnummer: 4809.
Joachim Kolnes har i sin avhandling hatt som mål å skaffe kunnskap om tverrprofesjonelle samarbeidsutfordringer som oppstår ved systemretting av sakyndighetsarbeidet. Bestillingsnummer: 4809.
Målet med Enrico Pollarolos avhandling har vært å lære mer om høyere ordens tenkeferdigheter i barnehagen. Bestillingsnummer: 4809.
Cecilie Evertsen har i sin avhandling undersøkt hvordan norske fagpersoner i barnehagesektoren opplever det å bruke CLASS (Classroom Assessment Scoring System) som et observasjonsverktøy for samspillskvalitet. Bestillingsnummer: 4809.
Maren Stabel Tvedt har i sin avhandling funnet ut at elever som opplever et lite støttende læringsmiljø er mer tilbøyelige til å tenke at det ikke er noe vits i å fortsette på skolen. Bestillingsnummer: 4809.
Maren Stahl Lerang har i sin avhandling funnet ut at kvaliteten på undervisningsstøtte varierer mellom klasserom. Bestillingsnummer: 4809.
I denne avhandlingen belyser Elsa Westergård i hvilken grad foreldrene opplever å være desillusjonert i sitt møte med skolen. Det å identifisere desillusjonerte foreldre er viktig i arbeidet med å forbedre kvaliteten i samarbeidsrelasjonene. Bestillingsnummer 4784.
Studien til Hildegunn Fandrem består av tre artikler, og den tar sikte på å kartlegge omfang og sentrale forhold som kan ha sammenheng med depressive symptomer og mobbing blant innvandrerungdom sammenlignet med norsk ungdom. Bestillingsnummer 4782.
Rapporten tar for seg aktørenes begrunnelser og opplevelser ved bruk av smågruppetiltak for elever som viser problematferd og manglende skolemotivasjon på ungdomstrinnet i offentlige skoler i Norge.
Dieuwer ten Braak har i sin avhandling funnet ut at det er en sterk sammenheng mellom barns evne til selvregulering og matematiske ferdigheter. Bestillingsnummer: 4806.
Heidi Elisabeth Nag har i sin avhandling funnet ut at den utfordrende atferden til personer med Smith Magenis’ syndrom øker fordi det er noen egenskaper ved syndromet som fagfolk ikke er klar over eller ikke tar hensyn til i sine hjelpetjenester og tiltak. Bestillingsnummer: 4808.
Ida Risanger Sjursø har i sin avhandling funnet ut at elever som ble mobbet, ønsket en lærer som de kunne snakke med og som tok dem på alvor – samtidig som hun satt inn tiltak og gav informasjon underveis i prosessen. Bestillingsnummer: 4805.
Ragnhild Lenes har i sin avhandling funnet ut norske barns tidlige selvregulering er grunnleggende for senere leseforståelse og matematikkprestasjoner. Bestillingsnummer: 8531.
Ksenia Solheim har i sin avhandling funnet ut at lærere ønsker å lære mer om interaksjoner i klasserommet fordi de erfarer at det kan ha stor innvirkning på elevers læring. Bestillingsnummer: 4804.
Tove Flack ser i sin avhandling på hvorfor noen ungdommer blir utestengt av sine medelever. Bestillingsnummer: 4803.
Rapport etter fagseminar om oppfølging av dem som har blitt utsatt for mobbing. agseminaret var en del av et oppdrag til Læringsmiljøsenteret fra Utdanningsdirektoratet i samarbeid med Helsedirektoratet. Bestillingsnummer: 4802
Margit Garvik ser i sin avhandling på effekten av et gruppebasert tiltak for ungdom med mild til moderat depresjon. Bestillingsnummer: 4801.
Rapporten har undertittel "Erfaringsbasert kunnskap om utforming og organisering av tiltak". Bestillingsnummer: 4800.
Kunnskapsoppsummeringen belyser skadevirkninger av å ha blitt utsatt for mobbing, og tiltak som kan settes inn for å motvirke slike skadevirkninger. Den legger et grunnlag for økt innsats for å hjelpe dem som har vært utsatt for mobbing. Bestillingsnummer: 4321.
Grete Vaaland Sørensen ser i sin avhandling på aggressivitet hos elever, lærerautoritet og disiplinproblem i klasserommet. Bestillingsnummer: 4320.
Trude Havik ser i sin doktorgradsavhandling på hvordan forhold i skolen påvirker skolevegring. Bestillingsnummer: 4799.
Tonje Constance Oterkiil ser i sin doktoravhandling nærmere på utvikling av skolers kapasitet og endringsberedskap for implementering av skoleomfattende intervensjoner og ledelsens rolle i dette. Bestillingsnummer: 4798.
Klara Øverland har i sin doktorgrad sett nærmere på barnehageansattes erfaringer med barn som opplever samlivsbrudd. Bestillingsnummer: 4796.
Heftet setter fokus på hva voksne i skolen kan gjøre for elever med emosjonelle vansker forårsaket av negative livshendelser. Bestillingsnummer 4792.
En rapport om hvordan grunnskolens barnetrinn organiserer tiltak for elever som viser problematferd og/eller lav skolemotivasjon for skolearbeid. Omlag 2000 elever får sin skolegang delvis eller hele sin opplæring utenfor ordinær skole, til tross for at alle barn skal være inkludert i den vanlige opplæringen iflg. norsk skolepolitikk. Bestillingsnummer: 4313.
Rapporten tar for seg forekomst og organisering av smågruppetiltak for elever som viser problematferd og manglende skolemotivasjon på ungdomstrinnet i offentlige skoler i Norge. Bestillingsnummer: 4312.
Pål Roland har i sin avhandling sett nærmere på utfordringer med implementering av skoleutviklingsprogrammet Respekt. Bestillingsnummer 4125.
Dag Husebø disputerte fredag 7. juni 2013. Han har analysert fagdidaktisk utprøving av en bestemt teoretisk tilnærming til RLE-undervisning. Utprøvingen av teorien foregikk som del av ordinær lærerutdanning ved UiS.
Lek med vekt på fysisk aktivitet og kommunikasjon som innbefatter mer enn ord, kan støtte den lekende samhandlingen mellom barn med ulik etnisk bakgrunn.
Opplæringsvansker oppstår ikke i et vakuum. Foreldre og lærere må bli mer klar over den psykologiske og sosiale konteksten vanskene utvikler seg innenfor.
Wenche Hovland disputerer for doktorgraden i spesialpedagogikk ved universitetet i Stavanger fredag 14. november 2014 med avhandlingen «Transittliv i barnevernets regi. Analyser av ungdoms identitetsarbeid i skiftende sosiale kontekster».
Barns evner til å planlegge, organisere og utføre oppgaver er svært viktige i skolesammenheng. Disse evnene kalles eksekutive fungeringsevner. Utviklingen av disse evnene påvirkes blant annet av lidelser som ADHD og av miljøfaktorer i hjemmet, og barn kommer derfor til skolen med forskjellige forutsetninger for å lære og for å arbeide.
I et utdanningssystem hvor et hovedmål for barnehager og skoler er å skape inkluderende fellesskap for læring og utvikling, blir det viktig å vurdere hvordan intervensjoner påvirker barn og elever som tidligere har blitt ekskludert fra klasserom og barnegrupper. Denne artikkelen gir oversikt over effektene av ulike intervensjoner for barn og unge med autisme i barnehager og skoler.
Matematikklæreres kunnskap i matematikk og i det å undervise i faget har svært stor betydning for kvaliteten på undervisningen og for elevenes læring. Men hvordan kan vi måle og studere denne kunnskapen?
Kan ett -og to -åringer delta i demokratiske prosesser gjennom måltidet i barnehagen? ja, under visse forutsetninger, mener Berit Tofteland som disputerer for ph.d.-graden om dette fredag 2. oktober 2015
Barnehagen er blitt interessant for stadig flere ulike samfunnsinteresser. Anita Berge har sin doktoravhandling forsket på hvordan dette påvirker barnehagen.
hvordan arbeider religions- og livssynslærere med elevmangfoldet i skolen og hvilken profesjonskunnskap utvikler de? Øystein Lund Johannessen disputerer for doktorgraden i utdanningsviteskap og humaniora om dette 17.desember
Nina Johannesen disputerte for doktorgraden i utdanningsviteskap ved universitet i Stavanger 22. januar 2016. Hun har forsket på barn medvirkning i barnehager.
Effekter av et tidlig gruppetiltak for ungdommer med mild eller moderat depresjon er tema bår Margit Garvik disputerer for graden philosophiae doctor ved de humanistiske fakultet mandag 27. mars.
Martin Vogt Juhler disputerer for doktorgraden i utdanningsvitenskap ved Universitetet i Stavanger 7. april 2017. Han har sett på hvordan en kan få bedre sammenheng mellom teori og praksis i utdanningen av naturfaglærere
Marieke Bruin disputerer for doktorgraden i utdanningsvitenskap 14. september 2017. Hun forsvarer avhandlingen «Foreldres erfaringer med pedagogisk oppfølging tilknyttet cochleaimplantering hos barn».
Tirsdag 24. oktober 2017 disputerer Singnhild Skogdal for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora ved universitet i Stavanger.
Barn med en eller to foreldre som har lese- og skrivevansker har lavere språkferdigheter ved skolestart, tre ganger større risiko for å utvikle lesevansker, og scorer svakere på kartleggingsprøvene i lesing, staving og leseforståelse enn andre elever, viser en doktoravhandling i På Sporet.
For mye fokus på diagnoser og tester og for lite på miljø og sammenhenger. Det viser den første store gjennomgangen av sakkyndige vurderinger om behov for spesialundervisning i grunnskolen.
For å sikre at nye grunnskolelærere har god nok digital kompetanse, må de som underviser dem ta i bruk digitale hjelpemidler i sin egen undervisning. Det mener Elen Johanna Instefjord som disputerte om digital kompetanse i lærerutdanningene 25. mai 2018.
Silje Eikanger Kvalø disputerer for doktorgraden i utdanningsvitenskap ved Universitetet i Stavanger 20. september 2018. Hun har undersøkt hvordan fysisk aktivitet kombinert med læring i fag kan forebygge kroppslig forfall og stimulere elevenes lærelyst.
Barns møte med tekst har stor verdi. Leseaktiviteter, som høytlesning og samtaler rundt tekst gir opplevelser og glede. Dessuten er leseaktiviteter språkstimulerende.
Det er en økende interesse for å ta i bruk omvendt undervisning («flipped classroom») som undervisningsmetode. Mange elever opplever matematikkfaget som spesielt utfordrende, og det er viktig å finne måter å møte disse elevene og deres faglige utfordringer på.
Kognitiv lab er den eneste arenaen ved UiS hvor alle fakulteter møtes og samarbeider om forskning på høyeste nivå. Her får realfag en naturlig møteplass med helsefag, psykologi, utdanningsvitenskap og andre fagområder som studerer atferd og læring.
Sjølv dei som synest det er vanskeleg å lese, kjende meistring då dei vart sette til å lese for førsteklassingar.
Forsking: Det finst så å seie ingen døme på skular som har klart å snu ei negativ utvikling utan ei sterk leiing.
Korleis møter barn mellom eitt og tre år kvarandre i barnehagen? Det er tema når Yngve Rosell disputerer ved Det humanistiske fakultet 15. november 2016.
Siv Hillesøy disputerte for doktorgraden i utdanningsvitskap ved Universitetet i Stavanger fredag 17. juni 2016. Dei fleste barn som blir fødde døve eller med store høyrselstap i Noreg, får cochleaimplantat før dei er eitt år gamle. Hillesøy har sett på korleis dei yngste barna i denne gruppa deltek i barnefellesskap i barnehagen.
Når dei tilsette i småbarnsavdelinga skaper eit godt språkmiljø, har det positiv innverknad på ordforrådet til barna på sikt.
Svært få barnehagelærarar kallar det faglege arbeidet sitt undervisning. Per-Einar Sæbbe har i sitt doktorgradsarbeid undersøkt om det likevel dreier seg om undervisning.
Dina Lialikhova disputerte for doktorgraden i utdanningsvitskap ved Universitetet i Stavanger 6. juni 2019. Ho har undersøkt kva utbyte ungdomsskuleelevar på ulike prestasjonsnivå har av at fagleg innhald blir undervist på framandspråk.
Liv Mette Strømme disputerte for doktorgraden i utdanningsvitskap ved Universitetet i Stavanger 28. juni 2019. Ho har undersøkt korleis ein forstår normalitet i barnehagen og kva utsikter det er for barn i alderen tre til fem år til å vere seg sjølv i lys av forventingar om normalitet.
Lærarane har ofte bakgrunn frå idrett, der det er greitt å gje dei beste utøvarane mest merksemd, ifølgje forskar.
Nyhet
Ingvil Hellstrand, førsteamanuensis ved Senter for kjønnsstudier, skal fordype seg i tematikken rundt studentaktiv læring, når hun nå har fått tildelt SV-fakultets første utdanningstermin noensinne.
Det er støtt fleire stipendatar som arbeider med doktorgrada si ved Læringsmiljøsenteret. Her kan du lese om doktorgradsarbeida deira.
I boka «Ledelse i klasserommet» vert ny kunnskap om læraren si leiing i klasserommet presentert. – Lesarane vil i tillegg få innsyn i korleis skular som organisasjon kan støtte lærarane si utvikling av leiarskap, fortel Sigrun K. Ertesvåg.
Samarbeid mellom utdanningsinstitusjon og skoler kan bidra til å bringe akademia og praksisfeltet nærmere hverandre, med økt læring begge steder som utbytte.
En av tre lærere sier de utvikler seg innen faglig støtte til elevene. Lærerne som opplevde fremgang er mer fornøyde med jobben og opplever mindre stress, viser en studie.
Lærarar i Noreg er generelt dyktige til å utvikle positive læringsmiljø og organisere undervisninga i klasserommet. Men det kan vere tenleg å rette meir merksemd mot å vidareutvikle støtta lærarar gjev til fagleg læring. Med økt læring begge steder som utbytte.
Denne studien undersøker om observasjonsinstrumentet CLASS-S kan brukes i forbindelse med observasjoner i norske ungdomsskoler. Bakgrunnen er at det er behov for å teste om vi observerer samme begrep og fenomen i en norsk kontekst som man har gjort internasjonalt. Enkelt sagt må vi vite at vi observerer det vi er ute etter å observere på en pålitelig måte.
Samarbeid mellom lærere er vel så viktig som egen innsats for at ungdomsskolelærere skal bli enda bedre pedagoger.
En studie basert på data fra CIESL-prosjektet viser at lærere som er skårer høyt på emosjonell støtte, klasseromsorganisering og læringsstøtte, også har høyere jobbtilfredshet.
Elevengasjement handler blant annet om elevenes interesse, entusiasme, deltakelse og involvering i skolen og i skolearbeidet. Læreren kan påvirke elevengasjement, og det er særlig viktig for gutter og elever i ungdomsskolen.
En ny studie tyder på en liten gruppe elever (ca. 10 prosent) opplevde forbedring i lærernes læringsstøtte i perioden skolen deltok i Ungdomstrinn i Utvikling.
Samlingsstundene og andre aktiviteter i barnehagen er oftest styrt av de voksne. Det kan gjøre det vanskeligere for barna å delta i fellesskapet. Det viser doktorgradsarbeidet til Marianne Ree.
CIESL-prosjektet ville utvikle kunnskap om korleis lærarar vidareutviklar interaksjonen med elevane i klasserommet gjennom deltaking i ein intervensjon som fokuserer på klasseleiing.
Bry deg! tilbyr kompetanseheving som skal bidra til å styrke skolers arbeid med skolemiljø i tråd med elevenes rettigheter etter kapittel 12 i opplæringsloven (frem til august 2024; kapittel 9A).
Dette forskningsområdet springer ut av de utfordringer som moderniserings-, globaliseringsprosesser og teknologiutvikling har for hverdagsliv og samfunnsinstitusjoner i Norge og andre land.
Spekter er et ikke-anonymt verktøy for lærere, som brukes til å avdekke mobbing og kartlegge læringsmiljøet i en skoleklasse.
Nå kan en ny arbeidsmodell føre til endring.
Psykologspesialist Klara Øverland har 10 tips til hvordan vi kan snakke med barn og unge om korona, smitte og engstelse.
– Lærere som gruppe er generelt gode på emosjonell støtte og klasseromsorganisering, men det er stor variasjon i undervisningskvalitet mellom klasserommene, uttalte Sigrun K. Ertesvåg under avslutningsseminaret i CIESL-prosjektet.
Nyhet
Lek, sang, dans og e-bøker er stikkord når barnehagelærere, fagutviklere og forskere skal samarbeide om å utvikle pedagogiske ressurser for barnehagebarn. Målet er å fremme livsmestring og sosial kompetanse i barnehagen.
Eksperter ved Læringsmiljøsenteret som kan kommentere på tema knyttet til barnehage, skole og SFO fra ulike faglige ståsteder.
Hvilke kjennetegn gir depresjon hos barn og unge? Hva kan skolen og lærerne gjøre for å hjelpe deprimerte elever?
Alle har en psykisk helse, på lik linje med sin fysiske helse. Den psykiske helsen kan være god eller mindre god. Det varierer etter hvem vi er som individer, hvilke situasjoner vi befinner oss i og hvordan vi tolker situasjonen rundt oss.
Både lærarar og elevar rapporterer om betre fysisk og psykisk helse, ifølge forsking.
En elev med skolevegring klarer ikke å gå på skolen, selv om han eller hun gjerne vil. Både skolen og hjemmet er viktige for å få barnet tilbake.
Fredag 20. mars 2015 disputerte Trude Havik for grada philosophiae doctor (ph.d.) ved Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Stavanger. Havik har undersøkt skulevegring blant elevar frå 6. til 10. klasse.
Skolekultur handler om samhandling, hva man snakker om og de sosiale spillereglene for hva som er akseptert eller ikke akseptert å ta opp eller gjøre på en skole.
Forskning: Samhandling mellom barn og voksne kan forbedres når lærere får opplæring om utvikling av gode relasjoner og hvordan dette kan bidra til å fremme barnas prestasjoner.
Det er i skjæringspunktet mellom skolepraksisen og den vitenskapelige praksisen at det kan skapes utvikling som begge parter kan dra nytte av – dersom de respekter hverandres virkeligheter.
Implementering er den kompliserte konkretiseringsfasen når forskning, visjoner og ideer skal omsettes til den virkelige verden. Hva vil det si og hvordan kan en skole gå frem?
For at elevene skal kunne realisere sitt fulle potensial er det viktig at skolen kontinuerlig forbedrer sin interne kapasitet slik at også den kan nå sitt fulle potensial.
Hvordan kan du som skoleleder sammen med de ansatte på skolen gjøre et godt endringsarbeid på skolen? Informasjon, kunnskap og opplæring er viktige faktorer, men også inkludering og god planlegging er faktorer som må være på plass for å kunne få til en vellykket endringsprosess.
Skoleomfattende utviklingsarbeid krever at alle jobber mot samme mål. Kollektiv forpliktelse til arbeidet og tydelig ledelse er viktig for å drive arbeidet frem mot målet. Men hvem er ledelsen på en skole og på hvilken måte er den viktig i skoleomfattende utviklingsarbeid?
Det er ein tydeleg samanheng mellom born si evne til sjølvregulering og matematiske ferdigheiter, viser ny doktorgrad. Fredag 18. september 2020 disputerte Dieuwer ten Braak for doktorgrada i utdanningsvitskap ved Universitetet i Stavanger.
Disiplinproblem i klasserommet, årsaksmekanismar og løysingsmodellar var temaa når Grete Sørensen Vaaland disputerte ved Det humanistiske fakultet 24. november 2016.
Doktorgradsprogrammet i utdanningsvitenskap og humaniora favner to forskningsdisipliner som på noen områder er sammenfallende, men som også har hver sin egenart.
Rebecca Anne Charboneau disputerer for doktorgraden i lesevitenskap ved Universitetet i Stavanger 9. september 2016. Hun har sett på leseundervisning i engelsk på fjerde og femte trinn.
Det nytter ikke å bare pugge gloser. Elevene må også skjønne hvordan de lærer seg et språk. Men mange lærere synes det er vanskelig å gi elevene denne innsikten.
Fredag 1. september disputerer Aslaug Fodstad Gourvennec for sin doktorgradsavhandling ved UiS. Hun har studert høypresterende elevers møte med litteraturfaglig praksis i videregående skole. I avhandlingen argumenterer hun for å forstå elever som en del av en større litteraturfaglig praksis.
Ksenia Solheim har forsvart si doktorgradsavhandling i utdanningsvitskap. Ho fann ut at lærarar ønskjer å læra meir om interaksjonar i klasserommet, då dei erfarer at det kan ha stor innverknad på elevar si læring.
Ønsket om å oppnå eller behalde popularitet, kan vera ein av grunnane til at ungdom øydelegg andre sine relasjonar og kjensler av å høyre til i gruppa, syner ny studie.
Elevar på ungdomssteget ønskjer meir faglege tilbakemeldingar i klasserommet, men kvaliteten på den faglege dialogen mellom lærer og elev er oftast låg. Det viser forskinga til Siv Måseidvåg Gamlem som disputerer for doktorgraden i utdanningsvitskap tysdag 11.mars 2014.
Tysdag 27. mars forsvarar Magne Rogne (40) si doktorgradsavhandling i lesevitskap. I doktorgradsarbeidet har han teke føre seg tilhøvet mellom norskfaget og den tekstkulturelle utviklinga i samfunnet.
Elevar som er presentert for modelltekstar, nyttar mønster frå desse tekstane når dei skriv eigne tekstar. – Me må visa elevane kva tekstar me forventar at dei skal skriva, meiner Anne Håland.
Kjernen i en lærende organisasjon ligger i en endring av tankesett til medlemmene i organisasjonen.
Digitale hjelpemiddel kan gi ein type læring ein ikkje ville fått med meir tradisjonelle undervisingsmetodar. Det viser doktorgradsavhandlinga til Arne Olav Nygard.
En gjennomtenkt strategi for hvordan lærer kan håndtere utfordrende samarbeidsrelasjoner med foreldre, kan ta bort noe av usikkerheten som lærere kan oppleve i innledningsfasen.
Forskningsprosjektet «Resilient» har som mål å øke trivsel og motivasjon blant elever i ungdomsskolen. Nå har prosjektet fått 20 millioner kroner fra Norges forskningsråd.
Selv om de fleste har en oppfattelse om hva dysleksi kan dreie seg om, og selv om flere organisasjoner tilbyr forskjellige beskrivelser av dette vanlige problemet, finnes det faktisk ingen klar, vitenskapelig definisjon på hva dysleksi er. – Det er på tide å komme med nye hypoteser slik at vi kan bringe forskningen videre, mener Lesesenteret-forsker.
Kan sosial og emosjonell læring bidra til økt skolefaglig motivasjon og reduksjon av opplevd stress og emosjonelle problemer hos ungdomsskoleelever? Det undersøker Lene Vestad i sitt doktorgradsarbeid.