Energi- og petroleumsteknologi - bachelor i ingeniørfag

Overordnet mål for treårig bachelor i ingeniørfag er å utdanne ingeniører som gjennom teoretiske og tekniske kunnskaper, får kompetanse til selvstendig arbeid, og som tar et ansvar for samspillet mellom teknologi, miljø og samfunn. Utdanningen er forskningsbasert og danner grunnlag for livslang læring.  

En bachelorgrad i energi- og petroleumsteknologi vil kvalifisere til en rekke stillinger innenfor energi- og petroleumsfeltet. Programmet har høyt fokus på ingeniørvitenskap og i tillegg til jobber for selskaper innenfor offshoreindustrien, vil programmet kvalifisere til jobber innenfor geotermi, vind-, bio- og solenergi.

Bachelor i energi- og petroleumsteknologi bidrar til kompetanse og kunnskap om en rekke fornybare energikilder og hvordan disse samspiller. Studiet adresserer derfor primært bærekraftsmål 7 Ren energi til alle,13 Stoppe klimaendringene og 11 Bærekraftige byer og lokalsamfunn.

Studiets innhold, oppbygging og sammensetning

For å oppnå graden bachelor i ingeniørfag må kandidaten ha bestått minst 180 studiepoeng bestående av følgende emnegrupper:

• 30 studiepoeng ingeniørfaglige basisemner som består av grunnleggende matematikk, ingeniørfaglig systemtenkning og innføring i ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder. Ingeniørfaglige basisemner er felles for alle studieprogram.
• 50-70 studiepoeng programfaglige basisemner som består av tekniske fag, realfag og samfunnsfag. Programemner er felles for alle studieretninger i et studieprogram.
• 50-70 studiepoeng tekniske spesialiseringsemner som gir en tydelig retning innen eget ingeniørfag, og som bygger på ingeniørfaglig basis og programfaglig basis.
• 30 studiepoeng valgfrie emner som bidrar til videre faglig spesialisering, enten i bredden eller dybden.

Studentene vil møte ulike arbeids- og undervisningsformer, bruk av moderne datateknologi, praktisk laboratoriearbeid og prosjekter med tilhørende rapportskriving og dokumentasjon. I løpet av første studieår skal et obligatorisk, nettbasert studieteknikk- og arbeidsmetodekurs gjennomføres. Valgemner og samfunnsfaglige emner er lagt til siste del av studiet, hvor også et eventuelt utenlandsopphold kan gjennomføres. Bacheloroppgaven, som er det avsluttende prosjektet, kan utføres selvstendig eller i grupper, og har et omfang på 20 studiepoeng (sp). En bacheloroppgave er obligatorisk for alle og inngår i tekniske spesialiseringsemner med 20 studiepoeng. Oppgaven skal være forankret i reelle problemstillinger fra samfunns- og næringsliv eller forsknings- og utviklingsarbeid. For å få tildelt bacheloroppgave, stilles det krav om tilfredsstillende studieprogresjon som angitt i Reglar for bachelor- og masteroppgåva, samt forkunnskapskrav som angitt i emnebeskrivelsen. Følgende fremgår av den enkelte emnebeskrivelse:

• Arbeids- og undervisningsformer
• Pensumlitteratur
• Evalueringsformer
• Vurderingsformer
• Læringsutbytte

Fra og med studieåret 2023/2024 inngår det tre ulike strenger som skal dekke kravene til læringsutbytter innenfor områdene digitalisering (D), arbeidsmetode (A) og HMS og etikk (H) i alle ingeniørfaglige bachelorprogram. Disse strengene beskriver tema som går gjennom flere emner. I tillegg til dette har fakultetet fokus på å integrere innovasjon, entreprenørskap og bærekraft i studieprogrammene samt å utdanne kandidater som bidrar til omstilling i samfunnet.

Digitalstrengen (D)

Digitalstrengen (D) skal gi studenten grunnleggende programmeringsferdigheter, kildekritisk vurderingskompetanse, håndtering av datasett, digital samarbeidskompetanse/kunnskapsdeling samt nettvett.

I studiet vektlegges:

• Innføring i grunnleggende programmering samt elementær datasikkerhet i emnet DAT120 Grunnleggende programmering
• Kildekritisk vurderingskompetanse i emnet ENP120 Energiteknologi, studieteknikk- og arbeidsmetodekurs samt valgfri kursing i forbindelse med bacheloroppgaven.
• Opplæring i digitalt modelleringsverktøy i emnet MAF310 Numerisk modellering
• Anvendelse av digitalt beregnings- og modelleringsverktøy i emnene ENP100 Produksjon og prosess og ENP110 Brønnteknologi
• Behandling av store datasett i emnet ENP120 Energiteknologi

Arbeidsmetodestrengen (A)

Arbeidsmetodestrengen (A) skal gi studenten kompetanse innen samarbeid, planlegging og kommunikasjon, samt forståelse av yrkesrollen. Studenten introduseres til ingeniørers måte å arbeide på når det gjelder nytenkning, problemformulering, analyse, spesifikasjon, valg av metode, løsningsgenerering, evaluering og rapportering.

I studiet vektlegges:

• Innføring og utvikling i arbeidsmetode, rapportering og presentasjonsteknikk i studieteknikk- og arbeidsmetodekurs gjennom studieløpet
• Praktisering av studieteknikk- og arbeidsmetodekurs i form av samarbeid i grupper, blant annet i emnet DAT120 Grunnleggende programmering
• Kjennskap til arbeidsmetoder offshore i emnet ENP110 Brønnteknologi
• Kjennskap til ingeniørers arbeidsmetoder i emnet ENP300 Praksis i energi- og petroleumsteknologi
• Skriftlig og muntlig kunnskapsdeling i emnet ENP300 Praksis i energi- og petroleumsteknologi

HMS- og etikkstrengen (H)

HMS- og etikkstrengen (H) skal gi studenten grunnleggende kompetanse innen helse, miljø og sikkerhet (HMS) samt grunnlag for refleksjon over etiske, helse-, miljø- og sikkerhetsmessige konsekvenser av teknologiske produkter.

I studiet vektlegges:

• Årlig gjennomgang av grunnleggende HMS, arbeidsmiljøloven og adferd på laboratoriet i forbindelse med semesterregistrering
• Kjennskap til kjemiske miljøutfordringer gjennom KJE101 Grunnleggende kjemi
• Kjennskap til HMS utfordringer offshore i emnet ENP110 Brønnteknologi
• HMS-kompetanse i laboratoriearbeid i emnene ENP100 Produksjon og prosess og ENP160 Reologi.
• Kompetanse og anvendelse innen vitenskapsteori og etikk i emnet ING200 Ingeniørfaglig systememne – teknologiledelse og bacheloroppgaven

Universitetet i Stavanger legger vekt på å kunne tilby alle studium som planlagt, men må ta forbehold om tilstrekkelig med ressurser og/eller studenter til å gjennomføre tilbudet. Over tid vil det være naturlig at det faglige innholdet og tilbudet av emner endres på grunn av den generelle utviklingen innen fagområdet, bruk av teknologi og endringer i samfunnet for øvrig. Alle emner og studieprogram revideres årlig.

Læringsutbytte

En kandidat med fullført og bestått treårig bachelor i ingeniørfag - energi- og petroleumsteknologi skal ha følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

• K1: Kandidaten har grunnleggende kunnskaper om hele utvinningsprosessen for olje og gass, herunder boring, petroleumsproduksjon og prosessteknikk, samt om teknologibasen for energiproduksjon generelt.
• K2: Kandidaten har grunnleggende kunnskaper i matematikk, naturvitenskap og relevante samfunns- og økonomifag, og kunnskap om hvordan disse danner basisen for, og kan integreres i energi- og petroleumsteknologi.
• K3: Kandidaten har kunnskap om teknologiens historie, teknologiutvikling og ingeniørens rolle i samfunnet. Kandidaten har kunnskap om konsekvenser av utvikling og bruk av teknologi.
• K4: Kandidaten kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid, relevante metoder og arbeidsmåter innen eget fagfelt.
• K5: Kandidaten kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagfeltet, både gjennom informasjonsinnhenting, kontakt med fagmiljøer og praksis.

Ferdigheter

• F1: Kandidaten kan anvende både grunnleggende og ny kunnskap for å formulere, planlegge og løse energi- og petroleumsrelaterte problemstillinger på en velbegrunnet og systematisk måte.
• F2: Kandidaten har kunnskap om faglig relevant programvare og har bred digital kompetanse, inkludert grunnleggende programmeringsferdigheter.
• F3: Kandidaten kan arbeide i relevante fysiske og digitale laboratorier og behersker metoder og verktøy for målrettet arbeid.
• F4: Kandidaten kan identifisere, planlegge og gjennomføre prosjekter, eksperimenter og simuleringer, samt analysere, tolke og bruke framkomne data, både selvstendig og i team.
• F5: Kandidaten kan finne, vurdere, og utnytte informasjon og fagstoff på en kritisk måte, og fremstille dette slik at det belyser en problemstilling, både skriftlig og muntlig.
• F6: Kandidaten kan bidra til nytenkning, innovasjon, og entreprenørskap ved utvikling og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og/eller løsninger.

Generell kompetanse

• G1: Kandidaten har innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av produkter og løsninger innenfor sitt fagområde og kan sette disse i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv.
• G2: Kandidaten kan identifisere sikkerhets-, sårbarhets-, personverns- og datasikkerhetsaspekter i produkter og systemer som anvender IKT.
• G3: Kandidaten kan formidle ingeniørfaglig kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig på norsk og engelsk og kan bidra til å synliggjøre teknologiens betydning og konsekvenser.
• G4: Kandidaten kan reflektere over egen faglig utøvelse, også i team og i en tverrfaglig sammenheng, og kan tilpasse denne til den aktuelle arbeidssituasjon.
• G5: Kandidaten kan bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner innenfor fagområdet og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre.

Rammeplan

Formålet med Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning er å sikre at utdanningsinstitusjonene tilbyr profesjonsrettet, integrert og forskningsbasert ingeniørutdanning med høy faglig kvalitet. Forskriften skal sikre at norsk ingeniørutdanning anerkjennes nasjonalt og internasjonalt som en kvalitativ god teknisk profesjonsutdanning i 1. syklus i høyere utdanning. Den skal sikre at utdanningene forholder seg til de standarder og kriterier som gjelder for ingeniørutdanning, og imøtekommer samfunnets nåværende og framtidige krav til ingeniører. Den skal sikre at utdanningen har et internasjonalt perspektiv og at kandidatene kan fungere i et internasjonalt arbeidsmiljø.

Se Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning.

Hva kan du bli?

Bachelorstudiet i energi- og petroleumsteknologi utdanner ingeniører til et vidt spekter av jobber i all industrivirksomhet. Det er primært rettet mot olje- og gassvirksomhet, men også mot fornybar energi. De fleste jobbene for energi- og petroleumsingeniørene finnes i service-, engineering- og konsulentselskaper som har spesialisert sin virksomhet inn mot oppdrag for olje- og energiindustrien. De fleste selskaper som har tilknytning til olje- og energiindustrien er internasjonale og det kan være anledning til å eksponere seg mot et internasjonalt arbeidsmarked etter endt utdanning. I og med at mange olje- og energiselskaper er i ferd med å diversifisere sin virksomhet, så vil studentene fra dette studiet være mer robuste i forhold til jobbmuligheter enn tidligere.

En bachelor i energi- og petroleumsteknologi kvalifiserer for flere masterstudier ved UiS, avhengig av hvilke valgemner man tar. Blant annet kan masterstudier i Petroleumsteknologi, Energi, reservoar og geovitenskap, Computational Engineering, Industriell teknologi og driftsledelse og Industriell økonomi være aktuelle.

Emneevaluering

Ordninger for kvalitetssikring og evaluering av studier er fastsatt i Kvalitetsystem for utdanning.