Finn innhold
Filtrer etter kategori
Forskning
Vis 270 treff
Mange pasienter mottar ikke tilfredsstillende informasjon fra helsepersonell under utredning for prostatakreft. Det viser en ny doktorgrad fra Universitetet i Stavanger.
Nyhet
To forskarar har gått saman for å utvikle eit verktøy som kan hjelpe legar med å ta betre og raskare avgjerder ved mistanke om hjerneslag.
Nyhet
Det er meldt om stor mangel på sjukepleiarar. Linda Horne Mæland har forska på norske helsesjukepleiarar for å forstå meir om kva det å realisera seg betyr for at dei blir verande i yrket.
Nyhet
Gitte Westergaard har undersøkt hvordan utryddelsen av artsmangfold på øyer er representert i museer og forsvarer sin doktorgrad med tittelen 'Island Extinction and Animal Remains in Museums' 31. mai.
Nyhet
Cathrine Nyhus Hagum disputerer 30. mai for graden philosophae doctor ved UiS. Nyhus Hagum vil forsvare avhandlingen: “The transition into Norwegian sports High Schools: Measures to optimise student athlete management and development”.
Nyhet
En ny doktorgradsavhandling fra Universitetet i Stavanger bidrar med kunnskap om hva som påvirker elevenes motivasjon når de skal skrive tekster i begynneropplæringa.
Nyhet
En ny doktorgradsavhandling har utforsket faktorer som påvirker flyt i pennebevegelser når førsteklassingene går i gang med å forme bokstaver.
En ny doktorgrad trekker frem tre ting som kan være særlig viktige for at barns skal utvikle sine evner innen høyere ordens tekning: matematikk, kodeleker og støtte fra voksne.
En ny doktorgrad har vært med å bidra til utvikling av en samarbeidspraksis mellom PP-tjeneste og skole som involverer eleven selv og foreldrene i arbeidet med å skape et inkluderende opplæringstilbud for eleven.
Nyhet
Praksis er en viktig del av utdanningen for å bli en selvstendig profesjonsutøver. Veiledningen bidrar sterkt til å avgjøre om utdanningen holder høy faglig kvalitet og relevans.
Nyhet
Ledere som støtter, lytter og verdsetter ansatte er svært viktig for sykepleieres ambisjoner om videre karrierevalg i helse- og omsorgssektoren.
Her finner du en oversikt over alle doktorgradene som er gjennomført ved UiS i 2024.
Hvordan kommer likestilling som samfunnsverdi og likestillingsrelaterte tema til uttrykk i samfunnsfagundervisningen i vg1 i videregående skole? Det har Marte Handal undersøkt.
Samspillskvaliteten mellom barna og de ansatte i barnehagen økte ved bruk av observasjonsverktøyet CLASS, viser funn fra en ny doktorgrad.
Yucong Ma har forsket på dynamisk analyse og design av selvgående undervannsfarkoster.
Nyhet
Elin Svensen disputerte for ph.d.-graden i sosiologi, sosialt arbeid, kultur og samfunn ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet 8. desember.
Nyhet
Selv om foreldre ser på det å få barn som et felles prosjekt, framstår helsestasjonen som en kvinneverden hvor mor og barn er i fokus og hvor fedre følte seg ekskludert. Det viser ny forskning fra Universitetet i Stavanger.
Jean Ferreira disputerte for ph.d.-graden innen digitalisering ved det Samfunnsvitenskapelige fakultet 1. november 2023.
Vi har hittil visst lite om hvordan barn og unge på flukt selv opplever og håndterer dette. Deres stemmer og erfaringer løftes nå fram i en ny studie. Her kommer både psykososiale problemer fram, men også ungdommenes styrker, mestring og resiliens.
Nyhet
Rask respons er avgjørende når en pasients tilstand forverrer seg. Men hva kan man gjøre når systemer som skal sikre dette, ikke fungerer?
Rieska Mawarni Putri har forsket på vindforholdene rundt flytende havvindturbiner. 18. oktober forsvarte hun doktoravhandlingen sin.
Nyhet
Bevisst bruk av musikkaktiviteter i barnehagen kan hjelpe barna til å utvikle empati og påvirke oppfatningen deres av seg selv og andre i fellesskapet i barnehagen.
Hva har undervisningen om medborgerskap i skolen og den offentlige debatten om innvandring å si for elevenes oppfatninger?
Korleis kan tortur- og overgrepsutsette og personar med tannlegeskrekk få tannbehandling? Emilie Bryne har forska på nettopp dette.
Kristina Sundt Eriksen har forska på kva for nokre psykososiale og fysiske faktorar som er viktige for rekonvalesens når personar over 80 år har gått gjennom operasjon for tjukk- eller endetarmskreft.
Nyhet
– Ein disputas innanfor kunstnarleg ph.d. er ikkje kvardagskost her i landet, seier dekan Harald Eikaas ved Fakultet for utøvande kunstfag.
I heimetenesta er systematisk observasjon av pasientar mangelfull og det er lite kunnskap om korleis helsepersonell oppdagar og varetek pasientar i klinisk forverring. Det gjer Torunn Strømme noko med.
Fredrik Dreyer Moe disputerte for ph.d.-graden i sosiologi, sosialt arbeid og kultur & samfunn ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet 27. juni 2023.
Ammunisjon som ligg igjen i norsk natur utgjer ein stadig større trussel mot samfunnstryggleiken. Det er tidskritisk å få på plass ein nasjonal strategi for å handtera desse eksplosiva, ifølgje doktoravhandlinga til Geir P. Novik.
Kan måling av volumet i en kjevemuskel bidra til at færre blir demente? Det har Miguel Germán Borda forsket på.
Bruken av tvang i psykisk helseverntjeneste er omdiskutert. Spesialist i psykiatri Kjetil Hustoft har forsket på hvordan man oppnår bedre veier til innleggelse og behandling på et tidligere stadium i sykdomsprosessen.
Erik Mehl disputerte for ph.d.-graden i ledelse, økonomi og reiseliv ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved UiS 21. april 2023.
Nyhet
Felix Preshanth Santhiapillai ved UiS har forsket på hvordan man kan bruke Lean-tenkning til å forbedre arbeidet i Sør-Vest politidistrikt. Han er den første i Norge som har tatt sin doktorgrad i et politidistrikt.
Elevar i første klasse si skriveutvikling blir ikkje påverka om dei lærer å skriva tekstane for hand, eller om dei skriv på eit digitalt verktøy, viser ei ny doktorgradsavhandling frå Universitetet i Stavanger.
Førsteårsstudenter i sykepleie opplevde økt kunnskap, selvtillit og mestring etter å ha kombinert simuleringstrening med praksis på sykehjem. Det viser Camilla Olaussens doktorgradsarbeid.
Nyhet
Korleis opplever innvandrarar forholdet mellom integrering og arbeid i møtet med norsk arbeidsliv?
Her finner du en oversikt over alle disputasene som er gjennomført ved UiS i 2023.
Omar El Beshbichi har forsket på vindturbiner med to rotorer. Denne uken forsvarte han doktorgraden sin.
Hva skjer når det undervises i et historisk tema som vekker følelser og moralsk fordømmelse og elever skal ta perspektivet til historiske aktører? Det har Helga Bjørke Harnes undersøkt i sitt doktorgradsarbeid.
Oddne Skrede har forska på norske reiselivsbedrifter og deira omgjevnader: Korleis konkurrerer dei med kvarandre? Og korleis drar dei nytte av kvarandre?
Marte Tonning Otterlei har forsket på foreldre og barnevernsarbeideres erfaringer med omsorgsovertakelser. Hun disputerte for ph.d.-graden ved Universitetet i Stavanger 29. september 2022.
Pasienter som har psykosesymptomer i en depresjon, har klart større risiko for selvmord enn pasienter uten slike symptomer. Det viser doktorgradsarbeidet til overlege og spesialist i psykiatri Kristin Jørstad Fredriksen.
Oddveig Reiersdal Aaberg har forsket på interprofesjonelt teamarbeid og pasientsikkerhetskultur i sykehusavdelinger.
Nyhet
Samtaler mellom lærere kan føre til videreføring av etablerte rutiner og undervisningspraksis, viser tidligere forskning. Anne Mette Færøyvik Karlsen har undersøkt hvordan slike samtaler kan gi læring og fornying.
Nyhet
Hvordan kan vi best lære hvordan et tiltak påvirker barns læring og utvikling? Hvilke ferdigheter er det viktig å støtte opp om i tidlig barndom? Hvorfor er noen lærere mer effektive enn andre? Dette har Maximiliaan W. P. Thijssen undersøkt i sitt doktorgradsarbeid.
Nyhet
Øv deg i butikken. Bruk mulighetene dagliglivet gir for å praktisere språket, tipser ekspert på språklæring.
PROFRES-kandidat Janne Lund fra Fakultet for helse- og idrettsvitenskap ved UiA disputerer for ph.d.-graden 24. juni 2022.
Nyhet
Tidligere statsråd, stortingsrepresentant og fylkesmann Tora Aasland (79) forsvarer graden dr. philos i samfunnssikkerhet ved UiS.
Nyhet
Disputas: Lise Johnsen har sett på ulike slike ekspertmøter og konkluderer med at møtene spiller en nøkkelrolle i museets aktiviteter.
Nyhet
Dersom elevene opplever skolefaglig mestringstro, gode relasjonsferdigheter og emosjonsregulering når de begynner i ungdomsskolen, er det forbundet med mindre emosjonelle utfordringer.
Nyhet
Dersom elevene kan regulere egne følelser og har gode relasjonsferdigheter, kan det fremme motivasjon og forebygge emosjonelle problem blant elever i ungdomsskolen, viser ny studie.
Hvis ungdom som er innlagt for psykiske lidelser får være med å bestemme hvordan behandlingen skal foregå, øker sjansen for at de faktisk har nytte av behandlingen.
Terese Johannessen har i sitt doktorgradsarbeid vært med å utvikle en lederguide som gjennom tre steg støtter lederne i kommunehelsetjenesten i arbeidet med kvalitet og sikkerhet.
Nyhet
Hvordan jobber det norske barnevernet med akutte saker sammenliknet med det tyske? Det har Arve Lerum undersøkt i sitt doktorgradsprosjekt.
Nyhet
Elever som opplever et lite støttende læringsmiljø er mer tilbøyelige til å tenke at det ikke er noe vits i å fortsette på skolen. Noen har også konkrete planer om å slutte.
Disputasen er ph.d.-kandidatens sitt offentlige forsvar av avhandlingen sin. Dette er den avsluttende prøven for å oppnå ph.d.-graden.
Nyhet
Norske lærere er blant de beste i verden til å skape gode relasjoner til elevene, men kvaliteten på læringsstøtte varierer. Det er det på tide å gjøre noe med, mener Maren Stahl Lerang, som i dag forsvarte avhandlingen sin.
Disputas: Ayan Handulle har forsket på hvordan frykten for barnevernet vokser fram og hvordan den opprettholdes i det norsksomaliske miljøet.
Nyhet
Et nytt språk læres som et puslespill med enkeltelementer som så settes sammen, viser doktorgradsarbeidet til Gølin Kaurin Nilsen.
Å skjønne ironi, sarkasme, faste ord og uttrykk og å kunne reflektere rundt bruken av disse, er et tegn på at du behersker et språk. Hvordan kan syvendeklassinger få drahjelp mot dette nivået i engelsk?
Nyhet
Noen NAV-saker som involverer innvandrere oppleves av veilederne som så komplekse og uhåndgripelige at de unngås. Andre brukere oppleves som «stjernekandidater» og får oppfølging ut over det lovpålagte minimum.
Andreas Østbø Fidjeland har undersøkt hvordan barn og elever forberedes og velger i overganger mellom ulike utdanningsstadier.
Hvilke ord bruker vgs-elever for å nå fram til leseren? Hvilke ord burde de bruke? Det har James Jacob Thomson undersøkt i sitt doktorgradsarbeid.
Her finner du en oversikt over alle disputaser som er gjennomført ved UiS i 2022.
Kiropraktor Stefan Malmqvist disputerte for ph.d.-graden i helse og medisin ved Universitetet i Stavanger 6. desember 2021.
Nyhet
Gründer Murshid M. Ali disputerte for ph.d.-graden i ledelse, økonomi og reiseliv ved UiS 6. desember 2021.
Disputas: Hvordan bruker det kommunale barnevernet standardiserte verktøy i sin praksis, og hvilken betydning har slike verktøy for de ansattes profesjonelle rolle? Det har Marina S. Sletten forsket på.
Å måle CO2 i utpustluft hos nyfødte som trenger pustehjelp ved fødsel, kan tidlig i forløpet vise om gjenopplivingen er effektiv, viser spesialist i pediatri og overlege Kari Holtes forskning.
Nyhet
Morten Øveraas disputerte for doktorgraden i lesevitskap 29. november. Han har sett på korleis folkehøgskulane bidrog til å folkeleggjere kristeleg nasjonalisme.
Cecilie Waallann Brown har undersøkt hvordan vgs-elever skaper mening i møtet med bilder fra ulike kulturelle sammenhenger og hvordan skolen kan bevisstgjøre elevene. Brown disputerte for doktorgraden i utdanningsvitenskap 11. november 2021.
– Det kalde klimaet i Norge er svært godt egnet for bygningsintegrerte solcellepanel, sier forsker Hassan Gholami. Han har tatt doktorgrad om emnet på UiS.
Jørgen Apeland har forsket på hvordan man kan forlenge flytiden på droner ved hjelp av hydrogenbrenselceller.
Disputas: Estomih Raphael Mduma si forsking er knytt til det globale prosjektet Helping babies breathe.
Disputas: Norske sosialarbeidarar som er involvert i arbeidet med å førebyggje radikalisering og valdeleg ekstremisme opplever dette som krevjande, viser doktorgradsavhandlinga til Håvard Haugstvedt.
PROFRES-kandidat Siv Kristine Schrøder disputerer 25. oktober 2021 ved Universitetet i Agder.
Disputas: Det er lite kunnskap om hvor nyttige systematiske samtaler etter bruk av tvangsmidler i psykisk helsevern er og hvordan de best kan gjennomføres. Det er tema i Unn Elisabeth Hammervolds doktorgradsarbeid.
PROFRES-kandidat Hege Mari Johnsen disputerte for ph.d.-graden ved Universitetet i Agder mandag 11. juni 2018.
PROFRES-kandidat Ingunn Elisabeth Stray disputerte for ph.d.-graden i pedagogikk ved Universitetet i Agder 11. januar 2018.
PROFRES-kandidat Dag Øystein Nome disputerte for ph.d.-graden ved Universitetet i Agder fredag 19. januar 2018.
Nyhet
Disputas: Hvordan påvirkes pårørende sin motivasjon til å ta vare på en forelder med demens over tid? Det har Heidi Dombestein forsket på i sitt doktorgradsarbeid.
Disputas: Hvordan virker rettslig regulering av risiko inn på ledelse av kvalitetsforbedringsaktiviteter i sykehus? Det har Sina Furnes Øyri forsket på.
Sammenhengen mellom barns språkferdigheter og tidlig lese- og skriveutvikling er tema når Bjarte Furnes disputerer for PhD-graden ved Universitetet i Stavanger mandag 15. november 2010.
Margrethe Jernes forsvarer doktorgradsavhandlingen sin i utdanningsvitenskap ved Universitetet i Stavanger 1. mars 2013. Jernes har blant annet sett på hvordan barn tilegner seg digital kompetanse.
Ingunn Tollisen Ellingsen disputerer for ph.d. graden ved Universitetet i Stavanger 17. juni 2011 med avhandlingen ”Ungdom i fosterhjem og deres familie – en Q-metodologisk studie av familieperspektiv”.
Universitetslektor Nina Helgevold disputerte 6. mai 2011 for ph.d-graden ved Universitetet i Stavanger med avhandlingen ”Å lære å kommunisere i det moderne klasserommet. En kvalitativ studie av interaksjonsformer på ungdomstrinnet”.
Siv Marie Åsen har sett nærmere på hva som skjer med ulike typer polymerer når de pumpes gjennom reservoaret. Blir de oppløst når de fraktes gjennom rør eller når de sprøytes inn i sandstein?
Nyhet
Disputas: Cille Hagland Sevild har forsket på motivasjon og kompetanse for gode kost- og aktivitetsvaner hos personer som ønsker å endre livsstil.
Nyhet
Disputas: Korleis blir barn synleggjort i norsk og chilensk barnevernsarbeid? Det har Ida Bruheim Jensen forska på.
Nyhet
Disputas: Hvordan kan luftambulansen gjøre en enda bedre jobb ved store ulykker? Det har overlege og stipendiat Anne Siri Johnsen i Stiftelsen Norsk Luftambulanse forsket på.
Disputas: Førebur eit doktorgradsløp studentar på å arbeide utanfor akademia? Det har Saeed Moghadam-Saman undersøkt i doktorgradsarbeidet sitt.
Disputas: Sjukehusa kan heve kvaliteten i kreftomsorga dersom dei lærer av tilbakemeldingane og erfaringane frå dei pårørande, viser forskinga til Inger Johanne Bergerød.
Her finner du en oversikt over alle disputaser som er gjennomført ved UiS i 2019.
Ahmad Mirhaj har forsvart doktorgraden sin i petroleumsteknologi ved UiS.
Disputas: Korleis samarbeider vitskaplege tilsette med næringslivet for å bidra til omstilling i regionane? Det er det overordna spørsmålet i doktorgradsforskinga til Kwadwo Atta-Owusu.
Disputas: Korleis kan institusjonelle forskjellar mellom regionar forklare regional utvikling? Det har Jonathan Muringani forska på i doktorgradsprosjektet sitt.
Gjennom sin forskning har Karan Sotoodeh funnet metoder som skal gjøre ventiler i olje- og gassindustrien mer pålitelige.
Disputas: Hvordan kan offentlige tjenester bedre dra nytte av kunnskap fra pasienter/brukere og profesjonsutøvere? Det har Tone Larsen forsket på.
Stadig flere norske klasserom preges av språklig og kulturelt mangfold. Wenche Elisabeth Thomassen har i sitt doktorgradsarbeid undersøkt hvilken kompetanse grunnskolelærerstudenter har til å undervise i flerkulturelle og flerspråklige klasserom.
Mário Helder Lopes da Silva har utviklet en metode for kvalifisering av nye partisjonerende sporstoffer. Sporstoffene skal brukes til å estimere hvor mye gjenværende olje det er i reservoaret.
Berent Lunde har undersøkt ei svært populær maskinlæringsalgoritme i sin doktorgrad. No er algoritma enklare, og håpet er at store og små selskap kan ta ho i bruk.
Nyhet
Med 74 gjennomførte doktorgrader i 2020 har UiS satt ny rekord. Gjennomstrømningsandelen er også rekordhøy.
Nyhet
Hilde Gunneruds ferske doktoravhandling gir oppsiktsvekkende funn om ferdigheter og språkforståelse hos flerspråklige barn.
Nyhet
Disputas: Noen opplevelser er så altoppslukende at du glemmer alt rundt deg. Slike opplevelser har Veronica Blumenthal forsket på.
Her finner du en oversikt over alle disputaser som er gjennomført ved UiS i 2021.
Disputas: Hvordan gjør mennesker som har vært i behandling for problemer relatert til rusmiddelbruk endringsprosesser for å få et bedre liv? Det har Inger Eide Robertson forsket på.
Anne Elisabeth Dahle disputerer ved Universitetet i Stavanger fredag 2. desember med avhandlingen ”Problematferd ved dysleksi. Svake regneferdigheter ved dysleksi”.
Onsdag 18. april disputerer Pål Roland for doktorgraden i utdanningsvitenskap ved Universitetet i Stavanger. Roland har sett på utfordringer med å omsette teori til praksis ved innføring av skoleutviklingsprogrammet Respekt.
Hvordan kan særtrekk ved samtaler påvirke læring?
June Junge disputerer for graden philosophiae doctor (ph.d.) i utdanningsvitenskap ved Universitetet i Stavanger 10. januar 2013. Junge har studert læreres kollegasamtaler.
Nyhet
Klara Øverland disputerte for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Stavanger 1. februar 2013. Øverland har undersøkt barnehageansattes erfaringer med barn og samlivsbrudd.
Disputas: Hvor god er kvaliteten på dataene som legebemannet utrykningstjeneste samler inn og registrerer ved behandling av akutt syke og skadde pasienter? Det har Kristin Tønsager forsket på.
Christer Helleland disputerte ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet (UiS) 9. september 2020.
Her finner du en oversikt over alle disputaser som er gjennomført ved UiS i 2020.
Johan Jutterström disputerte ved Fakultet for utøvende kunstfag (UiS) 6. desember 2018. Jutterström har sett på hvordan en koreografisk tilnærming utfordrer musikknotasjon.
Sammenslåingen av norske kommuner har vært et omstridt tema. Stine Ravndal Nygård har i sitt doktorgradsarbeid forsket på hvordan kommunerefomen ble organisert og hvilken betydning organiseringen hadde for lokale utfall.
PROFRES-kandidat Janaina Hartveit Lie, Universitetet i Agder, disputerer for ph.d.-graden fredag 22. januar 2021.
– Du får muligheten til å studere risikoanalyse i et av de mest internasjonalt anerkjente forskningsmiljøene innen denne disiplinen, sier Ingrid Glette-Iversen.
Qian Zhang har i sitt doktorgradsarbeid sett nærmere på egenskapene til ulike kinetiske hydratinhibitorer, kjemikalier som brukes til å unngå rørledningsblokkering i olje- og gassindustrien.
Jarle Urdal har analysert data både av hjertelyd hos fostre og fra gjenoppliving av nyfødte. Forskningen hans kan brukes til å lage et rammeverk for kontinuerlig overvåking av fosterets tilstand under fødsel og gjenoppliving.
Hvordan kan vi oppnå en hensiktsmessig balanse mellom å skape verdier og utvikling på den ene siden, og beskytte verdier i form av å unngå tap, ulykker og feil på den andre?
Tusen år etter at de første menneskene bosatte seg i Sør-Norge, begynte steinaldermenneskene plutselig å lage redskap på en helt ny måte. Årsaken er innvandring fra øst, mener forsker Hege Damlien.
Qiuyuan Zhang har sett nærmere på en-krystalls diamantlinser, og hvorfor disse fungerer så godt i røntgenoptikk. Han forsvarte doktoravhandlingen sin 26. juni.
Ursula Alejandra Landazuri-Tveteraas har analysert pris- og handelsrelasjoner for norsk eksport av laks og import av vin. Hun forsvarte sin doktoravhandling 19. juni.
Fabian Rocha Aponte disputerte ved Det teknisk-naturvitskaplege fakultetet den 11. juni 2020.
Muhammad Yahya har forsvart sin doktoravhandling i risikostyring og samfunnssikkerhet ved Universitetet i Stavanger. Han har forsket på dynamikken i råvaremarkeder.
Jahn Otto Waldeland har forsvart sin doktoravhandling i petroleumsteknologi. Han har utviklet en matematisk modell som imiterer måten kreftceller oppfører seg. Modellen kan si noe om hvor effektiv cellegift vil være i det enkelte tilfelle.
Gunhild Fjeld har forsvart sin doktoravhandling i kjemi og biovitenskap ved Universitetet i Stavanger. Hun har blant annet undersøkt hvordan ulike kreftceller utnytter næringsstoffer mens de vokser.
Valeri Aristide Razafimanantsoa har forsvart sin doktoravhandling i kjemi og biovitenskap ved Univerisitetet i Stavanger. Han har forsket på rensing av avløpsvann og produksjon av fornybar energi.
Zahra Aghaeifar har disputert med ei avhandling om auka oljeutvinning med bruk av "smart vatn" i sandsteinsreservoar.
Nirosha Adasooriya har disputert med ei avhandling om strukturell styrke og sprekkdanning på stålbruer.
Ekaterina Wiktorski forsvarte doktoravhandlinga si i disputas ved Det teknisk-naturvitskaplege fakultetet 17. april 2020.
Jaspreet Singh Sachdeva forsvarte sin avhandling for doktorgraden (philosophiae doctor) ved Universitetet i Stavanger mandag 20. april, 2020.
Yangyang Qiao har forsvart ei avhandling om petroleumsteknologi ved Det teknisk-naturvitskaplege fakultetet.
Emanuela Kallesten forskar på korleis ytre forhald som temperatur og trykk påverkar kalkstein i reservoar på norsk sokkel.
Dhruvit Berawala har forska på auka utvinning av gass i tette reservoar.
Kjartan Kloster Osmundsen har undersøkt hvordan matematisk statistikk og programmering kan gjøre det enklere å beregne blant annet råvarepriser og kredittrisiko.
Eric Cayeux bruker en flerfaglig tilnærming i jakten på løsninger som kan forbedre effektiviteten og sikkerheten til boreoperasjoner.
Ana Llopis Alvarez har undersøkt hvordan boforhold påvirker hvor godt vi har det. Og hvorfor er det sånn at innvandrere generelt opplever dårligere livskvalitet enn nordmenn, selv om de bor i samme nabolag?
Nyhet
Formelle system er ikkje nok for å bekjempe uetisk åtferd i organisasjonar. I tillegg må leiarar skape ein kultur som oppmodar til varsling, viser ei doktorgrad frå UiS.
Susan Peisan Chen har forska på korleis ulike leiartypar handterer kunnskap under nedbemanning.
Reidar Staupe-Delgado har forska på korleis krypande kriser kan handterast betre.
Heidi Victoria Skeiseid forsvarer 19. juni 2018 doktorgrada si i leiing ved Universitetet i Stavanger. Ho har forska på kva som er grunnen til at me oftare kjøper eit produkt når det blir presentert saman med et alternativ, enn når det blir presentert åleine.
Styrer rekrutterer fra andre styrer, og baserer seg i stor grad på personlige nettverk. Det fastslår Gennadij Zavjalov, som har studert styrene i alle norske allmennaksjeselskap i sitt doktorgradsarbeid på Universitetet i Stavanger.
Gry Cecilie Høiland har undersøkt hvordan man kan forstå avstanden som ofte finnes mellom planlagt implementeringen av blant annet politiske satsninger og evidensbaserte tjenester, og deres faktiske bruk i hverdagen blant organisasjonens medarbeidere.
Nina Jentoft har studert hvordan grunnskolen kan styrke den forebyggende innsatsen for risikoutsatte barn.
Øyvind Meinich-Bache har forsvart doktorgraden sin ved Universitetet i Stavanger, med ei avhandling om automatisk videoanalyse i gjenoppliving.
Nyhet
Ny kunnskap om sjeldent syndrom stiller krav til skolen, viser ny doktorgrad. Onsdag 16. desember disputerte Heidi Elisabeth Nag for doktorgraden i Utdanningsvitenskap ved UiS.
Pengyu Zhu har forsvart si doktoravhandling i offshoreteknologi ved Universitetet i Stavanger. Han har sett på svikt i systemet som måler alvorlege hendingar, den såkalla SIF-indikatoren.
Hvordan opplever pasienter med hjertesvikt den emosjonelle og praktiske byrden ved sykdommen? Det har Oda Karin Nordfonn forsket på.
Disputas: Benjamin Kamala har forsket på ulike metoder for overvåkning av fosterlyd under fødsler i Tanzania.
Cristina Viorica Heghedus har forsvart ein doktorgrad ved Det teknisk-naturvitskaplege fakultetet om dynamisk maskinlæring.
Ole-Erik Vestøl Endrerud har ikkje berre avlagt doktorgrad, men også brukt forskinga til å skape ein innovasjonsbedrift med store, internasjonale investorar på laget.
Tijana Voake disputerte til doktorgraden ved Det teknisk-naturvitskaplege fakultetet onsdag 22. januar 2020.
Hvordan oppleves det å leve med fedme? Dette spørsmålet stiller Britt Marit Haga i sitt doktorgradsprosjekt.
Knut Espen Solberg har disputert for graden philosophiae doctor ved Det teknisk-naturvitskaplege fakultetet med ei avhandling om redningsarbeid i kalde klima.
Festivaler kan være viktig for utviklingen av lokalsamfunn i distriktene. Det har Kari Jæger funnet ut i sin doktorgrad
Det offentlige forsvaret av phd-kandidatens avhandling, disputasen, er en alvorlig sak. Hvordan kan du forberede deg best mulig?
Nyhet
Å dele historiene med de andre barna er like gøy.
Barna skal gjennom mye teori i mange fag. Derfor blir ikke fysisk aktivitet prioritert i skolen, viser ny forskning.
Det har Hege Roaldset undersøkt i sitt doktorgradsarbeid. Hun har også sett på hvorfor mange forble kristne til tross for at det var forbundet med utfordringer.
Everton Lacerda Jacinto disputerer for doktorgraden i utdanningsvitenskap ved Universitetet i Stavanger 27. november 2020. Han har studert utdanningen av matematikklærere i Malawi.
Hvor mange kvinner har vedvarende bekkenleddsmerter etter fødsel? Og finnes det tydelige risikofaktorer for ikke å bli bra igjen? Det har Anne Marie Gausel forsket på.
PROFRES-kandidat Cecilie Revheim disputerte for ph.d.-graden 22. november 2020 ved Universitetet i Agder.
PROFRES-kandidat Anja Nastasja Robstad disputerte for ph.d.-graden 14. februar 2020 ved Universitetet i Agder.
PROFRES-kandidat Kristine Haddeland disputerer for ph.d.-graden ved Universitetet i Agder fredag 23. oktober 2020.
Tonje Constance Oterkiil ser i sin doktoravhandling nærmere på utvikling av skolers kapasitet og endringsberedskap for implementering av skoleomfattende intervensjoner og ledelsens rolle i dette. Bestillingsnummer: 4798.
Pål Roland har i sin avhandling sett nærmere på utfordringer med implementering av skoleutviklingsprogrammet Respekt. Bestillingsnummer 4125.
I denne avhandlingen belyser Elsa Westergård i hvilken grad foreldrene opplever å være desillusjonert i sitt møte med skolen. Det å identifisere desillusjonerte foreldre er viktig i arbeidet med å forbedre kvaliteten i samarbeidsrelasjonene. Bestillingsnummer 4784.
Dag Husebø disputerte fredag 7. juni 2013. Han har analysert fagdidaktisk utprøving av en bestemt teoretisk tilnærming til RLE-undervisning. Utprøvingen av teorien foregikk som del av ordinær lærerutdanning ved UiS.
Lek med vekt på fysisk aktivitet og kommunikasjon som innbefatter mer enn ord, kan støtte den lekende samhandlingen mellom barn med ulik etnisk bakgrunn.
Opplæringsvansker oppstår ikke i et vakuum. Foreldre og lærere må bli mer klar over den psykologiske og sosiale konteksten vanskene utvikler seg innenfor.
Wenche Hovland disputerer for doktorgraden i spesialpedagogikk ved universitetet i Stavanger fredag 14. november 2014 med avhandlingen «Transittliv i barnevernets regi. Analyser av ungdoms identitetsarbeid i skiftende sosiale kontekster».
Matematikklæreres kunnskap i matematikk og i det å undervise i faget har svært stor betydning for kvaliteten på undervisningen og for elevenes læring. Men hvordan kan vi måle og studere denne kunnskapen?
Stipendiat Kristoffer Alberts ph.d.-prosjekt om musikalsk improvisasjon.
Kan ett -og to -åringer delta i demokratiske prosesser gjennom måltidet i barnehagen? ja, under visse forutsetninger, mener Berit Tofteland som disputerer for ph.d.-graden om dette fredag 2. oktober 2015
Barnehagen er blitt interessant for stadig flere ulike samfunnsinteresser. Anita Berge har sin doktoravhandling forsket på hvordan dette påvirker barnehagen.
hvordan arbeider religions- og livssynslærere med elevmangfoldet i skolen og hvilken profesjonskunnskap utvikler de? Øystein Lund Johannessen disputerer for doktorgraden i utdanningsviteskap og humaniora om dette 17.desember
Nina Johannesen disputerte for doktorgraden i utdanningsviteskap ved universitet i Stavanger 22. januar 2016. Hun har forsket på barn medvirkning i barnehager.
Effekter av et tidlig gruppetiltak for ungdommer med mild eller moderat depresjon er tema bår Margit Garvik disputerer for graden philosophiae doctor ved de humanistiske fakultet mandag 27. mars.
Martin Vogt Juhler disputerer for doktorgraden i utdanningsvitenskap ved Universitetet i Stavanger 7. april 2017. Han har sett på hvordan en kan få bedre sammenheng mellom teori og praksis i utdanningen av naturfaglærere
Marieke Bruin disputerer for doktorgraden i utdanningsvitenskap 14. september 2017. Hun forsvarer avhandlingen «Foreldres erfaringer med pedagogisk oppfølging tilknyttet cochleaimplantering hos barn».
Tirsdag 24. oktober 2017 disputerer Singnhild Skogdal for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora ved universitet i Stavanger.
Barn med en eller to foreldre som har lese- og skrivevansker har lavere språkferdigheter ved skolestart, tre ganger større risiko for å utvikle lesevansker, og scorer svakere på kartleggingsprøvene i lesing, staving og leseforståelse enn andre elever, viser en doktoravhandling i På Sporet.
For å sikre at nye grunnskolelærere har god nok digital kompetanse, må de som underviser dem ta i bruk digitale hjelpemidler i sin egen undervisning. Det mener Elen Johanna Instefjord som disputerte om digital kompetanse i lærerutdanningene 25. mai 2018.
Silje Eikanger Kvalø disputerer for doktorgraden i utdanningsvitenskap ved Universitetet i Stavanger 20. september 2018. Hun har undersøkt hvordan fysisk aktivitet kombinert med læring i fag kan forebygge kroppslig forfall og stimulere elevenes lærelyst.
Kjetil V. Thengs disputerte for graden philosophiae doctor (ph.d) ved Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Stavanger 7. november 2013. Thengs har studert korleis tekstar i Nordaust Midland-området i England i mellomalderen varierte språkleg etter kvar dei stamma frå.
Sjølv dei som synest det er vanskeleg å lese, kjende meistring då dei vart sette til å lese for førsteklassingar.
Forsking: Det finst så å seie ingen døme på skular som har klart å snu ei negativ utvikling utan ei sterk leiing.
Korleis møter barn mellom eitt og tre år kvarandre i barnehagen? Det er tema når Yngve Rosell disputerer ved Det humanistiske fakultet 15. november 2016.
Siv Hillesøy disputerte for doktorgraden i utdanningsvitskap ved Universitetet i Stavanger fredag 17. juni 2016. Dei fleste barn som blir fødde døve eller med store høyrselstap i Noreg, får cochleaimplantat før dei er eitt år gamle. Hillesøy har sett på korleis dei yngste barna i denne gruppa deltek i barnefellesskap i barnehagen.
Når dei tilsette i småbarnsavdelinga skaper eit godt språkmiljø, har det positiv innverknad på ordforrådet til barna på sikt.
Svært få barnehagelærarar kallar det faglege arbeidet sitt undervisning. Per-Einar Sæbbe har i sitt doktorgradsarbeid undersøkt om det likevel dreier seg om undervisning.
Dina Lialikhova disputerte for doktorgraden i utdanningsvitskap ved Universitetet i Stavanger 6. juni 2019. Ho har undersøkt kva utbyte ungdomsskuleelevar på ulike prestasjonsnivå har av at fagleg innhald blir undervist på framandspråk.
Liv Mette Strømme disputerte for doktorgraden i utdanningsvitskap ved Universitetet i Stavanger 28. juni 2019. Ho har undersøkt korleis ein forstår normalitet i barnehagen og kva utsikter det er for barn i alderen tre til fem år til å vere seg sjølv i lys av forventingar om normalitet.
Lærarane har ofte bakgrunn frå idrett, der det er greitt å gje dei beste utøvarane mest merksemd, ifølgje forskar.
Henriette Thune disputerer for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Det humanistiske fakultetet ved Universitetet i Stavanger 14. september. Thune har sett på korleis meining og idéar blir skapte og forhandla gjennom estetisk form.
Vibeke Jensen disputerer fredag 15. oktober for PhD-graden ved Universitetet i Stavanger med avhandlinga ”Studies in the medieval dialect materials of the West Riding of Yorkshire”. Ho er den første som disputerer ved doktorgradsprogrammet i lesevitskap.
Samlingsstundene og andre aktiviteter i barnehagen er oftest styrt av de voksne. Det kan gjøre det vanskeligere for barna å delta i fellesskapet. Det viser doktorgradsarbeidet til Marianne Ree.
Den sakkyndige komiteen skal vurdere avhandlingen og avgi skriftlig og begrunnet innstilling til fakultetet om hvorvidt den anses verdig til å bli forsvart for doktorgraden ved Universitetet i Stavanger.
Fredag 20. mars 2015 disputerte Trude Havik for grada philosophiae doctor (ph.d.) ved Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Stavanger. Havik har undersøkt skulevegring blant elevar frå 6. til 10. klasse.
Det er ein tydeleg samanheng mellom born si evne til sjølvregulering og matematiske ferdigheiter, viser ny doktorgrad. Fredag 18. september 2020 disputerte Dieuwer ten Braak for doktorgrada i utdanningsvitskap ved Universitetet i Stavanger.
Disiplinproblem i klasserommet, årsaksmekanismar og løysingsmodellar var temaa når Grete Sørensen Vaaland disputerte ved Det humanistiske fakultet 24. november 2016.
Kirsten Jæger Fjetland disputerer for doktorgraden i lesevitenskap ved Universitetet i Stavanger 6. november 2015. Hun har sett på språklig samhandling og meningsdanning mellom arbeidstakere og arbeidsledere ved varig tilrettelagt arbeid.
Rebecca Anne Charboneau disputerer for doktorgraden i lesevitenskap ved Universitetet i Stavanger 9. september 2016. Hun har sett på leseundervisning i engelsk på fjerde og femte trinn.
Å lære de innfødte å lese og skrive har vært et viktig «siviliseringsverktøy» for både kolonimakter og misjonsorganisasjoner. Men det var store forskjeller i hvordan misjon og kolonimakt lærte folk å lese og skrive, og hva formålet med opplæringen var. Ellen Vea Rosnes disputerte for doktorgraden i lesevitenskap om dette 4. desember.
Det nytter ikke å bare pugge gloser. Elevene må også skjønne hvordan de lærer seg et språk. Men mange lærere synes det er vanskelig å gi elevene denne innsikten.
Prinsipper fra grunnskolens leseopplæring kan hjelpe nybegynnere til å mestre notelesing. Det viser doktorgradsarbeidet til Julia Katarzyna Leikvoll som fredag 17. mars 2017 disputerer ved Institutt for musikk og dans ved Universitetet i Stavanger.
Fredag 1. september disputerer Aslaug Fodstad Gourvennec for sin doktorgradsavhandling ved UiS. Hun har studert høypresterende elevers møte med litteraturfaglig praksis i videregående skole. I avhandlingen argumenterer hun for å forstå elever som en del av en større litteraturfaglig praksis.
Ann Elisabeth Laksfoss Cardozo forsvarer sin doktorgradsavhandling i lesevitenskap ved Universitetet i Stavanger mandag 19. mars 2018. Hun har forsket på norske migranter i Alicante i Spania.
Ole Jone Eide disputerte ved Universitetet i Stavanger 29. april 2019. Han har undersøkt korleis Noreg sine framstøyt i Arktis i fyrste del av 1900-talet kan koplast til folkerettsjuristar som opererte i landskapet mellom fag og politikk.
Ksenia Solheim har forsvart si doktorgradsavhandling i utdanningsvitskap. Ho fann ut at lærarar ønskjer å læra meir om interaksjonar i klasserommet, då dei erfarer at det kan ha stor innverknad på elevar si læring.
Ønsket om å oppnå eller behalde popularitet, kan vera ein av grunnane til at ungdom øydelegg andre sine relasjonar og kjensler av å høyre til i gruppa, syner ny studie.
Elevar på ungdomssteget ønskjer meir faglege tilbakemeldingar i klasserommet, men kvaliteten på den faglege dialogen mellom lærer og elev er oftast låg. Det viser forskinga til Siv Måseidvåg Gamlem som disputerer for doktorgraden i utdanningsvitskap tysdag 11.mars 2014.
Tysdag 27. mars forsvarar Magne Rogne (40) si doktorgradsavhandling i lesevitskap. I doktorgradsarbeidet har han teke føre seg tilhøvet mellom norskfaget og den tekstkulturelle utviklinga i samfunnet.
Elevar som er presentert for modelltekstar, nyttar mønster frå desse tekstane når dei skriv eigne tekstar. – Me må visa elevane kva tekstar me forventar at dei skal skriva, meiner Anne Håland.
Hildegunn Støle disputerer for ph.d.-grada ved Universitetet i Stavanger fredag 22. mars 2013. Støle har studert utrop i seinmellomengelske skodespel.
Digitale hjelpemiddel kan gi ein type læring ein ikkje ville fått med meir tradisjonelle undervisingsmetodar. Det viser doktorgradsavhandlinga til Arne Olav Nygard.
Men det kan stoppe opp i diskusjoner om hvem som skal tjene penger på ny teknologi.
Valeriia Klova ser i sitt doktorgradsarbeid nærmare på samanhengen mellom eigarstruktur og aksjelikviditet på Oslo Børs.
Risiko, flaks og bedrag: Hvorfor folk velger folk som de gjør? Det har Bjørnar Laurila forsket på.
Kjersti Berge Evensen har forska på korleis helsepersonell og kjøkkenpersonell på institusjonar deler informasjon om mat og om pasientane sine ernæringsmessige behov og ønske.
Kundane sine opplevingar er av stor verdi for turistnæringa som lever av å tilby høg service. May Irene Furenes har forska på tilbakemeldingar i serviceindustrien.
Silje Haus-Reve har forska på korleis innovative bedrifter og arbeidstakarar blir påverka av mangfaldet av kunnskap som finst i omgivnadene deira.
Cato Hemmingby, forskar ved Politihøgskolen, har studert terroristar sitt val av mål og kva som påverkar valet deira.
Korleis samarbeider bedrifter og organisasjonar innan forsking og innovasjonsnettverk? Det har Nina Hjertvikrem forska på.
Politiet ventar som regel med å skyte til ein truande situasjon har utvikla seg til eit angrep, og dermed må viktige avgjerder takast under sterkt tidspress. Desse situasjonane har vi liten kunnskap om, visar Steinar Henriksens forsking.
I doktorgradsprosjektet sitt har Martin M. Sjøen studert førebygging av radikalisering og valdeleg ekstremisme i skule og utdanning.
Disputas: Robert Moshiros forsking hjelper til å gjere fødslar i fattige land tryggare.
Bereke Kairanov (33) bruker undergrunnsdata for å forstå den strukturelle oppbygginga av jordskorpa i Barentshavet.
Hvordan kan vi forstå sikker klinisk praksis for pasienter i selvmordskrise som er innlagt på psykiatrisk avdeling? Det har Siv Hilde Berg forsket på
Korleis kan leiarar og sjukehustilsette hjelpe inn i endringsprosessar på sjukehus slik at endringane blir vellukka? Det har Olaug Øygarden forska på.
Kva miljøverdiar går tapt for det norske samfunnet dersom jærstrendene eller Lofoten blir forringa? Det har Ana Faria Lopes forska på i doktorgradsprosjektet sitt.
Ein lærar som har eit meir lærande tankesett siste året på ungdomsskulen, ser ut til å ha ein positiv effekt på elevane sitt eige tankesett og om dei vel meir avansert matte på vidaregåande, visar May Linn Auestads forsking.
Korleis blir kunnskap delt mellom medarbeidarar innanfor arbeids- og velferdstenesta? Det har Nina Thorbjørnsen forska på i doktorgradsprosjektet sitt.
Korleis fungerer «nudging» som verkemiddel for å påverke åtferda til forbrukarane når det kjem til mat? Det har Ingrid Laukeland Djupegot undersøkt i doktorgradsarbeidet sitt.
Norske hotell har klart å forbetre produktivitet og effektivitet gjennom betre ressursbruk, spesielt knytt til bemanning.
Kart, grafar, statistikk og visuelle forklaringar er overalt. Greier du ikkje å bruke dei, kan du difor vere ute og køyre både geografisk og kunnskapsmessig.
Nyhet
En lærer som har et mer lærende tankesett siste året på ungdomsskolen, ser ut til å ha en positiv effekt på elevers eget tankesett og om de velger mer avansert matte på videregående, viser May Linn Auestads forskning.
Nyhet
Hvilke miljøverdier går tapt for det norske samfunnet hvis jærstrendene eller Lofoten forringes? Det har Ana Faria Lopes forsket på i sitt doktorgradsprosjekt.
Kjetil V. Thengs disputerte ved Universitetet i Stavanger 7. november 2013. Thengs har studert hvordan tekster i Nordøst Midland-området i England i middelalderen varierte språklig etter hvor de stammet fra.
Geir Bergstrøm disputerte for doktorgraden i lesevitenskap 13. september 2017. Han forsvarte avhandlinga «Yeuen at Cavmbrigg' - A Study of the Medieval English Documents of Cambridge».
Det er viktig for elevane å kunne le saman med læraren og at lærarane snakkar med dei som jamstilte. Ein ny studie gir eit blikk inn i korleis elevane snakkar om og ser på læraren.
Innvandrarforeldre som har vore på flukt er ekstra sårbare når dei er i kontakt med barnevernet, viser forskinga til Memory Jayne Tembo.
Å iverksette den nasjonale faglige retningslinjen for bildediagnostikk ved ikke-traumatiske muskel- og skjelettlidelser, har vært målet for Ann Mari Gransjøens doktoravhandling.
Nyhet
Rundt 11 prosent av den norske befolkning har kronisk nyresykdom. Hvordan forholder disse seg til de enorme mengdene med helseinformasjon som er tilgjengelig? Det har Une Elisabeth Stømer forsket på.
Mens kortidssykehjem i større grad fungerer som små sykehus, har langtidssykehjem overtatt funksjonen til kortidssykehjem, viser Malin Knutsen Glettes doktorgradsprosjekt.
De flinke elevene får mest støtte av kroppsøvingslæreren, viser doktorgradsarbeidet til Aron Gauti Laxdal.
Ny avhandling av Lise Sæstad Beyene fokuserer på å skapa kunnskap om samval i psykisk helsearbeid ut frå perspektivet til pasientar og helsepersonell.
Kristian Ringsby Odberg disputerer for doktorgraden i helse og medisin 26. mai 2020. Han har forsket på håndtering av medikamenter på sykehjem.
Korleis er det å leva med uforklarte brystsmerter? Det har Ingrid Ølfarnes Røysland forska på i doktorgraden sin.
Psykolog Aleksander Hagen Erga har forsket på impulskontrollforstyrrelser og tvangsmessig atferd hos pasienter med Parkinsons sykdom.
Antje Aarthun har forsket på foreldreinvolvering i barns helsebeslutninger på sykehus.
Disputas: Melissa Weibell har i doktorgraden sin forska på førstegangspsykose og rus.
Kine Gjesdal har forska på helsehjelp ved langvarige smerter som ikkje kjem av kreft.
Disputas: Det finst få retningslinjer for når og korleis avansert luftvegshandtering skal utførast utanfor sjukehus. Geir Arne Sunde har forska på behandlingar som blir brukte i dag, og korleis ein best mogleg kan hjelpa ulike pasientgrupper til å pusta.
Disputas: Korleis kan legar best mogleg hjelpa pasientar å pusta før ein når behandling på sjukehus? Det var tema for Espen Fevangs doktorgradsavhandling.
Heidi B Bringsvor har forska på korleis personar med kols kan auka helsefremmende kompetanse, mestring og livskvalitet.
Martha Therese Gjestsen har forska på korleis velferdsteknologi kan brukast for å førebygga sjukehusinnleggingar for eldre som bur heime.
Når ny velferdsteknologi blir tatt i bruk i helsetenesta, må dei tilsette læra seg nye måtar å arbeida på. Veslemøy Guise har laga eit simuleringsverktøy og testa det ut i hjemmetjenesten.
Kathrine Cappelen disputerte ved Det helsevitskapelege fakultet på UiS 22. februar 2019. Ho har forska på pasienttryggingskulturen på norske sjukeheimar.
Ein fødsel er ei tid for glede over det nye livet. Men når barnet blir fødd for tidleg på grunn av svangerskapsforgifting er opplevinga fylt av kontrastar
Silje Stangeland Lie har forska på ein nettbasert rettleiingsmetode til støtte for pasientar med type 2-diabetes.
Eit treningsprogram mot korsryggsmerter har redusert sjukefråværet blant helikopterpilotar med 26 prosentpoeng. Kiropraktor og doktor i helse og medisin frå UiS, Knut Andersen, forklarer korleis.
Anja Christoffersen Pawlica har forska på tvingande praksisar i kommunale bufellesskap.
Forskar Trond Erik Grønnestad brukte eit år saman med rusbrukarar for å forstå kor viktig benken er. Svaret er at her opplever rusbrukarar verdigheit og fellesskap.
Utdanningsinstitusjonane må fokusera meir på å læra studenten korleis dei skal læra i tillegg til kva som skal lærast, ifølgje Cecilie Haraldseid.
Signe Egenberg har forska på korleis helsepersonell kan bidra til å redusera blodtap etter fødsel, og sett på effekten av simuleringstrening i tverrfaglege team i Noreg og Tanzania.
Disputas: Per Kristian Hyldmos doktorgradsarbeid peikar på ein ny metode for transport av bevisstlause, skadde pasientar.
I møtet med døyande, får helsearbeidarar ikkje høve til å rette opp feil. Mange av dei som føler dei mislukkast, vert heimsøkt resten av livet.
Rusbehandling blir mest effektiv dersom familien involveres. Kvifor skjer det så sjeldan då? spør sosiolog Anne Schanche Selbekk.
Har kvinner med brystkreft nytte av trening under cellegiftbehandling? Det har Anne Marie Lunde Husebø forska på i doktoravhandlinga si.