Disputerer om høypresterende elevers møte med litteraturfaglig praksis

Første gang publisert 18.07.2017

Tittelen på avhandlingen er «Det rister litt i hjernen.» En studie av møtet mellom høytpresterende elever i videregående skole og litteraturfaglig praksis. Konkret har Gourvennec sett på hvordan elever har arbeidet med dikt i litterære gruppesamtaler i første klasse på videregående, og hvordan de i slutten av siste skoleår ser tilbake på og omtaler arbeidet med litteratur i norskfaget.

–  På mange måter viser funnene mine at elevene handler og forstår den litteraturfaglige praksisen på måter som ligner litteraturforskernes. Avhandlingen argumenterer for å forstå elever som en del av en litteraturfaglig praksis som strekker seg på tvers av ulike skoleslag, høyere utdanning og akademia, sier Gourvennec.

Høypresterende elever

I arbeidet med avhandlingen valgte Gourvennec å fokusere på høypresterende elever ved en skole som er kjent for en sterk akademisk tradisjon og høye inntakskrav. Målet var å få kontakt med elever som i stor grad ville være konsentrert om det faglige arbeidet, som kunne være faglige forbilder for de andre elevene, og som ville være interesserte i å tre inn i et faglig fellesskap.

– Disse elevene er vare for hvilke rammer ved undervisningen som inviterer dem inn som deltakere i den litteraturfaglige praksisen, og hvilke som gjør det vanskelig for dem å delta. De gjør seg opp viktige tanker om hva det er i undervisningen som fører dem mot eller bort fra det de oppfatter som kjernen i litteraturfaget, sier hun.

Faglig praksis i klasserommet

I avhandlingen viser Gourvennec at viktige mål for disse elevene i møte med litterære tekster er å skape mening i møte med teksten, å forankre forståelsen best mulig i teksten, eller å arbeide mot dybdeforståelse av den.

– Elevene setter stor pris på både rammer i undervisningen og aspekt ved tekstene som inviterer dem til å delta eller engasjere seg. Mange skoleforskere mener at når man tar et fag inn i skolen, så forandrer det seg, det rekontekstualiseres, ved at det blir påvirket av rammene rundt skolehverdagen, som vurderinger og klasseromssituasjonen. Jeg mener at selv om vi ikke kan fjerne disse rammene, er det likevel ofte mulig å sette det faglige mer i forgrunnen. Dette kan være relevante faglige aktiviteter og utfordringer, slik elevene jeg har møtt peker mot. Slik kan elevene prøve ut og utvikle tenkemåtene og handlemåtene som tilhører faget, sier hun.

Velkommen til disputas

Tid: Fredag 1. september kl 10 (prøveforelesning) og 12 (disputas)
Sted: Universitetet i Stavanger, Arne Rettedals hus V-101
Tema for prøveforelesning: "Tekst og leser - diskuter forholdet mellom litteraturdidaktisk teori og klasseromspraksis".
Tittel på avhandlinga: «Det rister litt i hjernen.» En studie av møtet mellom høytpresterende elever i videregående skole og litteraturfaglig praksis.
Bedømmelseskomité:
1.Lektor og dosent Eva Hultin, Högskolan i Dalarna, Sverige
2.Adjunkt Helle Rørbech, Århus universitet, Danmark
3. Førsteamanuensis Magne Drangeid, Universitetet i Stavanger

Les også:

Litteraturfagets plass i skolen Noen mener at litteraturarbeidet i skolens norskfag er og bør være noe helt annet enn i høyere utdanning og akademia. Men Aslaug Fodstad Gourvennecs ph.d.-arbeid viser at skoleelever må få jobbe med litteratur på en måte som tilhører faget.

Møt stipendiatene våre: Les om ph.d-prosjektene ved Lesesenteret