– Oi. Hva skjer nå? Det var det første Øyvind Tveitane Lovra tenkte, da han fant et sjeldent vikingsverd på slektsgården sin. Dette er trolig første gang et slikt sverd er funnet i Rogaland.
Arkeologene, professorene og konservatorene smiler bredt og sperrer opp øynene. De har nettopp fått se hva Øyvind Tveitane Lovra fant på gården sin i Suldal kommune. Med hvite og lilla hansker ivrer de etter å finne ut hva som skjuler seg under leire, rust og sand.
Hva de fant, etter å ha røntgenfotografert sverdet samme dag, kan du lese mer om lengre ned i saken.
Sverd som gir mer kunnskap
– Dette er veldig sjeldent. Sverdet var det største statussymbolet i vikingtiden, og det var et privilegium å få lov til å gå med sverd. Det er ikke ofte vi som arkeologer får oppleve sånt som dette, smiler Lars Søgaard Sørensen i fylkeskommunens seksjon for kulturarv. Han har vært arkeolog i 25 år og har aldri vært med på å finne noe lignende. Det har heller ikke kollega Kim Thunheim som har vært arkeolog i 15 år. De to var mandag denne uken på gården Lovra for å møte finneren og hente sverdet, etter at han kontaktet fylkeskommunen for å melde inn det sjeldne funnet.
Privatpersoner som finner «noe gammelt» skal ta kontakt med fylkeskommunen som registrerer funn og leverer de videre til Arkeologisk museum. Dette gjelder også funn som ikke lenger er fullstendig bevart.
– Gårdeieren har gjort alt etter boken, og skal ha skryt for det. Dette sverdet gir oss ny kunnskap om området, sier Thunheim.
Trodde det var søppel
– Jeg skjønte fort at dette ikke var et hverdagslig funn. For meg var det en selvfølge at jeg skulle levere det inn. Det handler om historien vår, og det er kjekt å få vite hva som har vært her tidligere. Jeg tror det har vært mange vikinger her på Lovra, sier Øyvind Tveitane Lovra som fant sverdet på gården sin.
Han er deltidsbonde og maskinsjef på fergen MF Hydra som går mellom Hjelmeland og Nesvik, og lokalpolitiker for Senterpartiet i Suldal kommune.
At han fant sverdet, sammenligner han med å finne nåla i høystakken.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
– Vi skulle i gang med å så nytt gress på et jorde som ikke har vært pløyd på mange år. Haakon, sønnen min og meg, holdt på å harve marka og plukket stein før vi tok en pause sammen med en nabo som kom på besøk. Så fikk jeg øye på en jerndings som jeg skulle til å kaste, men akkurat da jeg var på tur til å kaste det, så oppdaget jeg at det var et sverd. Oi, hva skjer nå?, tenkte jeg, forteller finneren.
Sverdet er 37 centimeter langt, og omtrent halvparten av lengden mangler. Det er likevel overraskende godt bevart, til tross for at Rogaland har dårligere bevaringsforhold for sverd enn for eksempel Østlandet, Trøndelag og Nord-Norge.
– At sverdet har ligget i tett leire, gjør at det er så godt bevart, forklarer Lars Søgaard Sørensen.
Ekstra begeistret etter røntgen
– Dette er litt overveldende, og en gøy dag på jobb. Det har vært en konsentrasjon av sensasjoner de siste årene, blant annet med gullfunnet i fjor og relikvieskrinet i Domkirken nylig, smiler konservator Hege Hollund ved Arkeologisk Museum i Stavanger.
Etter å ha røntgenfotografert sverdet har hun fått flere svar: Røntgenbildene viser konturene av inskripsjoner med kryssmønster og kanskje bokstaver på klingen, eller sverdbladet som det også kalles.
– Det betyr at det kan være et såkalt VLFBERHT-sverd fra vikingtid eller tidlig middelalder. Dette er sverd av høy kvalitet produsert i Frankerriket (nå Tyskland) som er merket med våpenprodusentens navn, forklarer Sigmund Oehrl, professor i arkeologi ved Universitetet i Stavanger.
– Når vi først fikk se sverdet ble vi glade, fordi det er ikke så ofte vi får inn sverd fra vikingtiden. Da vi fikk se røntgenbildet ble vi skikkelig begeistret. At det skulle være en inskripsjon på klingen, det hadde vi virkelig ikke forventet, sier Oehrl begeistret.
Få slike sverd i Europa
Inskripsjonene professoren viser til, tyder på at funnet er mer spesielt enn ved første øyekast.
– Så langt vi vet, er det foreløpig funnet tre-fire tusen sverd fra vikingtiden i Europa. Antall sverd med disse inskripsjonene på, som ble funnet på Lovra, er bare rundt 170. I Norge har det blitt funnet rundt 45 slike sverd. Vi er ikke kjent med at det har blitt funnet lignende sverd i Rogaland tidligere, sier arkeologiprofessor Sigmund Oehrl.
Han påpeker at de er helt i startfasen av undersøkelsene. Sverdet har en del rust og må konserveres og undersøkes videre før de kan datere sverdet nærmere, og forklare bedre hva inskripsjonene betyr. Sverdet ble trolig produsert innenfor tidsrommet rundt 900 – 1050.
– Er sikkert i slekt med høvdingen
– Hva er oddsen for å finne et såpass intakt sverd etter så mange år, når folk har gått her og gravd i marka i mangfoldige år, sier finneren Øyvind Tveitane Lovra.
Han tror at sverdet har kommet til slektsgården med vikingene som seilte inn Lovrafjorden i sin tid.
– Jeg vet at vikingene seilte inn fjorden her og smykket husfruen på Lovra med fine ting, blant annet fra Irland. Jeg ser ikke bort fra at han høvdingen som eide dette sverdet er i slekt med meg, smiler Øyvind Tveitane Lovra.
Tekst: Elisabeth Krey Jenssen, Rogaland Fylkeskommune
