Idrettsvitenskap - bachelorstudium

Bachelor i idrettsvitenskap skal gi studenten praktisk, teoretisk og forskningsbasert kunnskap og ferdigheter innenfor idrett og friluftsliv. Programmet har to fordypninger: trener/personlig trener (PT) og friluftsliv. Den pedagogiske tilnærmingen i programmet er fremtredende og studentene vil utvikle forståelse for hvordan allsidig fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv fremmer motorisk utvikling, motorisk læring og prestasjonsutvikling. Studentene kvalifiseres i grunnleggende idrettsvitenskapelige metoder og analyser, som innebærer et selvstendig vitenskapelig arbeid (Bacheloroppgave) innenfor det valgte fordypningsområdet. Studiet stiller krav til aktiv deltakelse i idretter, dans og friluftsliv, og det forutsettes at studentene er i god fysisk form, samt er svømmedyktige ved studiestart.

Læringsutbytte

Læringsutbytte

En kandidat med fullført og bestått studium vil ha følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Kandidaten

• har bred kunnskap om betydningen idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet har for individ og samfunn.
• kjenner til sentrale begreper, eksisterende teorier og ulike fagretninger i forhold til menneskets fysiske, motoriske, psykiske og sosiale utvikling.
• har kunnskap om lek, idrett, svømming og livredning, dans og friluftsliv.
• kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innen idrettsvitenskap og friluftsliv.

Ferdigheter

Kandidaten:

• kan planlegge, tilrettelegge og gjennomføre allsidig fysisk aktivitet for barn, unge og voksne for deretter å kunne reflektere over egen faglig utøvelse.
• kan beherske, demonstrere og vurdere bevegelsesløsninger.
• kan finne, vurdere, anbefale og anvende idrettsvitenskapelig kunnskap.

Generell kompetanse

Kandidaten

• har innsikt i betydningen lek, idrett, svømming og livredning, dans og friluftsliv kan ha for bevegelsesglede, utvikling og helse.
• kan gjennomføre varierte arbeidsoppgaver i rollen som instruktør, trener, friluftslivsveileder og dermed bidra til utvikling av god aktivitet-, friluftslivs- og idrettspraksis i et bærekraftig samfunn.
• kan formidle og diskutere faglige problemstillinger, i tråd med forskningsetiske retningslinjer, ved å anvende kunnskap om idrettsvitenskapelige teorier og metoder.

Fagplan

Studieprogrammet er bygget opp med felles emner første og tredje år. Andre studieår skal studenten søke om plass på en av to fordypninger, Trener/personlig trener eller friluftsliv. Dette avgjør hvilke emner studenten tar andre studieår. Dersom det er for mange som søker på en av fordypningene, og vi ikke har plass til alle, så vil vi prioritere etter progresjon i studiet, og karakterer. De som ikke får plass på førstevalget, får tilbud om å stå på venteliste.

1. år

Høst:

IDR131 Fysiologi, anatomi og bevegelseslære 15 studiepoeng

Vår:

IDR133 Treningslære 15 studiepoeng

Høst og Vår:

IDR132 Idrettsaktiviteter 15 studiepoeng

IDR134 Friluftsliv 1. 15 studiepoeng

2. år

Høst:

IDR 231 Idrettspsykologi og treningsledelse 15 studiepoeng

IDR 232 Anvendt treningslære (fordypningsemne for trener/personlig trener) 15 studiepoeng

IDR 233 Friluftsliv i skog og høyfjell (fordypningsemne for friluftsliv)15 studiepoeng

Vår:

IDR 234 Nærfriluftsliv, idrett og samfunn 15 studiepoeng

IDR 235 Coaching og treneryrke (fordypningsemne for trener/personlig trener) 15 studiepoeng

IDR 236 Vinter- og kystfriluftsliv (fordypningsemne for friluftsliv)15 studiepoeng

3. år

Høst

IDR 331 Teknikklæring og motorisk utvikling 15 studiepoeng

IDR 332 Vitenskapsteori, metode og statistikk 15 studiepoeng

Vår

IDR 333 Ernæring, fysisk aktivitet og helse 15 studiepoeng

IDR 300 Bacheloroppgave 15 studiepoeng

For studenter på fordypning i trener/personlig trener er det praksis i 2. året (2 dager over 8 uker ved idrettsklubber/treningssentre). For studenter på fordypning i friluftsliv organiseres studentledet tur i tre emner og praksis i emnet nærfriluftsliv, idrett og samfunn. (nærfriluftsliv).

Hva kan du bli?

En bachelor i idrettsvitenskap kvalifiserer til flere varierte stillinger tilknyttet idrett, trening, personlig trening eller friluftsliv i både offentlige og private organisasjoner.

Med fordypning innenfor trener/personlig trener, kan du jobbe som trener eller med idrett, trening, personlig trening innen ulike organisasjoner som idrettslag, treningssentre og annen idrettslig virksomhet.

Med fordypning i friluftsliv kan du jobbe som friluftslivveileder innen ulike friluftslivorganisasjoner eller offentlig/privat friluftslivs-virksomhet. Med fordypning i friluftsliv har du mulighet til å søke videre til en ettårig studie som naturguide, eventuelt på masterprogrammer i friluftsliv/naturbasert reiseliv.

Etter å ha studert idrett bachelor kan du jobbe som for eksempel:

• Personlig trener
• Treningsveileder eller friluftsveileder
• Koordinator og administrator knyttet til idrett og trening i offentlig eller privat virksomhet

Studiet kvalifiserer til masterstudier i idrettsvitenskap ved UiS, eller kan kvalifisere til master/videreutdanninger i idrett ved andre institusjoner.

Med friluftsliv fordypning har du mulighet til å søke videre til en ettårig studie som naturguide, eventuelt på masterprogrammer i friluftsliv/naturbasert reiseliv

Emneevaluering

Målet og de strategiske føringene for utdanning er at UiS skal være et attraktivt universitet av høy internasjonal kvalitet, med studier som er tilpasset fremtidens arbeidsliv. UiS har utarbeidet et dialogbasert kvalitetssystem, og emnene og programmet vil bli evaluert i tråd med fakultetets retningslinjer for emne- og programevalueringer.

Studieprogrammet ledes av en studieprogramleder, som har ansvar for løpende koordinering og kvalitetsarbeid for studieprogrammet. Studieprogramlederen er også ansvarlig for å etablere nødvendige arenaer for kunnskapsutveksling om kontinuerlig kvalitetsarbeid i studieprogrammets fagmiljø.

Bachelorstudiet administreres av en studiekoordinator, som spiller en viktig rolle i en daglig kvalitetssikring av studiet. Det er tett kontakt mellom studenter, studiekoordinator og faglærere. Det er opprettet et studieprogramråd (SPR) for studiet. Studieprogramrådet muliggjør dialog mellom representanter for alle partene i studiet (faglig ansatte, administrativt ansatte og studenter) og er viktig i arbeidet med kvalitetssikring av studiet.