Nordisk språk og litteratur - bachelorstudium

Institutt for språk- og kulturvitenskap (IKS) har studietilbud innenfor de klassiske humanistiske skolefagene historie, religion, engelsk og nordisk. En bachelor fra IKS er en treårig universitetsgrad på totalt 180 studiepoeng som er sammensatt av fag 1 (90 studiepoeng) og valgfrie fag og emner. Det er også mulig å ta ex.phil., ex.fac. og et praksisemne.

Fag 1 består av et første år med grunnleggende studier (60 studiepoeng) og en fordypning som går over ett semester (30 studiepoeng). Fordypningen består primært i at studenten skriver et selvstendig forskningsarbeid under faglig veiledning. Dette skjer som regel på våren det tredje året av bachelorstudiet. De resterende emnene kan tas innenfor fagene historie, engelsk og religion. Det er også mulig å ta emner ved andre institutt.

Læringsutbyttet vil variere alt etter hvilken kombinasjon av fag og emner du velger (les mer om læringsutbytte under de enkelte emnene). Evnen til korrekt og bevisst bruk av kilder står sentralt i den vitenskapelige tradisjonen, uavhengig av hvilken fagkombinasjon du tar. Du vil også få erfaring med å presentere fagstoffet skriftlig og muntlig.

Studiet er et faglig fundament for kunnskap om nordiske språk (spesielt norsk) og nordisk litteratur, i fortid og samtid.

Et overordnet mål er å gjøre deg i stand til å analysere et vidt spekter av muntlige og skriftlige uttrykksformer på en faglig kompetent måte. Gjennom studiet får du analytiske redskaper til refleksjon og analyse over språklige, retoriske og litterære praksiser. Nordisk er et godt utgangspunkt for tverrfaglige studier.

Arbeidsformer

Det faglige arbeidet foregår gjennom forelesinger, seminarer, gruppearbeid, individuell veiledning, selvstendige studier, tekstanalyser og skriveprosesser; til dette kommer muntlige og skriftlige øvinger. Det blir opprettet grupper for kollokviearbeid i forbindelse med gruppeinnleveringene, og det oppfordres til ytterligere kollokviearbeid utover dette.

På emnene i nordisk språk og litteratur er det krav om 75 prosent deltakelse. Dette betyr at hvis man er borte fra mer enn 25 prosent av undervisningen på et emne, må man levere kompenserende oppgaver for det overskytende. Se emnebeskrivelsene for detaljer omkring dette.

Vurderingsformer

Kunnskap og ferdigheter blir formelt og uformelt vurdert underveis og ved slutten av hvert emne (se Forskrift for graden bachelor ved Universitetet i Stavanger § 2.f.). For nærmere presisering av vurderingsformer, se hvert enkelt emne slik det blir beskrevet i studieplanen.

Normalvariant av studieprogrammet

I utdanningsplanen blir en normalvariant av studieprogrammet presentert. Denne gjelder hvordan fagemner fra semester til semester blir satt sammen. Instituttet vil hvert studieår tilby fagemner som skal sikre at studentene kan følge denne normalvarianten av studieprogresjon gjennom studieløpet sitt, med forbehold om at det år om annet kan bli gjort endringer i selve innholdet i emnene. Basert på de emnene som blir tilbudt, kan studentene også legge opp til en annen rekkefølge mellom emnene enn normalvarianten. Så lenge det blir tatt hensyn til de andre kravene i bachelorforskriften, vil dette bli godkjent, selv om det i enkelte tilfeller kan medføre at studiet ikke kan gjennomføres på tre år.

Læringsutbytte

Kunnskap
Etter å ha fullført studiet skal studenten:

• ha god kunnskap om det norske språksystemet, norsk språkbruk og norske dialekter
• ha god kunnskap om norsk språkhistorie og sentrale utviklingstrekk for norsk og nordisk språk
• ha overgripende kjennskap til ulike språkkulturer i Norden
• ha god oversikt over nordisk skjønnlitteratur med eksempler fra norrøn tid til samtiden
• ha god kunnskap om ulike litterære sjangre, samt kjenne til teori- og metodediskusjoner
• ha særskilt god kunnskap i et selvvalgt tema innenfor litteratur eller språk

Ferdighet
Etter å ha fullført studiet skal studenten:

• beherske både bokmål og nynorsk
• kunne analysere og drøfte språklige og litterære problemstillinger
• ha god tekstanalytisk kompetanse og kunne skrive skildrende, resonnerende og argumenterende tekster om nordisk språk og litteratur
• kunne anvende litteraturteori og litteraturvitenskapelige metoder til å analysere ulike litterære sjangre
• kunne anvende grunnleggende retorisk teori i analyser
• kunne anvende språkvitenskapelige fagbegrep og metoder til å analysere de nordiske språkene, særlig norsk
• kunne, under veiledning, bruke teori og metode fra språk- eller litteraturvitenskap i en selvstendig oppgave

Generell kompetanse
Etter å ha fullført studiet skal studenten:

• kunne formidle sentralt fagstoff og anvende sine kunnskaper og ferdigheter i relevant arbeid
• ha tilegnet seg analytisk og kritisk tenkning og forståelse som er overførbart til andre felt
• gjennom arbeidet med BA-oppgave ha tilegnet seg kompetanse til å organisere og gjennomføre et selvstendig akademisk arbeid
• kunne bygge på sin kunnskap i videre utdanning eller i yrkeslivet

Hva kan du bli?

Utdanningen i nordisk gir deg solid kompetanse i språk, kultur og tekst – ferdigheter som er høyt verdsatt i en rekke bransjer. Du kan jobbe innen næringsliv, reiseliv, kultursektoren, media, kommunikasjon eller forlag.

Med studier i nordisk er du godt rustet for jobber der kunnskap om språk, litteratur og kultur er etterspurt. Eksempler på yrker du kan kvalifisere deg for, er:

• Bibliotekar
• Norsklærer
• Journalist
• Kommunikasjonsrådgiver
• Kulturformidler
• Forlagskonsulent eller -redaktør

Du kan fortsette studiene ved UiS ved å søke deg inn på masterprogrammet nordisk og lesevitenskap.

Med en mastergrad i kombinasjon med praktisk-pedagogisk utdanning (PPU), får du undervisningskompetanse i norsk.

Emneevaluering

Kvalitetssystemet på UiS omfatter studentevaluering av alle emnene.