Navnet Myklebust kommer av Myklibólstaðr eller Myklubólstaðir. Mykli betyr stor, og bólstaðr betyr gård eller bosted. Mykli er den mest vanlige sammensetningen med endingen bólstaðr og forekommer 45 ganger mellom Nedenes i Agder og Senja i Troms. En variant av forstavelsen Mykli- er også kjent fra Miklagard, vikingenes navn på Konstantinopel/Istanbul.
Skrevet av Linn Eikje Ramberg ved Arkeologisk Museum, UiS
Hva finnes her?
Kulturminneområdet på Myklebust i Sandnes består av mange ulike kulturminner fordelt på og rundt Pålsberget, Nonsberget og Klokkarhagen. Kulturminnene bindes i dag sammen av en fornminnesti som man kan følge, men man kan også forlate stien og lete etter kulturminner på egen hånd, for her ligger de tett i tett. Området ble først registrert av konservator Tor Helliesen i 1903. På 1960-tallet tok arkeolog og senere direktør ved Arkeologisk museum i Stavanger, Bjørn Myhre for seg området som del av sin magisteravhandling Jernalderens bosetningsutvikling i Høyland fjellbygd. I 1989 ble området registrert for Økonomisk kartverk av Wenche Helliksen.
Klokkarhagen
Like bak det store informasjonsskiltet ligger Klokkarhagen. Her finnes restene etter et gårdsanlegg fra folkevandringstiden. Man kan se spor etter tre langhus samt et mindre firkantet hus som kan være av nyere dato. I tillegg finnes gardfar og gjerde, fem gravhauger (noen med plyndringsgrop) og noen rydningsrøyser. Veggvollene i de tre tuftene etter langhusene kan være noe vanskelige å avgrense ettersom det er mye stein her (se bildet ovenfor). Det kan derfor være nyttig å ta frem bildet en tok av kartet på informasjonsskiltet.
I Rogaland er det registrert rundt 500 gårdsanlegg fra folkevandringstida. Dette er gårder som var i drift frem til ca. 540 e.Kr., og enkelte av dem ble tatt opp igjen i middelalderen for så på ny å bli forlatt etter Svartedauden i 1349. Slike anlegg finnes bevart i hele landet, men i Rogaland ligger mange av dem godt synlige også i dag og har dermed hatt stor interesse i forskningen. Jernaldergården på Ullandhaug i Stavanger er et eksempel på et slikt gårdsanlegg som er blitt arkeologisk utgravd og deretter rekonstruert på sine opprinnelige tufter. Et annet eksempel på gårdsanlegg med synlige strukturer er Homsland som ble omtalt av Einar Solheim Pedersen i Frá haug ok heiðni 3/2018. Gårdsanlegget på Myklebust er ikke arkeologisk undersøkt.
Fra gårdsanlegget kan man følge fornminnestien, eller man kan velge hulveien videre opp mot Pålsberget (Fig. 2). Halvveis opp hit går man forbi nok en tuft etter et langhus samt en stor gravhaug på høyre side av stien (Fig. 4a). Oppe på selve Pålsberget finnes et interessant gravanlegg som består av en stor flyttblokk i midten og syv mindre steiner rundt som danner en krets på ca. 8 meter i diameter (Fig. 3a). Under flyttblokken er et kammer av mindre steiner (Fig. 3b). Kammeret er undersøkt, og man fant da skår etter to ulike leirkar. Det ene har vært spannformet med kamstrekornamentikk, det andre har vært innsvinget uten dekor. Det spannformede leirkaret dateres til folkevandringstid. Det ble også funnet brente bein og kleberstein. På toppen av flyttblokken er det i dag festet en plakett som beskriver funnet. Om man hever blikket og ser seg litt rundt her ved graven, er det en fantastisk utsikt som i dag delvis er begrenset av trær. Skogen i området er imidlertid planteskog, og i folkevandringstiden har man kunnet se vidt omkring.
Fig. 4a. En nokså tydelig gravhaug i skogen på vei opp mot Pålsberget
Fig 4b. Røys/haug sørøst for Nonsberget
Fig. 4c. Den største gravhaugen i Klokkarhagen, rett vest for gårdsanlegget
Nedenfor Pålsberget på vest-, sør- og østsiden av Nonsberget er det registrert hele 111 kulturminner. Stien på vei ned fra Pålsberget skjærer faktisk tvers gjennom søndre del av en tuft etter et langhus. I tillegg til fire hustufter finnes fire gravhauger, 25 gravrøyser og 78 rydningsrøyser. I dag kan de mindre røysene være vanskelige å få øye på, ettersom de er overvokst og omgitt av skog, men disse har nok vært langt mer synlige før i tiden da det ikke vokste skog her. Gravrøysene blir lettere å se når man kommer ned på beitemarken sør og øst for Nonsberget. Her kan man følge kanten av berget tilbake til Klokkarhagen (Fig 4a, 4b og 4c).
Turen til Myklebust er en fantastisk tur om man vil ha litt historisk påfyll, eller vil leke arkeolog på kulturminneregistrering for en dag. Her er mange kulturminner, men på grunn av skogen er ikke alle nødvendigvis like lette å få øye på. Gravfeltet nedenfor Pålsberget kan være et spennende sted å gjenfinne gravhaugene som ligger innimellom trærne, og mens de to tuftene etter langhus som ligger for seg selv er tydelige med nesten overdrevent store veggvoller, er det en utfordring å finne system i steinene og vollene i Klokkarhagen. Ta et mobilfoto av informasjonsskiltet og gå på kulturminnejakt. Et fint turmål for alle aldersgrupper.
Myhre, B. 1972. Funn, fornminner og ødegårder. Jern alderens bosetning i Høyland fjellbygd.Stavanger Museums Skrifter, bind 7. Stavanger. Myhre, B. 1980. Gårdsanlegget på Ullandhaug I. Gårdshus i jernalder og tidlig middelalder i Sørvest Norge. AmS-skrifter, vol. 4, Arkeologisk museum, Stavanger. Olsen, J. 1997. Har det vært kirke på Myklebust? Frá haug ok heiðni 3, 50–51. Pedersen, E.S. 1997. Myklebust i Melsheia – søndags- tur og etterbruk. Frá haug ok heiðni 3, 23‒26. Pedersen, E.S. 2018. Homsland – på Jærens tak. Frá haug ok heiðni 3, 30–32. Skjølsvold, A. 1961. Et usedvanlig gravanlegg fra folkevandringstiden. Frá haug ok heiðni 2, 59‒61.
