Nylig ble det skrevet en avtale mellom Arkeologisk museum, UiS og Per Sand på en milliongave som skal gå til forskningsprosjektet Avaldsnes – Maktens havn.
De ferske millionene gir museet mulighet til å forske mer på vikingenes skipsteknologi, arkeologiske undersøkelser under vann og utgravinger av graver og havneområde fra vikingtid og middelalder. Forskningsprosjektet er et samarbeid mellom Arkeologisk museum, UiS, Stavanger maritime museum MUST, Karmøy kommune og subsea-bedriftene Saga Subsea og GeoPluss.
Vikingskip og kongelig havn
Ole Madsen, direktør ved Arkeologisk museum, er klar på at avtalen har stor betydning
– Dette er en gledens dag for historien og arkeologien i Rogaland. Nå får vi muligheten til å føre videre vår forskning på Avaldsnes som allerede har gitt spennende resultater.
Forskerne har så langt kjørt georadar i havneområdet på Avaldsnes med flere spennende resultater. Her ble det blant annet funnet spor etter til nå ukjente graver og det som kan være en husrekke fra middelalderen. Det er fra før kjent et skipsvrak og brygger fra samme tid. I år er det planlagt å gjøre mindre utgravninger i husrestene, samt arkeologiske registreringer under vann. De nye undersøkelsene vil utvide kunnskapen om den internasjonale havnen som lå på Avaldsnes allerede for 7-800 år siden.
Maritimt maktsenter
Madsen forteller videre at Avaldsnes på Karmøy i tre tusen år var et maktsenter av utpreget maritim karakter.
- De to eldste vikingskipsgravene i Skandinavia finnes her, og i middelalderen lå det en viktig havn like nedenfor kongsgården på Avaldsnes. Prosjektet har som hovedmål å undersøke havneområdet, gravmonumenter og skipsfunn både på land og i sjøen. Det er hittil gjort forberedende kartlegginger blant annet ved hjelp av geofysiske metoder. Men nå, med denne milliongaven, og i året for Rikssamlingsjubileet, kan vi virkelig få fart på arkeologien, sier Madsen.
Den generøse giveren Per Sand er bosatt i Oslo, men kommer fra en gård på Hedemarken. Han har jobbet i shipping og sjøfart hele sitt liv, og syns prosjektet på Avaldnes var spennende og verdt å støtte. Han ser også for seg å avlegge området ett besøk sammen med forskere fra Arkeologisk museum og Museum Stavanger.
Skipsteknologi
Håkon Reiersen, prosjektleder og førsteamanuensis ved Arkeologisk museum, UiS, trekker frem mulighetene denne gaven gir forskerne.
- Et nytt doktorgradsprosjekt skal se på rollen regionen spilte i vikingenes skipsteknologi. Mye tyder på at regionen rundt Avaldsnes var et kjerneområde for skipsbygging og maritim teknologi i vikingtiden. De nye midlene gjør at vi kan utføre analyser og sammenligning av skipstømmer fra ulike steder på Vestlandet. Det er også planer om å undersøke om det fortsatt finnes skipstømmer i en av skipsgravene ved Avaldsnes, sier han.
- Denne gaven gjør det mulig for oss å gjennomføre enda bedre undersøkelser på Avaldsnes. Vi vil blant annet bruke noe av midlene på en dykkerundersøkelse i høst hvor vi skal følge opp geofysiske kartlegginger som geologene ved institutt for energiressurser ved UiS har gjort. De har sett masse spennende former nede i mudderet som vi er spente på å undersøke nærmere, sier Arild Skjæveland Vivås, ved Stavanger maritime museum og prosjektleder for undersøkelsene i sjøen.
Ny teknologi og grønt skifte
Et annet doktorgradsprosjekt på Arkeologisk museum tar for seg bruk av geofysiske metoder fra oljeservicenæringen for å kartlegge omfanget av arkeologiske spor på sjøbunnen.
Den generøse gaven vil blant annet brukes til å utvikle nytt utstyr for å ta ut prøve av bunnmassene.
- Ved å sammenligne geofysiske signaler med jordmassene på bunnen, vil en få bedre metoder til å overvåke sårbare kulturminner under vann. Samarbeidet med subseanæringen om teknologioverføring og metodeutvikling er også et bidrag til det grønne skiftet. Det viser at kompetanse fra oljesektoren kan ha stor nytte for andre fagområder, sier han
Reiersen er veldig glad for midlene prosjektet nå har fått.
– Dette gir oss helt nye muligheter. Ved å belyse Avaldsnes og Rogalands rolle som maritimt tyngdepunkt allerede i vikingtid og middelalder, kan vi løfte frem en helt ny kysthistorie. Denne bør være relevant både for identiteten til innbyggerne, for regionen som historisk destinasjon og for røttene til regionens viktige maritime sektor, sier Reiersen.
Han håper at resultatene vil åpne folks øyne for at den maritime historien i regionen kan trekkes mye lengre tilbake i tid enn vi er vant til.
Følg prosjektet på: www.facebook.com/maktenshavn
