En omfattende metaanalyse av tidligere forskning har funnet at barn i alderen ett til åtte år har mindre sjanser til å forstå bildebøker når de leser den som digital utgave.
Imidlertid, når digitale bildebøker inneholder elementer som støtter og forsterker historiens innhold, fungerer de bedre enn tradisjonelle papirutgaven. Resultatene fra metaanalysen er publisert i Review of Educational Research, et fagfellevurdert tidsskrift fra American Educational Research Association.
Professor Natalia Kucirkova, Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger (UiS) og The Open University i Storbritannia, førsteamanuensis May Irene Furenes, Kunnskapssenter for utdanning ved UiS og professor II Adriana G. Bus, FILIORUM – Senter for barnehageforskning ved UiS, analyserte resultatene fra 39 studier. Disse omfattet totalt 1812 barn i alderen 1 til 8. I analysen har forskerne sammenlignet barns forståelse av historier og utvikling av ordforråd når de leser en bok på papir versus på skjerm. De har også vurdert effekten av historierelaterte forbedringer i digitale bøker, og hvordan ordbok og voksenstøtte påvirket forståelsen. Hovedtyngden av studiene ble utført mellom 2010 og 2019, og de aller fleste av disse er gjennomført de siste fire årene.
– Den brede tilgjengeligheten av digitale lesealternativer og den rike tradisjonen for trykte barnebøker stiller spørsmål ved hvilket leseformat som egner seg bedre for unge leseres forståelse, sier Kucirkova, professor i barnehageforskning ved Universitetet i Stavanger og The Open University i Storbritannia.
Den digitale plattformen forstyrrer
Forskerne fant at når de trykte og digitale versjonene av en bok praktisk talt er like og kun skilles ved at den digitale utgaven har lesestemme eller uthevet skrift som tilleggsfunksjoner, så er papirutgaven bedre enn den digitale.
Det ble også tydelig at den digitale enheten i seg selv, og funksjoner som ikke direkte støtter innholdet i fortellingen, forstyrrer forståelsen av innholdet.
Derimot: Når de digitale bøkene hadde tilleggsfunksjoner utformet for å øke barns mulighet til å skape mening av fortellingen, oppveide digitale bøker ikke bare de negative effektene av den digitale enheten, de fungerte bedre enn trykte bøker.
– Våre overordnede funn kan gjenspeile den gjennomgående ganske lave kvaliteten på de digitale bøkene som er tilgjengelig for små barn, sier Kucirkova. Hun mener at mange digitaliserte versjoner av bildebøker er dårligere enn den originale, trykte versjonen.
Mangler støtte og veiledning
Med noen få unntak inkluderte ikke de kommersielt publiserte digitale bøkene i studiene støtte og veiledning til voksne. Slik støtte kan dreie seg om teknikker og råd for å lede barnets oppmerksomhet mot hovedhistorien, holde fokus, fortellerteknikk.
– Hvis vi ønsker å støtte alle barn, må vi forstå effekten av digitale bøker og gjøre dem av høyere kvalitet, mener Kucirkova.
Digitale bøker er rimeligere å anskaffe seg enn trykte bøker og dermed lettere tilgjengelig for et bredt publikum, uansett økonomi. Muligheten for interaktivitet gjør at de digitale bøkene kan tilpasses barns nivå gjennom responsive funksjoner.
Viktig å stille krav til produsenter
– Av grunner som må avklares med ytterligere undersøkelser, viser vår metaanalyse at barn med dårligere sosioøkonomisk bakgrunn har høyere sannsynlighet for å bli distrahert bort fra historieinnhold i digitale bøker på grunn av de interaktive funksjonene og den digitale flaten i seg selv. Som et resultat opplever disse barna større vansker med å forstå digitale bildebøker, sier Bus, professor II ved Universitetet i Stavanger.
Kucirkova mener produsenter av digitale bøker til barn må være forsiktige med funksjonene de tar inn, og barnehagelærere og foreldre må på sin side være nøye med hvilke digitale bøker små barn leser. Hun mener det er viktig å fremme produksjonen av prototyper på en rekke språk som holder høy kvalitet. Forskeren framholder at man gjennom å gjøre dette kan gi incentiver til forlag, forfattere, designere og illustratører, og dermed heve snittet av kvaliteten på digitale bildebøker som tilbys barn.
Kan fremme utvikling av vokabular
Forskerne fant at digitale bøker kan være mer effektive enn trykte bøker for å forbedre barns vokabular dersom de digitale bøkene bruker en ordbok som definerer sjeldent brukte ord og uttrykk. Imidlertid kan en digital ordbok være til hinder for barns evne til å forstå historien de leser, noe som indikerer at fokusering av oppmerksomhet på ordbetydninger distraherer barns oppmerksomhet bort fra selve fortellingen.
Kucirkova mener funnet er et ytterligere bevis på at digitale bokdesignere må være forsiktige med tilsynelatende små og populære tillegg som kan være nyttige for isolerte resultater som vokabularlæring, men som hindrer leseopplevelsen generelt.
Tekst: Kristin Vestrheim Cranner.
Vitenskapelig ansatte omtalt i denne artikkelen:
Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning
Kunnskapssenter for utdanning
Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking
Kanskje er du også interessert i:
Nå kan du melde deg på verdens største konferanse om mobbing
Nå har påmeldingen åpnet til World Anti-Bullying Forum (WABF), som skal foregå i Stavanger 11.-13. juni 2025. – Med verd...
Skal forske på hva som hemmer og fremmer selvregulering blant førsteklassinger
Forskningsprosjektet «SELFICON – Self-regulation in Context» skal undersøke kontekstuelle faktorer som påvirker førstekl...
Store sosiale forskjeller mellom barn helt fra barnehagen
En ny studie viser store forskjeller mellom barn fra familier med lav og høy utdanning og inntekt når det kom til selvre...
– Kunnskap om sosial og emosjonell læring er viktigere enn noen gang
Flere og flere norske barn og unge strever med sosiale og emosjonelle utfordringer. – Implementering av forskningsbasert...
Er foreldre i dag for ettergivende?
Er det barna som i stor grad styrer «showet» i dagens samfunn? – Mange voksne er for ettergivende, men vi kan snu denne ...
Dette kan styrke relasjonane mellom elevane
I klasserommet er det ingen motsetnad mellom fagleg og sosial læring, syner ny forsking.
– Et skrikende behov for mer lek inn i småskolen
Mange skoler har sett skoleleie elever allerede i 2. klasse. – Løsningen kan være å se mot barnehagen for å skape en mer...
Duftbøker kan åpne barns øyne for lesing
Husker du duft-viskelærene du hadde som barn? Nå har «skrape og snuse-objekter» gjenoppstått. Og i bokform kan det få ba...
Skal forske på livsmestring i skolen
Forskere ved UiS og UiO skal samarbeide om å forske på det tverrfaglige temaet Folkehelse og livsmestring i skolen. Måle...
Er samiske elever mer involvert i digital mobbing enn andre elever?
Et nytt forskningsprosjekt skal blant annet undersøke om samiske elever i norsk skole er mer involvert i digital mobbing...
Skandinavisk barnehageforskning gjennom 16 år: Trender, mangler og muligheter
Forskere ved Kunnskapssenter for utdanning og Filiorum - Senter for barnehageforskning har i samarbeid publisert en kunn...
Hvor godt trives barn i barnehagen?
Hva mener barna selv om egen trivsel i barnehagen, og hva kjennetegner miljøet der barna sier at de trives? Det skal det...
Ensomme elever har økt sjanse for frafall
Elever som er ensomme på videregående skole, har større sjanse for å falle fra og ikke fullføre utdanningen, viser ny fo...
Elevers engasjement varierer fra time til time
– Engasjement er ikke en gitt egenskap hos elever og kan påvirkes av blant annet omgivelsene og interaksjoner med lærere...
Kodelek og matematikk kan hjelpe barn til å ta i bruk kritisk tenkning
En ny doktorgrad trekker frem tre ting som kan være særlig viktige for at barns skal utvikle sine evner innen høyere ord...
Sats på gode veilederordninger for nyutdannede barnehagelærere
Det er ikke i alle yrker man går rett fra studier og over til å ha lederansvar. Slik er det for mange nyutdanna barnehag...
Hvordan kan PP-rådgiveren bli en inkluderingsagent i skolen?
En ny doktorgrad har vært med å bidra til utvikling av en samarbeidspraksis mellom PP-tjeneste og skole som involverer e...
Holdningene til skolefravær blant skoleansatte fagpersoner
En ny, systematisk kunnskapsoversikt er den første i sitt slag som kartlegger den eksisterende forskningen på fagpersone...
Bruk av CLASS i barnehagen førte til økt samspillskvalitet
Samspillskvaliteten mellom barna og de ansatte i barnehagen økte ved bruk av observasjonsverktøyet CLASS, viser funn fra...