Tekst i kontekst (NOR121)

Innhold

Alle tekster er preget av den tiden de er skrevet eller produsert i. Dette gjelder så vel tematisk som formelt.

Kursets overgripende mål er at studenten skal få en forståelse av hvordan man tenker og handler som fagperson innenfor nordisk litteratur- og tekstvitenskap. I dette inngår konkrete kunnskaper om relevante kontekstuelle tyngdepunkt, og praktiske ferdigheter knyttet til å kunne utføre analyser på måter som er i tråd med praksis innenfor fagfeltet.

Emnet er organisert i tre tematiske hovedpunkt. Eldre tekster, moderne tekster og samtidstekster, så vel som tekster fra forskjellige sjangre, skal være representert i hver del. Delemnene kan variere fra år til år, men aktuelle emner og tematiske nedslag kan for eksempel være:

• Tekst og kjønn: Hvordan spiller kjønn en viktig rolle i tekster, og hvordan forstås kjønn? Er kjønn alltid det samme?
• Tekst og natur: Hvordan forstås naturen, historisk sett, og hvilken betydning tillegges den i litteraturen?
• Tekst og sted: Hva er et sted og hva er stedets betydning?
• Tekst og kjærlighet: Hvordan gjenspeiles synet på kjærlighet og forelskelse i utvalgte tekster fra forskjellige historiske perioder?
• Andre tematiske nedslagsfelt kan for eksempel være: Tekst og familie, tekst og lov, tekst og barndom, tekst og sykdom, tekst og sorg, tekst og tro, tekst og penger, tekst og løgner, tekst og skole.

Læringsutbytte

Kunnskaper

Etter å ha fullført emnet skal studenten

• ha bred kjennskap til viktige kontekstuelle sider ved pensumtekstene, knyttet til de tematiske hovedpunktene som har blitt gjennomgått.
• ha god kunnskap om hvordan man gjør kontekstualiserende analyser av tekster i forskjellige sjangre og medium.
• ha gode kunnskaper om forholdet mellom tekst og samfunn.

Ferdigheter

Etter å ha fullført emnet skal studenten

• kunne gjøre kontekstuelle analyser av tekster i tråd med praksis innenfor fagfeltet.
• kunne kommentere tekster fra ulike tider, og se på dem i lys av den kulturhistoriske sammenhengen som de er en del av, i tråd med praksis innenfor fagfeltet.
• kunne utveksle synspunkt på forskjellige tolkninger og lesemåter som blir lagt fram, i tråd med praksis innenfor fagfeltet.

Generell kompetanse

Etter å ha fullført emnet skal studenten

• ha god kjennskap til samspillet mellom tekst og historie, i den forstand at den historiske konteksten kan sies å prege de aktuelle tekstene, og at tekstene på sin side er med på å prege/skape historien.
• kunne reflektere over hva de historiske tekstene har å si for oss i dag om allmennmenneskelige og/eller samfunnsmessige forhold.
• kjenne godt til og kunne bruke de kravene som blir satt til en god og faglig tekstanalyse, og kunne bruke teori og sekundærlitteratur på en korrekt måte.
• bygge opp et faglig resonnement som har god argumentasjon og presis bruk av fagterminologi.

Forkunnskapskrav

Eksamen / vurdering

Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering

75 prosent deltakelse i undervisning. Dersom ein er borte frå meir enn 25 prosent av undervisninga, må ein levera kompenserande oppgåver for det overskytande.

Retningslinjer for obligatorisk øvingsoppgave:

• Omfang på 1000 ord (+/- 10 prosent).
• Oppgaven skal leveres inn innen gitte frister.
• Valgfri målform.
• Studenter som får oppgaven vurdert til ikke godkjent ved første innlevering, gis mulighet for én ny innlevering av oppgaven i bearbeidet form.

Fagperson(er)

Faglærer:

Faglærer:

Emneansvarlig:

Studiekoordinator:

Arbeidsformer

Studentsentrert undervising. En typisk undervisingsøkt kan deles i fire like store deler: 1. Foreleseren presenterer begrep og tankemåter som skal anvendes som kontekst denne dagen. 2. Studentene går i grupper og diskuterer konkrete tekster med utgangspunkt i disse begrepene/tankemåtene. 3. Plenumgjennomgang av det studentgruppene har kommet fram til, med fortløpende diskusjon. 4. Foreleseren bygger videre fra det som har kommet fram.

Merk at punkt 2-4 er ferdigheter som blir utviklet i forbindelse med undervisningen.

Forelesninger og seminar.

Åpent for

Emneevaluering

Litteratur