Elever opplevde bedre læringsstøtte fra lærerne

Publisert første gang 17.12.2018

Selv om gruppen er liten er det interessant at det som karakteriserer denne gruppen elever, er at de ved starten av intervensjonen rapporterte vesentlig lavere motivasjon og mer atferdsproblem enn gruppen som ikke rapporterte endring.

Målet var å undersøke om elever opplevde en endring i læringsstøtte over tid, og om det var en eller flere grupper av elever som endret seg dersom de deltok i en intervensjon, i dette tilfelle Ungdomstrinn i Utvikling.

Læringsstøtte, hva er det?

Læringsstøtte ble målt som elevenes opplevelse av at lærere har klare læringsmål, hvordan lærere hjelper elevene til å forstå begreper og fakta, at lærere stiller utfordrende spørsmål, gir tilbakemelding og oppmuntrer til diskusjoner som utvider elevenes kunnskap.

To elevgrupper

Analysene viste at elevene fordelte seg i to grupper: den «normative» og den «økende» gruppen.

(1) den "normative gruppen" (90,5 prosent) opplevde god læringsstøtte ved første tidspunkt, men utviklet seg negativt, og

(2) den "økende gruppen" (9,5 prosent) rapporterte lavere læringsstøtte i starten, men utviklet seg positivt gjennom tiltaket.

Det var ingen signifikante forskjeller i karakterer i matematikk for de to gruppene, men de varierte derimot betydelig når det gjaldt atferdsproblemer og motivasjon, med mest vansker i den minste gruppen.

Økt læringsstøtte

Resultatene viste at flertallet av elevene i 8. og 9. trinn (N=815) i denne studien rapporterte om en nedgang i læringsstøtte. Men det var noen (9,5 prosent) som rapporterte om en forbedring. Resultatene kan bety at elever som har høyere risiko (dvs. har mindre motivasjon for skole og mer atferdsproblemer) opplever økt læringsstøtte gjennom et relativt kort tiltak som hadde som mål å bedre lærer-elev relasjoner. Dette er et positivt funn siden en ikke kan forvente endring i løpet av så kort tid, spesielt med tanke på at elever opplever synkende lærerstøtte med økt alder.

Praktiske implikasjoner

Resultatene fra denne studien må ses som foreløpige eller utforskende. En begrensing er for eksempel at det ikke var inkludert en sammenligningsgruppe. Vi kan dermed ikke trekke konklusjoner om at utviklingen kom som et resultat av deltagelse av Ungdomstrinn i Utvikling, eller om det er en vanlig utvikling. Dette vil vi se nærmere på i kommende studier. Likevel gir studien grunnlag for refleksjoner rundt praktiske implikasjoner. Ungdomstrinn i Utvikling var en relativt kort intervensjon (1,5 år). Tidligere forsking indikerer at skoleomfattende endringer tar 3-5 år, kanskje noe kortere tid om man tar i bruk all kunnskap om implementering. Som et resultat rapporterer ikke nødvendigvis alle elever om opplevd endring så tidlig som etter 1,5 år. Analyser som tar hensyn til at elever utvikler seg ulikt, viser at det er en gruppe elever som utvikler seg positivt til tross for at de blir et år eldre. Tidligere studier indikerer at elever rapporterer om lavere læringsstøtte jo eldre de blir.

Elever som er i risiko for å mislykkes på skolen har spesielt behov for læringsstøtte av høy kvalitet. Det er derfor særlig gledelig at det nettopp er gruppen av elever med særlig behov for støtte som rapporterer at lærerne har økt kvaliteten av sin læringsstøtte. Selv om dette må undersøkes nærmere, illustrerer studien at det er særlig elever med risiko for å mislykkes i skolen har nytte av intervensjonen. Dokumentasjon av relasjonen mellom høy kvalitet i læringsstøtte og faglig og sosialt læringsutbytte er omfattende. Videre viste resultatene at relasjoner til medelever er viktige for elevers læringsprosess, særlig tidlig i ungdomsårene.

Referanse:

Havik, T. & Ertesvåg, S.K. (2018) "Trajectories of students’ perceived instructional support". Social Psychology of Education. https://doi.org/10.1007/s11218-018-9474-6

Tekst: Trude Havik