Grunnleggende kjemi (KJE101)
Grunnleggende emne i kjemi tilpasset bachelorstudium i ingeniørfag.
Dette er emnebeskrivelsen for studieåret 2024-2025
Fakta
Emnekode
KJE101
Versjon
1
Vekting (stp)
5
Semester undervisningsstart
Høst
Antall semestre
1
Vurderingssemester
Høst
Undervisningsspråk
Norsk
Tilbys av
Timeplan
Innhold
Atomstrukturen, kjemisk binding, intermolekylære bindinger, navnsetting, kruk av mol begrepet, masseforhold og konsentrasjoner, støkiometriske beregninger, kjemisk likevekt, syrer og baser, vannløselighet, reduksjon og oksidasjon, elektrokjemi og organisk kjemi.
Læringsutbytte
De tiltenkte læringsutbytte for KJE101, som definerer de forventede ferdighetene ved gjennomføring av emnet, inkluderer:
- å definere en balansert reaksjonsligning og bruke den i støkiometriske beregninger.
- å forklare forskjellen mellom en eksoterm og endoterm reaksjon. Studentene skal kunne forklare kilden til den frigjorte varmen (energien) ved forbrenning av et brensel og forklare hvordan dette fenomenet stemmer overens med termodynamikkens første lov.
- å definere en løsning, forklare hvilket kriterium som må oppnås for at en løsning skal dannes, og å beregne konsentrasjonen av en løsning i ulike typer enheter inkludert molar konsentrasjon og masseprosent.
- å beskrive en ideell gass og å bruke den ideelle gassloven for å beregne trykket til gassen.
- å beskrive betydningen av en reaksjon ved kjemisk likevekt og tolke rollen til kjemisk likevekt i La Châteliers prinsipp.
- å definere en base og syre ved å bruke Brønsted-Lowry-teorien og Arrhenius-teorien, og å definere pH. Studentene skal kunne bruke definisjonen av sterke syrer og baser for å beregne pH i en løsning.
- å definere syre- og basekonstantene og bruke dem til å beregne pH til en løsning, som inneholder henholdsvis en svak syre og base.
- å identifisere reduksjonshalvreaksjonen og oksidasjonshalvreaksjonen og forklare hvorfor de alltid foregår parallelt i en redoksreaksjon. I denne sammenhengen vil studentene også kunne forklare hvorfor spontane redoksreaksjoner brukes i galvaniske celler (batterier) for å generere elektrisk strøm.
- å definere elektrolyse og forklare forskjellen mellom en galvanisk celle og en elektrolysecelle.
- å definere alifatiske og aromatiske forbindelser i tillegg til alkoholer, haloalkaner og karbonylforbindelser og mestre nomenklaturen for å skrive navnene på slike organiske molekyler. I tillegg skal studentene kunne tolke hvorfor noen organiske molekyler er vannløselige mens andre ikke er det.
- å identifisere miljøutfordringer knyttet til kjemi.
Forkunnskapskrav
Ingen
Eksamen / vurdering
| Vurderingsform | Vekting | Varighet | Karakter | Hjelpemiddel |
|---|---|---|---|---|
| Skriftlig eksamen | 1/1 | 3 Timer | Bokstavkarakterer | Cappelen, Dalen m.fl.: Tabeller og formelsamling, Kalkulator , |
Eksamen er digital.
Fagperson(er)
Emneansvarlig:
Emil LindbackInstituttleder:
Päivi Annele Teivainen-LædreAnsvarlig laboratorieøvelser:
Liv Margareth AkslandArbeidsformer
Forelesninger (2 timer i uken), regneøvelser (4 timer i uken).
Overlapping
| Emne | Reduksjon (SP) |
|---|---|
| Kjemi for data/elektro (RED101_1) | 5 |
Åpent for
Enkeltemner ved Det teknisk-naturvitenskaplige fakultet
Emneevaluering
Det skal være en tidligdialog mellom emneansvarlig, studenttillitsvalgt og studentene. Formålet er tilbakemelding fra studentene for endringer og justering i emnet inneværende semester.I tillegg skal det gjennomføres en digital emneevaluering minimum hvert tredje år. Den har som formål å innhente studentenes erfaringer med emnet.
