Gode erfaringer med å fjerne karakterer i orden og atferd

Forsøket med å fjerne karakterer i orden og atferd som er gjort ved seks videregående skoler i Rogaland tyder på at gevinstene ved å fjerne ordningen med karakterer i orden og atferd synes større enn kostnadene.

Lærere og elever forteller at det å fjerne karakterer i orden og atferd fremmer en praksis som bygger sterkere relasjoner mellom lærere og elever, og at en gjennom samtaler og veiledning med elevene klarer å stimulere elevenes orden og atferd på en positiv måte.

– Resultatene tyder på at en slik praksis har mulighet for å skape en mer inkluderende skole, som også ivaretar elever som av ulike årsaker strever med å etterleve de normer og regler som må prege en skole som skal fremme læring og ivareta sosiale behov blant elevene, forteller professor Edvin Bru ved Læringsmiljøsenteret.

– Et klart flertall av lærerne ved skoler som har hatt forsøket i tre år eller mer, opplever at den nye ordningen gir dem bedre muligheter til å bidra til at elevene utvikler god sosial kompetanse, forteller han.

Tilfeldig hva som gir anmerkning

Resultatene fra forsøket tyder på at det er vanskelig å etablere felles kriterier og praksis for anmerkninger og karakterer i orden og atferd.

– Funnene i evalueringen indikerer at det kan bli tilfeldig om samme atferd gir anmerkning eller ikke, og karakterene i orden og atferd synes også å bli satt på et tilfeldig grunnlag, sier Maren Stabel Tvedt. Hun er stipendiat ved Læringsmiljøsenteret og har vært med på evalueringsarbeidet.

Forskerne mener det kan være nødvendig å gjøre en innsats for å etablere felles kriterier og praksis for anmerkninger og tilhørende karakterer i orden og atferd dersom karakterene i orden og atferd skal beholdes.

– Alternativet kan være å fjerne disse karakterene, og la en lærer som kjenner eleven godt stå som referanse for eleven i forbindelse med søknad om læreplass eller jobb, sier Stabel Tvedt.

Vil ikke gå tilbake

Deltakerne i forsøket la vekt på at karakterene i orden og atferd fungerer i hovedsak slik at elever som bryter regler for orden og atferd får nedsatt karakter, og dermed er det bare mulig å få bedre karakter hvis den først er nedsatt.

– Et slikt karaktersystem synes å fungere primært straffende og ikke anerkjennende, sier Stabel Tvedt.

Deltakerne i intervjuundersøkelsen fortalte at ingen av skolene som har vært med på forsøket ønsker å gå tilbake til en ordning med anmerkninger og tilhørende karakterer i orden og atferd.

– I spørreundersøkelsene svarer et klart flertall av elevene at de har fått større forståelse for normer og regler som gjelder ved skolen, de opplever å bli behandlet mer rettferdig og de har fått bedre relasjoner til lærerne.

Stabel Tvedt forteller videre at lærernes svar i spørreundersøkelsen ikke er like entydig positive, men at to av tre lærere som var med på spørreundersøkelsen i 2019, svarte at forsøket enten ikke hadde påvirket elevenes orden og atferd, eller hadde påvirket dette positivt.

– Nesten tre av fire lærere svarte at forsøket enten ikke hadde påvirket deres arbeidssituasjon, eller hadde påvirket denne positivt, bemerker hun.

Tar tid å endre praksis

Endringene i resultater for skolene som har vært med i tre år eller mer tyder på at det krever tid å etablere en slik ny praksis.

– Det er gjennomgående mer positive opplevelser blant lærere ved skoler som har hatt forsøket over lengre tid, sier Bru.
Det synes også å kreve at skolen arbeider bevisst med å utvikle konkrete tilnærminger for veiledning for å utvikle elevers læringsfremmende atferd og sosiale ansvar.

Flere av skolene har arbeidet med konkrete alternativer til karakterer i orden og atferd, men ved et eventuelt nytt forsøk mener forskerne det er aktuelt å fokusere enda mer på å utvikle og beskrive:

1) konkrete måter å stimulere til god orden og ansvarlig atferd
2) konstruktive og effektive reaksjoner dersom elever ikke handler i samsvar med skolens normer og regler
3) læreres rolle som referanse for elever i forbindelse med søknad om læreplass eller jobb
4) tilnærminger til å utvikle læreres kompetanse om de nevnte forholdene
5) tiltak for å skape en kollektiv forståelse i personalet for hva som er læringsfremmende atferd og hvordan denne kan stimuleres.

Spørreskjema og intervju er brukt for å hente data

Evalueringen av forsøket er basert på spørreundersøkelser til lærere og elever, i tillegg til fokusgruppeintervju med representanter for skolens ledelse, tillitsvalgte fra den største fagforeningen på skolene og elevrådsrepresentanter fra skolene. Undersøkelsene ble gjennomført i perioden mars til mai 2019. 

– I tillegg er det hentet inn relevante data fra Utdanningsdirektoratets elevundersøkelse for årene 2014 – 2018, samt opplysninger om elevers fravær. For de sistnevnte dataene er tilsvarende data fra resten av de videregående skolene i Rogaland brukt som referanse. Alle undersøkelsene er gjennomført i tråd med regelverk for forskningsetikk og personvern, sier Bru.

Tekst: Ina Midttveit

Les mer:

10 tips til hvordan lærere skal håndtere stress i skolen

Dette vet vi om motivasjon og lærelyst