Bygg - bachelor i ingeniørfag

Studiet gir spennende muligheter for den som er interessert i planlegging, prosjektering og drift av byer, byrom og infrastruktur, bygninger, veier, broer, plattformer, tårn og andre konstruksjoner på land og offshore. Studiet gir interessante muligheter til å arbeide med teorier, metoder og eksempler for å løse morgendagens byggeoppgaver. Undervisningen tar opp problemstillinger hentet fra dagens virkelighet, og oppgaver utføres i samarbeid med private bedrifter og offentlige organer.

Bachelorstudiet i bygg er et treårig grunnstudium. Studiet har et omfang på 180 studiepoeng og går over seks semestre. Bachelorstudiet i bygg ved Universitetet i Stavanger har tre studieretninger med felles 1.semester:

• Byplanlegging
• Infrastruktur
• Konstruksjonsteknikk

Studiets innhold, oppbygging og sammensetning

For å oppnå graden bachelor i ingeniørfag må kandidaten ha bestått minst 180 studiepoeng bestående av følgende emnegrupper:

• 30 studiepoeng ingeniørfaglige basisemner som består av grunnleggende matematikk, ingeniørfaglig systemtenkning og innføring i ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder. Ingeniørfaglige basisemner er felles for alle studieprogram.
• 50-70 studiepoeng programfaglige basisemner som består av tekniske fag, realfag og samfunnsfag. Programemner er felles for alle studieretninger i et studieprogram.
• 50-70 studiepoeng tekniske spesialiseringsemner som gir en tydelig retning innen eget ingeniørfag, og som bygger på ingeniørfaglig basis og programfaglig basis.
• 30 studiepoeng valgfrie emner som bidrar til videre faglig spesialisering, enten i bredden eller dybden.

Studentene vil møte ulike arbeids- og undervisningsformer, bruk av moderne datateknologi, praktisk laboratoriearbeid og prosjekter med tilhørende rapportskriving og dokumentasjon. I løpet av første studieår skal et obligatorisk, nettbasert studieteknikk- og arbeidsmetodekurs gjennomføres. Valgemner og samfunnsfaglige emner er lagt til siste del av studiet, hvor også et eventuelt studieopphold i utlandet kan gjennomføres. Bacheloroppgaven, som er det avsluttende prosjektet, kan utføres selvstendig eller i grupper, og har et omfang på 20 studiepoeng (sp). En bacheloroppgave er obligatorisk for alle og inngår i tekniske spesialiseringsemner med 20 studiepoeng. Oppgaven skal være forankret i reelle problemstillinger fra samfunns- og næringsliv eller forsknings- og utviklingsarbeid og bidra til innføring i vitenskapsteori og metode. For å få tildelt bacheloroppgave, stilles det krav om tilfredsstillende studieprogresjon som angitt i Reglar for bachelor- og masteroppgåva, samt forkunnskapskrav som angitt i emnebeskrivelsen. Følgende fremgår av den enkelte emnebeskrivelse:

• Arbeids- og undervisningsformer
• Pensumlitteratur
• Evalueringsformer
• Vurderingsformer
• Læringsutbytte

Universitetet i Stavanger legger vekt på å kunne tilby alle studieprogram som planlagt, men må ta forbehold om tilstrekkelig med ressurser og/eller studenter til å gjennomføre tilbudet. Over tid vil det være naturlig at det faglige innholdet og tilbudet av emner endres på grunn av den generelle utviklingen innen fagområdet, bruk av teknologi og endringer i samfunnet ellers. Alle emner og studieprogram revideres årlig.

Byplanlegging

Studieretning byplanlegging er orientert mot planlegging og utforming av sunne, vakre og robuste byer, tettsteder og regioner. I studiet arbeides det på ulike nivåer fra lokale gate- og byområder til hele kommuner og regioner.

Infrastruktur

Studieretning infrastruktur vil dekke de grunnleggende prinsippene og praksisene som er avgjørende for å designe bærekraftige og effektive bymiljøer. Studentene vil lære om emner som transportsystemer, vann- og avfallshåndtering og bygningsfysikk, som er avgjørende for godt planlagte, robuste byer og infrastrukturelle nettverk.

Konstruksjonsteknikk

Studieretning konstruksjonsteknikk omfatter beregninger og utforming av konstruksjoner i tre, stål og betong, med utgangspunkt i funksjonelle krav, laster og materialegenskaper.

Fra og med studieåret 2023/2024 inngår det tre ulike strenger som skal dekke kravene til læringsutbytter innenfor områdene digitalisering (D), arbeidsmetode (A) og HMS og etikk (H) i alle ingeniørfaglige bachelorprogram. Disse strengene beskriver tema som går gjennom flere emner. I tillegg til dette har fakultetet fokus på å integrere innovasjon, entreprenørskap og bærekraft i studieprogrammene samt å utdanne kandidater som bidrar til omstilling i samfunnet.

For studieretningene byplanlegging og infrastruktur gjelder følgende strenger:

Digitalstrengen (D)

Digitalstrengen (D) skal gi studenten grunnleggende programmeringsferdigheter, kildekritisk vurderingskompetanse, håndtering av datasett, digital samarbeidskompetanse/kunnskapsdeling samt nettvett.

I studiet vektlegges:

• Innføring i grunnleggende programmering samt elementær datasikkerhet i emnet DAT120 Grunnleggende programmering
• Kildekritisk vurderingskompetanse i studieteknikk- og arbeidsmetodekurs samt valgfri kursing i forbindelse med bacheloroppgaven
• Opplæring i digitalt modelleringsverktøy i emnet MAF310 Numerisk modellering, BYG100 Dataassistert konstruksjon (DAK) og BYG130 Vegplanlegging
• Anvende digitalt beregnings- og modelleringsverktøy for obligatoriske arbeider i emnet MAF310 Numerisk modellering, BYG100 Dataassistert konstruksjon (DAK) og BYG130 Vegplanlegging
• Bred anvendelse av digitale verktøy og bred digital kompetanse gjennom hele studiet

Arbeidsmetodestrengen (A)

Arbeidsmetodestrengen (A) skal gi studenten kompetanse innen samarbeid, planlegging og kommunikasjon, samt forståelse av yrkesrollen. Studenten introduseres til ingeniørers måte å arbeide på når det gjelder nytenkning, problemformulering, analyse, spesifikasjon, valg av metode, løsningsgenerering, evaluering og rapportering.

I studiet vektlegges:

• Innføring og utvikling i arbeidsmetode, rapportering og presentasjonsteknikk i studieteknikk- og arbeidsmetodekurs gjennom studieløpet
• Praktisering av studieteknikk- og arbeidsmetodekurs i form av samarbeid i grupper, i emnet DAT120 Grunnleggende programmering, samt BYG100 Dataassistert konstruksjon (DAK), inkludert bacheloroppgaven
• Skriftlig og muntlig kunnskapsdeling i ING200 Ingeniørfaglig systememne - Teknologiledelse, BYG120 Områdeplanlegging og BYG285 Arealplanlegging for bærekraft og resiliens
• Erfaring med å jobbe tverrfaglig gjennom BYG270 Praksis i bygg, byplanlegging/teknisk planlegging og bacheloroppgaven

HMS- og etikkstrengen (H)

HMS- og etikkstrengen (H) skal gi studenten grunnleggende kompetanse innen helse, miljø og sikkerhet (HMS) samt grunnlag for refleksjon over etiske, helse-, miljø- og sikkerhetsmessige konsekvenser av teknologiske produkter.

I studiet vektlegges:

• Årlig gjennomgang av grunnleggende HMS, arbeidsmiljøloven og adferd på laboratoriet i forbindelse med semesterregistrering
• Kjennskap til kjemiske miljøutfordringer gjennom KJE101 Grunnleggende kjemi.
• HMS-kompetanse i laboratoriearbeid i KJE101 Grunnleggende kjemi, BYG125 Vann og avløp, BYG130 Vegplanlegging, BYG140 Konstruksjonsmekanikk 1, BYG150 Byggematerialer, BYG235 Bygningsfysikk, og GEO285 Geoteknikk.
• Innføring i begreper og teorier innen etikk og bærekraft samt konkrete eksempler fra arbeids- og studieliv som er KJE101 Grunnleggende kjemi, BYG105 Stedsforståelse og byteori, BYG115 Byrommet, BYG125 Vann og avløp, BYG130 Vegplanlegging, BYG285 Arealplanlegging for bærekraft og resiliens, og BYG225 Bytransformasjon
• Kompetanse i å vurdere etiske sider av teknologiske produkter og løsninger i bacheloroppgaven
• Kompetanse og anvendelse innen vitenskapsteori og etikk i emnet ING200 Ingeniørfaglig systememne – teknologiledelse og bacheloroppgaven

For studieretningen konstruksjonsteknikk gjelder følgende strenger:

Digitalstrengen (D)

Digitalstrengen (D) skal gi studenten grunnleggende programmeringsferdigheter, kildekritisk vurderingskompetanse, håndtering av datasett, digital samarbeidskompetanse/kunnskapsdeling samt nettvett.

I studiet vektlegges:

• Innføring i grunnleggende programmering samt elementær datasikkerhet i emnet DAT120 Grunnleggende programmering.
• Kildekritisk vurderingskompetanse i studieteknikk- og arbeidsmetodekurs samt valgfri kursing i forbindelse med bacheloroppgaven.
• Opplæring i digitalt modelleringsverktøy blant annet i emnet MAF310 Numerisk modellering, BYG200 Stålkonstruksjoner og BYG230 Byggadministrasjon med BIM.
• Anvende digitalt beregnings- og modelleringsverktøy for obligatoriske arbeider i flere av spesialiseringsemnene, deriblant i BYG280 Konstruksjonslære og BYG230 Byggadministrasjon med BIM, samt bacheloroppgaven.
• Bred anvendelse av digitale verktøy og bred digital kompetanse gjennom hele studiet.

Arbeidsmetodestrengen (A)

Arbeidsmetodestrengen (A) skal gi studenten kompetanse innen samarbeid, planlegging og kommunikasjon, samt forståelse av yrkesrollen. Studenten introduseres til ingeniørers måte å arbeide på når det gjelder nytenkning, problemformulering, analyse, spesifikasjon, valg av metode, løsningsgenerering, evaluering og rapportering.

I studiet vektlegges:

• Innføring og utvikling i arbeidsmetode, rapportering og presentasjonsteknikk i studieteknikk- og arbeidsmetodekurs gjennom studieløpet.
• Praktisering av studieteknikk- og arbeidsmetodekurs i form av samarbeid i grupper, i emnet DAT120 Grunnleggende programmering, inkludert bacheloroppgaven, og laboratorieøvelser, og laboratorieøvelser i BYG220 Betongkonstruksjoner, BYG150 Byggematerialer og GEO285 Geoteknikk.
• Skriftlig og muntlig kunnskapsdeling i gruppeøvinger i, blant annet, MAT200 Matematiske metoder 2 og DAT120 Grunnleggende programmering.
• Erfaring med å jobbe tverrfaglig gjennom praksisemnet BYG390 Praksis i bygg, konstruksjonsteknikk, samt bacheloroppgaven.

HMS- og etikkstrengen (H)

HMS- og etikkstrengen (H) skal gi studenten grunnleggende kompetanse innen helse, miljø og sikkerhet (HMS) samt grunnlag for refleksjon over etiske, helse-, miljø- og sikkerhetsmessige konsekvenser av teknologiske produkter.

I studiet vektlegges:

• Årlig gjennomgang av grunnleggende HMS, arbeidsmiljøloven og adferd på laboratoriet i forbindelse med semesterregistrering.
• Kjennskap til kjemiske miljøutfordringer gjennom KJE101 Grunnleggende kjemi
• HMS-kompetanse i laboratoriearbeid i emner som inngår i studieprogrammet, for eksempel BYG220 Betongkonstruksjoner, BYG150 Byggematerialer og GEO285 Geoteknikk.
• Innføring i begreper og teorier innen etikk og bærekraft samt konkrete eksempler fra arbeids- og studieliv.
• Kompetanse i å vurdere etiske sider av teknologiske produkter og løsninger gjennom arbeidet med bacheloroppgaven.
• Kompetanse og anvendelse innen vitenskapsteori og etikk i emnet ING200 Ingeniørfaglig systememne – teknologiledelse og bacheloroppgaven.

Studieprogrammets tilknytning til FNs bærekraftsmål

Byplanlegging

SDG 11: Bærekraftige byer og lokalsamfunn

Vi lærer studentene hvordan de kan designe og bygge bærekraftige, motstandsdyktige og inkluderende byer og samfunn.

SDG 15: Livet på land

Vi fokuserer på bærekraftsmålet om å beskytte, gjenopprette og fremme bærekraftig bruk av landlige økosystemer gjennom innovative undervisningsmetoder og «peer-to-peer»-tilbakemeldinger via laboratorieøvelser, ekskursjoner, med særlig fokus på «learning by doing».

Infrastruktur

SDG 6: Rent vann og gode sanitærforhold

I undervisningen lærer elevene om bærekraftig vannforvaltning og sanitærpraksis, slik at tilgangen til rent vann kan forbedres der det trengs.

SDG 12: Ansvarlig forbruk og produksjon

Vi underviser om bærekraftig byutvikling og effektiv byggepraksis, og fremmer dermed ansvarlig forbruk og produksjon i byggemiljøet.

Konstruksjonsteknikk

SDG 9: Industri, innovasjon og infrastruktur
Essensiell infrastruktur kreves for økonomisk utvikling og innovasjon. Våre uteksaminerte studenter jobber med broer, bygninger, veier og andre kritiske infrastrukturprosjekter, og bidrar dermed til å skape en mer tilkoblet og bærekraftig verden.

SDG 12: Ansvarlig forbruk og produksjon

Vi underviser om bærekraftig byutvikling og effektiv byggepraksis, og fremmer dermed ansvarlig forbruk og produksjon i byggemiljøet.

Læringsutbytte

BYPLANLEGGING OG INFRASTRUKTUR

En kandidat med fullført og bestått treårig bachelorgrad i bygg skal ha følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

K1: Kandidaten har bred kunnskap som gir et helhetlig systemperspektiv på ingeniørfaget generelt, med fordypning i fagfeltet bygg.

K2: Kandidaten har grunnleggende kunnskaper i matematikk, naturvitenskap, relevante samfunns- og økonomifag og kunnskap om hvordan disse kan integreres i byggfaglig problemløsning.

K3: Kandidaten skal med hovedvekt på byggfaget ha kunnskap om teknologiens historie, teknologiutvikling, ingeniørens rolle i samfunnet samt konsekvenser av utvikling og bruk av teknologi.

K4: Kandidaten kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor fagfeltet bygg, samt relevante metoder og arbeidsmåter innenfor ingeniørfaget.

K5: Kandidaten kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagfeltet, både gjennom informasjonsinnhenting og kontakt med fagmiljøer og praksis.

Ferdigheter

F1: Kandidaten kan anvende grunnleggende naturvitenskapelig og teknologisk kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid for å løse teoretiske, tekniske og praktiske problemstillinger innenfor byggfag og begrunne sine valg.

F2: Kandidaten kan anvende faglig relevant programvare og har bred ingeniørfaglig digital kompetanse, inkludert grunnleggende programmeringsferdigheter.

F3: Kandidaten kan arbeide i relevante fysiske og digitale laboratorier og behersker metoder og verktøy som grunnlag for målrettet og innovativt arbeid.

F4: Kandidaten kan identifisere, planlegge og gjennomføre byggfaglige prosjekter, arbeidsoppgaver, forsøk og eksperimenter både selvstendig og i team.

F5: Kandidaten kan finne, vurdere, bruke og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser en problemstilling.

F6: Kandidaten kan bidra til nytenkning, innovasjon og entreprenørskap gjennom deltakelse i utvikling og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og/eller løsninger.

Generell kompetanse

G1: Kandidaten har innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av produkter og løsninger innenfor sitt fagområde på bygg og kan sette disse i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv.

G2: Kandidaten kan identifisere sikkerhets-, sårbarhets-, personverns- og datasikkerhetsaspekter i produkter og systemer som anvender IKT.

G3: Kandidaten kan formidle byggfaglig kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig på norsk og engelsk og kan bidra til å synliggjøre teknologiens betydning og konsekvenser.

G4: Kandidaten kan reflektere over egen faglig utøvelse, også i team og i en tverrfaglig sammenheng, og kan tilpasse denne til den aktuelle arbeidssituasjon.

G5: Kandidaten kan bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner innenfor fagområdet og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre.

KONSTRUKSJONSTEKNIKK

En kandidat med fullført og bestått 3-årig bachelorgrad i bygg ingeniørfag skal ha følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

K-1: Kandidaten har bred kunnskap som gir et helhetlig systemperspektiv på ingeniørfaget generelt, med fordypning i eget ingeniørfag.

K-2: Kandidaten har grunnleggende kunnskaper i matematikk, naturvitenskap, relevante samfunns- og økonomifag og om hvordan disse kan innpasses i ingeniørfaglig problemløsning.

K-3: Kandidaten har kunnskap om teknologiens historie, teknologiutvikling, ingeniørens rolle i samfunnet samt konsekvenser av utvikling og bruk av teknologi.

K-4: Kandidaten kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor eget fagfelt, samt relevante metoder og arbeidsmåter innenfor ingeniørfaget.

K-5: Kandidaten kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagfeltet, både gjennom informasjonsinnhenting og kontakt med fagmiljøer og praksis.

Ferdigheter

F-1: Kandidaten kan anvende kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid for å løse teoretiske, tekniske og praktiske problemstillinger innenfor ingeniørfaget og begrunne sine valg.

F-2: Kandidaten har kunnskap om faglig relevant programvare og har bred ingeniørfaglig digital kompetanse, inkludert grunnleggende programmeringsferdigheter.

F-3: Kandidaten kan arbeide i relevante fysiske og digitale laboratorier og behersker metoder og verktøy som grunnlag for målrettet og innovativt arbeid.

F-4: Kandidaten kan identifisere, planlegge og gjennomføre ingeniørfaglige prosjekter, arbeidsoppgaver, forsøk og eksperimenter både selvstendig og i team.

F-5: Kandidaten kan finne, vurdere, bruke og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser en problemstilling.

F-6: Kandidaten kan bidra til nytenkning, innovasjon og entreprenørskap gjennom deltakelse i utvikling og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og/eller løsninger.

Generell kompetanse

G-1: Kandidaten har innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av produkter og løsninger innenfor sitt fagområde og kan sette disse i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv.

G-2: Kandidaten kan identifisere sikkerhets-, sårbarhets-, personverns- og datasikkerhetsaspekter i produkter og systemer som anvender IKT.

G-3: Kandidaten kan formidle ingeniørfaglig kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig og kan bidra til å synliggjøre teknologiens betydning og konsekvenser.

G-4: Kandidaten kan reflektere over egen faglig utøvelse, også i team og i en tverrfaglig sammenheng, og kan tilpasse denne til den aktuelle arbeidssituasjon.

G-5: Kandidaten kan bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner innenfor fagområdet og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre.

Rammeplan

Formålet med Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning er å sikre at utdanningsinstitusjonene tilbyr profesjonsrettet, integrert og forskningsbasert ingeniørutdanning med høy faglig kvalitet. Forskriften skal sikre at norsk ingeniørutdanning anerkjennes nasjonalt og internasjonalt som en kvalitativ god teknisk profesjonsutdanning i 1. syklus i høyere utdanning. Den skal sikre at utdanningene forholder seg til de standarder og kriterier som gjelder for ingeniørutdanning, og imøtekommer samfunnets nåværende og framtidige krav til ingeniører. Den skal sikre at utdanningen har et internasjonalt perspektiv og at kandidatene kan fungere i et internasjonalt arbeidsmiljø.

Se Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning.

Hva kan du bli?

BYPLANLEGGING OG INFRASTRUKTUR

Aktuelle arbeidssteder er arkitektkontorer, rådgivende planleggings- /ingeniørkontorer, bygge-/entreprenørfirmaer, eiendomsutviklere, offentlige planleggings- og forvaltningsorganer, forsknings- og utviklingsinstitusjoner og lignende.

KONSTRUKSJONSTEKNIKK

Aktuelle oppgaver etter å ha tatt studieretning konstruksjonsteknikk er konstruksjonsanalyser på system- og detaljnivå, deltakelse i oppføring og administrasjon av byggeprosjekter, vurdering av konstruksjonens tilstand, osv.

Fullført bachelor i ingeniørfag kvalifiserer for opptak på master i teknologi / sivilingeniør (120 studiepoeng) ved Universitetet i Stavanger.

For bachelor bygg kan aktuelle masterstudier være:

• Konstruksjons- og maskinteknikk
• Byplanlegging/City and regional planning
• Marin- og offshoreteknologi,
• Industriell teknologi og driftsledelse
• Risk Analysis
• Industriell økonomi og samfunnssikkerhet

Emneevaluering

Ordninger for kvalitetssikring og evaluering av studier er fastsatt i Kvalitetssystem for utdanning.