Kristendom, religion, livssyn og etikk A (MGL1043)

Innhold

KRLE-A ved UiS er et studium med hovedvekt på historiske aspekter i forhold til religion, livssyn, etikk og filosofi, og hvordan disse preger samtiden, både i skolen og i resten av samfunnet.

KRLE-A er nettbasert og asynkront og har ikke oppmøtekrav. Det legges opp til to digitale og/eller fysiske samlinger med anbefalt deltagelse.

Faget gir kunnskap om teoretiske perspektiver i religionsvitenskap, om hovedtrekkene ved et utvalg av religioner og livssyn, samt basiskunnskap om filosofi og etikk. Fagdidaktiske spørsmål er tatt opp gjennom hele faget og er diskutert i en egen modul.

KRLE-A er et valgfag og er enten et innføringsstudium i grunnskolelærerutdanningen eller et fordypningsstudium som bygger videre på KRLE-B. I forhold til KRLE-B vektlegger KRLE-A mer historiske perspektiver, men tar også høyde for samtiden.

Ved UiS kan du enten ta KRLE-A (30 stp.) eller KRLE-B (30 stp.), eller du kan ta begge, i selvvalgt rekkefølge. Begge emnene har innebygd en viss fleksibilitet slik at du ikke trenger å ta noe om igjen. Det du tar som nummer to, blir i større grad et fordypningsstudium med en semesteroppgave.

KRLE-A består av tre deler. Studentene skal ta kun to av dem. Hvilke avhenger av om de har 30 studiepoeng i KRLE fra før. De tre delene er Hoveddel som utgjør 60 prosent av faget, Innføringsdel som utgjør 40 prosent av faget, og Semesteroppgave som utgjør 40 prosent av faget. De studentene som har 30 stp. i KRLE fra før (for eksempel fordi de tidligere har tatt KRLE-B), skal ta Semesteroppgaven og Hoveddelen. De studentene som ikke har 30 stp. i KRLE fra før tar Innføringsdelen og Hoveddelen.

Læringsutbytte

Kandidaten skal etter fullført studium ha følgende læringsutbytte:

Innføringsdelen

(Dette er kun for dem som ikke har 30 stp. i KRLE fra før)

Kunnskap og ferdigheter om:

Religions- og livssynskunnskap

• Hva en forstår med religion og livssyn samt sentrale fagbegreper og teoretiske perspektive
• Hovedtrekk ved kristendommen og et utvalg av andre religioner og livssyn

Etikk og filosofi

• Innføring i grunnleggende filosofiske spørsmål
• Innføring i etikk
• Hovedtrekk ved den filosofiske samtale

Fagdidaktikk

• Føringer knyttet til KRLE i skolen
• Hovedtrekk ved rollen til KRLE-lærer
• Hovedtrekk ved dagens KRLE-elev

Hoveddelen

(Dette er for alle som tar KRLE-A)

Kunnskap og ferdigheter om:

Religioner og livssynskunnskap

• Kristendom, Islam, og et utvalg av andre religioner og livssyn
• Analyse av et utvalg av religiøse og sekulære tekster sett i lys av ulike metoder, samt deres betydning for dagens forhold og undervisning i skolen

Filosofi og etikk

• Vestlig filosofi fra antikken og frem til moderne tid
• Filosofisk tenkemåte og kritisk refleksjon
• Et utvalg av etiske teorier

Fagdidaktikk

• Utfordringer og muligheter i en skole preget av livsynsmessig mangfold
• Et utvalg av arbeidsmetoder i og tilnærminger til KRLE-undervisning

Semesteroppgave

(Dette er kun for dem som allerede har 30 stp. i KRLE fra før. Den erstatter Innføringsdelen)

Kunnskap og ferdigheter om:

• Fordypning i et tema knyttet til KRLE
• Evne til å samle, analysere og prosessere informasjon som er relevant for KRLE-faget
• Evne til å anvende på skolen kunnskap på et begrenset KRLE-tema

Generelle kompetanse

Kunnskap og ferdigheter om:

• Religioner, livssyn, filosofi og etikk med fokus på historisk bakgrunn
• Hvordan en kan benytte denne kunnskapen på ulike måter i skolen
• Tilrettelegging for samarbeid med hjemmet, skolen og lokalmiljøet

Forkunnskapskrav

Anbefalte forkunnskaper

Eksamen / vurdering

Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering

Refleksjonsoppgave på 1000 ord (pluss/minus 10%) om et tema i Hoveddelen. Studenter som er ute i praksis knytter oppgaven til praksiserfaringene.

Arbeidskrav innen digital kompetanse. Oppgaven består i å lage et opplegg som kan brukes i KRLE-undervisning på skolen. Opplegget må inneholde en eller flere digitale komponenter og avtales med faglærerne.

Studenter som får et arbeidskrav vurdert til ikke-godkjent ved første innlevering, gis mulighet for én ny innlevering av oppgaven(e) i bearbeidet form.

Fagperson(er)

Faglærer:

Emneansvarlig:

Studiekoordinator:

Studieprogramleder:

Praksiskoordinator:

Arbeidsformer

Studiearbeidet veksler mellom ulike former for digital undervisning, to samlinger (digitale og/eller fysiske), selvstudium og individuelt forberedelsesarbeid, oppgavearbeid, og muligens ekskursjoner. Samtale og diskusjon er viktige deler av undervisningen og studiearbeidet. Studentene oppfordres også til å danne kollokviegrupper o.l. Det kan bli gitt tilbud om studietur til faglig interessante og relevante steder (forutsatt tilstrekkelig deltakerantall). Organisert undervisning tar kun for seg sentrale aspekter og tematikker i faget. Studentene har selv ansvar for å dekke hele pensum, og for framdriften i eget studium. Studentene har også ansvar for å holde seg orientert om pensum, arbeidsoppgaver og tidsfrister. Informasjon om dette vil bli lagt ut på Canvas-siden for emnet.

Praksis

For de studentene som skal ha praksis: Målsetningen er at studentene skal undervise i KRLE i løpet av praksisperiode. Faglærer vil gjennomføre praksisbesøk og etterveiledning/ læringssamtale på praksisskolen.

Forventet arbeidsomfang

Arbeidsomfang for faget i ett semester svarer til studium på heltid.

Praksis

Åpent for

Emneevaluering

Litteratur