Grunnskolelærerutdanning for trinn 1 - 7, femårig masterprogram

Som grunnskolelærer i barneskolen formidler du kunnskap til barn. I studiet lærer du å legge opp til og gjennomføre undervisning. Du lærer å bruke pedagogiske opplegg og arbeidsmetoder for å bidra til at elevene skal kunne lære på en best mulig måte. I tillegg til å jobbe med kunnskapsformidling, vil du som lærer være en del av barnas viktigste arena for sosialisering; skolen. Du vil lære å lede og tilrettelegge for gode og kreative læringsmiljøer og tilpasse opplæringen etter ulike elevers behov. Som grunnskolelærer engasjerer du deg i elevenes skolehverdag og deres utvikling. Du lærer å planlegge, gjennomføre og vurdere læringsarbeid.

Master i grunnskolelærerutdanning trinn 1–7 fokuserer på de yngste elevene i grunnskolen hvor begynneropplæringen og den sosiale læringen er spesielt viktig. Som lærer i barneskolen får du et spennende yrke med gode jobbmuligheter. Arbeidet er kreativt og variert og gjennom utdanningen får du bred kompetanse.

Fagene matematikk, norsk og pedagogikk og elevkunnskap (PEL) er obligatoriske. I tillegg skal du ha 2-3 valgfag der du kan velge blant masterfagene eller breddefagene kunst og håndverk, KRLE, mat og helse, musikk (nytt fra studieåret 2024/2025!), drama - og teaterkommunikasjon, samt Å være lærer i det teknologirike klasserommet.

Du kan velge master i norsk, matematikk, kroppsøving, engelsk, samfunnsfag, naturfag og spesialpedagogikk.

Læringsutbytte

Kandidaten skal etter fullført grunnskolelærerutdanning ha følgende samlede læringsutbytte:

Kunnskap

Kandidaten

• har avansert kunnskap enten i et valgt undervisningsfag og fagets didaktikk eller i profesjonsrettet pedagogikk/spesialpedagogikk
• har spesialisert innsikt i et avgrenset fagområde (masteroppgaven)
• har bred profesjonsrettet kunnskap i øvrige fag som inngår i utdanningen
• har inngående kunnskap om relevant forskning og teori, samt vitenskapelige tenkemåter, forskningsmetoder og etikk
• har inngående kunnskap om gjeldende lov- og planverk for grunnopplæringen, om sammenhengen i utdanningsløpet barnehage-skole og om overgangen fra barnehage til skole og fra barnetrinn til ungdomstrinn
• har inngående kunnskap om begynneropplæring, grunnleggende ferdigheter, vurderings- og kartleggingsverktøy, klasseledelse og vurdering av elevers læring og hva som fremmer læring i fagene
• har inngående kunnskap om læringsteori og barns utvikling, danning og læring i ulike sosiale, språklige og kulturelle kontekster
• har kunnskap om barn i vanskelige livssituasjoner, herunder kunnskap om mobbing, vold og seksuelle overgrep mot barn, gjeldende lovverk og barns rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv
• har bred kunnskap om lærerprofesjonen, fagenes egenart og historie, og forståelse av skolens utvikling som organisasjon, dens mandat, verdigrunnlag og plass i samfunnet.

Ferdigheter

Kandidaten

• kan undervise basert på forskning og erfaringskunnskap, alene og sammen med andre
• kan analysere, tilpasse og bruke gjeldende læreplaner
• kan iverksette tidlig innsats og sikre progresjon i elevens utvikling av grunnleggende ferdigheter og fagkompetanse, med særskilt vekt på begynneropplæring i lesing, skriving og regning
• kan skape inkluderende og helsefremmende læringsmiljøer som bidrar til gode faglige, sosiale og estetiske læringsprosesser
• kan analysere, vurdere og dokumentere elevers læring, gi læringsfremmende tilbakemeldinger, tilpasse opplæringen til elevenes forutsetninger og behov, bruke varierte undervisningsmetoder og bidra til at elevene kan reflektere over egen læring og utvikling
• kan vurdere og bruke relevante læremidler, digitale verktøy og ressurser i opplæringen, og gi elevene opplæring i digitale ferdigheter
• kan analysere og forholde seg kritisk til nasjonal og internasjonal forskning og anvende denne kunnskapen i profesjonsutøvelsen
• kan alene og i samarbeid med andre bruke relevante metoder fra forsknings- og utviklingsarbeid, for kontinuerlig utvikling av egen og skolens kollektive praksis, samt gjennomføre avgrensede forskningsprosjekter under veiledning
• kan identifisere tegn på mobbing, vold og seksuelle overgrep. På bakgrunn av faglige vurderinger skal kandidaten raskt kunne iverksette nødvendige tiltak, og kunne etablere samarbeid med relevante faginstanser.

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan styrke internasjonale og flerkulturelle perspektiver ved skolens arbeid, bidra til forståelse av samenes status som urfolk og stimulere til demokratisk deltakelse og bærekraftig utvikling
• kan initiere og ivareta et godt skole-hjem-samarbeid, og samarbeide med andre aktører relevante for skolens virksomhet
• behersker norsk muntlig og skriftlig, både bokmål og nynorsk, og kan bruke språket på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng
• kan på et avansert nivå formidle og kommunisere om faglige problemstillinger knyttet til profesjonsutøvelsen, og har profesjonsfaglig digital kompetanse
• kan analysere og vurdere relevante faglige og etiske problemstillinger og bidra til utvikling av faglig felleskap på den enkelte skole
• kan bidra i innovasjonsprosesser knyttet til skolens virksomhet og legge til rette for at lokalt arbeids-, samfunns- og kulturliv involveres i opplæringen.

Fagplan

Målgruppe

Grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7 er en mastergradsutdanning som skal kvalifisere for tilsetting i undervisningsstilling i grunnskolen. Studiet er aktuelt for deg som ønsker å undervise i barneskolen, derfor retter det seg særskilt mot undervisning av barn i aldersgruppen 6 - 13 år.

Opptakskrav

Generell studiekompetanse, et gjennomsnitt på karakter 3 eller bedre i norsk (393 timer) og i tillegg:

• enten minimum 40 skolepoeng og et gjennomsnitt på karakter 3 i matematikk (224 timer).
• eller minimum 35 skolepoeng og et gjennomsnitt på karakter 4 i matematikk (224 timer).

Man dekker karakterkravet i matematikk hvis man har bestått ett av følgende programfag: S1, S2, R1 eller R2.

Innhold i studiet

Master i grunnskolelærerutdanning for trinn 1 -7 er en femårig profesjonsutdanning som kjennetegnes av høy faglig kvalitet, av helhet og sammenheng mellom fag, fagdidaktikk, pedagogikk og praksisstudier og av et nært samspill mellom profesjonsfeltet og det samfunnet skolen er en del av.

Utdanningen gir internasjonale perspektiver, setter lærerprofesjonen inn i en historisk, kulturell og samfunnsmessig sammenheng og bidrar til kunnskap om, kritisk refleksjon og forståelse for det komplekse og utfordrende læreryrket. I tillegg gir utdanningen et profesjonsetisk grunnlag som ruster for kontinuerlig profesjonell videreutvikling, og som etter endt studium kvalifiserer til at man som lærer kan bidra til å videreutvikle skolen som en institusjon for danning og læring i et demokratisk og mangfoldig samfunn.

Master i grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7 ved Universitetet i Stavanger kjennetegnes av høyt kvalifiserte faglærere, et godt læringsmiljø og et fagtilbud som drar nytte av de to nasjonale kompetansesentrene ved UiS; Lesesenteret og Læringsmiljøsenteret. Studiet har et bredt valgtilbud der studentene, i tillegg til de obligatoriske fagene matematikk og norsk, kan få velge undervisningsfag de har interesse for og som skolene har behov for, samt skolerelevante fag som gir viktig kunnskap for skolens virksomhet.

Relevans for arbeidsliv og/eller videre studier

Master i grunnskolelærerutdanning for trinn 1 -7 kvalifiserer for tilsetting i undervisningsstilling i grunnskolen og for videre studier på ph.d.-nivå. Studiet gjennomføres i et nært samspill mellom universitetet, profesjonsfeltet og det samfunnet skolen er en del av. Det legges særskilt vekt på begynneropplæring i alle fag.

Oppbygging av studiet/fagene i programmet:

Grunnskolelærerutdanningen er en kombinasjon av obligatoriske emner og valgbare emner knyttet til undervisningsfag eller undervisningsrelevante emner.

De obligatoriske emnene i 1. - 3. studieår er følgende:

• Pedagogikk og elevkunnskap, 30 sp
• Matematikk, 30 sp
• Norsk, 30 sp
• 5 dager observasjonspraksis
• 80 dager praksis, veiledet og vurdert, inklusiv 5 dager deltakende observasjon i barnehage

De obligatoriske emnene i 4. - 5. studieår er følgende:

• Pedagogikk og elevkunnskap, 30 sp
• 30 dager praksis, veiledet og vurdert

De valgbare emnene som tilbys ved UiS er undervisningsfagene

• Norsk fordypning, 30 sp
• Matematikk fordypning, 30 sp
• Engelsk, 30 eller 60 sp
• Kroppsøving, 30 eller 60 sp
• Kunst og håndverk, 30 eller 60 sp
• Samfunnsfag, 30 eller 60 sp
• Naturfag, 30 eller 60 sp
• KRLE, 30 eller 60 sp
• Musikk, 30 eller 60 sp (nytt fra studieåret 2024/2025!)
• Mat og helse, 30 sp

I tillegg kan følgende skolerelevante emner velges:

• Spesialpedagogikk, 30 sp
• Drama 30 sp
• Å være lærer i det teknologirike klasserommet 30 sp

Masterfag (fag 1) som tilbys ved UiS er følgende fag:

• Matematikk
• Norsk
• Kroppsøving
• Engelsk
• Samfunnsfag
• Spesialpedagogikk
• Naturfag

Opptaksgrunnlag for alle masterløp utenom spesialpedagogikk er 60 sp i fag 1 fra år 1-3, opptaksgrunnlag for spesialpedagogikk er 30 sp PEL og 30 sp spesialpedagogikk fra år 1-3.

De valgbare emnene må velges etter regler gitt i nasjonal forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7.

Valgbare emner i 1. - 3. år må settes sammen på følgende måte:

• Fag 1 (masterfag), 60 sp
• Fag 2 (undervisningsfag), 30 eller 60 sp
• Fag 3 (undervisningsfag), 30 sp
• Fag 4 (valgfritt, nytt undervisningsfag, fordypning i undervisningsfag eller skolerelevant fag), 30 sp

Valgbare emner i 4. - 5. år må settes sammen på følgende måte:

• Fag 1 (undervisningsfag som masterfag, inkl. MA-oppgave), 90 sp

eller

• Fag 1 (spesialpedagogikk som masterfag inkl. MA-oppgave), 60 sp, og fag 2 eller 3, 30 sp som bygger på 60 sp i 1. - 3. år.

Ikke alle fagkombinasjoner vil være mulig, så studentene må sette seg godt inn i forskriftens krav til oppbygging av valgbare emner, og de fagkombinasjoner som er mulig. God informasjon vil bli gitt tidlig i studieløpet. Alle valgtilbud igangsettes under forutsetning av at det er nok studenter på emnet.

Mer om innhold i programmet:

Profesjonsarbeid og profesjonsutvikling

I nasjonal forskrift for femårig GLU 1-7 pekes det på en rekke elementer som må beskrives i programplanen, og det pekes på at temaer som er tverrfaglige må innarbeides og ivaretas i programplanen (§4, 2. ledd). Dette gjelder blant annet arbeid med tilpasset opplæring, grunnleggende ferdigheter og kompetanser, bruk av IKT i arbeid med fag, samiske emner, det flerkulturelle og flerspråklige aspektet, profesjonsetikk og kunnskap om vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Det er understreket i nasjonale retningslinjer at programplanen også skal ivareta tverrfaglige tema om psykososialt læringsmiljø, medborgerskap og det flerkulturelle samfunnet, samiske forhold og samiske elevers rettigheter, bærekraftig utvikling og estetiske læringsprosesser "som skal sikres for alle studenter". Disse temaene skal belyses på ulike måter i ulike fag, og det vil framgå av emnebeskrivelsene hvordan dette vil bli håndtert. I tillegg vil vi ved UiS også ha noen tverrfaglige strukturer i studieprogrammet for å klare å ivareta tverrgående element og profesjonsretting.

Tverrfaglige elementer i alle fag betyr at man i alle undervisningsfag vil ha et særskilt fokus på begynneropplæring, altså undervisning rettet mot de lavere trinnene på barneskolen, å undersøke hva vurdering for læring og tilpasset opplæring innebærer, samt å jobbe med grunnleggende ferdigheter hos elevene, som er lesing, skriving, regning, muntlige ferdigheter og digital kompetanse. Dette vil skje både i undervisningen på campus og i praksis.

Temauker: En uke hvert av de tre første studieårene reserveres til å arbeide grundigere med tverrfaglige tema. Her vil den vanlige timeplanen løses opp, og studentene følger en egen timeplan satt opp for temaukene. Det vil være variasjon i arbeidsmåter og tilnærminger, og temaukene vil, der det passer, også være knyttet til praksis, det vil si at tema vil bli arbeidet med også i praksisopplæringen.

• 1 år: Oppstartsuke (høst) og Psykososialt læringsmiljø (vår)
• 2 år: Estetiske læringsprosesser (høst, 2 timer per uke i 3 uker) og Demokrati og medborgerskap (vår)
• 3 år: Bærekraftig utvikling og folkehelse (vår)

Forberedelse til og fokus i praksis: I forkant av enkelte praksisperioder møtes studenter, praksislærere og faglærere til en felles dag med arbeid rundt et tema som er viktig for opplæringen både i praksis og ved universitetet, og for å planlegge den forestående praksisperioden.

Hovedtema for praksis 1.-3. året er lærerrollen, lærerarbeidet, elevmangfoldet, skolen som organisasjon og lærerens tilrettelegging for læring av fag for trinn 1–7. Dette omhandler:

• Utvikling av egen læreridentitet og relasjonskompetanse
• Lærerarbeidet i møte med det flerkulturelle klasserom
• Klasseledelse
• Planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning
• Tilpasset opplæring og læringsfremmende vurdering
• Skolen som organisasjon og samarbeid med andre institusjoner

4. året skal studenten videreutvikle sin lærerkompetanse. Praksis skal i gi en mer inngående kunnskap om læreprosesser, lærerens tilrettelegging for læring av fag og forsknings- og utviklingsarbeid. Dette omhandler:

• Læringsledelse og dypere forståelse av elevmangfold
• Forsknings- og utviklingsarbeid relatert til skolen
• Utvikling av endringskompetanse

Progresjon i vitenskapelig tenkning og arbeidsmetodikk/FoU

Som student skal man helt fra starten av studiet dyktiggjøres i akademisk skriving og tenkning, for å kunne utarbeide gode FoU-oppgaver, skrive en god masteroppgave og ende opp som en profesjonell og dyktig barneskolelærer.

Gjennom studiet skal studentene derfor tilegne seg vitenskapelige tenkemåter og metoder. FoU-aktiviteter vil knyttes både til fag, metodeuker, til praksis og til studentenes selvstendige arbeider, med progresjon i løpet av studiet.

Til utdanningen er det forskriftsfestet (§3, 6. ledd) at studentene skal skrive en forsknings- og utviklingsoppgave (FoU) i løpet av de tre første studieårene. Denne oppgaven er knyttet til fag og er en av eksamensformene/vurderingskriteriene i 3. studieår. Oppgaven skal fortrinnsvis skrives i tilknytning til ønsket masterfag. Alle studenter vil få veiledning i arbeidet med FoU-oppgaven etter nærmere angitt omfang, og den vil bli gitt gradert karakter. FoU-oppgaven må være bestått før studenten kan begynne på masteroppgaven.

I femte studieår skal studentene skrive en profesjonsrettet masteroppgave innen undervisningsfag eller spesialpedagogikk. Ved UiS vil masteroppgaven ha et omfang på 45 studiepoeng.

Progresjon i FoU-aktivitet gjennom studieløpet:

• 1 år: Akademisk lesing og skriving (i PEL og fag)
• 2 år og/eller 3 år: FoU-oppgave (i fag)
• 4 år: Hermeneutisk-fenomenologisk og etnografisk metode (metodeuke høst) og Kvalitative metoder (metodeuke vår)
• 5 år: Kvantitative metoder (metodeuke høst) og Masteroppgave (høst og vår)

Arbeids- og undervisningsformer

I løpet av studiet vil studentene møte varierte arbeidsmåter som alle har det til felles at de skal trene studentene opp i kritisk tenkning og anvendelse av anerkjent, forskningsbasert kunnskap. Videre skal arbeidsmåtene utfordre studentene til å reflektere over egne praksiserfaringer. Studiet vil legge opp til at studentene arbeider både i- og utenfor forelesningene, både på - og utenfor campus, både individuelt og i grupper.

Progresjon og variasjon er nøkkelbegreper i studiet, og studentene vil oppleve progresjon og variasjon både i arbeidsmåter og i vurderingen.

For å gå opp til eksamen i et emne må alle arbeidskrav som er knyttet til emnet være godkjent, og studenten må ha tilstrekkelig frammøte i emnet. Hva som er tilstrekkelig vil variere etter hvilke pedagogiske prinsipper frammøtet er grunngitt i. De fleste emner vil ha krav om frammøte på 70 eller 80 prosent, mens enkelte laboratorieøvelser vil kunne ha obligatorisk tilstedeværelseskrav. Det vil framgå av den enkelte emnebeskrivelse hva som er gjeldende for det enkelte emne.

Se ellers gjeldende Forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Stavanger, av 11.06.20.

Det er utarbeidet utfyllende retningslinjer for progresjonskrav for utdanningen som helhet, disse er bekjentgjort på nettsiden for Grunnskolelærer 1-7 og på Canvas.

Emnebeskrivelsene for de ulike emnene i utdanningen er utformet slik at vurderingsformene ses samlet og i en helhet. Det er lagt opp til variasjon i vurderingsformene i løpet av et studieår, på tvers av fag, og i løpet av hele utdanningen. Variasjonen i eksamensordninger og vurderingsformer legger vekt på å vurdere kunnskap i fag og på pedagogisk, didaktisk og etisk kompetanse. Studentene skal kunne formidle og kommunisere om faglige problemstillinger og ulike tema både muntlig og skriftlig, på nynorsk og bokmål, ved hjelp av digitale verktøy og andre virkemidler og i samarbeid med andre. Vurderingsformene vil også bidra til at studentene utvikler metodisk kompetanse og at de kan analysere og vurdere relevante problemstillinger. Det er lagt opp til progresjon i dette i løpet av utdanningen, se omtale av FoU under “ Mer om innhold i utdanningen”.

Master i grunnskolelærerutdanning trinn 1 - 7 er et heltidsstudium, der man skal ta 30 sp hvert semester. Dette tilsvarer ca 850 arbeidstimer per semester, dvs. 28,3 arbeidstimer per studiepoeng. Dette inkluderer praksisperioder og arbeid med tverrgående kurs og andre felles elementer som inngår i utdanningen. Man må påregne å arbeide gjennomsnittlig 35 - 40 timer med studiet hver uke.

Praksis i studiet

Praksisstudiet er en integrert del av alle fag i utdanningen.

I praksis skal studentene få bred kompetanse om lærerarbeidet, eleven og elevmangfoldet og skolen som organisasjon. Praksis skal være et integrerende element mellom undervisning i fag på campus og i praksisopplæringen. Mer om praksis: se under “ Organisering av praksis” og Profesjonsarbeid og profesjonsutvikling".

Organisering av praksis

Universitetet i Stavanger har hovedansvar for innhold, kvalitet og vurdering i praksis og for progresjon mellom praksisperiodene. Praksisskolene skal organisere praksisstudiet i tråd med denne programplanen. Praksisstudiet organiseres gjennom formelle avtaler mellom UiS, skoleeier og rektor ved den enkelte praksisskole. Praksisskolens rektor har det overordnede ansvaret for praksisstudiet ved skolen og skal sørge for at det legges gode rammer rundt praksisstudiet, etter nærmere angitte retningslinjer nedfelt i avtalen. Praksisskolen utarbeider sin egen skolebaserte praksisplan basert på programplaner fra UiS, gjeldende forskrift om rammeplan og nasjonale retningslinjer for faget praksis, og på emneplaner for praksis og emneplaner for fag.

115 dager praksis i løpet av utdanningen er ved UiS fordelt på følgende måte:

• 1 år: 5 dager observasjonspraksis + 20 dager, inkl. 5 dager deltakende observasjon i barnehage
• 2 år: 15 dager + 15 dager
• 3 år: 15 dager + 15 dager
• 4 år: 15 dager + 15 dager
• 5 år: Ingen praksis

Mer om observasjonspraksis:

Observasjonsdagene vil være fem dager i løpet av en arbeidsuke i løpet av 1. semester og gjennomføres i utgangspunktet på samme skole som studenten skal gjennomføre praksis i vårsemesteret. Studentene vil bringe med seg observasjonsoppgaver som er knyttet til undervisningen på campus i 1. semester.

Praksis i barnehage for MGLU 1-7 knyttes til en av barnehagene som praksisskolene samarbeider med om overgangen barnehage- skole.

Arbeidsformer i praksis:

Det vil være nær kopling mellom innhold og arbeidsmåter i lærerutdanningsfagene og praksisstudiet, og man bruker redskapet «læringssamtaler mellom faglærere på UiS, studenter og praksislærere» når faglærere møter studenter på praksisskolene. Av og til vil studentene ha obligatoriske arbeidskrav knyttet til praksis. Disse er enten knyttet til emneplan for praksis eller til emneplanen for faget man tar.

Vurderingsformer i praksis:

Studenter vil få en formell vurdering etter hver praksisperiode uttrykt med karakteren bestått/ikke bestått.

Dersom en student risikerer å stryke i en av praksisopplæringsperiodene, vil studenten få et skriftlig varsel om fare for ikke bestått praksis. Praksislærerne vil også oppgi hva det er studenten har spesifikke vansker med, og det vil være mulig for studenten å rette opp disse forholdene. Dersom studenten ikke består en praksisperiode, kan samme periode bare gjennomføres en gang til.

Skikkethetsvurdering:

Den enkelte students skikkethet skal vurderes løpende både i arbeid på campus og i grunnskoler. UiS har ansvar for at faglærere og praksislærere har den nødvendige kunnskap og kompetanse til å kunne foreta en løpende vurdering av studentenes skikkethet. Vitnemål for fullført grunnskolelærerutdanning forutsetter at studentene er vurdert som skikket for læreryrket. Studenter som viser svakheter i forhold til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få vite hvordan de står i forhold til kravene om lærerskikkethet og eventuelt få råd om å avslutte utdanningen. Konkrete beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet.

Kriterier for vurderingen av mangel på skikkethet er fastsatt i Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1.8.2006, se https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2006-06-30-859

Internasjonalisering:

Utdanningen er satt sammen av mange valgbare emner, og siden den også består av emneovergripende temaer og elementer som må være på plass for å oppfylle de overordnede læringsutbyttene, er det i utgangspunktet mulighet for å ta 30 sp ved en utenlandsk utdanningsinstitusjon (som UiS har utvekslingsavtale med) i 5. semester. Man vil da kunne velge skolerelevante emner tilsvarende 30 sp dersom man ikke har skolerelevant fag fra før, eller man kan velge emner som tilsvarer et undervisningsfag på 30 sp.

Det vil være et knippe studiesteder som anbefales, og det henvises til egne nettsider på student.uis.no for full oversikt. Er det ikke mulig å få gjennomført praksis i tilknytning til utvekslingen, vil UiS legge til rette for dette i etterkant. I tillegg vil det være mulig å ta praksis ved en norsk skole i utlandet eller ved en utenlandsk skole som UiS har avtale med. Dette vil også være mulig i 5. semester. Studentene vil bli orientert om mulighetene for utveksling og praksisopphold i utlandet på eit informasjonsmøte i sitt 3. semester. Man vil også kunne dra utenlands i forbindelse med datainnsamling og eventuelt feltarbeid i forbindelse med mastergradsoppgaven.

Internasjonale perspektiver ivaretas i utdanningen også på andre måter: Internasjonale perspektiver på faglige emner vil være å finne innen alle fag i utdanningen, og flere av valgfagene tilbyr ekskursjoner og studieturer til utlandet, eksempelvis

• KRLE valgfag reiser til Midtøsten: Israel og Palestina, eventuelt Egypt
• Engelsk valgfag reiser til norsk studiesenter ved York, England
• Drama valgfag har studietur til Danmark
• Kunst og håndverk har med jevne mellomrom reiser til Sentral-Europa.

For mer informasjon om kortere studieopphold i utlandet, se emnebeskrivelser for de ulike valgfagene.

Studentene oppfordres i tillegg til å følge med på muligheter for deltakelse i internasjonale samarbeidsprosjekter. Det forventes at studenter deltar på seminarer med internasjonale forskere som er åpne for grunnskolelærerstudenter, og det forventes at studenter skal lese engelskspråklig faglitteratur.

Undervisningsspråk:

Undervisningsspråk vil i hovedsak være norsk. Enkelte undervisningsøkter vil likevel kunne skje på engelsk. I valgfaget engelsk er undervisningsspråket engelsk.

Praksis foregår i hovedsak i norske skoler og alle studenter blir forventet å beherske norsk muntlig og skriftlig godt.

Kvalitetssikring og evalueringer av studiet:

Studieprogrammet følger gjeldende kvalitetssystem for UiS.

Praksisstudiets innhold og rammebetingelser evalueres for øvrig jevnlig. Kvalitetssikring av praksisskoler, praksislærere og praksisstudiet er innarbeidet i utdanningsinstitusjonenes kvalitetssystem. Praksislæreren skal ha gjennomgått videreutdanning i praksisveiledning på minimum 15 studiepoeng eller forpliktet seg til å starte en slik opplæring.

Rammeplan

Studiet følger Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 1–7.

Hva kan du bli?

• Allsidige karrieremuligheter: Som lærer har du valgt et stabilt yrke med mange jobbmuligheter over hele landet.
• Studiet åpner for undervisningsstillinger på 1.–7. trinn, samt andre roller innen skole, undervisning og opplæring.
• Du har også mulighet til stillinger i barnehage, (forutsetter videreutdanning i barnehagepedagogikk) og i voksenopplæring.
• Grunnskolelærere er attraktive i sektorer som skoleadministrasjon, frivillige organisasjoner, eller innenfor fagpolitikken. Du kan for eksempel jobbe med formidlings- og informasjonsarbeid i bedrifter, i organisasjoner og offentlig virksomhet.
• Fullført masterstudium kvalifiserer for opptak til relevante ph.d-studier ved høgskoler og universiteter.

Emneevaluering

Studieprogrammet evalueres i tråd med kvalitetssystemet ved UiS.