Gode erfaringer med å fjerne karakterer i orden og atferd

Skoler som har vært med i forsøket med å fjerne karakterer i orden og atferd opplever at relasjonene mellom lærere og elever blir sterkere, og at de får mulighet til å skape en mer inkluderende skole.

Publisert Sist oppdatert
Fakta
Rogaland

Evalueringen av forsøket er gjort på oppdrag fra Rogaland fylkeskommune.

Sluttrapport

I 2017 leverte Læringsmiljøsenteret en foreløpig evalueringsrapport av dette forsøket. Evalueringsrapporten som nå foreligger en sluttrapport som også omfatter to skoler som hadde oppstart i 2017, den inkluderer flere datakilder og den undersøker eventuell endring ved skoler som har hatt forsøket i tre år eller mer.

Resultatene tyder på at en slik praksis har mulighet for å skape en mer inkluderende skole. Foto: iStock

Forsøket med å fjerne karakterer i orden og atferd som er gjort ved seks videregående skoler i Rogaland tyder på at gevinstene ved å fjerne ordningen med karakterer i orden og atferd synes større enn kostnadene.

Lærere og elever forteller at det å fjerne karakterer i orden og atferd fremmer en praksis som bygger sterkere relasjoner mellom lærere og elever, og at en gjennom samtaler og veiledning med elevene klarer å stimulere elevenes orden og atferd på en positiv måte.

– Resultatene tyder på at en slik praksis har mulighet for å skape en mer inkluderende skole, som også ivaretar elever som av ulike årsaker strever med å etterleve de normer og regler som må prege en skole som skal fremme læring og ivareta sosiale behov blant elevene, forteller professor Edvin Bru ved Læringsmiljøsenteret.

– Et klart flertall av lærerne ved skoler som har hatt forsøket i tre år eller mer, opplever at den nye ordningen gir dem bedre muligheter til å bidra til at elevene utvikler god sosial kompetanse, forteller han.

Tilfeldig hva som gir anmerkning

Resultatene fra forsøket tyder på at det er vanskelig å etablere felles kriterier og praksis for anmerkninger og karakterer i orden og atferd.

– Funnene i evalueringen indikerer at det kan bli tilfeldig om samme atferd gir anmerkning eller ikke, og karakterene i orden og atferd synes også å bli satt på et tilfeldig grunnlag, sier Maren Stabel Tvedt. Hun er stipendiat ved Læringsmiljøsenteret og har vært med på evalueringsarbeidet.

Forskerne mener det kan være nødvendig å gjøre en innsats for å etablere felles kriterier og praksis for anmerkninger og tilhørende karakterer i orden og atferd dersom karakterene i orden og atferd skal beholdes.

– Alternativet kan være å fjerne disse karakterene, og la en lærer som kjenner eleven godt stå som referanse for eleven i forbindelse med søknad om læreplass eller jobb, sier Stabel Tvedt.

Vil ikke gå tilbake

Deltakerne i forsøket la vekt på at karakterene i orden og atferd fungerer i hovedsak slik at elever som bryter regler for orden og atferd får nedsatt karakter, og dermed er det bare mulig å få bedre karakter hvis den først er nedsatt.

– Et slikt karaktersystem synes å fungere primært straffende og ikke anerkjennende, sier Stabel Tvedt.

Deltakerne i intervjuundersøkelsen fortalte at ingen av skolene som har vært med på forsøket ønsker å gå tilbake til en ordning med anmerkninger og tilhørende karakterer i orden og atferd.

– I spørreundersøkelsene svarer et klart flertall av elevene at de har fått større forståelse for normer og regler som gjelder ved skolen, de opplever å bli behandlet mer rettferdig og de har fått bedre relasjoner til lærerne.

Stabel Tvedt forteller videre at lærernes svar i spørreundersøkelsen ikke er like entydig positive, men at to av tre lærere som var med på spørreundersøkelsen i 2019, svarte at forsøket enten ikke hadde påvirket elevenes orden og atferd, eller hadde påvirket dette positivt.

– Nesten tre av fire lærere svarte at forsøket enten ikke hadde påvirket deres arbeidssituasjon, eller hadde påvirket denne positivt, bemerker hun.

Tar tid å endre praksis

Endringene i resultater for skolene som har vært med i tre år eller mer tyder på at det krever tid å etablere en slik ny praksis.

– Det er gjennomgående mer positive opplevelser blant lærere ved skoler som har hatt forsøket over lengre tid, sier Bru.
Det synes også å kreve at skolen arbeider bevisst med å utvikle konkrete tilnærminger for veiledning for å utvikle elevers læringsfremmende atferd og sosiale ansvar.

Flere av skolene har arbeidet med konkrete alternativer til karakterer i orden og atferd, men ved et eventuelt nytt forsøk mener forskerne det er aktuelt å fokusere enda mer på å utvikle og beskrive:

1) konkrete måter å stimulere til god orden og ansvarlig atferd
2) konstruktive og effektive reaksjoner dersom elever ikke handler i samsvar med skolens normer og regler
3) læreres rolle som referanse for elever i forbindelse med søknad om læreplass eller jobb
4) tilnærminger til å utvikle læreres kompetanse om de nevnte forholdene
5) tiltak for å skape en kollektiv forståelse i personalet for hva som er læringsfremmende atferd og hvordan denne kan stimuleres.

Spørreskjema og intervju er brukt for å hente data

Evalueringen av forsøket er basert på spørreundersøkelser til lærere og elever, i tillegg til fokusgruppeintervju med representanter for skolens ledelse, tillitsvalgte fra den største fagforeningen på skolene og elevrådsrepresentanter fra skolene. Undersøkelsene ble gjennomført i perioden mars til mai 2019. 

– I tillegg er det hentet inn relevante data fra Utdanningsdirektoratets elevundersøkelse for årene 2014 – 2018, samt opplysninger om elevers fravær. For de sistnevnte dataene er tilsvarende data fra resten av de videregående skolene i Rogaland brukt som referanse. Alle undersøkelsene er gjennomført i tråd med regelverk for forskningsetikk og personvern, sier Bru.

Tekst: Ina Midttveit

Les mer:

10 tips til hvordan lærere skal håndtere stress i skolen

Dette vet vi om motivasjon og lærelyst

Vil du lese mer om forskning på klasseledelse?

Elever med konsentrasjonsvansker opplever mindre læringsstøtte

Ny forskning viser at elever som rapporterte om manglende konsentrasjon også opplevde liten grad av læringsstøtte fra læ...

– Viktig å etablere et godt læringsmiljø fra start

Ved Frogn vgs har de ansatte ved skolen arbeidet strukturert og systematisk for å få til en god skolestart. – Det fører ...

Elever blir mer engasjerte av lærere som bryr seg

Gløden for skolen synker med alderen om ikke læreren gir følelsesmessig støtte til den enkelte elev, viser en ny studie ...

Lærere som støtter elevene faglig trives bedre på jobben

En av tre lærere sier de utvikler seg innen faglig støtte til elevene. Lærerne som opplevde fremgang er mer fornøyde med...

Norske lærarar er gode på utvikling av positive læringsmiljø

Lærarar i Noreg er generelt dyktige til å utvikle positive læringsmiljø og organisere undervisninga i klasserommet. Men ...

Observerer vi det vi er ute etter å observere på en pålitelig måte?

Denne studien undersøker om observasjonsinstrumentet CLASS-S kan brukes i forbindelse med observasjoner i norske ungdoms...

Lærere på ungdomsskolen lærer mye av hverandre

Samarbeid mellom lærere er vel så viktig som egen innsats for at ungdomsskolelærere skal bli enda bedre pedagoger.

God klasseledelse henger sammen med jobbtilfredshet

En studie basert på data fra CIESL-prosjektet viser at lærere som er skårer høyt på emosjonell støtte, klasseromsorganis...

Elevenes engasjement i skolen

Elevengasjement handler blant annet om elevenes interesse, entusiasme, deltakelse og involvering i skolen og i skolearbe...

Elever opplevde bedre læringsstøtte fra lærerne

En ny studie tyder på en liten gruppe elever (ca. 10 prosent) opplevde forbedring i lærernes læringsstøtte i perioden sk...

Partnerskap mellom lærerutdanningsinstitusjoner og skoler bør oppmuntres

Samarbeid mellom utdanningsinstitusjon og skoler kan bidra til å bringe akademia og praksisfeltet nærmere hverandre, med...

Disputas: Slik snakkar elevane om læraren

Det er viktig for elevane å kunne le saman med læraren og at lærarane snakkar med dei som jamstilte. Ein ny studie gir e...