Norsk språk i praksis (NOR111)

Innhald

I dette emnet går praktiske ferdigheiter og teoretisk kunnskap hand i hand. Ein viktig del av emnet er oppøving i effektiv og korrekt språkbruk i både bokmål og nynorsk. Ein lærer å skriva god, profesjonell sakprosa, i samsvar med gjeldande rettskriving. I den praktiske delen av kurset arbeider vi mellom anna med konkrete teksttypar frå arbeidslivet.

I retorikkdelen av emnet får ein kunnskap om korleis overtydande tekstar er oppbygde, og ein lærer å utføra retoriske argumentasjonsanalysar. Pragmatikk er nært i slekt med retorikk, i det at dei begge studerer tilhøvet mellom språkbruk og situasjon. I pragmatikkdelen av emnet får ein kunnskap om korleis meining oppstår i konkrete brukssituasjonar og kontekstar, og ein lærer å analysera tekstar i eit pragmatisk perspektiv.

Læringsutbytte

Kunnskap

Etter å ha fullført emnet skal studenten

• ha god kunnskap om norske rettskrivingsreglar og godkjende ordformer.
• ha brei kunnskap om sentrale omgrep innanfor fagfeltet retorikk og korleis desse er med på å forma det offentlege ordskiftet.
• vera godt kjend med sentrale omgrep innanfor fagfeltet pragmatikk og forstå korleis brukssituasjonen samverkar med språket i meiningsskapinga.

Ferdigheiter

Etter å ha fullført emnet kan studenten

• skriva profesjonell, effektiv og korrekt bokmål og nynorsk.
• vurdera tekstar utifrå gjeldande rettskrivingsreglar.
• analysera argumenterande tekstar med omgrep og metodar frå den klassiske retorikken
• analysera ulike typar språkbruk med omgrep og metodar frå pragmatikken.

Generell kompetanse

Etter å ha fullført emnet skal studenten

• ha ei god forståing for kva profesjonell, effektiv og korrekt språkbruk er, og kunna utøva slik språkbruk i praksis.
• ha tileigna seg teoretisk kunnskap om tekstskriving og evna til å skriva korrekt og profesjonell norsk forutan å kunna analysera tekstar i tråd med etablerte praksisar innanfor retorikk og pragmatikk.

Forkunnskapskrav

Eksamen / vurdering

Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering

1. 75 prosent obligatorisk oppmøte i undervisinga. Emnet inneheld ein stor praktisk del der studentane øver på å skriva korrekt norsk og drøftar ulike typar tekstar. For å oppnå dei nemnde læringsutbytta er aktiv deltaking i undervisinga avgjerande. I den teoretiske delen av emnet er undervisinga lagd opp slik at læringsutbytta vert oppnådde gjennom at teoripensumet vert kombinert med ulike former for språkleg materiale, slik at studentane øver opp analyseferdigheitene sine. Det er difor eit krav om minimum 75 prosent oppmøte i undervisinga. Ved fråvær utover dette må ein rekna med kompenserande oppgåver.

2. Innleveringsoppgåve. Ein gong i løpet av kurset skal studentane innan oppgjeven frist levera eit oppgåvesvar, som er ei praktisk skriveoppgåve. Oppgåvesvaret må vera godkjent av faglærar før studenten kan gå opp til eksamen. Studentar som får oppgåvesvaret vurdert til «ikkje greidd» ved fyrste innlevering, har, innan oppgjeven frist, høve til å levera det på nytt.

Begge vilkåra må vera godkjende for at kandidaten skal kunna gå opp til eksamen.

Fagperson(er)

Emneansvarleg:

Faglærar:

Faglærar:

Studiekoordinator:

Arbeidsformar

I dette emnet går praktiske ferdigheiter og teoretisk kunnskap hand i hand. Emnet inneheld to førelesingar i veka. Éi førelesing i veka handlar om retorikk eller pragmatikk, der studentane tileignar seg sentrale fagomgrep. Her blir den teoretiske funderinga for forståing av norsk språk i praksis lagd. Desse førelesingane inneheld òg studentaktive arbeidsformer der studentane tileignar seg analyseferdigheitene (nemnde under «læringsutbytte») gjennom å drøfta ulike tekstar i samarbeid med andre studentar og under rettleiing av faglæraren.

Den andre førelesinga i veka handlar om skriving av nynorsk og bokmål, der studentane lærer rettskrivingsreglar, medrekna teiknsetjing, og ulike skrivestilar. Desse førelesingane inneheld ei «skrivestund» der studentane øver dei skriftlege ferdigheitene sine i båe målformer og lærer å drøfta og peika på forbetringspotensial i tekstane til andre under rettleiing av faglæraren. I skrivestunda tar ein utgangspunkt i skriveoppgåver baserte på konkrete skrivesituasjonar i ulike yrke der skriving er ein viktig del av arbeidskvardagen (t.d. journalistikk, medie- og kommunikasjonsfag).

Åpent for

Emneevaluering

Litteratur