Ingvil Hellstrand, førsteamanuensis ved Senter for kjønnsstudier, skal fordype seg i tematikken rundt studentaktiv læring, når hun nå har fått tildelt SV-fakultets første utdanningstermin noensinne.
– Det er et kjempegodt initiativ og kjekt at SV-fakultetet går i bresjen for dette. Det er en anerkjennelse av at utdanning og undervisning er noe som tar veldig mye tid. Det gir meg en mulighet til å gjøre alvor av den evige tanken om at «dette burde jeg skrive noe om», sier Hellstrand.
Ønsker å forene det feministiske og det digitale
Fra oktober til mars skal hun se på problemstillinger knyttet til studentaktiv læring. Hun ønsker å invitere til bredere dialog om hvordan man kan tenke mer sammen med både kolleger og studenter om undervisning, læring og samlæring.
– Studentaktiv læring handler blant annet om makt og vilkår for deltakelse. Det er ikke bare å gå i gang, det er en del spørsmål om ansvar og makt som må stilles først. Er det for eksempel bare underviseren som skal komme på hvilke aktiviteter som skal engasjere studentene? spør Hellstrand.
Svarene skal hun prøve å finne gjennom en undersøkelse og fokusgrupper med studenter, samt med å samle tråder i sitt allerede eksisterende arbeid som kjønnsforsker og studieprogramleder.
– Feministisk pedagogikk er opptatt av deltakelse på en litt annen måte enn den rådende diskursen om studentaktiv læring. Sistnevnte handler mye om læringsverktøy og digitalisering, mens den feministiske tradisjonen er opptatt av maktrelasjoner og inkluderende klasserom. Jeg har lyst til å undersøke hvordan disse ulike tilnærmingene kan komme sammen, og hva som kan komme ut av det, forklarer Hellstrand.
Hun forteller at tankegangen bak feministisk pedagogikk handler om å arbeide for et inkluderende klasserom hvor det er plass til ulike erfaringer og livssituasjoner, slik som blant annet kjønnsuttrykk, seksualitet, rase, funksjonsvariasjon og religion.
– Det vil alltid være hierarkier og maktstrukturer i klasserommet, men når det er en form for samlæring som foregår, må man som underviser gi slipp på den tradisjonelle makten man har som formidler av kunnskap, sier hun.
Hellstrands langsiktige mål for utdanningsterminen er å skrive en ny lærebok for kjønnsforskningsfeltet.
– Jeg vil skrive en bok der jeg tar inn noe av den kunnskapen som kommer ut fra prosjektet. Læreboken bør inneholde forslag til øvelser, oppgaver og aktiviteter og være på studentenes premisser, forteller Hellstrand.
– Viktig å bygge robuste studietilbud
Det er første gang noensinne at utdanningstermin tilbys på SV-fakultetet, som et pilotprosjekt der hensikten er å stimulere til kompetanseutvikling innen utdanningsvirksomhet.
Hellstrand mener utdanningsterminer er viktige, særlig etter «annerledesvåren 2020», hvor forelesere har måtte kaste seg rundt og legge til rette for online undervisning.
– Jeg håper vi kommer til å diskutere hva det har gjort med undervisningspraksisen og hvilke tanker vi har gjort oss. Det handler ikke bare om at vi skal mestre det – det har konsekvenser for undervisningen, vi må tenke nytt om hvordan vi organiserer den – så her har vi masse læring og erfaring å utveksle, sier hun.
Hun oppfordrer kolleger til å søke om utdanningstermin ved neste anledning.
– Jeg tror det har mye å si for studieaktivitet og fornøyde studenter at vi bygger robuste studietilbud. Å få lov til å fordype seg på denne måten, gir mange nye muligheter, sier hun.
Tekst: Live Kolstad Kvalsvik
Først publisert 01.07.2020