De flinke elevene får mest støtte av kroppsøvingslæreren, viser doktorgradsarbeidet til Aron Gauti Laxdal.
![Idrettsstudenter løper i gymsal](/sites/default/files/styles/large/public/2020-06/IMG_9168_0.jpg?itok=s2fSeqN6)
Første gang publisert 8.6.2020.
Årsaken er en kombinasjon av måten kroppsøvingsfaget er bygd opp og lærernes bakgrunn.
Laxdal disputerer for doktorgraden i utdanningsvitenskap ved Universitetet i Stavanger 17. juni 2020. Han forsvarer avhandlingen «The learning environment in upper secondary school physical education: the student perspective» .
Rekreasjon
1133 elever i videregående skole i Norge og Island har deltatt i studien ved å svare på et spørreskjema.
I kroppsøving brukes liten tid på å lære nye ferdigheter. Mesteparten av tiden går til å gjennomføre aktiviteter. Elevene trenger bare møte opp og prestere. Faget har rykte som et aktivitetsfag der læring nedprioriteres og rekreasjon er hovedintensjonen.
Elevene skal innom ulike idretter og aktiviteter i løpet av skoleåret. Men det brukes liten tid på hver. Fokuset er på å gjennomføre aktiviteten, ikke å lære den. Det gir de som kan aktiviteten fra før en stor fordel.
Elitefokus
I tillegg har lærerne ofte bakgrunn fra idrett og en tendens til å følge idrettens måte å tenke på.
I idrett er det helt legitimt å gi de beste ekstra oppmerksomhet. Frafall er akseptert som et fenomen. Det kan virke mot sin hensikt å bruke for mye tid og energi på de svakeste utøverne.
Trenger å tenke nytt
Laxdal mener lærerutdanningene må legge mer vekt på holdninger og dagens kroppsøvingslærere må begynne å ta hensyn til de mindre flinke elevene.
Aron Gauti Laxdal er 34 år gammel. Han kommer fra Reykjavik og er bosatt i Kristiansand. Han har master i idrettsvitenskap fra Universitetet i Agder der han nå jobber som universitetslektor.
Tekst: Elin Nyberg