Å lese bøker på fritida er viktigere enn mange har trodd

Hvis du trenger et argument for å ta ungdommen med på biblioteket, kommer det her.

Publisert Sist oppdatert
En ny studie viser at for å fortsette å utvikle gode leseferdigheter gjennom hele skoleløpet bør man lese på fritida - og aller helst bør man lese bøker.

Liker du å lese skjønnlitteratur på fritida? Hvis svaret er ja, er det sannsynligvis flere grunner til det. De gode fortellingene, underholdningsverdien, utfordrende tanker og nye innsikter. At bøkene er portaler inn til nye steder, gir deg møter med mennesker du ikke treffer i det virkelige livet. Noen har en fascinasjon for ord og språk, andre elsker å la seg rive med i fengende historier.

Enten du er barn eller voksen, kan vi tenke oss at det er en eller flere av disse tingene som gjør at du plukker opp en bok like selvfølgelig som du velger andre ting å gjøre på fritiden. Men sannsynligvis tenkte du ikke over følgende: Det at du – for vi antar nå at dette gjelder deg – ble en person som leser på fritiden, har faktisk også gjort deg til en bedre leser, med god leseforståelse.

Forskere har vært usikre

Det virker kanskje åpenbart? Altså, at det at man leser mye gjør at man også blir bedre til det? Selv om vi har mye forskning som viser sammenheng mellom lesemengde og leseferdighet hos eldre elever, har vi faktisk hittil visst lite om de leser mye fordi de er gode til det, eller om de er gode til å lese fordi de leser mye. Et klassisk høne eller egg-scenario, rett og slett.

For å kunne få et tydelig bilde av disse sammenhengene, og hva som påvirker hva, må man ha  studier som følger de samme elevene over lang tid. Derfor er en ny studie fra Finland interessant for alle som forsker på lesing, og alle som brenner for viktigheten av å gi barn og unge en interesse for å plukke opp bøker på fritida.

De finske forskerne har fulgt 2500 barn gjennom hele grunnskolen, sett på leseutviklingen deres når det gjelder leseflyt og leseforståelse, og spurt dem jevnlig om hvor ofte og hvilke sjangere de leser på fritida. De har spurt om magasiner, aviser, bøker og digital lesing.

Studien viser at for å fortsette å utvikle gode leseferdigheter gjennom hele skoleløpet bør man lese på fritida. På barnetrinnet leste de som hadde gode leseferdigheter mer på fritida enn de som hadde svakere ferdigheter. Men elever som var jevngode på barneskolen hadde ulik leseutvikling gjennom ungdomsårene, og lesemengde var med på å forklare hvor god leseutvikling elevene hadde. Hvor mye de leste på fritida var en viktig driver for utviklingen deres i disse årene. Særlig bra var det å lese bøker.

Ungdom i dag vokser opp i et samfunn som krever bedre leseferdigheter enn noensinne, men allikevel viser PISA-undersøkelsen at færre norske ungdommer leser daglig nå enn før. 

Jobben er ikke gjort etter barneskolen

Med andre ord: Jobben er ikke gjort når man har fått automatiserte avkodingsferdigheter og leser greit ved slutten av barneskolen. Hvis ikke leselysten og interessen for bøker har meldt seg da, må lærere, foreldre, skolebibliotekarer og andre voksne kjenne sin besøkstid og hjelpe til.

For at lesing er viktig, er åpenbart. Å kunne lese godt er rett og slett avgjørende for livskvaliteten vår på sikt. Det har betydning for hvordan det går på skolen, hvordan det går i videre utdanning, hvordan man får det i arbeidslivet og hvordan man greier seg i samfunnet for øvrig.

Ungdom leser mindre

Ungdom i dag vokser opp i et samfunn som krever bedre leseferdigheter enn noen sinne, men allikevel viser PISA-undersøkelsen at færre norske ungdommer leser daglig nå enn før. Det er kanskje ikke rart, med alle andre medier som dukker opp og tar både tid og interesse. Da kan man huske at man ikke trenger å ale opp komplette bokormer for å si at man har lyktes. De store forskjellene i leseforståelse blant ungdom finner man mellom dem som aldri leser, og dem som leser noe. Det avgjørende er at barn og ungdom får tilgang til og blir kjent med litteratur som kan engasjere dem, og som gjør at de jevnlig velger å sette seg ned med en bok på fritida.

Kilder:

Minna Torppa, Pekka Niemi, Kati Vasalampi, Marja‐Kristiina Lerkkanen, Asko Tolvanen, Anna‐Maija Poikkeus (2019) “Leisure Reading (But Not Any Kind) and Reading Comprehension Support Each Other—A Longitudinal Study Across Grades 1 and 9, Society for Research in Child Development, utgitt online 30. mars 2019

Roe, Astrid & Taube, Karin (2012). "To read or not to read - that is the question" Reading engagement and reading habits in a gender perspective, In Niels Egelund (ed.),  Northern Lights on PISA 2009 - focus on reading.  Nordisk ministerråd.  ISBN 978-92-893-2304-8. 3. s 45–74

Tekst: Elisabeth Rongved, kommunikasjonsrådgiver, Lesesenteret
Foto: Getty Images

Les flere saker fra Nasjonalt lesesenter:

Andreklassinger og niendeklassinger møtes for å lese: – Dette bygger en lesekultur og et fellesskap på skolen

– Når de eldste elevene leser for andreklassingene, så er de viktige lesende rollemodeller. Elevene blir mer kjent med h...

Vi ønsker bidrag fra din skole til Leseprisen 2025!

Har din skole jobbet med lesing på gode måter? Da må dere sende inn bidrag til Leseprisen!

Setter elevers leseferdigheter på dagsorden for skoleledere i Nord-Norge

Dersom norske skoler skal lykkes med å igjen få opp leseferdighetene til barn og unge, er det et felles krafttak som ska...

Webinar: Veileda lesing

Nasjonalt lesesenter presenterer på denne siden tre webinarer om veileda lesing. Gjennom korte sendinger på 15 minutter ...

Webinar: Lesing i fag

Er alle lærere leselærere? Hvor mye tid brukes egentlig i klasserommet på å lese fagtekster? Og hvordan jobbe for å få b...

Kreativ skriving i skolen

Ønsker du å bli en bedre skriver, og samtidig bli en bedre veileder i skriving? Da kan deltidsstudiet Kreativ skriving i...

Kan du åpne opp for mer dialog i undervisningen?

«Hvis vi planlegger for mye, kan det gå ut over spontaniteten,» sa en lærer etter å ha gjennomført åpne samtaler i nor...

Slik vekket læreren leseiveren hos elevene

Elevene i 7B på Grannes skole har like mye tilgang til telefoner, nettbrett og Tiktok som andre ungdommer. Allikevel har...

Dei gode skriveverktøya for elevane finns, men blir for lite brukt

Ny forsking viser at det finns mange gode lese- og skriveverktøy tilgjengeleg, men at dei blir for lite brukt i norsk sk...

PISA 2022: Norske barn og unge trenger et leseløft!

Når PISA-resultatene viser at også tiendeklassingene leser langt dårligere enn før, er det på tide å slå alarm. Nå treng...

– Hvis norske elever skal bli bedre lesere, må det en skikkelig innsats til

Årets elever på 5. og 8. trinn gjør det svakere i lesing sammenlignet med i 2022. Det viser resultatene fra årets nasjon...

Lærere forteller om hvordan eksamen påvirker norskundervisningen

Hvor mye påvirker eksamen norskundervisningen på ungdomsskolen og i videregående? Og bør eksamensutviklere ta hensyn til...

Å pakke ut språk og innhold i sakprosatekster

Opplever du at elever ofte synes det er vanskelig å forstå tekster fordi språket er for avansert? Ønsker du kunnskap om ...

Ungdomsskoleelever liker å bli lest høyt for

Høytlesing er ikke bare for småtrinnet. Ungdomsskoleelever som ble lest høyt for i norskundervisningen likte det, viser ...

Tekstnær lesing: Lesing av komplekse tekstar

Close Reading, eller "Tekstnær lesing" på norsk, er ei grundig utforsking av ein kompleks tekst. Gjennom å arbeide med t...

Elever kan bli lurt av "fake" Wikipedia

Nettet flommer over av såkalte leksikon som til forveksling ser ut som Wikipedia. Noen av de største er basert på nazist...

Fagbøker fra Nasjonalt lesesenter

Er du på jakt etter forskningsbasert, relevant og oppdatert kunnskap om lesing og leseopplæring? Her er en oversikt over...

Høytlesing i norsktimen på ungdomsskolen? Så absolutt, mener forsker

Av og til må vi stole på at det å lese sammen, oppleve en tekst og snakke sammen om den, er mer enn nok, mener leseforsk...

Norsklærere får større faglig trygghet med videreutdanning fra Lesesenteret

Tekstarbeid i norskfaget (norsk 2) er en samlingsbasert videreutdanning for lærere på ungdomstrinnet og i videregående s...

Materiell: Veiledet lesing

Det kan være utfordrende å gi hver enkelt elev tilpasset leseopplæring samtidig som du skal ta hensyn til en hel gruppe ...