Kristendom, religion, livssyn og etikk B (trinn 1-7) (MGL1044)

KRLE-B er et studium som legger hovedvekt på samtiden, med historien som bakteppe.

Ved UiS kan du enten ta KRLE-A eller KRLE-B, eller du kan ta begge, i selvvalgt rekkefølge. De to emnene har innebygd en viss fleksibilitet slik at du ikke trenger å ta noe om igjen. Det du tar som nummer to, blir i større grad et fordypningsstudium.

Se nærmere om oppbygging av KRLE-B under beskrivelsen av Innhold.

Om du ønsker en bredere og dypere forståelse av KRLE tar du begge fagene (A og B). Da får du både solid innføring i faget og mulighet til å gå videre med master. UiS tilbyr foreløpig ikke master i faget, men andre studiesteder gjør det (jf. muligheten for overflytting).


Dette er emnebeskrivelsen for studieåret 2024-2025

Fakta

Emnekode

MGL1044

Versjon

1

Vekting (stp)

30

Semester undervisningsstart

Høst

Antall semestre

1

Vurderingssemester

Vår, Høst

Undervisningsspråk

Norsk

Innhold

Faget er forankret i formålsparagrafen i opplæringsloven: «Opplæringa skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfridom, nestekjærleik, tilgjeving, likeverd og solidaritet, verdiar som òg kjem til uttrykk i ulike religionar og livssyn og som er forankra i menneskerettane».

Faget gir substansiell kunnskap om et utvalg av religioner og livssyn, om fagdidaktikk, samt basiskunnskap om etikk og filosofi. Det vektlegger utvikling av kunnskap, ferdigheter og holdninger med sikte på å ta både identitet og dialog på alvor, samt stimulere til respekt og forståelse på tvers av tros- og livssynsgrenser. Studiet tar også for seg etiske utfordringer knyttet til skolens verdigrunnlag, lærerrollen, yrkesetikken og oppdrageransvaret.

KRLE er flerfaglig og bygger på elementer fra religionsvitenskap, teologi, litteraturvitenskap, filosofi, historie og idéhistorie, pedagogikk og estetiske fag. Det benyttes et bredt spekter av vitenskapelige metoder og tilnærmingsmåter. I fagdidaktikken legges det vekt på tverrfaglige kontaktpunkter samtidig som faget framstår helhetlig.

Studiet har tre tverrfaglige temaer: (1) Folkehelse og livsmestring, spesielt gjennom læring og forståelse knyttet til eksistensielle spørsmål; (2) Bærekraftig utvikling, med særlig fokus på aktuelle utfordringer knyttet til klima, miljø og artsmangfold; (3) Demokrati og medborgerskap, med fokus på ulikhet, ekskludering og inkludering.

KRLE-B er et valgfag og er enten et innføringsstudium i grunnskolelærerutdanningen eller et fordypningsstudium som bygger videre på KRLE-A. I forhold til KRLE-A vektlegger KRLE-B noe mer samtiden, men tar også høyde for historiske perspektiver.

KRLE-B består av tre deler:

  1. Den utgjør 40 prosent av faget, hvorav Kristendomskunnskap, og Religions- og Livssynskunnskap samt fagdidaktikk, utgjør 16 prosent hver, og Etikk og Filosofi 8 prosent. Om en tar KRLE-B etter å ha tatt KRLE-A, erstattes innføringsdelen med et Dypdykk, og man følger da ikke undervisningen til introduksjonsdelen.

  1. Kristendomskunnskap og Etikk og Filosofi. Den utgjør 30 prosent av faget, hvorav kristendom står for 23 prosent og etikk og filosofi 7 prosent.

  1. Religions- og livssynskunnskap, og Fagdidaktikk. Den utgjør om lag 30 prosent av faget hvor religions- og livssynskunnskap står for 23 prosent og fagdidaktikk 7 prosent. I fagdidaktikk vil en ha noe tilpasset undervisning for studieløpet 1-7 (og tilsvarende for studieløpet 5-10).

Læringsutbytte

Kandidaten skal etter fullført studium ha følgende læringsutbytte:

DEL 1 INNFØRING

Kunnskap og ferdigheter om:

Kristendomskunnskap

  • Kristendommens røtter, opphav og kildegrunnlag.
  • Bibelen som historisk, litterært og religiøst dokument
  • Sentrale sider ved kristendommens historie.
  • Hovedinnholdet i kristen tro og lære med vekt på felleskristne oppfatninger og mangfold.

Religions- og livssynskunnskap

  • Hva en forstår med religion og livssyn samt sentrale fagbegreper.
  • Hovedtrekk ved historie, trosforestillinger, sentrale skikkelser og begreper, utbredelse, og indre mangfold i hinduisme, buddhisme, islam, og et utvalg av andre religioner.
  • Urfolk og minoriteter i Norge.
  • Kunnskap om livssyn, livsholdninger og praksis.

Etikk og filosofi

  • Innføring i etikk.
  • Innføring i grunnleggende filosofiske spørsmål.
  • Den filosofiske samtale, og filosofi i skolen.

Fagdidaktikk

  • Hovedtrekkene ved grunnskolefaget, begrunnelse, innhold, mål og funksjon, og skolens fritaksordning.
  • Sentrale fagdidaktiske begreper.

DEL 2 KRISTENDOMSKUNNSKAP, OG ETIKK OG FILOSOFI

Kunnskap og ferdigheter om:

Kristendomskunnskap

  • Kristne tekster i lys av samtid, og hvordan de får betydning for kristendommen lokalt og globalt.
  • Et utvalg kristne konfesjoner, trossamfunn og frikirkelige bevegelser.
  • Kristendommens tilnærming til eksistensielle spørsmål om mening, identitet og virkelighetsbilde.
  • Kristen tro og virkelighetsforståelse i møte med vitenskap.
  • Mangfold i kristendommen (tro og lære, etikk, seremonier og ritualer). Hva er felles, og hva er ulikt – aktuelle perspektiver.
  • Kristendommen med vekt på tilnærminger til bærekraftmålene og menneskerettighetene.

Etikk og filosofi

  • Filosofihistorie med vekt på moderne tid.
  • Aktuelle etiske og filosofiske problemstillinger.
  • Etiske spørsmål knyttet til mangfold, urfolk og minoriteter.
  • Filosofiske og etiske spørsmål knyttet til FNs bærekraftsmål.

DEL 3 RELIGIONS- OG LIVSSYNSKUNNSKAP, OG FAGDIDAKTIKK

Kunnskap og ferdigheter om:

Religions- og livssynskunnskap

  • Sentrale tekster i religioner, livssyn og ideologier, kildekritikk, og ulike tolkninger i lys av samtid.
  • Religioner i samtiden, globalt og lokalt, med fokus på FNs bærekraftmål.
  • Religions- og livssynskritikk.
  • Eksistensielle spørsmål om mening, identitet og virkelighetsbilde, historisk og kontemporært.
  • Perspektiver på mangfold i ulike tradisjoner og praksiser (f.eks. seremonier, ritualer m.m.).
  • Hvordan elementer fra religioner og livssyn kommer til uttrykk i medier og populærkultur.

Fagdidaktikk

  • Ulike undervisningsformer og arbeidsmåter.
  • Estetiske arbeidsformer som kan fremme læring, motivasjon og variasjon.
  • Hvordan elementer fra religioner og livssyn som kommer til uttrykk i medier og populærkultur, kan brukes i undervisningen.
  • Forhold mellom kristendom, andre religioner og livssyn, i skole og undervisning.

GENERELL KOMPETANSE

Kunnskap og ferdigheter om:

  • Religioner, livssyn, ideologier, etikk og filosofi med fokus på hvordan en kan benytte denne kunnskapen på ulike måter i skolen.
  • Filosofiske og etiske problemstillinger.
  • Bruk og drøfting av de grunnleggende ferdighetene i KRLE.

Forkunnskapskrav

Ingen

Anbefalte forkunnskaper

Religion og etikk fra allmennfaglig studieretning i videregående skole.

Eksamen / vurdering

Hjemmeeksamen og muntlig eksamen

Vurderingsform Vekting Varighet Karakter Hjelpemiddel
Hjemmeeksamen med muntlig justerende eksamen 3/5 6 Timer Bokstavkarakterer
Muntlig eksamen 2/5 30 Minutter Bokstavkarakterer

• Muntlig eksamen i Del 1, Innføring, er for de av studentene som ikke har tatt KRLE-A.
• Eksamen i Del 2 og Del 3 består av en skriftlig og en justerende muntlig eksamen. Muntlig eksamen vil først og fremst omhandle de to hovedområdene man ikke fikk til skriftlig eksamen, og vil være justerende for karakteren fra skriftlig eksamen. Den muntlige eksamen kan justere karakteren gitt på den skriftlige eksamen med inntil en karakter. Kandidater som har fått strykkarakteren F på den skriftlige oppgaven gis ikke anledning til å gå opp til muntlig eksamen.
• Dypdykk består av en individuell semesteroppgave og erstatter ‘Innføringsdel’ om en har tatt denne tidligere i KRLE-A. Oppgaven kan være om et selvvalgt tema innen ett av hovedområdene eller noe som går på tvers av flere eller alle. Oppgaven skal være på 5.000 ord (pluss/minus 10 %). Problemstilling skal være godkjent av faglærer og studentene skal ha veiledning.

For 3. årsstudenter regnes innleveringsoppgaven som FoU-oppgave i studiet. Studentene skal gis minst 1-2 veiledningstimer. Studenten skal ha minst 3 måneder på oppgaven.

Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering

Obligatorisk oppmøte 70%, Arbeidskrav, Praksisoppgave

70 % obligatorisk oppmøte

Individuell praksisoppgave. For å få godkjent studiefaget må studenten ha bestått de faglige kravene til praksisoppgaven, som må leveres og bli godkjent innen en gitt frist.

Godkjent arbeidskrav innen digital kompetanse: Studentene skal ta del i kurs og arbeidsoppgaver innen digital kompetanse i KRLE-faget i samarbeid med Didaktisk Digitalt Verksted (DDV).

Studenter som får et eller begge arbeidskravene vurdert til ikke-godkjent ved første innlevering, gis mulighet for én ny innlevering av oppgaven(e) i bearbeidet form.

Fagperson(er)

Emneansvarlig:

Hans Geir Aasmundsen

Emneansvarlig:

Alessandro Falcetta

Faglærer:

Jarle Stormark

Studieprogramleder:

Ingeborg Knævelsrud

Studiekoordinator:

Ida Margrethe Eikaas

Praksiskoordinator:

Kitty Marie Garborg

Arbeidsformer

Undervisningsformat: Digitalt emne med to samlinger.

Studiearbeidet veksler mellom ulike former for digital undervisning, to samlinger, selvstudium og individuelt forberedelsesarbeid, oppgavearbeid, studentpresentasjoner og ekskursjoner. Samtale og diskusjon er viktige deler av undervisningen og studiearbeidet. Studentene oppfordres også til å danne kollokviegrupper o.l. Leilighetsvis arrangeres ekskursjoner i Stavanger-regionen innen noen av emneområdene. Det kan bli gitt tilbud om studietur til faglig interessante og relevante steder (forutsatt tilstrekkelig deltakerantall). En kan ikke regne med at hele pensum blir gjennomgått innen den organiserte undervisningen. Studentene har selv ansvar for å dekke hele pensum og framdrift i eget studium. Studentene har også ansvar for å holde seg orientert om pensum, arbeidsoppgaver og tidsfrister. Informasjon om dette vil bli lagt ut på Canvas-siden for studiefaget.

Arbeidsomfang for faget i ett semester svarer til studium på heltid.

Praksis

Studentene skal undervise i KRLE-faget når de er ute i praksis. I forkant av praksisperioden skal hver student utarbeide et utkast til undervisningsopplegg som leveres til faglærer og praksislærer. Faglærer vil gjennomføre praksisbesøk relatert til undervisningsopplegget og etterveiledning/ læringssamtale på praksisskolen. Studenten leverer så en praksisoppgave etter praksis.

Åpent for

Grunnskolelærerutdanning for trinn 1 - 7, femårig masterprogram

Emneevaluering

Det skal være en tidligdialog mellom emneansvarlig, studenttillitsvalgt og studentene. Formålet er tilbakemelding fra studentene for endringer og justering i emnet inneværende semester.I tillegg skal det gjennomføres en digital emneevaluering minimum hvert tredje år. Den har som formål å innhente studentenes erfaringer med emnet.

Litteratur

Pensumlisten finner du i Leganto