God klasseledelse henger sammen med jobbtilfredshet

Publisert første gang 31.05.2019

I denne studien var målet å identifisere lærerprofiler innen dimensjonene i emosjonell støtte, læringsstøtte og klasseromsorganisering. Det vil si å finne sub-grupper av lærere med en felles profil som var forskjellig fra andre lærergrupper med andre profiler. Videre hadde studien som mål å undersøke om lærere med de ulike profilene, er forskjellige i sine opplevelser av jobbtilfredshet og jobbrelatert utmattelse.

Interaksjoner mellom lærere og elever

Kvaliteten på lærernes interaksjoner med enkeltelever og med klassen, har betydning for elevenes engasjement i timene og hvilket faglig og sosialt utbytte de får av skolen. Disse interaksjonene er komplekse og dekker samspill på et bredt spekter av områder. Det kan eksempelvis være interaksjoner knyttet emosjonelle forhold, atferd, organisering og aktivitetsvalg, anerkjennelse av elevenes livsverden, undervisning og vurdering. 

Det teoretiske rammeverket Teaching Through Interactions (TTI) (Hamre et al., 2013) organiserer lærerens interaksjoner med elevene i tre brede domener: Emosjonell støtte, Klasseromsorganisering og Læringsstøtte. Hvert domene inneholder 3-5 dimensjoner som igjen kan deles i indikatorer og atferdsmessige markører.

• Emosjonell støtte omfatter dimensjonene positivt klima, lærer sensitivitet og anerkjennelse av elevens perspektiv.
• Klasseromsorganisering omfatter ledelse av atferd, produktivitet og (fravær av) negativt klima.
• Læringsstøtte er delt i dimensjonene læringsformat, innholdsforståelse, analyse og utforskning, tilbakemeldingskvalitet og undervisningsdialog.

På grunnlag av dette teoretiske rammeverket er det utviklet et observasjonssystem, Classroom Assessment Scoring System (CLASS) som gjør det mulig å observere klasseromspraksis på en systematisk og reliabel måte.

Tidligere studier har vist at lærere ofte utvikler et, for dem, typisk interaksjonsmønster. Studier har også vist at norske lærere generelt har en relativt god praksis når det gjelder emosjonell støtte og klasseromsorganisering, mens kvalitet på læringsstøtte gjennomsnittlig er noe lavere. Imidlertid er det stor variasjon i kvalitet mellom norske klasserom.  

Fire grupper av lærere

Analysene grupperte lærerne i fire profiler. Dette ble gjort ut fra lærernes observerte skår på hver av dimensjonene innen emosjonell støtte, klasseromsorganisering og læringsstøtte:

• En gruppe lærere (35,4 %) var observert til å skåre høy på alle dimensjonene relativt til lærerne i de andre profilene.
• Den neste profilen (38 %) var en gruppe lærere med høy skår på klasseromsorganisering, men lavere på emosjonell støtte og læringsstøtte.
• Videre var det en profil (15,2 %) med høy skår på verdsetting av elevenes perspektiv og samtidig relativt lavere på alle andre dimensjoner.
• Den siste profilen av lærere (11,4 %) som skåret lavt på alle dimensjonene, sammenlignet med de andre lærerne i studien.

Jobbtilfredshet og emosjonell utmattelse

Videre ble lærernes egne rapporteringer av jobbtilfredshet og opplevelsen av å være utmattet beregnet for de fire profilene. Resultatene indikerte at lærere i den første gruppen, de som skåret høyt på alle dimensjonene, var dem som rapporterte om høyest jobbtilfredshet. Lærere som skåret lavt på alle dimensjonene, rapporterte også lavest jobbtilfredshet. Forskjellen mellom disse to gruppene er signifikant og stor. Også de to andre profilene rapporterte signifikant dårligere jobbtilfredshet enn sammenlignet med lærere i profilen med høyest kvalitet på klasseromsinteraksjoner.

For emosjonell utmattelse var det mindre forskjell mellom profilene. Forskjellene fulgte samme mønster som jobb-tilfredshet men var ikke signifikante.  

Hva betyr dette?

Tidligere forskning har vist at høy kvalitet på emosjonell støtte, klasseromsorganisering og læringsstøtte har effekt på elevenes læringsutbytte. Denne studiens resultater indikerer at kvaliteten på lærerens interaksjoner med elevene i klasserommet har innvirkning på både elevene og læreren.

De store forskjellene indikerer at ikke alle elever har tilgang til læringsbetingelser av høy kvalitet. Videre peker resultatene på en relasjon mellom lærerens klasseromspraksis og jobbtilfredshet.

Ut fra tidligere studier kan man anta at sammenhengene her kan gå begge veier, altså at økt jobbtilfredshet kan føre til bedre klasseromsinteraksjoner og at forbedret praksis kan føre til økt jobbtilfredshet. Støtte til positiv utvikling kan derfor føre læreren inn i en positiv sirkel med betydning både for læreren selv og elevene. Hvilken støtte lærere har aller mest nytt av vil imidlertid variere mellom lærere fordi lærere har forskjellige mønstre/profil for områder med høy og lavere kvalitet i den komplekse praksisen som uøves i klasserommet.

Referanser

Virtanen, T., Vaaland, G.S. & Ertesvåg, S. K. (2019). Associations between observed patterns of classroom interactions and teacher well-being in lower secondary school. Teaching and Teacher Education, 77, 240-252.

Hamre, B. K., Pianta, R. C., Downer, J. T., Decoster, J., Mashburn, A. J., Jones, S. M., & Hamagami, A. (2013). Teaching through interactions: Testing a developmental framework of teacher effectiveness in over 4,000 classrooms. The Elementary School Journal, 113(4), 461-487.