Finn innhold
Vis 124 treff
Nyhet
Lærerne er ikke alene i jobben de gjør i klasserommet. Skoleledere spiller en viktig rolle for hvor motiverte og trygge lærerne er på seg selv, og dette har betydning for både klassemiljøet og elevenes lesing.
Høsten 2024 og våren 2025 startet vi opp nye videreutdanningstilbud for deg som jobber som PP-rådgiver. Studiet var lærerikt og gav godt faglig påfyll, mener tidligere student.
Nyhet
Skjermbruk i undervisningen kan gi tilpasset opplæring og være motiverende for elevene. Men vi må holde på papirlesinga i norsk skole, og lærerne må være oppmerksomme på hvilke valg de tar i undervisninga. Det er budskapet fra regjeringens skjermbruksutvalg.
Dybdelesing og evnen til å lese lange og komplekse tekster er våre viktigste verktøy for å utvikle analytisk og kritisk tenkning.
Opplever du at elever ofte synes det er vanskelig å forstå tekster fordi språket er for avansert? Ønsker du kunnskap om redskaper du kan gi elevene i møte med krevende tekster? I dette heftet gir vi deg noen konkrete tips til hvordan du kan støtte elevenes utvikling av språk-, lese- og fagforståelse.
Close Reading, eller "Tekstnær lesing" på norsk, er ei grundig utforsking av ein kompleks tekst. Gjennom å arbeide med tekstavhengige spørsmål og samtale om dei, skal eleven lese ein kort tekst fleire gonger og på ein sjølvstendig måte kome fram til ei djup forståing av innhaldet, lære av teksten og få erfaringar med korleis ein skal handtere krevjande tekstar.
«Jeg sitter ikke lenger i klasserommet og føler meg dum,» forteller en elev med vansker som har fått opplæring i lese- og skriveteknologi. Nå kan du lære mer om lese- og skriveteknologi i Språkløyper.
Trenger du boktips til elever på mellomtrinnet? I dette heftet finner du 35 barnebøker, kategorisert etter leseerfaring.
På Sporet handler om å identifisere elever som er i faresonen for å utvikle lese- og skrivevansker tidlig, og gi dem et intensivt og effektivt undervisningsopplegg.
Vi fanger opp for få elever som står i faresonen for å utvikle lese- og skrivevansker. Målet med Gameplay er å redusere andelen elever som sliter med å lære seg å lese.
Professor Anne Mangen var en av dem som ga innspill til statsminister Erna Solberg og regjeringens digitaliseringsutvalg 12. februar.
Hvorfor trenger vi dataspill i skolen - og hvordan kan spill brukes på en didaktisk god måte? I tre blogginnlegg gir lærer og blogger Odin Nøsen en innføring i fordeler og muligheter som finnes i dataspill.
«Jeg sitter ikke lenger i klasserommet og føler meg dum,» forteller en elev med vansker som har fått opplæring i lese- og skriveteknologi. Nå kan du lære mer om lese- og skriveteknologi i Språkløyper.
Veiledninger med metodiske arbeidsmåter knyttet til forebyggende og fagspesifikke tiltak innen språk, lesing og/eller skriving.
Her finner du en oversikt over noe kvalitetsvurdert materiell til bruk i kartlegging og diagnostisering av lesing. Listen er ikke komplett, men gir oversikt over noe av det som finnes.
Vi vet at det ikke er det samme å lese på skjerm og å lese på papir. Men hva er det som skiller, hva skal vi se etter?
Diskusjonen om heliumsballonger på 17. mai ble en verdifull inngang til å jobbe med lesing og skriving i naturfag. Les hvordan Leseplanleggeren kan være et nyttig verktøy når læreren tar utgangspunkt i kompetansemålene i planleggingen.
"Ensom? Jeg?" er et undervisningsopplegg om å forstå seg selv og andre gjennom å lese multiple tekster i norskfaget. Mange unge føler seg ensomme på skolen og i fritiden. Det kan være vanskelig å snakke om ensomhet og mange prøver å skule at de føler seg alene. Gjennom ulike tekster kan vi gi elevene mulighet til å snakke om ensomhet uten at de trenger å utlevere seg selv.
Eit praksiseksempel frå 7. trinn med utgangspunkt i Kampen mot superbitchene. I denne teksten kan du få tips til korleis ein kan leggje opp litteraturundervisninga etter Judith Langer sine teoriar. Innlegget er meint som eit stillas for læraren i planlegging av litterære samtalar i klasserommet.
Denne praksisfortellingen tar for seg hvordan en femte klasse arbeidet med personlig tilnærming, todelt logg og litterære samtaler med utgangspunkt i ulike mål fra Kunnskapsløftet. En praksisfortelling med utgangspunkt i boka Sitronlimonade
"Grønn sommer" av Linda Mari Oprann er en tynn og lettlest ungdomsroman som fenger elever som leser lite. Dette opplegget gir lesetrening, leseglede og strategier for lesing, refleksjon og enkel analyse. Tidsbruk: 2-4 uker. Forslag til trening av muntlige ferdigheter i presentasjon av roman og romanperson er lagt ved. Kan også passe for tospråklige elever som trenger norsk-øving. Tidsbruk: 2-4 uker.
Lydbøker kan være et nødvendig og verdifullt supplement til den tradisjonelle læreboka for elever som strever med lesing.
Å utvide øyeblikket vil si å stoppe opp i lesing eller skriving og gjøre noe: Dramatisere en person i en tekst for å utdype forståelsen, dramatisere en setning for å forstå hva den virkelig betyr, eller bruke rollespill for å få fram ideer når en skal skrive.
For elever som strever med lesing kan det være vanskelig å komme i gang med å lese bøker på egenhånd. En måte å gjøre det på, kan være å bruke alle norsktimene i en periode til lesing. Her er en idé til et opplegg kalt ”Ny lesehøst”, som kan passe både på mellom- og ungdomstrinnet.
Vi tror at ungdommer er eksperter på bruk av media, men gjelder det alle? Og hvordan påvirkes ungdom av nettbruken. Artikkelen er fra 2008, men inneholder stoff som fortsatt kan være relevant i dag.
Hvordan kan en arbeide med læringsstrategier på ungdomstrinnet slik at det fungerer som nyttige og viktige redskap i alle fag?
Elevene på andre trinn er på ulike stadier i lesingen, men like fullt skal de forholde seg til mange tekster i flere fag. Les hvordan du kan starte tidlig med å utvikle strategiske lesere.
Nyhet
Algoritmer skal lete etter skjulte spor i data fra spillene som kan tyde på at eleven er i fare for å utvikle lese- og skrivevansker.
Kristine Skjæveland viser steg for steg hvordan en kan legge til rette for at elever som strever med å lese skal få utbytte av å lese ei novelle.
Lesing er ein samansett og kompleks prosess som i hovudsak handlar om å vera aktiv i høve til lesinga. I filmen ser me nærare på korleis ein lettar leseforståinga og skaper engasjement gjennom førlesingsaktivitetar i vidaregåande opplæring.
Einar Øklands epistel fra 1979, "Ny vurdering av bilbeltet," blir her lest og utforsket av en Vg3-klasse ved Sandnes videregående skole under ledelse av Aud Berggraf Sæbø. Undervisningen er delt i seks filmer som kan ses uavhengig av hverandre. I dette undervisningsopplegget støttes lesingen av muntlige ferdigheter.
Lektor Kristine Skjæveland tar i dette undervisningsopplegget utgangspunkt i boken Det onde av Arne Berggren for å se nærmere på hvordan elevene kan jobbe for å lese effektivt.
En praksisfortelling om hvordan boka er brukt på 6. trinn.
Nyhet
Forskingsprosjektet SPrELL ved Lesesenteret, UiS, har blitt tildelt 15 millionar kroner frå Forskingsrådets satsing på å møte store samfunnsutfordringar.
Dette er den andre bildeboken om Garmann, skrevet av Stian Hole.
Boka er brukt på 5.trinn. Temaet i billedboka passer godt til undervisningsopplegget som har hovedvekt på høytlesing med lesestopp. Marie og de viktige tingene av Tine Mortier og Kaatje Vermeire
Dette undervisningsopplegget tar utgangspunkt i novella "Å drepe et barn" av Stig Dagerman. Det setter fokus på bruk av lesestrategier, og gir forslag til førlesing, spørsmål om innhold, tema og forslag til skriveoppgaver.
Denne praksisfortellingen er et eksempel på felles, organisert øving i et vanskelig tema i samfunnsfag: Verdensøkonomi, EU, WTO og internasjonalisering. Gruppa hadde gitt opp å lese til prøver selv, men får en ny start ved at de øver sammen ved hjelp av stikkortskort og samtale. Dette krever en del lærerforarbeid, og helst også et verdenskart. Vi brukte læreverket "Underveis", men opplegget kan tilpasses hvilket som helst tema og lærebok.
Lesing er ein samansett og kompleks prosess som i hovudsak handlar om å vera aktiv i høve til lesinga. I denne filmen ser me nærare på kor viktig det er å lese med forståing for å kunne forstå og reflektera over det ein har lest. Filmen viser arbeid med startsetningar for munnleg og skriftleg aktivitet i 4. klasse og i VG2 samfunnsfag.
Lesing er ein samansett og kompleks prosess som i hovudsak handlar om å vera aktiv i høve til lesinga. I denne filmen ser me nærare på avkoding av ukjente eller vanskelege ord. Dette er ikkje berre aktuelt for dei yngre elevane, men og i vidaregåande opplæring. Eksempla er henta frå 4. klasse, VG2 studiespesialiserande (samfunnsfag) og 10. klasse naturfag.
Denne filmen viser ulike sider ved det å lesa, alt frå engasjement i høve til tekst, til avkoding og forståing
I filmen Fra paragraf til praksis viser vi hvordan faglærere på Vg2 anleggsteknikk bruker læringsstrategier for å gi elevene redskaper til å finne fram i deler av internkontrollforskrifta, og til å lese og forstå det de leser.
Nynorsksenteret har laga undervisningsopplegget "Ord som finst, men ikkje i ordboka" på vevstaden Typisk nynorsk. Undervisningsopplegget handlar om å skriva argumenterande tekstar.
- et undervisningsopplegg med flerspråklig elev på 5. trinn
Med utgangspunkt i at alle elever har rett til tilpasset opplæring, har Eli-Margrethe Uglem i dette undervisningsopplegget jobbet med å styrke leseforståelsen til to flerspråklige elever på 3. trinn.
Resultatene fra PISA, PIRLS og Nasjonale prøver i lesing viser kjønnsforskjeller i norske elevers leseferdigheter. Selv om forskjellene varierer noe i størrelse i de ulike undersøkelsene, så er de helt konsekvente.
Dette undervisingsopplegget tek utgangspunkt i to barnebøker av Maria Parr: Vaffelhjarte. Lena og eg i Knert-Mathilde og Tonje Glimmerdal.
Den internasjonalt anerkjente forskeren Maryanne Wolf deler sine synspunkter på temaet dybdelesing, såkalt deep reading.
I filmen "Lesing i elektro" møter vi elektrofaglærer Tor-Martin Birkeli sammen med en klasse på VG2 Data og elektronikk.
Yrkesfaglæreren kan i praksis være leselærer ved å arbeide systematisk over tid med tekster i sine programfag. Filmen "Å være leselærer i Teknikk og industriell produksjon" viser hvordan dette kan gjøres.
I de estetiske fagene møter elevene på multimodale tekster, og må kunne lese og tolke tegn og symboler.
Barnehagene har lenge sett til skolen når de forbereder femåringene til skolestart. Vår oppfordring er at skolen også retter blikket mot barnehagen.
Når skoleforskere og skoleledere skal samarbeide om Fagfornyelsen, må vi først bli enige om hva vi mener med begrepet «praksis», skriver professor Atle Skaftun.
FAGFORNYELSEN: Min første appell til profesjonsfellesskapene på norske skoler er å kombinere to posisjoner: Å anerkjenne at det er krevende å puste liv og mening i begreper som “kritisk tenking” og “dybdelæring”, og samtidig anerkjenne at de vekker begeistring fordi vi det er noe viktig vi kjenner igjen i dem, skriver professor Atle Skaftun.
Når man skal vurdere elevers leseferdighet, bør man vurdere andre ting enn hvor raskt de leser, skriver universitetslektor Edle Bentsen.
Lesing på fritiden er én ting, men hva med tid brukt på lesing på skolen? Er vi gode nok til å legge til rette for at alle elever får nok lesetrening og gode leseopplevelser?
Når det gjelder digitalisering av skolen, er det ikke meningsfullt å vurdere om elevene skal bruke penn og papir eller en digital dings.
Hvis elevene skal ha noe igjen for lære å lese-spill, må spillene bli brukt på riktig måte. Her er 6 ting du må huske på når du skal bruke lesespill i undervisninga.
Spillet GraphoGame har som mål å lære barna å koble bokstav og bokstavlyd. Det er tilpasset barnets nivå, og kan være et supplement i begynneropplæringa.
På Sporet-ABC er utviklet for å fremme bokstavkunnskap, fonemisk bevissthet, lese- og staveferdighet. Appen passer for elever som er i ferd med å lære å lese.
Manualen På sporet inneholder instruksjoner til 100 undervisningsøkter og er utarbeidet med tanke på å fremme ferdigheter som er avgjørende for at elever skal lykkes med lesing. Her kan du laste ned manualen.
Sjølv om strategiomgrepet er i bruk i skulen kan det vera nyttig å friska opp kva som kjenneteiknar lesestrategiar og skil dei frå andre arbeidsmåtar.
Jobb sammen i kollegiet med gratis kompetanseutviklingspakker utviklet av Lesesenteret og Skrivesenteret. Språkløyper er et tilbud til alle norske barnehager, grunnskole og videregående skole.
Når ungdommar i vidaregåande skole les, er det nokre føresetnader som må vere oppfylt for at dei skal kunne lære av lesinga. I dette heftet finn du artiklar om kvifor og korleis alle lærarar skal arbeide med lesing i vidaregåande skole.
Praktiske eksempler for ungdomstrinnet og videregående opplæring.
Heftet er utarbeidet for å gi lærere på 1. 2. og 3. trinn råd om hvordan de kan følge opp elever som strever med å lære å lese og skrive. Det kan være elever som er identifisert som svake lesere/skrivere gjennom resultater fra f.eks obligatoriske kartleggingsprøver, eller det kan være elever som ikke har hatt forventet progresjon i utviklingen.
Fagkoordinatorane i norsk frå heile landet har bidratt til dette ressursheftet om lesing av samtidstekst i yrkesfagleg skule. Dette er eit FYR-hefte for norsklærarar. Det betyr at det er utvikla innan satsinga FYR, som står for Fellesfag, Yrkesretting og Relevans.
På sporet er et forskningsbasert treningsopplegg for elever som står i fare for å utvikle lese- og skrivevansker. Manualen til På sporet inneholder undervisningsøkter som benytter samme metodikk som ble brukt i forskningsprosjektet.
Med gjennomtenkte grep kan læreren få umotiverte ungdommer til å bli engasjerte lesere.
Barneskoleelever som sliter med lesing og skriving drar god nytte av fagspesifikke skrivepraksiser.
Mange er opptatt av at elever skal ha høy nok lesehastighet. Men det er slett ikke sikkert at en elev som leser med høy hastighet har god leseflyt og leseforståelse. Man bør derfor jobbe med lesekvalitet, ikke bare hastighet, skriver universitetslektor Edle Bentsen.
Eit undervisningsopplegg som hjelper elevane til å få forventningar og undre seg over boka. Opplegget er basert på Jakob og Neikob av Kari Stai.
Å lese på et fremmedspråk er grunnleggende forskjellig fra å lese på morsmålet sitt – ord man ikke forstår, stykker opp leseprosessen og kan gå ut over forståelsen, noe som igjen kan få noe å si for motivasjonen. Med dette utgangspunktet ligger det ikke akkurat til rette for mengdelesing, som ofte framheves som positivt for elevenes leseutvikling. Men med noen knep kan elevene hjelpes litt på vei i forståelsen av en tekst på fremmedspråket.
Kvifor skal eg bruka tid på ny barne- og ungdomslitteratur, og korleis kan eg nytta denne litteraturen på ungdomstrinnet?
Eit undervisningsopplegg for ungdomstrinnet kor leseprossesen er ein del av skriveprosessen.
Undervisningsopplegget ble brukt på 10. trinn og viser hvordan man gjennom å studere titler og illustrasjoner skaper forventninger til teksten.
Korleis kan du som forelder inspirere barn med konsentrasjonsvanskar eller lesevanskar til å lese bøker?
Å lesa skjønnlitteratur handlar om å tolka. Desse tolkingane er utgangspunktet for ei stadig veksling mellom heilskapen og delane som teksten består av. Dei tolkingane ein gjer må difor botna i sjølve teksten og vera tett kopla til han.
Bruk av læringsvenn på 1. trinn ved hjelp av boka "Månen som ville lyse som ei sol" (2012) av Elin Grimstad.
En fagtekst, enten den er å finne i ei lærebok, et oppslagsverk, på nettet eller andre steder, er skrevet for å utvikle lesernes innsikt. Hva kjennetegner den erfarne, kyndige leseren?
Selv om de fleste har en oppfattelse om hva dysleksi kan dreie seg om, og selv om flere organisasjoner tilbyr forskjellige beskrivelser av dette vanlige problemet, finnes det faktisk ingen klar, vitenskapelig definisjon på hva dysleksi er. – Det er på tide å komme med nye hypoteser slik at vi kan bringe forskningen videre, mener Lesesenteret-forsker.
Du har gjennomført kartleggingsprøven i lesing på 1., 2. eller 3. trinn. Nå ser du hvilke elever som har problemer, og hva de strever med. Lesesenteret har gratis ressurser som lærere kan benytte for å følge opp elevene som trenger ekstra hjelp og støtte med lesingen. Du finner dem på denne siden.
Forskernettverket Text Performers har utviklet læringsmetoder og bidratt med mer kompetanse på hvordan skriveteknologi kan være til hjelp for elever med lese- og skrivevansker.
Forskningsprosjektet Engasjer skal gi lærere mer kunnskap om lesevansker på mellomtrinnet, og om hva som kjennetegner effektive tiltak for elever som strever.
Forskingsprosjektet DigiHand svarar på behovet for meir kunnskap om digitalisering i barneskulen.
Klok bruk av teknologi i klasserommet kan gi elevene nye muligheter for meningsfull deltakelse i skoleaktiviteter. Det er erfaringen til skoleforskere som har fulgt tre ungdomsskoler hvor hver elev har egen PC.
Det er stor forskjell på hvor langt første- og andreklassingene har kommet i leseutviklingen, og leseleksa bør være motiverende og lærerik for alle. Her er 8 ting du som er lærer bør tenke på når du velger leselekse til de yngste elevene.
Forskere ved Lesesenteret er involvert i internasjonal forskning på hvordan digitalisering former utviklingen av literacy hos barn fra 0 til 8 år.
Nyhet
Høytlesing på Zoom? Det går fint an! Barnehageforskerne Natalia Kucirkova og Trude Hoel gir sine beste råd.
Digitale verktøy skal inn i barnehagen. Hvordan kan teknologi få plass i en norsk barnehagehverdag?
Tilgangen til god digital barnelitteratur på norsk er for dårlig. Det er negativt både for lesinga og for det norske språket.
Det kommer an på hva som er formålet med lesingen, mener forskere fra Lesesenteret.
Nyhet
Når målet er samtalebasert lesing, er det én metode som ser ut til å virke best.
Lesesenteret forsker på hvordan digitale tekster kan brukes i barnehagens språkarbeid.
Heldigvis kastes det nå lys over skolebibliotekets viktige rolle i utdanningen. Kunnskapsdepartementet har nylig bevilget 14 millioner kroner til styrking av landets skolebibliotek, og i Språkløyper – strategi for språk, lesing og skriving er det laget en kompetanseutviklingspakke som gir støtte til den enkelte skole i sin utvikling av et velfungerende skolebibliotek.
Å lese med flyt vil si å gjenkjenne ordene i en tekst så effektivt at en klarer å konstruere sammenheng og mening i teksten uten å bli hindret av skriften (Tønnesen & Uppstad, 2014). Forsking viser at leseflyt er viktig for leseforståelsen, og må øves langt opp på mellomtrinnet.
Ein dyktig lærar løftar lesekompetansen til elevane høgare enn ein kan forventa ut frå føresetnadane deira. Kva er det då desse lærarane gjer? Studiar viser at det er ein del fellestrekk ved lærarar som lukkast spesielt godt med å støtta elevane sine i lesinga og læringa. Når ein ønsker å arbeida systematisk med lesing kan det vera nyttig å sjå nærare på kva som kjenneteiknar leseopplæringa i desse klasseromma.
Å analysere skjønnlitterære tekstar slik ekspertar i faget gjer, krev både tolmod og konsentrasjon. Men dei som har prøvd seier det gir mykje tilbake. Er det mogeleg å øve elevane i å lese med eit fortolkande blikk samstundes som ein vektlegg den gode leseopplevinga, og i tilfelle, korleis kan det gjerast?
Dataspel har i løpet av dei siste 30 åra vakse fram som eit rikt kulturelt uttrykk som fleire av oss har eit forhold til. I den same perioden, i takt med utviklinga av datateknologien, har dataspela gått frå å vere nisjeprodukt til å bli eit stort og mangfaldig felt med svært ulike typar spel.
Vi lever i et mangfoldig og multikulturelt samfunn, og fagene KRLE og religion og etikk har en sentral rolle i å utvikle elevenes evne og mulighet til delta i både de små og store diskusjonene i samfunnet vårt.
Konklusjonen fra PIRLS 2001 må bli at det finnes et stort utviklingspotensial i norsk skole.
Norske elever på fjerde trinn gjør det ikke bedre i leseundersøkelsen PIRLS i 2006 enn de gjorde i 2001.
Norske tiåringer er gode på skjermlesing, viser en stor studie. Aller best er de som leser mye bøker for moro skyld.
Nyhet
Resultatene fra den internasjonale leseundersøkelsen PIRLS 2021 viser at det er en betydelig nedgang i norske tiåringers lesing. Det er særlig bekymringsverdig at omtrent en femtedel av de norske tiåringene har svake leseprestasjoner.
En av tre lærere sier at de ikke har tilgang til spesialpedagoger eller andre eksperter når elever sliter med lesingen, viser PIRLS 2016.
Norske femteklassinger lå over det internasjonale gjennomsnittet på leseundersøkelsen PIRLS 2016. På disse sidene kan du lese mer om undersøkelsen og om de norske resultatene.
Nyhet
Høytlesing på barneskolen har store fordeler. Med enkle grep kan du og elevene dine få enda mer ut av den daglige lesestunden.
Appene byr på mye moro, men gir også store utfordringer.
Vi ser jevnlig avisoverskrifter som viser til hvor dårlig det står til med leseferdighetene hos ungdom. De tar seg ikke tid til å lese lenger. Andre hevder at dagens unge leser som aldri før. Nye medier involverer tekst i ulike varianter som leses. Hvem har rett egentlig?
Skjønnlitteraturen har alltid hatt en stor og viktig plass i skolebiblioteket. Men elevene skal også arbeide med et utvidet tekstbegrep og bygge kunnskap basert på informasjon fra flere kilder enn læreboka. Med sin vekt på læringsstrategier, digital kompetanse, informasjonssøk og kildekritikk legger læreplanen føringer for arbeidet med informasjonskompetanse i skolen. Dermed utfordres framtidas skolebibliotek til å tenke nytt.
Trenger du idéer til hvordan du kan arbeide med lesing av fagtekster? Lise Helgevold og Liv Engen ved Lesesenteret har skrevet og samlet en rekke korte artikler som kan gi deg den hjelpen du trenger.
Elever med lesevansker som får hjelp i første klasse, har langt mer igjen for tiltakene, også på sikt, enn elever som får hjelp i tredje klasse.
Barn med en eller to foreldre som har lese- og skrivevansker har lavere språkferdigheter ved skolestart, tre ganger større risiko for å utvikle lesevansker, og scorer svakere på kartleggingsprøvene i lesing, staving og leseforståelse enn andre elever, viser en doktoravhandling i På Sporet.
Førsteklassinger med svake tidlige leseferdigheter har betydelig lavere tro på egne ferdigheter enn de andre elevene. Derfor må mestringstroen styrkes fra skolestart, viser doktorgradsarbeidet til Bente Walgermo.
Norske førsteklassinger med høy sannsynlighet for å utvikle lese- og skrivevansker hadde stor nytte av undervisningsopplegget i På Sporet. Nå bør denne kunnskapen inn i skolen, mener forskerne.
På Sporet er et forskningsbasert forebyggende undervisningsopplegg for elever som er i faresonen for å utvikle lesevansker. På Sporet inneholder verktøy og materiell som lærere kan bruke i tidlige tiltak.
Det er systemer som skal fange opp og gi hjelp til elever som ikke er kommet godt i gang med lesing, eller som har lese- og skrivevansker eller dysleksi. Men hva kan du som forelder gjøre i denne prosessen, og hvilke rettigheter finnes?
Asker og Bærum ønsket mer kunnskap om tidlig innsats og intensiv opplæring. Det førte til et DEKOM-partnerskap med På Sporet-forskerne ved Lesesenteret.
Nasjonalt lesesenter er landets ledende kompetansemiljø innen språk i barnehagen, lesing og leseopplæring. Senteret en naturlig samarbeidspartner for skoler og barnehager som ønsker å satse på kompetansen til sine ansatte. Partnerskapene kan skje gjennom DEKOMP eller REKOMP.
Mange har meninger og spørsmål om PC og nettbrett i skolen. Men digitalisering i skole og barnehage er ikke én ting, med enkle svar.
Nyhet
STIPENDIATINTERVJUET: Da elever begynte å skrive på tastatur, oppdaget forskerne at vi trenger mer kunnskap om håndskrift. - Barns håndskrift gir oss ny kunnskap om skriveprosessen, sier doktorgradsstudent Camilla Lausund Fitjar.
Made by Ramsalt Lab and Sopra Steria