Språkhistorie (NOR122)

Innhald

Emnet gjev innføring i nordisk (særleg norsk) språkhistorie, både den indre og den ytre, frå dei eldste tider (urnordisk) og fram til dagens situasjon med to offisielle norske skriftmål, nynorsk og bokmål. Norrønt språk og språkutviklinga frå norrønt til moderne norsk står her sentralt. Emnet femner òg om utviklinga av dei to norske skriftmåla og norsk språkpolitikk i perioden etter 1800. Tekstprøver som representerer ulike språksteg vil verta gjennomgått, medrekna translittererte runeinnskrifter frå ulike periodar.

Etter å ha fullført emnet skal studenten ha utvikla seg i samspel med medstudentar og faglæraren til å kunna drøfta og analysera språkhistorisk materiale i samsvar med gjeldande normer og forventningar til ein fagperson innanfor faget.

Læringsutbytte

Kunnskap

Etter å ha fullført emnet skal studenten

• ha kunnskap om periodeinndelinga i norsk språkhistorie og kjenna til sentrale utviklingstrekk for dei nordiske språka, i både tale og skrift, sidan mellomalderen.
• ha brei kunnskap om norsk språkhistorie, både den indre og den ytre, frå dei eldste tider og fram til i dag.
• ha god kunnskap om sentrale trekk i den norrøne grammatikken og kjenna til viktige likskapar og ulikskapar mellom norrønt og moderne norsk språk.
• ha god kunnskap om norsk språkpolitikk, språkplanlegging, språknormering og språkdebatt etter 1800.

Ferdigheit

Etter å ha fullført emnet skal studenten

• kunna draga liner i norsk språkhistorie frå dei eldste tider og fram til i dag.
• kunna lesa høgt og setja om til moderne norsk norrøne tekster med hjelp av ordbok og kunna analysera språklege strukturar i desse tekstene på måtar som er relevante og attkjennelege for fagpersonar i faget.
• kunna gjera greie for norsk språkpolitikk, språknormering og språkdebatt etter 1800.
• kunna gjera greie for viktige likskapar og ulikskapar mellom norrønt og moderne norsk språk og kommentera desse i konkrete tekstprøver gjennom kollektive diskusjonar med andre studentar.

Generell kompetanse

Etter å ha fullført emnet skal studenten

• ha god innsikt i og kunna drøfta med andre fagpersonar språkutviklinga og språksituasjonen i Noreg før og no og setja endringane inn i ein vidare samanheng.
• kunna registrera og drøfta med andre fagpersonar skilnader og likskapar mellom ulike språkstadium.

Forkunnskapskrav

Eksamen / vurdering

Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering

1. 75 prosent obligatorisk oppmøte i undervisninga (inkl. gruppeseminar). Undervisninga er lagd opp slik at den faglege kompetansen blir oppnådd gjennom at teoripensumet blir kombinert med ulike former for språkleg materiale. Dette skjer gjennom øvingar og drøftingar saman med studentane. Det er difor eit krav om minimum 75 prosent deltaking. Dette tyder at dersom ein er borte frå meir enn 25 prosent av undervisninga i emnet, må ein levera kompenserande oppgåver for det overskytande.

2. Munnleg presentasjon (ca. 5 minutt). Studentane skal minst éin gong i undervisninga ha lagt fram og kommentert ei tekstprøve på norrønt, i samspel med dei andre studentane og faglæraren. Desse presentasjonane vert gjennomførde anten på førelesing eller i gruppeseminar.

3. Skriftleg innlevering. Studentane skal innan oppgjeven frist levera eit oppgåvesvar i eldre språkhistorie og norrønt på 1000 ord (+/- 10 prosent). Svaret skal skrivast på nynorsk. Vurdering: Greidd / ikkje greidd. Det endelege oppgåvesvaret må vera godkjent av faglæraren før studenten kan gå opp til eksamen. Studentar som får oppgåvesvaret vurdert til ikkje godkjent ved fyrste innlevering har, innan oppgjeven frist, høve til å levera det på nytt i omarbeidd form.

Alle tre vilkåra må vera oppfylte for at studenten skal kunna gå opp til eksamen.

Fagperson(er)

Emneansvarleg:

Arbeidsformar

Åpent for

Litteratur