Turforslag og informasjon om fire tilrettelagte helleristningsfelt – Fluberget, Aubeberget, Kjøbenhavnerbukta og Rudlå.
Publisert i Frá Haug ok heidni nr 3 2021
Alle disse helleristningefeltene ligger lett tilgjengelig, og er fine turmål og de er antatt hugget en gang i løpet av bronsealderen: det vil si fra ca. 1800 - 500 f.Kr.
Fluberget
På gården Revheim i Stavanger ligger Fluberget, et helt spesielt og trolsk berg med over 170 helleristninger. Helleristningene strekker seg over et 40 meter langt område, og er et av de største helleristningsfeltene på Nord-Jæren. Ristningene er laget i løpet av bronsealderen og motivene kan ha sammenheng med ulike ritualer i forbindelse med fruktbarhet og livssyklus.
Fluberget består av flere halve jettegryter som ble skapt i siste fase av istiden da smeltevann og stein virvlet i sprekker mellom berget og isbreen som lå tett inntil berget. Steinenes rotasjon mellom bergveggen og isen ført til at de halve jettegrytene stod igjen da isen trakk seg tilbake.
De fleste figurene på Fluberget er konsentrert til jettegrytene, særlig i og ved det som i nyere tid er kalt Solalteret. Her er det risset inn flere skip, og ved disse er det hogget inn mange skålgroper. Lenger nede på berget finner vi det stilistiske Y-motivet, kalt adoranter (av ordet adore); symbol for mennesker som tilber og strekker hendene oppover mot himmelen.
Nederst på berget er det hugget inn fotavtrykk, ett symbol som opptrer på flere helleristningslokaliteter i Rogaland. Øvrige motiver er solsymboler og konsentriske sirkler, hender, gitterfigurer og en rekke skålgroper.
Håndavtrykk flere steder, et sjeldent motiv i Rogaland. Det er flere tolkninger av fotsåler og hender; var det kanskje slik at disse representerte guder, virkelige personer med spesielle ferdigheter og makt eller overgangsritualer; fra barn til voksen eller fra levende til død?
Skipsmotivet er det vanligste på helleristningsfeltene fra bronsealderen, og på Fluberget opptrer dette motivet i flere varianter. De loddrette strekene på skipene kalles mannskapsstreker.
Og besøker du Fluberget en regnværsdag, kan du få øye på et usynlig skip!
Aubeberget
Helleristningene på Aubeberget på Søre Sunde i Stavanger ligger på ett svaberg like ved Hafrsfjord. Rundt 108 figurer er hugget inn i berget i løpet av bronsealderen, og disse fordeler seg utover på tre partier; blant annet skipsfigurer med og uten mannskapsstreker (eller passasjerer). Andre figurer er hjulkors og sirkler i ulike former, kanskje solsymboler og fotsåler.
Aubeberget har flere likheter med helleristningsfeltet Fluberget som ligger i nærheten. Begge ligger sørvest-vendt med gode solforhold midt på dagen og med fine landingsplasser for båt; I bronsealderen var havnivået høyere enn i dag og på Aubeberget regner vi med at strandlinjen lå omtrent 10 meter fra feltet.
På Aubeberget er skipene som er det vanligste motivet, blant annet en skipsfigur med to solskiver på staker som stikker opp fra båtens reling. Lengst i vest og nederst på berget finner man flere skip på rekke som alle tilsynelatende seiler i samme retning.
Skålgroper
Lengst i øst er det også et parti med skålgroper der berget flater ut. Og bare 150 meter nærmere stranden finnes to store steinblokker/evt kampesteiner hvor det er hugget inn flere skålgroper på toppen av bergflaten. På den ene finner du 12 skålgroper, på den andre 17.
Disse blokkene ligger bare 3-4 meter over havet. Det betyr at de lå under vann i eldre bronsealder, og først dukket opp av havet i siste del av bronsealder. Skålgropene kan derfor være litt yngre en bergkunstfeltet ved Aubeberget, eventuelt lå steinblokkene akkurat i strandkanten da ristningene ble laget.
Skålgroper er et av de mest gåtefulle og abstrakte symbolene vi har innen bergkunsten. De er hogd ut som ei skålformet grop, og finnes i alle verdensdeler og fra alle tider.
Kjøbenhavnerbukta
Helleristningsfeltet Kjøbenhavnerbukta er et tre meter langt berg med 11 motiver. Bergveggen ligger ved Kvernevikveien i Stavanger og viser 8 skipsfigurer, 1 rammefigur, og 2 skålgroper.
Skipene på dette helleristningsfeltet er avbildet både med og uten loddrette streker på relingslinja, disse blir kalt mannskapsstreker.
Isen trakk seg tilbake fra området der bergkunstfeltet ligger en gang for om lag 16.000 år siden. Den tunge iskappen som fram til da dekket stavangerhalvøya hadde presset landet ned, men siden da har landet hevet seg hele 20 meter. Det kan nesten sammenliknes med at landet ble kvitt en tung bør og kunne rette opp ryggen. Først raskt og så litt langsommere. I slutten av steinalderen stod havnivået om lag 7-5 meter høyere enn i dag.
- Kunsten å datere bergkunstfelt er svært utfordrende, men det finnes to muligheter. Den ene er ut fra skipenes form og linjer som vi vet har endret seg over tid. Da må man sammenligne skipsfigurene med andre kjente skipsfigurer. Det er det vi kaller en typologisk datering, forklarer Lisbeth Prøsch-Danielsen, miljøarkeolog ved Arkeologisk museum, UiS.
- Den andre måten er å undersøke feltet i forhold til endringene i stranden eller havnivået. Vi vet at strandlinjen har endret seg betraktelig siden istiden. Helleristningene her ligger i dag 5-6 m over dagens havnivå, men slik har det ikke alltid vært, sier hun.
Rudlå
På Rudlå ligger et mindre helleristningsfelt som i konsentrert form inneholder typiske motiv for sørvestnorsk bergkunst fra bronsealderen, med både skip og fotspor. Dette lille helleristningsfeltet ble oppdaget i 1918, da en del av knausen skulle sprenges bort i forbindelse med gateopparbeiding.
Rudlå ligger på et skrått berg på Kampen, ganske rett opp fra Stavanger sentrum. I nord grenser bergkunstfeltet til et kommunalt parkområde. Helleristningene på Rudlå er fra ca år 1800 - 500 f.Kr. Her er skip både med og uten mannskapsstreker i tillegg til øksefigur, ringfigurer og fotsåler.
Motivene er ikke malt opp, og kan være vanskelige å få øye på. Men bruker du god tid på berget vil du finne dem. Fotsålene er de enkleste å finne. Noen ganger kan det være slik at motivene framtrer tydeligere i lav ettermiddagssol eller regnvær så det kan lønne seg å ta turen flere ganger.
Feltet er skiltet og på skiltet finner du også litt informasjon.
Tekst: Ingund Svendsen, Ragnhild Nordahl Næss, Wenche Brun, Lisbeth Prøsh-Danielsen
Bergkunst er en samlebetegnelser som inkluderer både helleristninger, skålgroper og helle- og hulemalinger.
I Rogaland er det rundt 186 ulike kjente lokaliteter med helleristninger.
Den første helleristningen i Rogaland ble registrert i 1866.
De hyppigste motivene blant helleristningene i Rogaland er skip og skålgroper.
Fenomenet bergkunst opptrer over hele verden fra alle tider. De helleristningene vi kjenner til i Norge strekker seg i tid fra eldre steinalder og helt til jernalderen.
Helleristningene er fredet gjennom lov om Kulturminner, og dersom du oppdager nye felt med figurer eller observerer skader på kjente felt, er det viktig at du melder fra om dette til Seksjon for Kulturarv ved Rogaland Fylkeskommune.
Vi ønsker at flest mulig skal få tilgang til de tilrettelagte feltene, men økt ferdsel fører også med seg større risiko for slitasje og skader så dette er en dugnad vi alle må ta del i.
Når du besøker et helleristningsfelt:
Bruk lette men samtidig gode sko. Berget kan være glatt samtidig som kraftig trykk kan gjøre skade.
Ikke ha bål eller grill i nærheten.
Ikke tegn, hogg eller riss inn i berget.
Bruk sunn fornuft: ta hensyn til regler om ferdsel og vis respekt for privat eiendom.
