Det er mange ubesvarte spørsmål når det gjelder steinkorset på Kvitsøy. Når ble det reist? Hvor kom det fra? Hvem stod for reisningen, og til hvilket formål? Noe av dette kan vi med rund hånd anslå, mens noe vil forbli ubesvart.
Av: Krister Scheie Eilertsen, leder av Avdeling for fornminnevern ved Arkeologisk museum, UiS.
Helt sikkert er det at steinkorset på Kvitsøy er et kulturminne av høy verdi og betydning lokalt, regionalt, kanskje også nasjonalt. Som et av få steinkors er det fremdeles intakt i tillegg til at det antageligvis fortsatt står på det stedet det ble reist for første gang.
Med sine 3,9 meter i høyde og 1,87 meter i bredde, står korset som et markant landemerke på Krossøy, nord på Kvitsøy, og viser vei inn mot Leiasundet. I tidlige beskrivelser fremheves korsets betydning som seilmerke, men også dets symbolske betydning og sammenheng med kirkestedet som ligger ca. 200 meter mot nord.
I Hyllestad kommune, Sogn og Fjordane, ligger et steinbrudd som vi kjenner som et aktivt brudd til uttak av stein særlig til kvernstein, men også til steinkors. Steinkorsene fra dette bruddet finner vi igjen langs kysten fra Sogn og Fjordane ned til Rogaland, og Kvitsøy korset er et av disse
I Olav den helliges saga nevnes steinkorset på Kvitsøy som stedet hvor Erling Skjalgsson og Olav Haraldsson inngikk forlik i år 1016. Dette gir oss en relativ datering av korset, vi vet at det har stått i minimum 1000 år. I tillegg sier benevnelsen noe om korsets betydning som møtested i politiske allianser.
Sikringsarbeidet
I forbindelse med tunellarbeid ved Kvitsøy, og realisering av Rogfast-prosjektet, ble Arkeologisk museum sammen med Rogaland fylkeskommune, bedt om å vurdere steinkorsets stabilitet opp imot rystelsene tunellarbeidet ville medføre. Rogfast-prosjektet startet i desember 2021 i regi av Statens Vegvesen og tunellarbeidene er estimert å ta rundt ett år. Det er derfor Statens Vegvesen, i sin rolle som tiltakshaver, som bekoster sikringsarbeidet.
Manglende informasjon om korsets fundamentering, dybde under bakkenivå, og tåleevne gjorde vurderingen rundt hvilke tiltak som skulle iverksettes særdeles kompliserte. Flere alternativer for sikring ble diskutert i prosjektets tidlige fase. Et minimumsalternativ var nøye overvåking av rystelsenes påvirkning på korset gjennom å installere en rystelsesmåler tett opptil korset. Planleggingen av en beredskap for å kunne ta ned korset dersom rystelsene viste seg å øke ble også igangsatt. Beredskapen bestod i å etablere et stillas rundt korset, som det var mulig å arbeide innenfor. I tillegg ble det produsert et støttekors i stål som det ville være mulig å feste steinkorset i. Dette ville gjøre det mulig til å frigjøre korset slik at det ikke ville ha kontakt med undergrunn og fjell, og på den måten avlaste og beskytte steinkorset fra de verste rystelsene.
Allerede tidlig i sprengningsarbeidet skulle det vise seg at fundamenteringen til korset var utilstrekkelig. Rystelsene førte raskt til at bevegelser i korset og strakstiltak ble iverksatt mens det ble jobbet på spreng med en permanent løsning for sikring. Flere erfarne fagpersoner ved Arkeologisk museum fikk raskt på plass de tiltakene som trengs, og i skrivende stund er korset sikret i stående posisjon, hengende i en stålkonstruksjon som vil verne korset gjennom anleggsperioden. Anleggsperioden kan vare opptil ett år, men etterpå vil korset bli gjennomgående fundamentert og sikret for fremtiden. Alle inngrep som ble gjort i sikringsarbeidet ble gjennomført skånsomt slik at alle spor av arbeidet vil være borte når korset blir gjenreist.
I 2022 står dermed korset fortsatt, både som et minne om starten på en ny religiøs og kulturell tidsalder som for alvor fikk rotfeste her til lands for over 1000 år siden, men også som et symbol på den standhaftige kulturarven vi alle deler. Gjennom sikring og overvåking er målet at dette korset vil stå også i de kommende 1000 år.
Klikk her for en tur rundt kvitsøykorset.
Bilder fra sikringsarbeidet:
