Rettsvitenskap - bachelorstudium

Med en Bachelor i rettsvitenskap får du en allsidig og anvendelig grunnutdanning i juss. Det er et voksende behov for juridisk kompetanse på en rekke samfunnsområder. I løpet av bachelorstudiet får du grundig innføring i flere sentrale og viktige rettsområder og i juridisk metode. Studiet er bygget opp slik at det er aktuelt både for studenter som ønsker å jobbe i privat sektor og for studenter som ønsker å jobbe i offentlig sektor.

Bachelor i rettsvitenskap er et treårig studium på totalt 180 studiepoeng. Studiet er et fulltidsstudium, og studentene forventes å delta aktivt på campus. Forventet arbeidsmengde per studieår (60 studiepoeng) er 1500-1800 timer.

I femte semester kan du reise på utveksling til en rekke land.

Videre studier

Etter bachelorstudiet i rettsvitenskap på UiS har du blant annet disse mulighetene for ytterligere utdanning innen rettsvitenskap:

Master i rettsvitenskap ved UiS: Mastergraden i rettsvitenskap er en profesjonsutdanning i rettsvitenskap som ivaretar den brede generalistutdanningen i rettsvitenskap, samtidig som den gir kandidatene mulighet til å tilegne seg kompetanse innenfor forretningsjus gjennom valgemner som tilbys i 3. semester. Etterspørselen etter juridisk kompetanse øker stadig, og næringslivet uttrykker et spesielt behov for jurister som kan vurdere problemstillinger ut ifra både et juridisk og økonomisk perspektiv. Dette er spesialkompetanse som er ettertraktet i næringslivet, og karrieremulighetene er mange. Med denne graden kvalifiserer man til å arbeide som advokat, dommer, politijurist osv.

Master i rettsvitenskap på Universitetet i Bergen (UiB): Etter en fullført bachelor i rettsvitenskap på UiS kan du søke direkte opptak på Master i rettsvitenskap på UiB. Antall plasser som er reservert for studenter med bachelor i rettsvitenskap fra UiS finnes i UiB sitt opptaksreglement for opptak til to årig mastergrad i rettsvitenskap. For å kunne konkurrere om opptak må søker ha et karaktersnitt på C eller bedre i de karakterbelagte emnene som inngår i opptaksgrunnlaget. En fullført Bachelor i rettsvitenskap ved UiS kan også godskrives som de tre første årene på profesjonsstudiet i rettsvitenskap ved UiB (opptaket i Bergen skjer da på grunnlag av karakterene fra videregående skole, pluss eventuelle tilleggspoeng).

En kan også søke seg videre til master i rettsvitenskap ved UiA eller BI.

Andre studieprogram, som master innenfor areal og utvikling ved HVL kan også være en mulighet.

Innpassing / - overgangsordninger

Studenter med eksamener i juridiske emner fra andre utdanningsinstitusjoner kan, etter opptak til bachelorprogrammet i rettsvitenskap, søke innpass for disse emnene. Søknaden leveres ved semesterstart, og må dokumenteres med karakterutskrift og emnebeskrivelser/fagplan. Hver søknad blir behandlet individuelt.

Arbeids- og undervisningsformer

Det blir brukt varierte arbeidsformer som forelesninger, seminarer, gruppearbeid, oppgaveskriving og oppgavegjennomgang. I de fleste emnene stilles det krav om flere obligatoriske arbeider før studenten kan melde seg opp til eksamen. Se emneomtale for hvert enkelt emne. Det er ingen oppmøtekrav i forelesninger, men bachleor i rettsvitenskap er et campusbasert heltidsstudium der tilbudet er bygget opp rundt fysisk tilstedeværelse.

Vurderingsformer

Vurderingsformene varierer fra emne til emne. Se emneomtalen for det enkelte emnet for å få nøyaktig angivelse av type vurdering som er valgt.

Privatister

Bachelorprogrammet i rettsvitenskap er ikke åpent for privatister.

Annen informasjon

Universitetet i Stavanger benytter den digitale læringsplattformen Canvas for direkte kommunikasjon mellom underviser og student, utveksling av notater, samarbeid mellom studenter, opplysninger om opplegg og lignende.

Læringsutbytte

En kandidat som har fullført utdannelsen forventes å ha oppnådd følgende læringsutbytte:

Studenten skal:

Kunnskap

• ha kunnskap om rettssystemet og juridisk metode
• ha kunnskap om sentrale juridiske begreper
• ha kunnskap om de sentrale deler av norsk rett og utvalgte deler av internasjonal og EU/EØS rett

Ferdigheter

• identifisere, analysere, drøfte og ta stilling til praktiske og teoretiske rettsspørsmål på grunnlag av etablert juridisk metode
• formidle juridiske resonnementer skriftlig og muntlig, på norsk og på engelsk
• utforme juridiske dokumenter som avtaler, betenkninger og vedtekter

Generell kompetanse

• ha kompetanse til å tilegne seg kunnskaper på nye rettsområder og holde seg faglig oppdatert
• tenke kritisk om rettslige spørsmål og kunne delta i faglig debatt
• kunne arbeide selvstendig med rettsspørsmål og bidra i faglig samhandling med andre
• ha en bevissthet om hvordan teknologien påvirker jussen
• kunne reflektere om etiske spørsmål innenfor jussen og juristprofesjonen

Fagplan

Studiet består av følgende emner:

Forvaltningsrett I

Examen Philosophicum

Juridisk forprøve

Avtalerett

Juridisk metode I

Familie- og arverett

Forvaltningsrett II

Immaterialrett

Erstatningsrett

Tingsrett

International public law and EU/EEA law

The Rule of Law

Arbeidsrett

Law and economics

Velferdsrett

Internship

Skatterett

Rettskultur og komparativ rett

Obligasjonsrett

Hva kan du bli?

Bachelorprogrammet i rettsvitenskap gir en bred kompetanse som åpner mange og varierte karriereveier. Denne utdanningen gir muligheter for arbeid innen både privat og offentlig virksomhet. Den er særlig aktuell innenfor arbeidsfeltene saksbehandling, rådgiving og veiledning, prosjektledelse, bank og forsikring, energisektoren, forretningsvirksomhet, offentlig forvaltning, internasjonale organisasjoner, undervisning o.l.

Etter bachelorstudiet i rettsvitenskap på UiS har du blant annet disse mulighetene for ytterligere utdanning innen rettsvitenskap:

Master i rettsvitenskap på UiS:

Handelshøgskolen UiS tilbyr en master i rettsvitenskap. Dette er en profesjonsutdanning i rettsvitenskap som ivaretar den brede generalist- utdanningen i rettsvitenskap, samtidig som den gir kandidatene mulighet til å tilegne seg kompetanse innenfor forretningsjus gjennom valgemner som tilbys i 3.semester.

Med fokus på studentaktiv læring i mindre klasser er studieprogrammet designet for å gi kandidater solide fagkunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse gjennom forskningsbasert undervisning, problemløsning og varierte undervisnings- og vurderingsformer. Juridisk kompetanse er svært ettertraktet i arbeidslivet som følge av økt rettsliggjøring av samfunnet. En master i rettsvitkap er en generelt anvendbar utdanning, som kvalifiserer studentene for en rekke jobber i rettsvesenet (dommere og advokater) og annen offentlig forvaltning, privat næringsliv, akademia, både nasjonalt og internasjonalt.

Master i rettsvitenskap på Universitetet i Bergen (UiB): Etter en fullført bachelor i rettsvitenskap på UiS kan du søke direkte opptak på Master i rettsvitenskap på UiB. Antall plasser som er reservert for studenter med bachelor i rettsvitenskap fra UiS finnes i UiB sitt opptaksreglement for opptak til to årig mastergrad i rettsvitenskap. For å kunne konkurrere om opptak må søker ha et karaktersnitt på C eller bedre i de karakterbelagte emnene som inngår i opptaksgrunnlaget. En fullført bachelor i rettsvitenskap ved UiS kan også godskrives som de tre første årene på profesjonsstudiet i rettsvitenskap ved UiB (opptaket i Bergen skjer da på grunnlag av karakterene fra videregående skole, pluss eventuelle tilleggspoeng).

Bachelorstudiet kvalifiserer også for andre studier på masternivå - både i Norge og i utlandet. Opptakskravene ved det enkelte masterstudium, i tillegg til karakterene, bestemmer hva du kan studere videre. Vær oppmerksom på at endringer i opptakskrav kan forekomme.

Emneevaluering

Studenter kan gi tilbakemeldinger på studiet gjennom tidligdialoger og skriftlige sluttevalueringer av emner. Studiet har også et studieprogramråd med studentrepresentanter, representanter fra fagstaben og næringslivet som tar beslutninger angående utviklingen av studietilbudet. Hvert emne i studiet skal ha studenttillitsvalgte.

Ta kontakt med lene.k.hoff@uis.no dersom du ønsker å være studenttillitsvalgt i et emne eller i studieprogramrådet.