Finn innhold
Vis 190 treff
Nyhet
For nokre år sidan las norske tiåringar betre enn dei hadde gjort nokon gong før. Så snudde det. Dei fleste er samde om at vi treng eit nytt løft. Men korleis? Her er råda frå oss som jobber i den norske PIRLS-gruppa.
Nyhet
Skjermbruk i undervisningen kan gi tilpasset opplæring og være motiverende for elevene. Men vi må holde på papirlesinga i norsk skole, og lærerne må være oppmerksomme på hvilke valg de tar i undervisninga. Det er budskapet fra regjeringens skjermbruksutvalg.
Nyhet
Hvor mye påvirker eksamen norskundervisningen på ungdomsskolen og i videregående? Og bør eksamensutviklere ta hensyn til dette? Nå har forskerne spurt over 500 norske lærere om dette temaet.
Nyhet
Høytlesing er ikke bare for småtrinnet. Ungdomsskoleelever som ble lest høyt for i norskundervisningen likte det, viser en ny studie.
Close Reading, eller "Tekstnær lesing" på norsk, er ei grundig utforsking av ein kompleks tekst. Gjennom å arbeide med tekstavhengige spørsmål og samtale om dei, skal eleven lese ein kort tekst fleire gonger og på ein sjølvstendig måte kome fram til ei djup forståing av innhaldet, lære av teksten og få erfaringar med korleis ein skal handtere krevjande tekstar.
Er du på jakt etter forskningsbasert, relevant og oppdatert kunnskap om lesing og leseopplæring? Her er en oversikt over bøker og bokkapitler skrevet av forskere og fagpersoner ved Nasjonalt lesesenter.
Det kan være utfordrende å gi hver enkelt elev tilpasset leseopplæring samtidig som du skal ta hensyn til en hel gruppe elever. Veiledet lesing er en målrettet og strukturert undervisningsform der læreren gir tilpasset opplæring ved å benytte de andre elevene som lese- og samtalestøtte. Vi har materiell som lærere kan bruke både barnetrinnet, mellomtrinnet og i ungdomsskolen.
Vil du lytte deg til innsikt og ny kunnskap? Sjekk ut podkastene våre! Du finner lenke til podkastene under, og du kan også søke dem opp i Spotify eller Apple podcasts.
Les hvordan du helt konkret kan legge til rette for lek i skolen i samsvar med skolens rammer og betingelser.
På denne sida finn du ei oversikt over dei småbøkene som er tilgjengelege på bokmål og nynorsk.
«Jeg sitter ikke lenger i klasserommet og føler meg dum,» forteller en elev med vansker som har fått opplæring i lese- og skriveteknologi. Nå kan du lære mer om lese- og skriveteknologi i Språkløyper.
Trenger du boktips til elever på mellomtrinnet? I dette heftet finner du 35 barnebøker, kategorisert etter leseerfaring.
På Sporet handler om å identifisere elever som er i faresonen for å utvikle lese- og skrivevansker tidlig, og gi dem et intensivt og effektivt undervisningsopplegg.
Andreklassingene ble detektiver da lesegleder Katrin Handelan jobbet med boken Purriot og den forsvunne bronsehesten.
Hvorfor trenger vi dataspill i skolen - og hvordan kan spill brukes på en didaktisk god måte? I tre blogginnlegg gir lærer og blogger Odin Nøsen en innføring i fordeler og muligheter som finnes i dataspill.
Tanker om tekst og tenking i skolens litteraturarbeid - med "Ja, vi elsker" som eksempel.
Veiledninger med metodiske arbeidsmåter knyttet til forebyggende og fagspesifikke tiltak innen språk, lesing og/eller skriving.
Her finner du en oversikt over noe kvalitetsvurdert materiell til bruk i kartlegging og diagnostisering av lesing. Listen er ikke komplett, men gir oversikt over noe av det som finnes.
Her finner du en oversikt over noe kvalitetsvurdert materiell til bruk i kartlegging og diagnostisering av språk. Listen er ikke komplett, men gir oversikt over noe av det som finnes.
Vi vet at det ikke er det samme å lese på skjerm og å lese på papir. Men hva er det som skiller, hva skal vi se etter?
Elever på 5. trinn brukte modelltekster da de skulle skrive fagtekster. Les hvordan de posisjonerer seg som fagtekstskrivere, og hva det kan bety for skriveopplæringen.
Elever som strever med lesing har ofte opplevd mange nederlag. Opplevelser av manglende mestring kan i neste omgang påvirke elevenes tro på egne evner og gi et lavere selvbilde.
Elever på femte trinn arbeider ofte med læreboktekster i mange fag. Samtidig arbeides det kanskje for lite med læreboklesingen slik at elevene overlates mye til seg selv når de skal lese nye tekster i lærebøkene.
Lesing og skriving av sakprega tekstar har med den nye læreplanen fått større fokus i skulen. Korleis kan undervisninga leggjast til rette slik at alle elevar, inkludert dei som strever, utviklar den faglege skrivinga si?
Da lærer Kirsten Espe tok videreutdanning i lesing, valgte hun å studere hva som kjennetegner en god app for lese- og skriveopplæring. Her er hennes beste app-tips til andre lærere.
I heftet "Gi rom for lesing hjemme" finner du råd om lesing til foreldre med barn på 1. trinn.
I denne praksisfortellingen kan du lese hvordan du kan invitere til undring og refleksjon hos de yngste skoleelevene.
Diskusjonen om heliumsballonger på 17. mai ble en verdifull inngang til å jobbe med lesing og skriving i naturfag. Les hvordan Leseplanleggeren kan være et nyttig verktøy når læreren tar utgangspunkt i kompetansemålene i planleggingen.
"Ensom? Jeg?" er et undervisningsopplegg om å forstå seg selv og andre gjennom å lese multiple tekster i norskfaget. Mange unge føler seg ensomme på skolen og i fritiden. Det kan være vanskelig å snakke om ensomhet og mange prøver å skule at de føler seg alene. Gjennom ulike tekster kan vi gi elevene mulighet til å snakke om ensomhet uten at de trenger å utlevere seg selv.
Et undervisningsopplegg som viser hvordan man kan jobbe med multiple tekster i norskfaget på ungdomstrinnet, knyttet til temaet psykisk helse.
Eit praksiseksempel frå 7. trinn med utgangspunkt i Kampen mot superbitchene. I denne teksten kan du få tips til korleis ein kan leggje opp litteraturundervisninga etter Judith Langer sine teoriar. Innlegget er meint som eit stillas for læraren i planlegging av litterære samtalar i klasserommet.
Denne praksisfortellingen tar for seg hvordan en femte klasse arbeidet med personlig tilnærming, todelt logg og litterære samtaler med utgangspunkt i ulike mål fra Kunnskapsløftet. En praksisfortelling med utgangspunkt i boka Sitronlimonade
Det er lærerens ansvar å strukturere en undervisnings- og læringsprosess som åpner for at alle elevene kan delta aktivt for å utvikle både leseglede og leseforståelse. Selvsagt er lesing viktig for læring og det å mestre livet i alle faser, men like viktig er det at elevene utvikler leseglede og interesse for de opplevelser som litteraturen kan gi gjennom livet. Læreren skal sørge for at elevene møter et stort spekter av ulike typer tekster, og valg av dramafaglig tilnærmingsmåte vil være noe avhengig av type tekst. Likevel er det mulig å sette opp noen grunnleggende punkt for lærerens tilnærming og planlegging når hun vil bruke drama som læringsform i leseopplæringen.
Dette undervisningsopplegget tar utgangspunkt i at elevene leser novella "Å drepe et barn" av Stig Dagerman (ikke vedlagt, men kjent fra flere læreverk). Samtidig gis det en innføring i sjangertrekk for novelle. Deretter følger en skrivedel der elevene selv skriver med respons fra medelever. Tidsbruk: 8 timer.
"Grønn sommer" av Linda Mari Oprann er en tynn og lettlest ungdomsroman som fenger elever som leser lite. Dette opplegget gir lesetrening, leseglede og strategier for lesing, refleksjon og enkel analyse. Tidsbruk: 2-4 uker. Forslag til trening av muntlige ferdigheter i presentasjon av roman og romanperson er lagt ved. Kan også passe for tospråklige elever som trenger norsk-øving. Tidsbruk: 2-4 uker.
Å utvide øyeblikket vil si å stoppe opp i lesing eller skriving og gjøre noe: Dramatisere en person i en tekst for å utdype forståelsen, dramatisere en setning for å forstå hva den virkelig betyr, eller bruke rollespill for å få fram ideer når en skal skrive.
For elever som strever med lesing kan det være vanskelig å komme i gang med å lese bøker på egenhånd. En måte å gjøre det på, kan være å bruke alle norsktimene i en periode til lesing. Her er en idé til et opplegg kalt ”Ny lesehøst”, som kan passe både på mellom- og ungdomstrinnet.
Annotert liste over leseressurser på andre språk som er relevante for lærere på 8.-10. trinn.
Vi tror at ungdommer er eksperter på bruk av media, men gjelder det alle? Og hvordan påvirkes ungdom av nettbruken. Artikkelen er fra 2008, men inneholder stoff som fortsatt kan være relevant i dag.
Denne artikkelen gjev døme på og diskuterer ei rekkje slike samtalar, som t.d. å lese med hattar eller briller, og å lese med rollekort.
En fagtekst, uansett hvor den er publisert, er skrevet for å utvide og utvikle leserens innsikt. Men veien fra fagtekst til individuell leseforståelse og læring er både sammensatt og kompleks.
Det er vanlig å klassifisere litteratur for barn og unge etter alder og plassering i skoleløpet, Men er det egentlig den beste måten å klassifisere litteratur på? Er det enkle alltid det beste?
Kven har vel ikkje minne frå eigne skuledagar då læraren las spennande forteljingar høgt i klasserommet? Artikkelen reflekterer over korleis gjennom høgtlesing kan motivere elevar til sjølve å lese meir nynorsk.
Hvordan kan en arbeide med læringsstrategier på ungdomstrinnet slik at det fungerer som nyttige og viktige redskap i alle fag?
I møte med nye tekstar må nye ord og uttrykk presenterast og gjennomarbeidast, og denne artikkelen viser korleis.
"En gang" av Morris Gleizman engasjerte elever på ungdomstrinnet som hadde lite erfaring med å lese litteratur. Den gir også kunnskaper som kan ha relevans i religion og historie. Les om hvordan lærer Anne Tandberg og elevene jobbet med boka.
Elevene på andre trinn er på ulike stadier i lesingen, men like fullt skal de forholde seg til mange tekster i flere fag. Les hvordan du kan starte tidlig med å utvikle strategiske lesere.
Les hvordan andreklassingene og læreren brukte boka "Dyrenes skjønnhet" av Kristin Roskifte til lesing, diskusjon i grupper og individuell refleksjon.
Artikkelen viser hvordan en kan kartlegge lesestrategier generelt, og ser på fire utvalgte strategier.
Kristine Skjæveland viser steg for steg hvordan en kan legge til rette for at elever som strever med å lese skal få utbytte av å lese ei novelle.
Lesing er ein samansett og kompleks prosess som i hovudsak handlar om å vera aktiv i høve til lesinga. I denne filmen ser me nærare på korleis elevane utviklar språket gjennom arbeid med ord, omgrep og faguttrykk frå fagtekstar. Filmen viser varierte metodar frå samfunnsfag og matematikk på 10. trinn og i økonomi i samfunnsfag på VG2.
Einar Øklands epistel fra 1979, "Ny vurdering av bilbeltet," blir her lest og utforsket av en Vg3-klasse ved Sandnes videregående skole under ledelse av Aud Berggraf Sæbø. Undervisningen er delt i seks filmer som kan ses uavhengig av hverandre. I dette undervisningsopplegget støttes lesingen av muntlige ferdigheter.
Å kunne et fag er å kunne uttrykke seg på fagets premisser, med fagets begreper og fagets egen uttrykksmåte. I filmen «Fagskriving og respons i sosiologi» møter vi en klasse ved Trondheim Katedralskole som skriver fagartikkel i faget sosiologi.
I mange av yrkesfagene forekommer det lite skriving. Filmen ”Tenkeskriving på yrkesfag” viser hvordan en kan bruke tenkeskriving som en integrert del av den ellers praktiske undervisninga.
Har du elever som er svært kompetente lesere? Les hvordan du kan legge til rette for at elever med særlige evner og talenter innenfor lesing skal få nok støtte og utfordringer.
Lektor Kristine Skjæveland tar i dette undervisningsopplegget utgangspunkt i boken Det onde av Arne Berggren for å se nærmere på hvordan elevene kan jobbe for å lese effektivt.
En praksisfortelling om hvordan boka er brukt på 6. trinn.
«Viss det ikkje fanst bilar, korleis ville verda sjå ut då? Kva kunne vi brukt alle fartsdumpane, tunnelane og parkeringsplassane til?» Hilde Hodnefjell si bok inviterer til refleksjon og tankespinn kring desse spørsmåla.
Dette er den andre bildeboken om Garmann, skrevet av Stian Hole.
Boka er brukt på 5.trinn. Temaet i billedboka passer godt til undervisningsopplegget som har hovedvekt på høytlesing med lesestopp. Marie og de viktige tingene av Tine Mortier og Kaatje Vermeire
Dette undervisningsopplegget tar utgangspunkt i novella "Å drepe et barn" av Stig Dagerman. Det setter fokus på bruk av lesestrategier, og gir forslag til førlesing, spørsmål om innhold, tema og forslag til skriveoppgaver.
Denne praksisfortellingen er et eksempel på felles, organisert øving i et vanskelig tema i samfunnsfag: Verdensøkonomi, EU, WTO og internasjonalisering. Gruppa hadde gitt opp å lese til prøver selv, men får en ny start ved at de øver sammen ved hjelp av stikkortskort og samtale. Dette krever en del lærerforarbeid, og helst også et verdenskart. Vi brukte læreverket "Underveis", men opplegget kan tilpasses hvilket som helst tema og lærebok.
Et undervisningsopplegg hvor elevene får mulighet til å si sin mening om pensumlitteraturen og påvirke beslutningstakerne.
Lesing er ein samansett og kompleks prosess som i hovudsak handlar om å vera aktiv i høve til lesinga. I denne filmen ser me nærare på kor viktig det er å lese med forståing for å kunne forstå og reflektera over det ein har lest. Filmen viser arbeid med startsetningar for munnleg og skriftleg aktivitet i 4. klasse og i VG2 samfunnsfag.
Et undervisningsopplegget hvor elevene lærer om argumentasjonsteknikk og viktigheten av debatt i et demokrati.
Her får elevene bruke populærmusikken som inngang til å forstå seg selv og egen identitet, og den betydningen for demokratiet som vår selvforståelse, våre interesser og verdier har.
Et undervisningsopplegg til "Demokrati i praksis", hvor elevene i klassen avholder skolevalg.
Et undervisningsopplegg som lar eleven bli kjent med deler av terrorens vesen og betydningen for demokratiet, slik vi kjenner det fra nær norsk historie, den 22. juli 2011.
Jungelgutta forteller – fra gris til krokodillefis av Sondre Bjørgum og Asbjørn Kessel Brandsnes er en ”rap-bildebok”, og i denne praksisfortellingen er boka brukt på 8. trinn.
Eit undervisningsopplegg til "Demokrati i praksis", kor elevane gjennom praktiske oppgåver lærer meir om mekling og om korleis ein god meklar kan bidra til å dempe og løyse konfliktar.
Et undervisningsopplegg som lar elevene selv undersøke og oppsøke de som bestemmer på deres hjemsted.
Et undervisningsopplegg til "Demokrati i praksis". Elevene finner en sak de vil aksjonere for, og gjennom former for kampanjearbeid lærer de hvordan man kan endre politisk eller sosial urettferdighet.
Målet for dette undervisningsopplegget til "Demokrati i praksis" er at elevene gjennom involvering skal lære om Grunnloven som demokratiets viktigste dokument.
Et undervisningsopplegg som lar eleven bli kjent med noen av de store politiske dilemmaene som har betydning for demokratiet og verdenssamfunnet.
I filmen Fra paragraf til praksis viser vi hvordan faglærere på Vg2 anleggsteknikk bruker læringsstrategier for å gi elevene redskaper til å finne fram i deler av internkontrollforskrifta, og til å lese og forstå det de leser.
Ved Smeaheia skole har elevene brukt boka til diskusjon, samtale og refleksjonsoppgave for å presentere egne tolkninger av personskildring, handling og tema.
Kvifor vel mange nynorskelevar å skrive på bokmål på fritida si? Er dei ikkje stolte av skriftspråket sitt? Eller kan dei ikkje skriftspråket sitt godt nok?
Bokomtale: Det er gjerne vanlig å se på flerspråklige som en minoritet. I boka "Det flerspråklige mennesket" snur forfatterne på flisa og hevder at vi alle er flerspråklige.
Bokomtale: Har skjønnlitteraturen nytteverdi i dagens skole? På hvilken måte er den i så fall nyttig?
Nynorsksenteret har laga undervisningsopplegget "Ord som finst, men ikkje i ordboka" på vevstaden Typisk nynorsk. Undervisningsopplegget handlar om å skriva argumenterande tekstar.
I boka Å regne i alle fag tar forfatterne for seg mangfoldet i matematikkfaget.
Boka "Dragejakten" danner utgangspunkt for dette undervisningsopplegget for flerspråklige elever på 1. trinn.
Ikke alle elever med spesielle talenter føler at de får nok stimulans og støtte fra læreren, og det kan være vanskelig å vite hvordan en kan legge undervisningen til rette for at elever med særlige evner og talenter innenfor lesing skal få dette.
- et undervisningsopplegg med flerspråklig elev på 5. trinn
Med utgangspunkt i at alle elever har rett til tilpasset opplæring, har Eli-Margrethe Uglem i dette undervisningsopplegget jobbet med å styrke leseforståelsen til to flerspråklige elever på 3. trinn.
- et undervisningsopplegg med flerspråklige elever på 2. trinn.
Korleis kan ein gjere eit Garborg-dikt om til ein teikneserie? I dette undervisingsopplegget får elevane arbeide med dikt og teikneseriar saman.
I masteravhandlinga si frå 2014 undersøkte Edit Marie Asperanden om lesestrategiar var formålstenlege verkty når elevane på helse- og oppvekstfag skulle lese og lære fagstoff. Lærarar i dette programfaget definerte seg ikkje som leselærarar.
Noe av det mest verdifulle i møtet med litteratur, er å arbeidet med å åpne og å forstå krevende tekster, mener litteraturforskerne Atle Skaftun og Per Arne Michelsen. I boken «Litteraturdidaktikk» oppfordrer de lærerstudenter til å ha dette arbeidet som grunnlag for sin egen litteraturundervisning.
Resultatene fra PISA, PIRLS og Nasjonale prøver i lesing viser kjønnsforskjeller i norske elevers leseferdigheter. Selv om forskjellene varierer noe i størrelse i de ulike undersøkelsene, så er de helt konsekvente.
En studie i Vg3 medier og kommunikasjon viser at elever som arbeider selvstendig både har bruk for mye tid til å jobbe i fred og samtidig som de alle har behov for støtte og oppfølging
Å arbeide tverrfaglig er viktig for elevenes helhetlige kompetanse og evne til å se sammenheng mellom flere fagområder. Innenfor studieprogrammet medier og kommunikasjon på Vg3 er propaganda et godt egnet tema for samarbeid mellom norsk, historie og faget medier og kommunikasjon.
Bruk av nynorske teikneseriar kan vera ein motiverande og spanande innfallsvinkel til norskundervisinga. I denne artikkelen får du ei innføring i teikneseriemediet, slik at du som lærar står betre rusta til å hjelpa elevane i deira utvikling av lesekompetansen.
Då ho tok utgangspunkt i elevane sine eigne erfaringar, fekk læraren på Helse og oppvekst betre litterære samtalar med elevane sine.
Et undervisningsopplegg der elevene får praktisk øvelse i og kunnskap om å skrive for å lære.
Dette undervisingsopplegget tek utgangspunkt i to barnebøker av Maria Parr: Vaffelhjarte. Lena og eg i Knert-Mathilde og Tonje Glimmerdal.
Revolvarintervju og reklame – korleis kan du bruke det i undervisinga di? I denne artikkelen finn du to undervisingsopplegg for ungdomstrinnet som viser deg nettopp det.
Made by Ramsalt Lab and Sopra Steria