Norsk språkstruktur (NOR112)

Innhold

Emnet gir en innføring i norsk språkstruktur (fonologi, morfologi, syntaks og semantikk) og øvelse i analyse av språkstruktur. Dette går ut på hvordan ulike språklyder settes sammen, hvordan ord lages, hvordan setninger bygges opp og hvordan dette påvirker betydningen av ord og setninger.

Studentene lærer for eksempel å forklare forskjellen mellom p- og b-lyden, hvordan et ord som avslutning er bygd opp og hvordan ord er kombinert til ulike setningsmønstre. Dette er viktig kunnskap for norsklærere og i tillegg gir emnet grunnleggende kunnskap for andre former av språkvitenskap (dialekter, språkkontakt) som studentene møter senere i studiet.

Videre gir emnet en innføring i kontrastiv grammatikk, der norsk språkstruktur sammenliknes typologisk med strukturen vi finner i andre språk. Her vil det også være et søkelys på sammenhengen mellom norsk og de andre nordiske språkene. Til slutt introduserer emnet noen fagbegrep og prinsipper fra språktilegnelse, der vi ser på hvordan den norske språkstrukturen blir lært av personer med et annet morsmål.

Læringsutbytte

Kunnskap

Etter å ha fullført emnet skal studenten

• ha bred kunnskap om de ulike aspekta av det norske språket (fonologi, morfologi, syntaks og semantikk) og deres sammenheng.
• være godt kjent med relevant teori og fagterminologi i fonologi, morfologi, syntaks og semantikk.

Ferdigheter

Etter å ha fullført emnet skal studenten kunne

• anvende grammatisk teori og faglig korrekt terminologi til å beskrive og analysere språkstrukturen i norsk.
• inngå i faglige diskusjoner rundt, og utføre analyser av, språklyder, ord og setninger, som blir utviklet i gruppediskusjoner i forelesningen og oppgaveløsning i seminaret.
• sammenlikne sentrale trekk i norsk grammatikk med andre språk, nabospråkene i Norden inkludert.

Generell kompetanse

Etter å ha fullført emnet skal studenten

• kunne bruke fagspråk som er i tråd med praksis innenfor fagfeltet.
• kunne bruke terminologi samt fagspesifikke argumentasjons- og analysemåter korrekt.
• ha tilegnet seg språkvitenskapelig kunnskap og evnen til å analysere språklig materiale i tråd med praksiser innenfor fagfeltet norsk språkvitenskap.

Forkunnskapskrav

Eksamen / vurdering

Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering

1. 75 % obligatorisk oppmøte i undervisning (forelesninger og gruppeseminar). Undervisningen er lagt opp slik at læringsutbyttene nevnt ovenfor blir oppnådd gjennom at teoripensumet blir kombinert med ulike former for språklig materiale. Dette skjer gjennom øvinger og drøftinger sammen med studentene. Det er derfor et krav om minimum 75 prosent oppmøte i undervisningen. For lektorstudenter gjelder dette kravet også for didaktiske seminar. Ved fravær utover dette må kompenserende oppgaver påregnes.

2. Innleveringsoppgave. En gang i semesteret skal studentene innen oppgitt frist levere et oppgavesvar, som må være godkjent av faglærer før studenten kan gå opp til eksamen. Studenter som får oppgavesvaret vurdert til «ikke godkjent» ved første innlevering har, innen oppgitt frist, mulighet til å levere det på nytt.

Begge vilkåra må være godkjent for at kandidaten kan gå opp til eksamen.

Fagperson(er)

Emneansvarlig:

Faglærer:

Studiekoordinator:

Arbeidsformer

Emnet inneholder to undervisningstyper:

1. Forelesninger som inneholder studentaktive arbeidsformer. Her tilegner studentene seg terminologi, fagspråk og analytiske tilnærminger som er typiske for faget. Gjennom gruppediskusjoner og oppgaver (veiledet av foreleseren) lærer studentene å anvende sentrale konsepter og begrep i analyser av ulike former for språklig materiale (språklyder, ord, setninger, samtaler og tekster). Studentene tilegner seg analyse- og redegjøringsevnene (nevnt under ‘læringsutbytte’) gjennom å drøfte eksempler presentert i undervisning og etter eget skjønn, der de utprøver teoripensumet i samarbeid med andre studenter og under veiledning av faglæreren.

2. Gruppeseminarer. Her jobber studentene selvstendig eller i mindre grupper, under veiledning av faglæreren og/eller en studentassistent. Det jobbes spesifikt med å tilegne seg analyseferdigheter for å kunne anvende fagterminologi i analyse av norske språklyder, ord, setninger og tekster. Oppgavene er utviklet av faglærerne, og aktiv deltakelse i seminarene er derfor viktig for å tilegne seg disse ferdighetene og for å kunne oppnå læringsutbyttene beskrevet ovenfor. I gruppeseminaret er det òg mulighet for mer individuelt tilpasset veiledning for å støtte opp om tilegnelsen av faglige kunnskaper og ferdigheter.

Åpent for

Emneevaluering

Litteratur