Hvordan unngå stress i klasserommet?

Klasseledelse og lærerrollen er sterkt forbundet med stress. Lærere opplever stadig større kompleksitet og stigende forventninger. De skal ha personlig kontakt med elever, kolleger, foreldre og samarbeidspartnere. De har det faglige ansvaret. I tillegg blir det forventet at en lærer også skal ta på seg rollen som omsorgperson for sine elever.

Tidspress, utviklingsarbeid med knapt med tid, mangel på kontroll, negativ atferd blant elever og en stadig økende arbeidsmengde er sentrale faktorer for lærerstress.

– Det å ha flere arbeidsoppgaver enn du har tid til å håndtere, vil kunne føre til en opplevelse av mangel på kontroll, som igjen kan utgjøre en sterk stressfaktor. Stressbelastninger over tid kan føre til at energien forsvinner og kan i enkelte tilfeller føre til utmattelse. Dermed vil det bli vanskeligere å få tid og overskudd til relasjonsbygging og kontakt med elevene, sier Pål Roland ved Læringsmiljøsenteret, Universitetet i Stavanger.

Han har skrevet om lærerstress i boka Stress og mestring i skolen basert på forskningsfunn i CIESL-prosjektet. Her gir forskeren sine tre beste råd for å unngå stress i lærerjobben.

Råd 1: Emosjonell støtte reduserer stress

Emosjonell støtte reduserer stress både på lærer- og elevnivå. Gode teamprosesser er viktig for å oppnå dette.

Det er mange grunner til at lærere bør prøve å unngå stress i møte med elevene. Forskning viser at høy grad av lærerstress kan føre til destruktive læringsmiljøer og gjør det vanskelig for både lærere og elever å oppnå sitt fulle læringspotensial.

Negative stressopplevelser over tid vil påvirke lærerens evne og energi til å følge opp elevene, utøvelsen av emosjonell støtte og det å skape kvalitet i undervisningen.

Læreres håndtering av og strategier mot stress kan skape gode betingelser for utøving av trygg og god klasseledelse, noe som er en forutsetning for om læreren klarer å være en mestringsressurs for elevene.

Mestringsressurs kan i denne sammenheng bety evnen til å korrigere negativ atferd, være i forkant av negative hendelser, ha tro på egen mestring og det å håndtere egne negative følelser.

– Stressnivået til lærerne og elevene kan danne negative sirkler. Elever som opplever stress i skolehverdagen, har behov for å møte lærere som kan forstå og ha kapasitet til å gi sosial støtte. Lærere som selv har stressvansker og er preget av utmattelse, vil trolig ikke ha overskudd til å gjøre dette viktige arbeidet. Det kan igjen forsterke stressopplevelsene hos elevene og kan føre til motivasjonsproblemer, sier Roland.

Råd 2: Vær en varm og tydelig voksen

Dersom du opplever disiplin- og atferdsproblemer i klasserommet, må dette håndteres med en proaktiv tilnærming. Å være en varm og tydelig voksen er viktig.

Det samme gjelder når lærere med høyt stressnivå utøver klasseledelse som involverer arbeid med elever som har atferdsproblemer. Når læreren ikke har overskudd til å bygge relasjoner med god kvalitet, og ikke evner å sette genser, vil det på sikt trolig føre til mer negativ atferd – noe som vedlikeholder opplevelsen av stress hos læreren.

Dette kan føre til at elever med sårbarhet ikke får tilstrekkelig og kvalitativ god nok oppfølging.

Selv om stressede situasjoner noen ganger kan oppleves som uhåndterbare, er det mye lærere selv kan gjøre for å håndtere stress. Det viktigste er å ikke miste troen på egen mestring dersom du befinner seg i en krevende situasjon.

Ifølge Roland er det særlig i slike situasjoner troen på egne ressurser og en høy grad av kontroll vil kunne redusere stressreaksjonen.

– Å ha mestringstro, det vil si å ha tro på egne ressurser i undervisningssituasjoner, ser ut til å være svært viktig for hvordan læreren mestrer stress, sier han og utdyper:

– Det er viktig for lærere å forstå og bruke emosjons- problem- og relasjonsfokuserte mestringsstrategier. De må lære å mestre følelsene sine i stressituasjoner, forsøke å aktivt løse problemene de står i, samtidig som de søker relasjoner med kolleger som gir emosjonell støtte og som viser empati.

Dette henger sammen med hvordan læreren mestrer å oppnå tilstrekkelig kontroll i klassen som er en forutsetning for å drive god undervisning.

Råd 3: Tro på egen mestring

Dersom du klarer å være en god klasseleder som har tro på egen mestring og med høy grad av kontroll, har du allerede en god buffer på plass mot stress.

Lærere som klarer å håndtere stress, vil få større overskudd, noe som kommer elevene til gode gjennom mer spennende undervisningsopplegg, bedre organisering og økt kvalitet på relasjonsbygging. De vil rett og slett bli bedre klasseledere.

Ifølge Roland vil det å bygge kompetanse hos lærere om stressforståelse og mestringsstrategier, den autoritative lærerrollen samt utvikling av et godt samarbeidsklima med kolleger – kunne gi et solid grunnlag for å utvikle mestringstro.

– Lærere bør kjenne til mekanismene som skaper stress og hvordan de kan håndtere samt forebygge stress. De bør også kjenne til hva som skaper lav mestringstro, som igjen kan øke stressnivået.

Roland mener stressmestring bør bli et eget fagområde i lærerutdanningen.

– Gjennom å tilegne seg mer kunnskap på dette feltet vil lærerne også i større grad kunne forebygge og hjelpe hverandre i krevende situasjoner og bidra til bedre kvalitet på klasseledelsen og forsterke arbeidet med å bygge relasjoner til elevene. Kvalitet i relasjoner og bedre kontroll over atferd vil kunne virke forebyggende på stressopplevelser hos læreren, sier han.

Tekst: Maria Gilje Strand
Foto: iStock photo

Denne artikkelen er også publisert på forskning.no.

Referanse:

Edvin Bru og Pål Roland: Stress og mestring i skolen. Bok på Fagbokforlaget, 2019. (Sammendrag).