Finn innhold
Filtrer etter kategori
Om UiS
Vis 172 treff
Arrangement
Kom og kløyv brikker til brikkevev! 🪵🪓
-
Jernaldergården
Arrangement
Kom og lær grunnleggende spikking! 🪵🔪
-
Jernaldergården
Arrangement
Bli med oss på en fargerik og lærerik opplevelse!
Jernaldergården
Arrangement
Bli med oss på en fargerik og lærerik opplevelse!
Jernaldergården
Nyhet
– Oi. Hva skjer nå? Det var det første Øyvind Tveitane Lovra tenkte, da han fant et sjeldent vikingsverd på slektsgården sin. Dette er trolig første gang et slikt sverd er funnet i Rogaland.
Hvordan klarte de å ha oversikt over viktige merkedager før i tiden, og når visste de at våren egentlig kom? Siden tidenes morgen har folk måtte forholde seg til syklusen av årstidene, men visste du at det faktisk fantes et gammelt kalendersystem for merkedager? Og at disse også var dekorert med emoji-lignende figurer som fisk, vott, fugl, og mye annet rart?
Konservering av arkeologiske funn krever detaljerte undersøkelser, tekniske analyser og kunnskap om materialene.
Nyhet
I forbindelse med kvinnedagen 8. mars, valgte Fra haug ok heidni-redaksjonen å publisere artikkelen "Kvinner i Vikingtiden" på nytt. Den ble første gang publisert i 1974 og er skrevet av Jenny-Rita Næss. Hun var ansatt ved Stavanger museum og senere Arkeologisk museum fra 1968 til 2006.
Nyhet
Det unike barokkinventaret i Stavanger domkirke skal snart smykke kirkerommet igjen etter å ha vært konservert av malerikonservatorene på Arkeologisk museum ved Universitetet i Stavanger (UiS).
Informasjon til nyansatte og nye brukere av biblioteket på Arkeologisk museum.
Nyhet
Flere kunstverk fra UiS-kunstsamling har nå blitt hentet frem fra glemselen for å få ny innramming og nye rammer.
Nyhet
Lovende georadarundersøkelser fra Utstein Gard på Klosterøy gjør at arkeologene tror de kan være på sporet av noe unikt.
Nyhet
Utstillingssamarbeid mellom Arkeologisk museum, UiS, og historiesenteret Dublinia i Dublin
Nyhet
Etter flere år med utgravninger er nå første del av Future Past-prosjektet unnagjort. Fremover skal de forskjellige funnene analyseres i laboratoriet.
Nyhet
I eldre jernalder er det ikke uvanlig å finne brente bjørneklør i kremasjonsgraver. De fleste gravene er datert til yngre romertid og folkevandringstid (ca. 200 – 500 e.Kr.). Hvorfor ble bjørneklør lagt i graven med de døde?
Nyhet
Førsteamanuensis i arkeologi, Astrid J. Nyland, ved Arkeologisk museum Universitetet i Stavanger, har redigert, bidratt med artikkel og oversatt denne spennende boken om migrasjon.
Blant engler og bibelscener på prekestolen i Stavanger domkirke lurer det en rekke groteske masker og ansikter. Hvorfor er prekestolen utsmykket med slike dødssymboler?
De store bergflatene med huggete bilder i Norge og Sverige har gjennom generasjoner tiltrukket forskeres interesse. Denne særegne tradisjon kjennetegner den nordiske bronsealder i perioden fra ca. 1800 til 500 f.Kr.
Det er ikke alle arkeologiske undersøkelser som er store, hverken i tid eller areal. En liten undersøkelse på gården Aurdal i Vindafjord kommune, ga oss stor innsikt i livet i middelalderen.
Nyhet
Se video av hva arkeologene fant under utgravingen utenfor Stavanger Domkirke i år.
Å være steinhugger er en ensom karriere som krever tålmodighet, utholdenhet og presisjon. I tillegg må man trives med å være alene med egne tanker i lengre perioder av gangen.
Nyhet
Konservator Bettina Ebert ved Arkeologisk museum er tildelt åtte millioner fra Norges Forskningsråd. Hun skal finne ut hvordan de brukte tjærelim i middelalderen, og hvilket potensiale det har i framtiden.
Av professor i arkeologi Sigmund Oehrl ved Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger
Nå er arkeologene i innspurten på Tau, Strand kommune, ettersom det er feltsesongens siste uke.
Vi skal fornye deler av museet, og holder stengt frem til høsten 2024. Sjekk ut vårt spennende program på Jernaldergården.
Fra september 2023 til november 2024 kan du besøke utstillingen "Fabelaktige dyr" på Arkeologisk museum i Stavanger.
Nyhet
Gjorde enestående gullfunn fra 500-tallet på Rennesøy i Stavanger.
Arkeologene har tatt ut på en flåte på Breiavatnet for å ta prøver fra bunnen, som kan gi oss ny og kanskje overraskende kunnskap om Stavangers historie.
Nyhet
Bibliotekutvalget på Arkeologisk Museum har fått nye medlemmer. Ta gjerne kontakt med en av dem om du har spørsmål, forslag til innkjøp eller lurer på noe som gjelder biblioteket.
Vikingene og deres forfedre så på dyr med ærefrykt og beundring. Bli med inn i en verden der forholdet til dyr var helt annerledes enn i dag.
Hvordan lagde man fiskekroker i steinalderen? På Arkeologisk museum er det en utstilling hvor vi viser gjenstander laget av arkeologer som har brukt eksperimentell arkeologi, hvor det ble vekslet mellom å studere arkeologiske funn og egen utprøving, for lære mer om hvordan krokene ble laget.
Resultater fra utgravinger ved Hølland bru på Ogna i Hå kommune
Et av norgeshistoriens største gravfunn fra vikingtiden ble funnet på Gausel i Stavanger – men oppbevares i Bergen. Nå kan du endelig se det rike gravfunnet i vår nye vikingtidsutstilling.
Skrevet av Arkeolog Sigrid Alræk Dugstad, prosjektleder på Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger
I 2021 ble det gjennomført en utgravning langs Ytstebrødveien på Eigerøya i Eigersund kommune. I denne sammenhengen ble det gravd ut et grophus på Leidland. Tidlig i utgravningen ble prøveresultater fra grophuset datert til 1318‒1403 e.Kr, noe som viste at bygningen stammet fra høy- til senmiddelalder. Det viste seg også etter hvert at grophuset inneholdt store mengder smieslagg, noe som indikerte at vi hadde å gjøre med en middelaldersmie.
Her finner du et utvalg av nye bøker. Alle bøkene er tilgjengelig for utlån eller nedlasting ved biblioteket på Arkeologisk museum.
En liten oppdatering fra prosjektleder Sigrid Alræk Dugstad
Av Håkon Reiersen, førsteamanuensis og prosjektleiar for Avaldsnes – Maktens havn.
Hva gjorde bøndene for å tilpasse seg klimaendringer for 5000 år siden? Det skal paleobotaniker Rosemary Rhiannon Bishop ved Arkeologisk museum, UiS, finne ut.
Sommeren 2021 hadde Arkeologisk museum utgraving på Tjora i Sola kommune. Her ble det gjort et gravfunn fra romertiden. Feltleder Satu Helena Lindell forteller om arbeidet på Storymap-plattformen.
Vi digitaliserer av og til artikler fra de siste 60 årene. Dette gjør vi når spesielle hendelser finner sted i byen, på bestemte datoer og lignende. Disse artiklene kan du finne her.
Erasmus+ program ved Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger
Her får du tilgang til alle Frá haug ok heiðni-artiklene som ble publisert i 2023.
Her får du tilgang til alle Frá haug ok heiðni-artiklene som publiseres i 2024.
I 2022 ble det i tillegg til en årbok sluppet artikler i tre omganger.
De unike gullgubbene fra Hauge i Klepp kan sees i sin helhet på museet fra 25. april, for første gang på 120 år.
Nyhet
De første vikingkongene langs norskekysten satt på Avaldsnes i Rogaland. Nå har arkeologene funnet et tredje skip på Avaldsnes.
Klikk på kartet for å lese mer om de ulike utgravingene. Vi legger ut mer informasjon fortløpende.
Professor Kristin Armstrong-Oma ved Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger er valt til ny leiar i Noregs museumsforbund.
Å bruke georadar er å undersøke jorda uten å ta et eneste spadetak. Se resultatene fra våre første undersøkelser her.
Nyhet
Etter lange forhandlingar er ein ny nasjonal avtale med Taylor & Francis no på plass, og UiS har underteikna avtalen.
Når ein tidsepoke – og ein teknologisk era – er over, finn arkeologane restar som er att.
Nyhet
Sverd, vikinggraver og lange skjelett. Her får du de ti mest spennende arkeologiske funnene i fylket i fjor.
Forskergruppen Arkeologi under radaren (AUR) utvikler nye metoder ved bruk av georadar i arkeologisk forskning og forvaltning.
Forskergruppen Vargis er et faglig forum for forskning på yngre jernalder og vikingtid i Rogaland.
Programområdet BEAM setter søkelys på bærekraftig forvaltning av kulturminner og kulturarv, for å hente ut kunnskapen både fra og om materialet.
Nyhet
Arkeologene skal i gang med en fem uker lang utgraving utenfor Stavanger Domkirke. De håper å finne flere skjelett fra middelalderen.
Hør hva som inspirerte kunstner Tanja Thorjussen til å lage verkene til utstillingen Eden and Everything After på Arkeologisk museum.
For første gang har en kunstner fått tilgang til våre forhistoriske gjenstander, og utfordrer dermed grensene mellom arkeologi og kunst.
Nå kan du kjøpe den første årbokutgaven av det populærvitenskapelige tidsskriftet Frá haug ok heiðni.
Sommeren 2022 kom nyheten om at det var blitt funnet et sjeldent, vakkert dekorert sverdgrep fra vikingtid på Jåttå i Stavanger. Funnet har en historie i seg selv: Første del ble funnet allerede sommeren 2021. Det ble kartfestet og ført inn i museets samlinger, men det forble ukjent hva slags gjenstand det dekorerte stykket opprinnelig hadde vært en del av.
Av Andreas Holkestad Sunde.
Frá haug ok heiðni har tradisjon for å la leserne slippe til med kommentarer, og enkelte ganger publiseres også artikler skrevet av lesere. Selv om hoveddelen av innholdet alltid vil være populære fagartikler, er det verdifullt å kunne bidra til leserinvolvering og det som på engelsk kalles «citizen science». I denne artikkelen forteller forfatteren om sitt møte med både landskap og kulturminner av ukjent alder i Djupadalen i Hjelmeland. Dette er en fjelldal som vi har nokså lite kunnskap om fra arkeologisk og historisk hold, og som derfor fortjener å løftes frem. Sunde beskriver her den undringen som kan oppstå når en finne spor etter eldre tiders landskapsbruk, som ofte følges av et vitebegjær og åpner for ny kunnskap.
Under et radioprogram i 1963 nevnte arkitekt Haakon Christie ved Riksantikvaren at det har blitt reist nye kirker på eldre kirketomter flere steder i landet. I Rogalands Avis 4. januar samme år ble konservator Jan Hendrich Lexow ved Stavanger Museum spurt om det var mulig å fastslå hvorvidt det har stått en eldre kirke på det stedet der Domkirken ble bygget. «Nei, det anser jeg ikke for å være mulig lenger», uttalte Lexow. «For omkring hundre år siden foretok arkitekt von der Lippe graving under kirken, og da ble grusen fjernet. Uten den, kan en neppe finne ut om det har stått noen annen kirke der eller et gudehov.»
Dette er den siste samlingen artikler fra 2022 og Frá haug ok heiðni i år. Denne gangen har Frá haug ok heiðni-redaksjonen samlet litt ulike temaer fra magiske hvite steiner, til vikingsverd, fra Stavanger domkirke til ødegårder på Bjerkreim og en fjelldal i Hjelmeland.
Hvite, avrunda strandsteiner av kvartsitt blir rett som det er funnet ved arkeologiske utgravninger. De blir gjerne kalt for hellige eller magiske, hvite steiner, eller bare kosesteiner. Oftest blir de tillagt magiske funksjoner, men det har vært uklart hvor magien ligger.
Undervannsarkeologer leter etter en steinalderbosetning på havbunnen ved Eigerøy. Det er den første undersjøiske utgravingen i Rogaland.
I forrige uke avsluttet vi de de arkeologiske undersøkelsene på Åmøy. Ofte har avslutningene i felt en tendens til å være hektiske, og det er ikke sjeldent at det dukker opp morsomme funn, eller at funnfrekvensen tar seg opp igjen, når tiden er i ferd med å renne ut.
Arkeologisk museum inviterer til kunstinstallasjonen MUSEUM som viser videoer fra Aserbajdsjans Nasjonalmuseum for kunst og reflekterer over gjenstanders verdi i et arkeologisk museum.
Nyhet
Nasjonalbiblioteket registrerte tidlegare artiklar i populærvitskaplege tidsskrift i databasen Norart. Denne tenesta er no avslutta, men innhaldet er framleis tilgjengeleg for søk i Oria og som ein del av Nasjonalbibliografien.
I forrige uke gravde vi fram et etterlengtet funn, nemlig en pilspiss som er en viktig brikke i dateringen av steinalderboplassen. Sammenholdt med de øvrige flintgjenstandene, som til nå i hovedsak har bestått av avfallsmateriale fra produksjon av redskaper, er vi nå sikre på at det er pionerbosetterne vi har spor etter på Austre Åmøy. Og, det er alltid veldig, veldig fascinerende å undersøke boplassene til de aller første som etablerte seg her i landet, dvs. for mellom 11 000-11 500 år siden.
Når du suser i 80 kilometer i timen over Storrsheia i Bjerkreim, så passerer du en av de mange ødegårdene fra folkevandringstiden (400 – 600 e.Kr.) som Jan Petersen i sin tid undersøkte i Rogaland.
På Austre Åmøy er vi nå halvveis i et prosjekt hvor vi undersøker en boplass fra eldre steinalder og bosetningsspor fra jernalder. En foreløpig gjennomgang av flintgjenstandene fra steinalderboplassen kan tyde på at vi har funnet spor etter pionerbosetningen, dvs. den aller tidligste bosetningen. I så fall kan den være rundt 11 000 år gammel. Nå jobber vi for å finne enda flere gjenstander som kan bidra til en sikrere tidfesting.
Alle som har ferdast i Stavanger sentrum dei siste åra har hatt mange høve til å ta ein kikk ned i hol og grøfter der nokre av spora frå fortida i Stavanger har kome til syne. Årsaka til at vi har fått innsyn i tilhøva under overflata er omfattande gravearbeid i Stavanger sentrum – for nybygg, utskifting av kummar og leidningar og, ikkje minst, fjerning av undergangen under Haakon VII’s gate og Kongsgårdsbakken. Gravearbeidet har pågått innan det automatisk freda kulturminnet Mellomalderbyen Stavanger, noko som er årsaka til at Riksantikvaren har stilt krav om arkeologiske undersøkingar som Norsk institutt for kulturminneforsking (NIKU) har utført i samarbeid med Arkeologisk museum i Stavanger (AMs).
På Austre Åmøy, nærmere bestemt på gården Meling, finnes den største konsentrasjonen av helleristningsfelt i Rogaland med over 1000 figurer og groper fra bronsealder og tidlig eldre jernalder. Det er flere helleristningsfelt i området, både store og små, men her finnes også enkeltliggende og samlinger med gravminner, båtnaust, bosetningsområder og bautasteiner som i stor grad kan tidfestes til jernalder.
Hvorfor faller vi lett ned på konklusjonen at mennesker i steinalderen var primitive og svært annerledes enn oss? Hva påvirker oss til å tenke slik? Kan arkeologi bidra til økt innsikt i hvordan vi forstår oss selv og andre eller fremmede mennesker?
I denne artikkelen vil vi, med utgangspunkt i noen nye resultater fra en irsk DNA-studie (analyse av arvemateriale), undersøke noen fordommer som ofte dukker opp når vi tenker på steinaldermennesker og gjennom dette kanskje bidra til å nyansere bildet av dem.
På øya Bru i Stavanger er det registrert fornminner fra eldre steinalder og fram til middelalder; boplasser, gravhauger, nausttufter, dyrkingsspor og helleristninger. Faktisk er den første helleristningslokaliteten i Rogaland registrert på Bru. Den ble publisert så tidlig som i 1866.
Navnet Myklebust kommer av Myklibólstaðr eller Myklubólstaðir. Mykli betyr stor, og bólstaðr betyr gård eller bosted. Mykli er den mest vanlige sammensetningen med endingen bólstaðr og forekommer 45 ganger mellom Nedenes i Agder og Senja i Troms. En variant av forstavelsen Mykli- er også kjent fra Miklagard, vikingenes navn på Konstantinopel/Istanbul.
Det er ikke hverdagskost å få noe såpass flott og sjeldent levert på døra, men for ei uke siden fikk Kristine Orestad Sørgaard, arkeolog ved avdeling samling på Arkeologisk Museum, UiS, levert inn noen flotte funn som kommer fra graven til en vikingtidskvinne!
Det er mange ubesvarte spørsmål når det gjelder steinkorset på Kvitsøy. Når ble det reist? Hvor kom det fra? Hvem stod for reisningen, og til hvilket formål? Noe av dette kan vi med rund hånd anslå, mens noe vil forbli ubesvart.
Detektorsøk fra private har de siste årene ført til mange oppdagelser og gitt innsyn i et nytt gjenstandsmateriale. Dette har gitt uvurderlig ny viten om forhistorien vår.
I vinter fant vi i Rygene detektorklubb flere sølvmynter på et jorde nær kirkeruinen på Viste i Randaberg. Funnet kom svært overraskende på oss, og har fått oss til å lure på om ruinen holder på en hemmelighet.
Ved slaget i Hafrsfjord i 872, stod Harald Hårfagre sine styrkar mot fleire småkongar frå dei norske områda. Etter sigeren i slaget, fekk Hårfagre etter tradisjonen samla Vestlandet under si leiing. No skal det markerast under Rikssamlingsjubileet at det er 1150 år sidan desse kamphandlingane fann stad der på sjøen og i strandsona.
Forfatter: Sigmund Oehrl, førsteamanuensis ved Arkeologisk museum, UiS
Nyhet
Jernaldergården på Ullandhaug er reist på restene etter en rundt 1600 år gammel bondegård fra folkevandringstiden. Lørdag 18. juni markeres det at det i år er 50 år siden gården ble gjenreist.
I denne samlingen feirer Frá haug ok heiðni-redaksjonen rikssamlingsjubileet 2022, og alle artiklene er tilknyttet dette temaet.
Vikinger forbindes ofte med angrep, aggresjon og spredning av frykt i Europa. Hittil har det vært liten oppmerksomhet på de materielle restene av vikingenes egen frykt og beredskap, uttrykt gjennom et omfattende varslingssystem – veter på høye posisjoner i samfunnet. Dette er bakgrunnen for forskningsprosjektet " Viking Beacons - Militarism in northern Europe" ledet av artikkelforfatteren.
Landskapet er alltid i endring. I vår tid er endringene større og raskere enn noen gang tidligere. Derfor er det ekstra viktig å være bevisst på landskapene som omgir oss, og deres verdier.
Forskingsprosjektet "Maktens Havn" retter fokus mot hamnefunksjonen som gjorde Avaldsnes til eit maktsenter i 3000 år.
I denne rundreisen har vi samlet flere av de viktige områdene rundt Hafrsfjorden - områder hvor Arkeologisk Museum har hatt arkeologiske utgravinger, med arbeidsbilder og bilder av funn fra disse - samt litt historie om andre viktige områder.
Nyhet
Hva er oddsen for at to uavhengige funn fra vikingtiden passer sammen?
Utstillinga "Til deg du myr" presenterer våtmarker som landskapstype, og formidler den store verdien til myr, tjern, sump osv., både for biologisk mangfald, økosystemtenester og som eit natur- og kulturhistorisk arkiv.
Fra vikingtiden og fram til 1814 ble varselbål på fjelltopper og åser tent når fiender ble observert. I Norge finnes om lag 700 veter eller varder som vitner om varselsbålsteder. Finnes det fremdeles spor etter vikingenes bruk av disse stedene?
Nyhet
I 62 år har det populærvitskapelege tidsskriftet frá haug ok heiðni vert utgitt med artiklar om nye funn, rapportar frå feltundersøkingar og artiklar som gjer greie for forsking og utviklingsarbeid ved museet. No kjem tidsskriftet på nett – og i tillegg vil eit utval artiklar publiserast i ei årbok før jul.
Last ned 2021-utgivelsene fra "frá haug ok heiðni" – populærvitenskapelige artikler fra Arkeologisk museum.
I mars 2022 gjenpubliste Frá haug ok heiðni fire artikler som tidligere har stått på trykk i papirutgaven, med kommentarer om dagens forskningsstatus. Alle har tema som er tilknyttet Rikssamlingsjubileet 2022.
Utsira ligger 18 km vest for Karmøy og er en øy på drøyt 6 kvadratkilometer. På Utsira bor det ca. 200 mennesker. Disse utgjør Norges minste kommune ut fra folketall, og arealmessig er Utsira Norges nest minste kommune. Det har vært folk på Utsira helt siden steinalderen, og det har vært kontinuerlig bosetning her fra folkevandringstid til i dag.
Storaberget er en markant fjellformasjon på gården Hogstad i Sandnes øst med et høyeste punkt på 348 m o.h., som reiser seg bratt opp fra nordsiden av Lutsivatnet.
Det finnes mange gode nettsider hvor du kan lære mer om arkeologi og om kulturminner i ditt nærområde. Her har vi samlet noen.
Nyhet
Nylig ble det skrevet en avtale mellom Arkeologisk museum, UiS og Per Sand på en milliongave som skal gå til forskningsprosjektet Avaldsnes – Maktens havn.
«Hørte du i Havsfjord
hvor hardt de sloss,
Kongen den ættstore
med Kjotve den rike.»
Slik innleder Torbjørn Hornklove sitt hyldningsdikt til Harald Hårfagre etter slaget. Dette var det siste og avgjørende slaget i kampen om herredømmet over Norge.
På garden Sørnes (Saurnes) i Sola stikker en halvøy ut i Hafrsfjord i retning av Sømmeholmene. Halvøya går under navnet Belteneset, mens den ytterste tangen kalles Ytraberget. En gang i en fjern fortid, sannsynligvis i folkevandringstiden, gjorde Ytraberget tjeneste som forsvarsanlegg, en såkalt bygdeborg.
Vandreutstilling frå Norges arktiske universitetsmuseum med spennande ny forskning om steinalderns historier, slik dei er bevart som bilete i berget gjennom mange tusen år. Opnar på Arkeologisk museum 26.02.2022.
Nyhet
Avtalen gir tilgang til tidsskrifter fra forlaget, samt muligheten for at UiS-forskere kan publisere åpent tilgjengelig med Cambridge University Press.
Turforslag og informasjon om fire tilrettelagte helleristningsfelt – Fluberget, Aubeberget, Kjøbenhavnerbukta og Rudlå.
I anledning rikssamlingsjubileet til sommeren inviterer Jernaldergården til gratis kurs i å sy vikingdrakt.
Nyhet
Hatlan-utvalget la i mars fram en rapport som foreslo å kutte kraftig i tellekantene. Rapporten om "Finansiering av universiteter og høyskoler" har skapt usikkerhet om arbeidet med publiseringsindikatoren skal fortsette.
Nyhet
Biblioteket abonnerer på Oxford Handbooks Online: Archaeology. Du får tilgang via Oria.
Nyhet
Gull, glass og bronse preger funnene fra folkevandringstiden (400 – 550 e.Kr) i Rogaland. Ta turen innom og se de unike funnene på Arkeologisk museum.
I Ølen i Vindafjord skal det bygges ny idrettshall og i den forbindelse har Arkeologisk museum en utgraving der. Arkeolog Oliver Djøseland Sørskog forteller litt om funnene så langt.
Biblioteket er for ansatte, studenter og alle som er interessert i våre fagfelt. Våre spesialområder er arkeologi, konservering, museologi, botanikk, kunsthistorie, middelalderhistorie og lokalhistorie for Stavanger og Rogaland.
Nyhet
Vårens arkeologiske undersøkelser i Stavanger domkirke er avsluttet. Noe av det som har overrasket arkeologene mest er mengde spor etter bosetning på stedet fra før domkirken ble bygget.
Marie Ødegaard ved Arkeologisk museum, UiS, har fått tildelt 8 millioner kroner fra Forskningsrådet til sitt forskningsprosjekt «Viking Beacons - Militarism in northern Europe.» Prosjektet er den første store studien som ser på vikingtidens varslingssystemer i Nord-Europa.
Nyhet
UiS fikk i tøff konkurranse med forskere fra hele landet tilslag på åtte forskningsprosjekt, de fleste i kategorien banebrytende forskning.
Arkeologisk museum har, gjennom forskingsområdet «Future Past», fått tillatelse til å gjennomføre to arkeologiske undersøkelser i Stavanger Domkirke.
Veslestova, det eldste og minste bygget på Jernaldergården rehabiliteres våren 2021. Bygget ble åpnet av Kong Olav V i 1972.
Nyhet
Ta turen ut og utforsk flotte helleristninger. Arkeologisk museum vil i løpet av våren og sommeren 2021 gi deg turforslag og informasjon om noen av de flotte helleristningsfeltene som er i nærheten av Stavanger.
Nyhet
Arkeologisk museum, UiS, har fått løyve frå Riksantikvaren til å gjere to forskingsgravingar i og ved Stavanger domkyrkje. Den fyrste undersøkinga, i sørtårnet, startar allereie no i vår, og målet er å finne restar etter den tidlegaste kyrkjegarden som ein veit var der før domkyrkja vart bygd.
Nyhet
I den nordre delen av domkirken har arkeologene funnet dyrebein, en grøft og bosetningsspor de tror kan være fra vikingtiden. Dette gir muligens svaret på hva som var på stedet før kirken ble bygd.
De arkeologiske undersøkelsene av Stavanger domkirke har kommet godt i gang. Arkeologene har så langt funnet langt flere graver enn antatt, men også tegn på at mye arkeologisk materiale har blitt fjernet på 1800-tallet.
Nyhet
Norsk institutt for kulturminneforskning og Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger, starter nå med de arkeologiske undersøkelsene i Stavanger domkirke. Håpet er å få svar på hva som fantes på stedet før domkirken ble bygd og finne ut hvorfor byen ble etablert akkurat der den er i dag.
Nyhet
Den overordnede strategien til Universitetet i Stavanger ble vedtatt i oktober 2020. Nå er også Arkeologisk museum sin strategi for de neste 10 år klar.
Aldri før har Arkeologisk museum, UiS formidlet arkeologi og forhistorie til så mange skoleelever som i 2019. Nærmere 13500 skoleelever fikk undervisning om alt fra steinalder til middelalder.
"Smedl", "Suggå", "Knogane", "Sprette" og "Kjerringå" er nokon av stadnamna langs Jærkysten som Inge Særheim fortel om i si bok "Jærstrendene – Namn og stader". Boka er eit praktverk med illustrasjonar og kart med over 3000 avmerkte namn på jærkysten.
Arkeologisk museum, UiS, får 3,5 millioner kroner for å oppdatere det planlagte nybygget «til gjeldende tekniske krav og standarder». – Dette gir oss håp om at vi endelig kan få et nytt og moderne museumsbygg, sier direktør Ole Madsen.
Siden 2008 - 2009 har Arkeologisk museum ved Universitetet i Stavanger arbeidet for å få et nytt og flott museumsbygg. Museet trenger større utstillingsareal og nye magasiner.
Volden har opphørt i det tidligere Jugoslavia. Men ikke konfliktene. – Rettsvitenskapelige granskinger av massegraver kan skape tillit, mener arkeolog.
Nyhet
Som første universitetsmuseum har Arkeologisk museum gjort samlinger og foto tilgjengelig på digitaltmuseum.no.
I oktober vil malerikonservatorer fra Arkeologisk museum starte arbeidet med å dokumentere og tilstandsvurdere UiS sin kunstsamling. Gjennomgangen vil gi en oppdatert oversikt over antall verk, ny fotodokumentasjon og nåværende plassering. Samtidig vil blant annet behov for forebyggende tiltak rundt kunstverkene og behandlingsbehov bli vurdert.
I forbindelse med rehabilitering i Randaberg kirke ble malerikonservatorene ved Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger engasjert til å demontere kirkens altertavle og frakten den til atelieret for behandling.
Da store deler av Norge var i stillstand som følge av korona-restriksjonene, var det full aktivitet med demontering av prekestolen og epitafiene (minnetavlene/maleri) i Domkirken i Stavanger. Arbeidet ble selvsagt utført i tråd med de forskrifter og retningslinjer hva angår smitte- og verneutstyr, samt minimum 1 meters avstand.
På Arkeologisk museum er det en utstilling om det pågående steinkonserveringsprosjektet i forbindelse med restaureringen av Stavanger domkirke. I utstillingen finner du kleberstein som vi antar har blitt demontert i tidligere restaureringer, samt stein som har blitt funnet under utgravinger ved Domkirken.
Nyhet
Sju - åtte tirsdagskvelder vår og høst har du mulighet til å lære mer om spennende arkeologiske tema og andre emner som kan vekke interesse. Foredragene er gratis og åpne for alle.
Vi har Jól før Jesus på Arkeologisk museum for elever i videregående skole, og Jól i langhuset på Jernaldergården for elever i 5. - 7. trinn.
På Arkeologisk museum og Jernaldergården er dei fine museumbutikkane med spennande gåver, leiker og bøker.
Då husfrua på Jernaldergarden festa ein ny, blank nøkkel i beltet sitt, markerte det opninga av Husfruas hall. Heile 700 store og små gjester var med på å markere hendinga.
- Universitet i Stavanger og Arkeologisk museum gir oss et kunnskapsmiljø som ser framover – som bidrar til at vi kan ta tak i vår tids store utfordringer. Og et kunnskapsmiljø som ser bakover – som tar vare på historien, og kan fortelle hvor vi kommer fra. Hvem vi var, sa forskningsminister Iselin Nybø da hun var på Arkeologisk museum denne uka i forbindelse med museet 10-årsjubileum som universitetsmuseum.
La elevene lære om forhistorien på Arkeologisk museum og Jernaldergården. Hvordan levde de i forhistorien. Hvilke redskap brukte de, og hvordan var hverdagslivet?
Kombiner læring med et bestilt besøk på museet. Vi kobler lokale, arkeologiske funn inn i undervisningen, og knytter undervisningen opp mot om kulturminner i skolens nærmiljø.
Velkommen til Kafé Ask og Embla, et herlig kulinarisk reisemål ved Arkeologisk museum, UiS og Jernaldergården.
Universitetet i Stavanger har fått tre postdoktorstipender som utforsker forholdet mellom mennesker og miljø fra EU-programmet Marie Skłodowska-Curie Actions (MSCA) i årets tildelning. To av disse vil være tilknyttet Institutt for kultur- og språkvitenskap (IKS) og en tilknyttet Arkeologisk museum (AM).
Arkeologisk museum, UiS (AM) driv forsking, forvalting og formidling om menneska og deira livsmiljø, fortrinnsvis frå forhistorisk tid og middelalder. I tillegg til formidlingstilbodet på museet på Våland er AM òg ansvarleg for formidlinga på det rekonstruerte gardsanlegget Jernaldergården på Ullandhaug.
Arkeologisk museum har ansvar for å ta vare på gjenstandar frå forhistorien, alt som er eldre enn fra 1536. Kvar vår og sommar gjer arkeologar undersøkingar i Rogaland. Gjenstandar kjem inn til konservering. Museet har som oppgave å bevare gjenstandar og materiale på ein sånn måte at det kan brukast til framtidig forsking og videre undersøkingar.
I utstillingen "Møt mennesket" presenterer vi skjeletter fra museets samlinger innenfor en verdig ramme. Her kan du blant annet se Vistegutten, et 8200 år gammelt steinalderskjelett.
Med interessante opphavsmyter og vakker kunst har Arkeologisk museum skapt en oase i tiden før tiden. For hva var egentlig i begynnelsen?
Finn adresser og telefonnummer til Arkeologisk museum ved UiS.
På Arkeologisk museum har vi fagfolk som jobber med konservering av kunst og kirkeinventar. Hovedmålet er å bevare det autentiske kunstverket på best mulig måte.
Arkeologisk museum deltar i flere prosjekter i restaureringsarbeidet av Stavanger domkirke fram mot byjubileet i 2025.
Har du funnet noe som kan være fra forhistorien? Eller har du noe liggende hjemme som du lurer på om kan være en oldsak? Ta kontakt! Ditt funn kan være en viktig brikke i puslespillet om fortiden vår.
5 ½ år gamle Brian fant en flott dolk fra bronsealderen da han var på tur med barnehagen ved Stokkalandsvannet i Sandnes. Et sjelden funn, som nå skal inn i samlingen til Arkeologisk museum.
Arkeologisk museum har en omfattende publisering som er delt inn i ulike serier. De fleste utgivelser fra museets publiseringsvirksomhet er til salgs i museumsbutikken eller tilgjengelig digitalt. De kan også lånes på vårt bibliotek.
På Jernaldergården tilbyr vi private omvisninger og ulike aktiviteter.
Vi har flotte lokaler, topp service, utmerket mat, en unik historisk ramme og opplevelser utenom det vanlige. Hos oss møtes fortid og nåtid, og våre lokaler er en perfekt ramme for påfyll av
kunnskap og inspirerende samtaler.
Besøk den unike Jernaldergården på Ullandhaug og opplev livet i eldre jernalder.
Sitt rundt ildstedet og hør historier fra hverdagen for 1500 år siden.