Livsmestring er et begrep som lærere må forholde seg til. Hvordan kan du som lærer hjelpe elevene dine til å håndtere skolehverdagen på en best mulig måte? Her finner du tekster med tilhørende øvelser som være til hjelp i arbeidet.
Hvordan jobbe med ressursene?
For å hjelpe elever med å oppnå balanse i livet, kan vi jobbe med mindfulness. Det vil gi økt stressmestring.
Hva skal læres?
- Hvordan mestre stress relatert til skolesituasjoner og skolearbeid?
- Mestringsteknikker som kan overføres til andre situasjoner
Hva jobber man med?
- Oppmerksomt nærvær: Mental trening for å holde oppmerksomheten på det du driver med (skolearbeidet)
- Selvregulert læring: Hvordan lære fag på en god måte, forstå og bruke kunnskapen (hvordan lærer du best)
- Sosial kompetanse: Gode læringsmiljø, god kommunikasjon, mer sosialt inkluderende
Mestring av stress gjennom mindfulness
Hva er stress?
Opplevd ubalanse mellom de krav du står overfor og de ressurser du har tilgjengelig (egen).
Stress som subjektiv opplevelse
- Stressopplevelsen er individuell
- Positivt stress: Gir handlingstrang som øker sjansen for å mestre/takle situasjonen
- Negativt stress: Gir opplevelse av manglende kontroll og reduserer sjansen for å mestre/takle situasjonen
Hva er mestring av stress?
Måten vi forsøker å takle/møte det som stresser oss på.
- God mestring (for eksempel å lese før en prøve)
- Dårlig mestring (for eksempel unngåelsesstrategier som alkohol, mat)
Stress påvirker oss
Ulike hendelser (indre/ytre) virker på oss, de iverksetter reaksjoner i oss.
- Kjemp versus frys versus flykt
Former for stress
- Akutt (kortsiktig) versus kronisk (langvarig)
Stress relateres til sykdom
- For mye stress over for lang tid kan gjøre deg syk både fysisk og psykisk fordi kroppen er i kontinuerlig beredskap, som er slitsomt og sliter på deg.
Stress blant ungdom
- De aller fleste unge godt fornøyd med helse, men for mange sliter med helseplager i hverdagen
- Vanlige symptomer er hodepine, magevondt, smerter i nakke/skulder/ledd/muskulatur, dårlig selvbilde, stress-symptom (bekymringer/grublerier)
Mindfulness som metode for å møte stress
Oppmerksomt nærvær ("mindfulness") er en måte å takle stress på, møte stress på.
Hvorfor drive med mindfulness?
Mental trening er like viktig som fysisk trening. Å trene oppmerksomheten er mental trening på å bare være den du er, der du er, når du er der. Der du er kan det være at det er stressete å være, men det er den plassen med minst stress fordi det ikke er grublerier fra fortid og bekymringer om fremtid i tillegg.
Hvordan lære fag best mulig?
Om skolerelatert stress
Forholder du deg til stresset du erfarer på en realistisk måte? Hva stresser deg, og hvordan?
Stressreaksjon versus stressrespons
Uansett hva som stresser deg, så vil det at du faktisk står i en "stressende" situasjon igangsette en stressreaksjon i kroppen din.
"Hvordan du tar det, er hvordan du har det!"
Du kan selv velge en bevisst stressrespons, og slik øke sjansene for å mestre stresset på en god måte.
Selvregulert læring
En strategi for læring er måten du går frem for å lære på – hva gjør du for å lære faget ditt?
Strategiformer
Noen strategier viser til hva vi gjør før vi begynner å arbeide med et tema i et fag. Andre strategier viser til hva vi gjør mens vi arbeider med et tema i et fag. Så har vi strategier vi bruker etter at vi har arbeidet med et tema i et fag.
Eksempel på en før-strategi kan være å se på et bilde fra et tema, notere ned spørsmål du får, og kommentarer. Så diskuteres dette felles i klassen. Et annet eksempel er friskriving, og en tredje er å få et BISON-overblikk.
Lag realistiske arbeidsplaner
Ofte kan det være enklere å lage en arbeidsplan og holde seg til den fremfor å gå med alle tanker og planer i hodet, for slik å oppleve at bekymringer omkring skolearbeid tar større plass enn det behøver. Men arbeidsplanen må være realistisk, ellers tjener den mot sin hensikt. Å sette seg ned og gjøre noe, kan kreve mindre av deg enn å grue deg til å gjøre noe.
Først vennskap, så kunnskap
Viktigheten av sosiale relasjoner
Relasjoner kan ofte lede til grublerier og bekymringer. De kan også gi oss nødvendig sosial støtte.
"Hvordan du tar det, er hvordan du har det"
Dersom du ikke har tilgang på fasiten, så velg den tolkning som gjør deg best inntil du muligens får tilgang på det som faktisk har skjedd i en situasjon.
Relasjoner og følelser
Mennesker er sosiale vesener, og skaper sammen trygghet. I fellesskapet vil en gjerne også dele følelser, både vonde og gode.
Skriv ned følelsene dine
Skriv ned følelsene dine kort og konsist, slik at du får litt avstand til dem. Da kan det være lettere å mestre dem.
Er sosiale relasjoner viktige?
Det er viktig med gode sosiale relasjoner, fordi:
- De gir følelse av trygghet og fellesskap
- De på skolen gir en bedre plattform for å lære
- De korrigerer atferden vår
- Påvirker vår helse i form av å forlenge livslengde
Ikke alle er like sosiale, men vi har alle behov for den tryggheten som sosiale relasjoner kan gi oss. Alle har et ansvar om å inkludere både seg selv og andre sosialt. Det er mange fiktive normer rundt sosiale relasjoner. Disse trenger vi å bevisstgjøres.
Mindfulness på skolen
Mindfulness kan også bidra for å bli mindre "forstyrret" av ytre hendelser (som lyder), når det måtte komme, og ikke bare indre hendelser (som tanker og følelser). Det viktigste er ikke om og i hvor stor grad vi blir "forstyrret" på denne måten, men hvordan vi forholder oss til det når det skjer.
Bekymringsstress
Forhold deg til bekymringsstress på en "mindful" måte, gjennom å bli oppmerksom på hva som skjer (hjernen tenker), å ta et mentalt tilbakestef for å legge merke til det som skjer, og å være i kontakt med pusten din.
Hvem vil du være?
Dine tolkninger skaper følelser i deg. Når du står ovenfor en arbeidsoppgave på skolen, hvem vil du da være? En som tenker "dette klarer jeg aldri!" eller en som tenker "dette skal jeg få til!"?
Bruk mindfulness til å holde oppmerksomheten din på det du gjør, mens du gjør det.
Fortid – nåtid – fremtid
Tanker om negative hendelser fra fortiden kaller vi grublerier. Tanker om negative hendelser som kan skje i fremtiden kaller vi bekymringer. Akkurat her og nå er det stresset du må forholde deg til. Du trenger ikke «krydre» med grubling og bekymring. Bare forhold deg til det som er i øyeblikket. Da øker du sjansen for å mestre det.
Balansert stress nødvendig for å prestere bra
Hvis du lar stresset ta overhånd allerede før du har begynt på et faglig tema, en prøve eller en presentasjon, er du ikke like åpen for læring og prestasjon. Med andre ord er en optimal balanse av ditt aktiveringsnivå nødvendig for god læring. Det får du gjennom å finnebalansen mellom å være for stresset og for avslappet.
Forebygg for unødig stress
Du kan forebygge for unødig stress ved å:
- Trene/mosjonere
- Ha god søvnrytme
- Ha gode sosiale relasjoner
- Gjøre avslapningsteknikker og/eller trene mentalt
Hvordan jobber dere i fagene?
- Lag ordkart
- Svar på spørsmål til tekst
- Ta notater underveis
- Finne mening med det som læres
- Lese jevnt og trutt
- Ta pauser fra arbeidet
Hvordan jobber dere etter dere er ferdige med et tema?
Evaluer og vurder egen innsats. Se etter behov for forbedringer, og hvor forbedringspotensialet ligger. Vær realistisk. Still følgende spørsmål:
- Begynner du med for lette/vanskelige oppgaver?
- Planlegger du for mye på en gang? Skaper du for høye forventninger til deg selv?
Vær deg selv sammen med andre
Reduser stress i relasjoner
Det kan være vanskelig å be andre om noe, si nei til noe eller ta ordet i store forsamlinger. I hvor stor grad dette stresser deg, avhenger av hvem du er i situasjonen med, hva du ønsker å be om eller si nei til, hva du ønsker å si, om det er balanse i relasjonen, og mye mer.
Tenk trekant
En huskeregel for at du skal ivareta deg selv og den du kommuniserer med best mulig, er å se for seg formål, relasjon og selvrespekt som hjørnene i en trekant. Tenk "trekant" i situasjoner med andre. Da ivaretar du dine mål (formål), relasjonen (respekt overfor den du snakker med), og din selvrespekt (dine verdier og din moral).
Støttende uttalelser
I situasjoner hvor det er uenighet kan det være vanskelig å si hva du mener. Da kan det være nyttig å si støttende uttalelser til deg selv inni deg, som for eksempel "min mening er like viktig som andres!", "denne diskusjonen skal jeg klare å stå i!", og "jeg kan si hva jeg mener selv om jeg er uenig!"».
Vær oppmerksom når og hvordan du kommuniserer
Bruk mindfulness i stiuasjoner med andre. Kjenn etter hva som pågår i kroppen din. Hva tenker du? Hva føler du? Hva kjenner du fysisk? Dette kan gi deg informasjon om hvor viktig situasjonen er for deg, eller hvor mye stress du opplever. Det øker igjen sjansen din for å mestre situasjonen best mulig.
Oppmerksomt nærvær
Oppmerksomt nærvær (mindfulness) er en form for mental trening, som gjerne kalles Oppmerksomhetstrening (OT) når man øver på dette.
Oppmerksomt nærvær er en form for nøytral tilstedeværelse i det øyeblikk som utspiller seg, når det utspiller seg, uten fordommer (Kabat-Zinn, 1990). Denne tilstedeværelsen består av to hovedkomponenter: 1) å regulere oppmerksomheten til det øyeblikk en erfarer, og 2) med nysgjerrighet og aksept (Bishop et al., 2004).
Å være oppmerksomt nærværende vil gjøre at elevene erfarer det øyeblikk som er, akkurat slik det er her og nå. Vanligvis kan elevene la oppmerksomheten fanges av grublerier fra fortiden eller bekymringer om fremtiden, uavhengig av om det er relatert til skole eller ei. Det medfører at de erfarer mer stress enn strengt tatt nødvendig. Å være oppmerksomt nærværende innebærer å la grubling om fortid og bekymringer om fremtid fare. Det betyr ikke at det er en stressfri sone, men det er ikke mer stress enn det som er akkurat her og nå.
Metoden er veldokumentert for ulike målgrupper (Hölzel et al., 2011). For ungdom er den noe mindre dokumentert, men også for denne målgruppen er det studier som tyder på positive tendenser. Denne metoden er ment å bistå elever i å håndtere prestasjonspress, forholde seg til faglige gjøremål, og øke sin selvregulering. Eksempler kan være å holde oppmerksomheten på arbeidet eleven holder på med, i klasserommet, ved å ikke la seg "forstyrre" av tanker, følelser eller andre fornemmelser (indre/ytre "forstyrrelser") som måtte komme. Alt begynner med pust, som blir en grunnleggende ferdighet for elevene.
Tips til lærere
- Begynn og avslutt timene med en kort pusteøvelse.
- En kort innledende og avsluttende øvelse vil gjøre at elevene sentrerer sin oppmerksomhet mot klasserommet og det de erfarer bare her og nå.
- Oppmuntre elevene til å bruke pusteøvelser.
- Øvelsene fra Balanse i livet kan elevene dra nytte av når de opplever at de blir stresset og oppkavet rundt skolerelatert arbeid. Det kan være før og under prøver, presentasjoner og liknende.
Referanser
Bishop, S.R., Lau, M., Shapiro, S., Carlson, L., Anderson, N.D., Carmody, J., Segal, Z.V., Abbey, S. Speca, M., Velting, D. & G. Devins (2004). Mindfulness: A proposed operational definition. Clinical Psychology: Science and Practice, 11(3), 230–241
Hölzel, B. K. et al. (2011). How does mindfulness meditation work? Proposing mechanisms of action from a conceptual and neural perspective. Perspectives on Psychological Science, 6(6), 537–559.
Kabat-Zinn, J. (1990). Full catastrophe living: Using the wisdom of your body and mind to face stress, pain and illness. New York, NY: Random House.
Øvelser i oppmerksomt nærvær
Selvregulert læring
Selvregulert læring (SRL) er "en prosess som bistår elever i å håndtere tanker, atferd, og følelser for å navigere suksessfullt gjennom egne læringserfaringer".
Prosessen består av at elevene retter handlinger og læring bevisst mot tilegnelse av informasjon eller ferdigheter (Zumrbunn et al., 2011, s. 4, egen oversettelse).
Selvregulering i form av å monitorere og evaluere eget arbeid er viktig da det påvirker elevenes faglige resultat (Kizantas & Zimmerman, 2009). Studier viser at tidlig atferdsmessig selvregulering var knyttet til suksess på skolen, og at denne evnen faktisk var viktigere enn intelligens for å forutsi senere presentasjoner på skolen (von Suchodoletz et al., 2009). Eksempler på akademiske selvreguleringsprosesser er planlegging av skolearbeidet, monitorering av faglige resultat, og refleksjoner rundt egen ytelse (Zimmerman, 2000). Andre eksempler er planlegging/bruk av tid, rette fokus/konsentrere seg ved instruksjon, etablere et fruktbart læringsmiljø, samt å benytte seg av tilgjengelige sosiale ressurser på en effektiv måte (Schunk & Zimmerman, 1997). I tillegg er hjemmearbeid viktig, da det har betydningsfull innvirkning på elevenes resultat, samt på elevenes utvikling av selvregulering (Kizantas & Zimmerman, 2009).
Man bør diskutere læringsstrategier før, under og etter arbeid med fag. Eksempler på før-strategier omhandler planlegging av arbeidet gjennom å definere og sette mål for å lære noe på en detaljert plan. Eksempler på under-strategier er hvordan elevene kan arbeide får å tilegne seg læringsstoffet gjennom å skumlese, ta notater, reflektere over lest tekst, stile spørsmål, lage tankekart, finne mening med tekst eller tema, diskutere og gjøre oppgaver til tema. Eksempler på etter-strategier går ut på hvordan elevene vurderer og evaluerer egen arbeidsinnsats, og eventuelt justerer arbeidsplaner etter å ha reflektert over hvordan fremgangsmåten til å lære har fungert, hvilke karakterer de har som utgangspunkt og hvordan disse kan forbedres, hva som har vært bra for dem i arbeidsprosessen, hva som kunne vært gjort annerledes, og hvor forbedringspotensialet deres ligger.
Tips til lærere
- Oppfordre elevene til å lage realistiske arbeidsplaner i faget ditt, og holde seg til dem.
- Bistå dem i å tilpasse arbeidsplanene på en slik måte at det tas høyde også for aktiviteter og gjøremål på elevenes fritid.
- Hjelp elevene til god planlegging.
- Det kan du gjøre ved å ikke la flere prøver hope seg opp innen et kort tidsrom.
Referanser
Kitzantas, A., & B.J. Zimmerman (2009). College students’ homework and academic achievement: The meditating role of self-regulatory beliefs. Metacognition Learning, 4, 97–110.
Schunk & Schunk, D. H., & Zimmerman, B. J. (1997). Social origins of self-regulatory competence. Educational Psychologist, 32, 195–208.
von Suchodoletz, A., Trommsdorff, G., Heikamp, T., Wieber, F., & Gollwitzer, P. M. (2009). Transition to school: The role of kindergarten children's behavior regulation. Learning and Individual Differences, 19(561–566).
Zimmerman, B.J. (2000). Self-efficacy: An essential motive to learn. Contemporary Educational Psychology 25(1), 82–91.
Zumbrunn, S., Tadlock, J., & E.D. Roberts (2011). Encouraging self-regulated learning in the classroom: A review of the literature. Metropolitan Educational Research Consortium (MERC), Virginia Commonewalth University.
Bekymringskvarteret
Det finnes teknikker for ikke å la seg bli distrahert eller oppslukt av tanker og/eller følelser når det ikke passer.
Det kan være når du skal sove, når du skal gjøre lekser, eller når du sitter på skolen og skal lære noe i timen.
Bekymringskvarteret innebærer å sette av 10–15 minutter en dag per uke (eller flere ganger per uke hvis nødvendig) hvor du kan forholde deg til bekymringene dine. Dersom det kommer bekymringstanker i løpet av dagen, kan du være oppmerksom på at de bare stakk innom og be dem komme tilbake når det er tid for bekymringskvarteret ditt. Dersom du ønsker, kan du skrive ned bekymringene din under bekymringskvarteret ditt. Da får du også litt mer avstand til dem.
På denne måten får ikke bekymringene dine fange oppmerksomheten din unødig i løpet av dagen. Det kan også være at de har blitt litt færre når bekymringskvarteret kommer.
Bekymringskvarteret hjelper oss slik til å være den vi er, der vi er, når vi er der.
Den prikkete sjiraffen
Denne oppgaven er ment å vise elevene hvordan hjernen vår fungerer.
Når vi opplever noe vanskelig enten i tankene eller i situasjoner vi står i, er det naturlig å ønske å stenge det ute. Følgende øvelse kan gjøres for å vise hvorvidt det er mulig.
La klassen roe seg. Be elevene sitte rolig og legge vekk alt de eventuelt holder på med.
La oss se om dere klarer å la være å tenke på noe. Ta et par dype inn- og utpust, og legg til rette for at kroppen og sinnet ditt får roe seg.
Se nå for deg et bilde av en sjiraff; et stort, høyt dyr med lang hals, gulaktig farge og med brune prikker. Sjiraffen står veldig stille og ser på deg.
Forsøk å holde bildet i hodet ditt så lenge du klarer.
30 sekunders pause
Tøm nå hodet ditt og ikke tenk på en den gulaktige sjiraffen med brune prikker.
Bare sitt slik i et par minutter, men ikke tenk på en gulaktig sjiraff med brune prikker.
Kort pause
Hvis bildet av sjiraffen kommer inn i hodet ditt, hold opp hånden.
La det gå et minutt eller to før du avslutter øvelsen.
La elevene parvis diskutere erfaringen med å forsøke å blokkere ute tanker.
Forklar for elevene at det er vanskelig å forsøke å ikke tenke på noe. Noen ganger virker det som om ting blir sittende fast i hodet. Det er som ”tyggitanker” som klistrer seg fast og som ikke forsvinner lett. Hvis de er ubehagelige, kan vi kalle dem ”bekymringer”.
Vi kan forsøke å bli kvitt dem, men det fungerer ikke særlig bra. Men det finnes en annen måte å arbeide med tanker som kommer inn i hodet på. Vi kan lære å bli oppmerksomme (”mindful”) tanker og si til oss selv:
”Det er bare hjernen min som tenker.”
”Det er bare hjernen min som tenker gode tanker.”
”Det er bare hjernen min som tenker ubehagelige tanker.”
Med andre ord, vi kan legge merke til og velge å tenke på det, eller, etter beste evne la det fare.
Inspirert av Broderick, 2013
Sosial kompetanse
God sosial kompetanse vil kunne bedre klassemiljøet, flere vil kunne føle seg sosial inkludert, og også ta ansvar for å inkludere seg selv sosialt.
I et samfunn hvor mye av kommunikasjonen pågår på den digitale arena, ser vi samtidig at flere og flere ungdommer føler seg ensomme. Videre tyder forskning på at manglende støtte fra lærer og opplevd ensomhet kan påvirke elevers tanker eller planer om å slutte på skolen (Frostad, Pijl & Mjaavatn, 2015). Dette indikerer at det kan være et lurt pedagogisk grep å fremme sosial kompetanse blant elever.
Trygge rammer i læringsmiljøet gjennom god ledelse, vil kunne bidra til et bedre sosialt klima som igjen kan påvirke læringskurven positivt. Mye av ansvaret for tilrettelegging av læringsmiljøet ligger hos lærer. Å ta ordet i klassen, å svare på spørsmål, å diskutere under gruppearbeid og å presentere for medelever kan være situasjoner som oppleves som vanskelig for flere. Det er derfor viktig å ha kunnskap om hvordan man kan be andre om noe eller si nei til en forespørsel, hvordan man kan ivareta relasjoner i slike situasjoner, samt viktigheten av å ivareta ens egen selvrespekt. Som lærer blir man ofte godt kjent med elevene sine, og det å oppmuntre til åpne dialoger og bistå elever som en tenker kan ha problemer i sosiale kontekster er en viktig oppgave for å skape et godt læringsmiljø.
Tips til lærere
- Lek så mye som mulig i klasserommet
- Ha bli kjent-øvelser i nye klasser eller klasser med nye elever i
- Når du skal gå gjennom leke eller stille spørsmål i klassen, ha da en krukke med pinner hvor elevenes navn står skrevet og trekk en pinne for å avgjøre hvilken elev som skal svare.
- Ha faglig quiz hvor alle elevene får hver sin tavle de skal skrive svaret sitt på før de viser det opp i klassen.
- Vær bevisst gruppesammensetninger og evaluer gruppens samarbeidsinnsats
- En forutsetning for godt faglig samarbeid er at lærer kobler elever sammen. Koblingen trenger ikke å gjøres på bakgrunn av faglig kompetanse, men heller fokus på sosial inklusjon og at aktivitetsnivået kan være ulikt. En sjekkliste for å evaluere samarbeidet kan bestå i å vurdere hvorvidt alle har bidratt med sin kunnskap, at alle får vist hva de kan, og at alle blir behandlet likeverdig og inkludert. Det er vesentlig at evalueringen av samarbeidet deles med elevene.
Referanser
Frostad, P., Pijl, S.J. & Mjaavatn, P.E. (2015). Losing all interest in school: Social participation as a predictor of the intention to leave upper secondary school early. Scandinavian Journal of Educational Research, 59(1), 110–122.
Sosiale relasjoner
Dette er en oppgave som skal bevisstgjøre elevene på fiktive normer rundt sosiale relasjoner.
Nedenfor finner du noen påstander om deg. Gjør deg noen tanker om påstandene. Kryss deretter av på linjen for i hvor stor grad du mener dette gjelder for deg. (0 = Ikke viktig, 50 = middels viktig, 100 = svært viktig)
Det er viktig for meg å ha nære venner.
Det er viktig for meg å være blant de mest populære i klassen.
Det er viktig for meg å være blant de med de beste skoleprestasjoner i klassen.
Det er viktig for meg å være blant de beste i fritidsaktiviteter jeg driver.
Jeg tror det er viktig for andre å ha nære venner.
Jeg tror det er viktig for andre å være blant de mest populære i klassen.
Jeg tror det er viktig for andre å være blant de med de beste skoleprestasjoner i klassen.
Jeg tror det er viktig for andre å være blant de beste i fritidsaktiviteter de driver.
Hvis du ønsker å skrive ut en pdf med påstandene og avkrysningslinjen, finner du den sammen med andre filer på nederst på siden.
Stress som subjektiv opplevelse
Begrepet stress kan enkelt defineres som opplevd ubalanse i de krav man står ovenfor og de ressurser man har tilgjengelig. Ettersom stress er basert på vår tolkning av situasjoner vi står i, er stress en subjektiv og individuell erfaring.
Kortsiktig, sunt og akutt stress er noe som aktiverer stressreaksjoner i øyeblikket, som ikke oppleves som overveldende, og derfor kan håndteres. Langsiktig, vedvarende og kronisk stress er noe som bevarer en stressreaksjon i oss over tid, og som vanskeliggjør mestring av situasjonen man står i.
Elever kan oppleve krav fra ulikt hold, både på skolen fra lærere og medelever, i venneflokken, fra foreldre, og ikke minst fra seg selv. Dersom elevene opplever at de ikke har nok ressurser tilgjengelig til å takle det som stresser dem, vil de kunne føle seg overveldet og unngår gjerne å forholde seg til det som stresser dem. Årsakene til en opplevelse av å ikke besitte nødvendige ressurser kan blant annet ha å gjøre med at de ikke vet hvordan de kan mestre situasjonen, eller at de har for mange ting som stresser dem på en gang til at de klarer å forholde seg til de ulike stressorene. Dette kan lede til en negativ spiral av dårlig stressmestring.
Evnen til å mestre eller takle det som stresser oss, avhenger av individuelle faktorer som tidligere erfaringer, personlighet og psykisk helse, og faktorer i elevenes omgivelser som personer de interagerer og omgir seg med og hvordan disse mestrer ulike problem. Det er mange måter å forsøke å mestre problemer på, hvorav noen er bedre enn andre. Metoder som innebærer unngåelsesstrategier kan virke positivt på kort sikt, men kan skape større problemer på lengre sikt. Eksempler kan være bruk av ulike rusmidler og å ikke forholde seg til problemet. Gode mestringsteknikker vil være aktiv problemløsning eller en refortolkning og aksept av stressor dersom den ikke kan endres. Eksempler kan være åpne for dialog ved konflikt med andre, eller å finne en mening med det en står ovenfor. Akutt stress kan være enklere å mestre, mens det langvarige, kroniske stresset kan være vanskeligere å endre og krever en større innsats. Lærer har en meget viktig rolle for elever når det gjelder å mestre stress. Å føle støtte fra lærer er en faktor som bidrar til at elevene kan styrke troen på egen mestring.
Tips til lærere
- "Catch them coping successfully"
- Når du opplever at elever mestrer en situasjon på en god måte, si det til dem! La elevene vite at du legger merke til hva de gjør, og belønn dem gjennom positive tilbakemeldinger.
- Oppmuntre til at godt nok er godt nok.
- Når elever ikke er fornøyde med karakterer eller andre prestasjoner som blir vurdert, hjelp dem da til å sette situasjonen i perspektiv. Fokuser gjerne på utgangspunktet man sammenligner med, fremfor å sammenligne med andre som gjør det bedre. Å gå fra karakteren 1 til 3 i et fag er en større prestasjon enn å gå fra 4 til 5.
Hva stresser deg?
For å kunne minske uønsket og negativt stress («ubehag»), må elevene først bli oppmerksom på hva som stresser dem.
Nederst på siden, sammen med andre nedlastbare filer, finner du en pdf der det er listet opp ulike spørsmål som kan si elevene noe om hvorfor de opplever stress og hvordan de forholder deg til dette. De skal markere med et kryss i boksen «ja», «tja» eller «nei». Oppfordre elevene til å bruke informasjonen videre i arbeidet sitt med å takle vanskelige følelser og vanskelige situasjoner. Er det noe de må gjøre mer eller mindre av?
Hvor mye takler du?
Denne aktiviteten illustrerer godt forskjellen på akutt og kronisk stress.
Be en liten gruppe av frivillige om å delta på denne aktiviteten. Be de frivillige om å komme foran i klasserommet og stå slik at de ser på klassen. Du trenger 4–6 tennisballer til aktiviteten.
Gi en tennisball hver til halvparten av gruppen. Instruer dem om å hive tennisballen opp i luften med en hånd under resten av øvelsen.
Instruer resten av gruppen som følger:
- Dunk tærne på din høyre fot forsiktig i gulvet. Mens du gjør dette;
- (Kast en tennisball til hver frivillige.) Kast ballen opp i luften med din venstre hånd. Mens du gjør disse to tingene;
- Len deg forover og bakover. Mens du gjør disse tre tingene;
- Lag sirkler med din høyre arm. Mens du gjør disse fire tingene;
- Begynn å telle baklengs fra 100 i par (100, 98, 96, osv.), mens du svinger din høyre arm i sirkler, bøyer deg forover og bakover, dunker tærne på din høyre fot forsiktig i gulvet, og kaster ballen i luften med din venstre hånd. Hold alt sammen gående.
Diskuter deretter følgende:
- Hvordan opplevde dere denne erfaringen?
- Hva la dere som observerte de frivillige merke til med de frivillige, mens de gjorde dette?
- Hvordan kan denne øvelsen overføres til stresset du opplever i livet ditt?
De elevene i gruppen som kun hadde en tennisball (stressor) å forholde seg til, hadde en enklere oppgave som de mestret. De gjorde en ting om gangen, og de gjennomførte sannsynligvis oppgaven under aktiviteten.
De elevene som hadde flere oppgaver (stressorer) de skulle forholde seg til på en gang, klarte sannsynligvis ikke å gjennomføre alle tingene samtidig – og i hvert fall ikke veldig eller like bra!
Øvelsen viser at det å gjøre en ting om gangen øker sjansens for en vel gjennomført oppgave, samtidig som det å ha mange oppgaver samtidig gjør det verre.
Inspirert av Broderick, 2013
Kasus om Jon fra Bryne
Denne oppgaven er god til å lære elevene mer om hva stress er.
Det kan være nyttig at elevene har fått en gjennomgang av noen grunnleggende begrep om stress, som for eksempel former for stress (akutt versus kronisk), ulike stressorers natur, individuelle forskjeller i hva man opplever som stressende, kroppens respons, effekten kronisk stress har på sinn-kropp, stress og sykdom, og så videre.
Du trenger penn og papir for å gjennomføre øvelsen.
- Kasus leses høyt mens elevene skriver ned så mange stressorer som de klarer å identifisere.
- Alternativt: Kasus kopieres opp og leses av elevene parvis, og identifisering av stressorer jobbes med tilsvarende.
Jeg skal nå lese høyt for dere en kasus om en elev omtrent på deres alder. Ettersom jeg leser, vil jeg at dere skal notere ned så mange stressorer som dere klarer å oppdage at personen jeg leser om har. Når jeg er ferdig med å lese, vil dere få noen få minutter til å sammenligne listen deres med den som sitter nærmest deg (parvis). Så deler vi listene med resten av klassen etterpå.
Jon går på Bryne videregående skole. Han er nest eldst av barnene i familien, og har en eldre bror og yngre tvillingsøstre. Foreldrene hans skilte seg for to år siden, og moren hans giftet seg på nytt i fjor. Jon og brødrene bor hos moren og stefaren i et boligområde nær skolen. En av tvillingsøstrene hans var utsatt for en trafikkulykke da hun var liten, som gjør at hun er avhengig av andre for å gjøre dagligdagse gjøremål. Hun trenger regelmessig medisinsk oppfølging, og moren er veldig involvert og opptatt av å følge ham opp.
Jon har alltid vært flink på skolen, og da han var yngre fikk han som regel 5’ere og 6’ere. På ungdomsskolen begynte det å gå nedover med karakterene. Jon ble interessert i å spille videospill med kameratene sine, og lå lenge våken på rommet sitt utover kveldene for å spille videospill. Jon synes at lekser var mye kjedeligere enn videospill, så han utsatte alltid leksene til siste liten. Ofte sprang han ut av huset om morgenen uten å spise frokost, for å rekke bussen etter at han hadde forsovet seg. Det mønsteret har fortsatt på videregående skole. Noen ganger, når han forsøkte å gjøre lesker på bussen, ble han ertet av vennene sine og han bare la leksene bort.
Jons far flyttet vekk etter skilsmissen og har ikke mulighet for å ha regelmessig kontakt med Jon og søsknene hans. Jons stefar, på den annen side, har forsøkt å gjøre noe med Jons dårlige skoleprestasjoner. Han har insistert på at Jon må få en ”skikkelig” jobb for å lære å ta ansvar, istedenfor å kaste bort tiden på PC’en. Jon jobber ca. 18 timer per uke på MCDonalds nær der han bor. De andre ungdommene som jobber der er eldre enn Jon. De oppmuntrer ham til å feste med dem etter jobb. Festene består som regel av å drikke alkohol, og Jon opplever sterkt press for å ta narkotika.
Mens dette pågår stryker Jon i noen fag, og han kommer stadig i trøbbel hjemme. Stefaren hans mener at Jon bør få på plass en karriereplan som han kan jobbe mot. Jon aner ikke hva han vil gjøre når han er ferdig på skolen. Noen av de andre ungdommene på skolen synes å vite mer om hva de ønsker å gjøre i fremtiden. Det faktum gjør at Jon føler seg mer bekymret enn vanlig. Når han tenker på dette, eller når stefaren maser på ham, begynner han å spille videospill eller tyr til alkohol for å få en pause fra alt stresset. Han føler at lærerne hans enten ikke forstår ham eller at de ikke tar høyde for alle timene han jobber på McDonalds, og at lærerne derfor stiller urimelige krav til ham.
Det siste halvåret har Jon hatt en kjæreste. Han har kunnet snakke med henne om det som pågår i livet hans, men Jon har nylig begynt å bekymre seg over forholdet deres. En av Jons kamerater nevnte for ham at han hadde sett et bilde postet på nettet fra en fest som viste henne og en annen gutt. Nå har Jon begynt å bekymre seg over om hun skal dumpe ham, men han føler ikke at han kan snakke med henne om dette.
Del inn parvis/i mindre grupper, og diskuter følgende:
- Hva er stressorene i Jons liv?
- Hvilke stressorer er kroniske? Hvilke kan endres på, og hvilke er vanskeligere å endre?
- Hvordan kan det være at andre opplever slike stressorer?
- Opplever alle de samme hendelsene som stressende?
- Diskuterer dere i par/gruppen forskjeller i måter å oppleve stress på?
- Hva slags støtte har Jon som kan hjelpe ham?
- Hvordan mestrer Jon stressorene han opplever?
- Hva vil du foreslå til ham at han kan gjøre?
Den påfølgende diskusjon kan inneholde elementene kronisk stress, å være oppmerksom kronisk stress, og mestringsmetoder.
Inspirert av Broderick, 2013
Perspektivtaking på stress
Øvelsen består i å få elevene til å sette stresset de opplever inn i et større perspektiv.
Øvelsen består i å få elevene til å sette stresset de opplever inn i et større perspektiv. Øvelsen kan gjerne gjøres i fellesskap på tavlen (eventuelt del ut ark elevene krysser av på).
Still først spørsmålet: Hvor stresset blir du på skalaen fra 0–100 hvis du får lavere karakter på en prøve enn det du ønsket og/eller forventet deg?
Gi elevene tid til å krysse av.
Still så spørsmålet: Hvor stresset blir du på samme skala hvis mor eller far blir alvorlig syk? Har noen behov for å endre første plassering?
Ikke alle har nødvendigvis behov for å endre plassering, men øvelsen er god dersom du ønsker at elevene skal få finne ut av hvorvidt de skaper mer stress og forholder seg til mer stress enn strengt tatt nødvendig. Da kan det være lurt å sette stresset i perspektiv.
Pusteankeret
Denne øvelsen er god for å redusere stress i forkant av prøver, presentasjoner, og i andre situasjoner hvor elevene opplever stress som følge av at de skal prestere. Øvelsen kan også virke beroligende under og i etterkant av stressende situasjoner.
Sett deg godt til rette der du er. Forsøk å innta en årvåken, tilstedeværende, men avslappet holdning både inni deg og med kroppen din slik du sitter. Dersom det er ok for deg, kan du lukke øynene. Du kan også gjerne se ned mot gulvet, for da blir du ikke så forstyrret av andre ting rundt deg.
Kort pause
Rett oppmerksomheten mot pusten ved neseborene dine. Rett oppmerksomheten mot pusten din, der den går inn og ut av kroppen din. Bare legg merke til den, og hvordan den er akkurat nå.
Kort pause
Du trenger ikke forsøke å puste på noen spesiell måte, bare vær åpen og nysgjerrig på hva du legger merke til.
Kort pause
Kanskje blir du oppmerksom på lengden i pusten din – er den forskjellig på inn- og utpust? Kanskje blir du oppmerksom på temperatur i pusten din – kanskje er også den forskjellig på inn- og utpust?
Kort pause
Uansett hva du legger merke til, så forsøk å ha en åpen holdning til det du legger merke til. Du trenger ikke kontrollere pustendin, bare legge merke til den. Og det du legger merke til ved pusten din akkurat nå, trenger du ikke synes noe om. Bare observer det som er. For det er der jo uansett – du legger bare mer merke til det nå.
Kort pause
Punktet du har oppmerksomheten på, ved neseborene, kan du kalle for et pusteanker. Det er fordi du bruker dette området for å være mer her-og-nå, fremfor å la deg drive med av tanker, følelser eller annet som måtte dukke opp når du bare sitter eller ligger slik du gjør nå. Pusten forankrer deg her-og-nå, akkurat slik et ekte anker forankrer et skip på en spesiell plass.
Kort pause
Hver gang du opplever at det dukker opp tanker, følelser, eller noe annet som drar oppmerksomheten din bort fra pusteankeret ditt, så forsøk da bare å registrere at det har skjedd, uten å mene noe spesielt om det. Rett så oppmerksomheten tilbake igjen til pusteankeret ditt. Gjør dette i noen minutter.
Kort pause
Du kan nå begynne å forberede deg på åpne øynene (eventuelt kikke opp) og være tilbake igjen i rommet etter øvelsen.
Etter en slik øvelse, kan det være fint å dele erfaringer. Minn gjerne elevene om at både dagsform og erfaring med slik mental trening vil spille inn på hvordan de opplevde øvelsen.
Under kan du se hvordan denne øvelsen gjøres. Se også hvordan etablere pusteanker i magen.
Rullegardin
Denne øvelsen er ment å hjelpe elevene til å være her og nå.
Be elevene sette seg til rette på stolene sine, og enten kikke nedover mot gulvet eller lukke øynene. Dersom noen ikke ønsker dette, kan de alternativt kikke mot vinduet:
La oss forsøke å lage oss et bilde på «her og nå».
Se for dere 3 vinduer ved siden av hverandre, alle med hver sin rullegardin, og alle rullegardinene er oppe. Det skjer noe utenfor alle vinduene, og du tar nå en nøyere kikk mot vinduene.
Se for deg at gjennom vinduet til venstre ser du alle dine grublerier – negative tanker fra fortiden.
I vinduet til høyre ser du alle dine bekymringer – negative tanker om fremtiden.
I midten er bare det som pågår akkurat her og nå inni hodet ditt.
Trekk ned rullegardinen i det venstre vinduet.
Trekk ned rullegardinen i det høyre vinduet.
Hva skjer?
Etter øvelsen kan det være nyttig å høre med elevene hvorvidt øvelsen gjorde at de fikk litt mindre «inni hodet» å forholde seg til når rullegardinene i vinduet til høyre og vinduet til venstre ble trukket ned.
Diskuter gjerne også hvordan dette kan være nyttig på skolen:
Har noen opplevd å føle at man blir forstyrret av tanker (vonde eller gode) eller følelser (vonde eller gode) under prøver? Eller i en vanlig time? Eller når de gjør lekser?
Har noen øvet på prøve, og samtidig gruet seg veldig fordi de husker tidligere prøver og/eller tenker på hvordan det skal gå fremover i det aktuelle faget dersom denne prøven ikke går så godt som en ønsker?
Har det hjulpet å bekymre seg for fremtiden og gruble over tidligere prøver?
SOAL
Denne øvelsen kan enten brukes alene, eller sammen pusteankeret. Øvelsen kan brukes til å være her og nå, men elevene jobber litt mer kognitivt under øvelsen.
Be elvene sette seg godt til rette, gjerne lukke øynene eller kikke ned mot gulvet, og ta et par dype inn- og utpust.
Mens elevene sitter slik, og gjerne har etablert et pusteanker i kroppen dersom de har vært gjennom den øvelsen tidligere, ber du dem forholde seg til tanker og følelser eller fysiske fornemmelser som måtte dukke opp gjennom å si bokstavene S-O-A-L inni seg.
S står for stopp
O står for observer (se og lytt)
A står for aksepter (reflekter + responder)
L står for la gå (gi slipp).
Be elevene prøve å møte tanker, følelser og fornemmelser med S-O-A-L dersom de opplever at oppmerksomheten dras mot disse under øvelsen.
Etter øvelsen kan dere diskutere hvorvidt S-O-A-L kan være en fin huskeregel i hverdagen til hjelp for å forholde seg til vanskelige tanker, følelser og hendelser. For eksempel dersom man kjenner en vond følelse dukke opp. Da kan man stoppe opp ved hjelp av pusten, observere og beskrive at det er en vond følelse, aksepterer gjennom å reflektere rundt at dette kun er en følelse som allerede har dukket opp og valget om man vil handle på den eller ei, og så la den fare videre når man er klar for det.
S-O-A-L er hentet fra Kroese (2005) og er gjengitt med egne ord etter tillatelse fra forfatteren.
Stressreaksjon versus stressrespons
Uavhengig av om det er indre stress (som tanker) eller ytre stress (som situasjoner som oppstår), så igangsettes den samme naturlige stressreaksjonen i oss. Det er fordi kroppen vår ikke klarer å skille mellom mentale hendelser (tanker) og reelle hendelser (situasjoner).
Å være oppmerksom dette, og å kunne metoder for å møte stress på gjennom oppmerksomt nærvær, vil kunne føre til at elevene får ta bedre valg for å mestre situasjonen de står i. Reaksjonen vil oppstå, men tiden det tar til at stressfasen er over vil være kortere.
I en vanlig stressreaksjon påvirkes muskel-, hjerte-, nerve- og immunforsvaret umiddelbart. «Fight», «freeze» eller «flight» følger deretter. Stressreaksjonen innebærer aktivering i Hypotalamus. Unngåelsesstrategier kan bidra til kronisk aktivering, med påfølgende hjertebank, søvnforstyrrelser, hodepine, muskelplager og angst. Dette kan medføre dårlig mestring og destruktiv atferd som overarbeid, overspising og hyperaktivitet. Ulike avhengigheter kan oppstå, som alkohol-, narkotika-, tobakk-, mat- og koffeinavhengighet.
Til slutt, og gjerne etter flere slike «runder», ender det med psykisk og fysisk utmattelse, generelt nedstemthet og manglende motivasjon. Avhengig av genetiske predisposisjoner kan alvorlige kroniske sykdommer utvikles, som i de alvorligste tilfeller har døden til følge (eksempelvis kreft eller hjerteinfarkt).
Inspirert av Kabat-Zinn, 1990
Writing and Health: Some Practical Advice
Writing about emotional upheavals in our lives can improve physical and mental health.
This exercise is from University of Texas at Austin, Department of Psychology, and we have their permission to publish it on our website.
Although the scientific research surrounding the value of expressive writing is still in the early phases, there are some approaches to writing that have been found to be helpful. Keep in mind that there are probably a thousand ways to write that may be beneficial to you. Think of these as rough guidelines rather than Truth. Indeed, in your own writing, experiment on your own and see what works best.
Getting Ready to Write
Find a time and place where you won’t be disturbed. Ideally, pick a time at the end of your workday or before you go to bed.
Promise yourself that you will write for a minimum of 15 minutes a day for at least 3 or 4 consecutive days.
Once you begin writing, write continuously. Don’t worry about spelling or grammar. If you run out of things to write about, just repeat what you have already written.
You can write longhand or you can type on a computer. If you are unable to write, you can also talk into a tape recorder.
You can write about the same thing on all 3-4 days of writing or you can write about something different each day. It is entirely up to you.
What to Write About
- Something that you are thinking or worrying about too much
- Something that you are dreaming about
- Something that you feel is affecting your life in an unhealthy way
- Something that you have been avoiding for days, weeks, or years
In our research, we generally give people the following instructions for writing:
Over the next four days, I want you to write about your deepest emotions and thoughts about the most upsetting experience in your life. Really let go and explore your feelings and thoughts about it. In your writing, you might tie this experience to your childhood, your relationship with your parents, people you have loved or love now, or even your career. How is this experience related to who you would like to become, who you have been in the past, or who you are now?
Many people have not had a single traumatic experience but all of us have had major conflicts or stressors in our lives and you can write about them as well. You can write about the same issue every day or a series of different issues. Whatever you choose to write about, however, it is critical that you really let go and explore your very deepest emotions and thoughts.
Warning: Many people report that after writing, they sometimes feel somewhat sad or depressed. Like seeing a sad movie, this typically goes away in a couple of hours. If you find that you are getting extremely upset about a writing topic, simply stop writing or change topics.
What to do with your Writing Samples
The writing is for you and for you only. Their purpose is for you to be completely honest with yourself. When writing, secretly plan to throw away your writing when you are finished. Whether you keep it or save it is really up to you.
Some people keep their samples and edit them. That is, they gradually change their writing from day to day. Others simply keep them and return to them over and over again to see how they have changed.
Here are some other options:
- Burn them.
- Erase them.
- Shred them.
- Flush them.
- Tear them into little pieces and toss them into the ocean or let the wind take them away.
- Eat them (not recommended).
Skjema til oppgaver
Kjersti Tharaldsen står bak Balanse i livet
Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning
Kanskje du vil lese mer om dette?
Nå kan du melde deg på verdens største konferanse om mobbing
Nå har påmeldingen åpnet til World Anti-Bullying Forum (WABF), som skal foregå i Stavanger 11.-13. juni 2025. – Med verd...
Skal forske på hva som hemmer og fremmer selvregulering blant førsteklassinger
Forskningsprosjektet «SELFICON – Self-regulation in Context» skal undersøke kontekstuelle faktorer som påvirker førstekl...
Store sosiale forskjeller mellom barn helt fra barnehagen
En ny studie viser store forskjeller mellom barn fra familier med lav og høy utdanning og inntekt når det kom til selvre...
– Kunnskap om sosial og emosjonell læring er viktigere enn noen gang
Flere og flere norske barn og unge strever med sosiale og emosjonelle utfordringer. – Implementering av forskningsbasert...
Er foreldre i dag for ettergivende?
Er det barna som i stor grad styrer «showet» i dagens samfunn? – Mange voksne er for ettergivende, men vi kan snu denne ...
Dette kan styrke relasjonane mellom elevane
I klasserommet er det ingen motsetnad mellom fagleg og sosial læring, syner ny forsking.
– Et skrikende behov for mer lek inn i småskolen
Mange skoler har sett skoleleie elever allerede i 2. klasse. – Løsningen kan være å se mot barnehagen for å skape en mer...
Duftbøker kan åpne barns øyne for lesing
Husker du duft-viskelærene du hadde som barn? Nå har «skrape og snuse-objekter» gjenoppstått. Og i bokform kan det få ba...
Skal forske på livsmestring i skolen
Forskere ved UiS og UiO skal samarbeide om å forske på det tverrfaglige temaet Folkehelse og livsmestring i skolen. Måle...
Er samiske elever mer involvert i digital mobbing enn andre elever?
Et nytt forskningsprosjekt skal blant annet undersøke om samiske elever i norsk skole er mer involvert i digital mobbing...
Skandinavisk barnehageforskning gjennom 16 år: Trender, mangler og muligheter
Forskere ved Kunnskapssenter for utdanning og Filiorum - Senter for barnehageforskning har i samarbeid publisert en kunn...
Hvor godt trives barn i barnehagen?
Hva mener barna selv om egen trivsel i barnehagen, og hva kjennetegner miljøet der barna sier at de trives? Det skal det...
Ensomme elever har økt sjanse for frafall
Elever som er ensomme på videregående skole, har større sjanse for å falle fra og ikke fullføre utdanningen, viser ny fo...
Elevers engasjement varierer fra time til time
– Engasjement er ikke en gitt egenskap hos elever og kan påvirkes av blant annet omgivelsene og interaksjoner med lærere...
Kodelek og matematikk kan hjelpe barn til å ta i bruk kritisk tenkning
En ny doktorgrad trekker frem tre ting som kan være særlig viktige for at barns skal utvikle sine evner innen høyere ord...
Sats på gode veilederordninger for nyutdannede barnehagelærere
Det er ikke i alle yrker man går rett fra studier og over til å ha lederansvar. Slik er det for mange nyutdanna barnehag...
Hvordan kan PP-rådgiveren bli en inkluderingsagent i skolen?
En ny doktorgrad har vært med å bidra til utvikling av en samarbeidspraksis mellom PP-tjeneste og skole som involverer e...
Holdningene til skolefravær blant skoleansatte fagpersoner
En ny, systematisk kunnskapsoversikt er den første i sitt slag som kartlegger den eksisterende forskningen på fagpersone...
Bruk av CLASS i barnehagen førte til økt samspillskvalitet
Samspillskvaliteten mellom barna og de ansatte i barnehagen økte ved bruk av observasjonsverktøyet CLASS, viser funn fra...