Elias har sommerjobb i ambulansetjenesten

– Etter å ha vært i praksisperioder i regi av studiet på ulike arbeidsplasser skaper en seg enklere et nettverk blant dem som jobber der. Jeg spurte fint om å få sommerjobb på Voss eller i Kvam da jeg hadde praksisperiode på Voss, og fikk relativt tidlig godkjenning for det, sier Fiksen.

I Kvam jobber han sammen med en makker, der de er på vakt i to til tre døgn på rad. I løpet av denne tidsperioden oppholder de seg på stasjonen utenom eventuelle oppdrag. Det er bare én bil på stasjonen, som dekker et nokså stort område med relativt lang transporttid til sykehusene. Dette kan medføre en utfordrende hverdag som ambulansearbeider med vanskelige prioriteringer og mye ansvar. UiS-studenten understreker imidlertid at det også er en veldig givende sommerjobb, ettersom han utvikler seg faglig hele tiden.

Høyt og lavt tempo

Arbeidsdagen starter alltid med å sjekke at det viktigste utstyret er i ambulansebilen og at det fungerer som det skal. En gang i uka tar de også gjerne en grundigere sjekk av alt utstyr. Noen dager er det få oppdrag. Da pleier makkerne å simulere og trene på ulike situasjoner som de reelt kan havne i. Det blir også tid til å snakke om fag og reflektere over oppdragene en har hatt. Dette er særlig aktuelt for paramedisinstudenten Fiksen, ettersom han har lest mye teori og lurer på en del momenter som mer erfarne ansatte kan svare på.

Andre dager er det så travelt med oppdrag at makkerne ikke får tid til å spise mellom dem. Den ene som sitter i ambulansen har rolle som fartøysjef, og er som regel den som har lengst erfaring i tjenesten. Når de rykker ut til pasienten er det den som sitter på passasjersiden av bilen som gjerne får behandlerrollen. Denne innebærer å lese opp melding, være kartleser for sjåføren og kommunisere med lege eller akuttmedisinsk kommunikasjonssenter (AMK).

Rollebytter og transport

– Når en kommer frem til pasienten blir rollene mer dynamiske. Behandleren er gjerne den som snakker med og undersøker pasienten, mens makkeren supplerer der det trengs. Dette endrer seg imidlertid fort etter hvordan situasjonen utvikler seg. Dersom jeg som sommervikar ikke føler meg komfortabel med noe, så endrer vi på rollene, forklarer Fiksen.

Etter undersøkelsen og eventuelle tiltak er utført, kommuniseres det på ny med AMK om hvor de vil kjøre pasienten og hvilken hastegrad denne får. I distriktene med lange avstander kan et oppdrag ta ganske lang tid, og det hender at de er vekke i fem-seks timer fra stasjonen dersom pasienten må til sykehus.

Hva liker du best med sommerjobben din, Elias?

– Jeg er veldig glad i å kunne være til nytte for andre mennesker i krevende situasjoner. Det er noe helt spesielt med å kunne komme inn til noen som står i en krise og ikke takler situasjonen selv. Da er det utrolig givende å vite hva en skal gjøre for pasienten og pårørende. Det er heller ikke til å legge skjul på at befolkningen som regel er veldig takknemlig for arbeidet vi utøver, noe som alltid er motiverende for å gjøre en god jobb, svarer Fiksen.

Roser eget studieprogram

Paramedisinstudenten trekker deretter frem at studiet er lagt opp til at mange skal jobbe i ambulansen etter fullført bachelorgrad, noe som medfører at han i stor grad får bruk for det han har lært på sine to studieår ved UiS. Her får de nemlig opplæring i det aller meste, og mye av undervisningen er praktisk simulering. Dette gjør ifølge Fiksen at overgangen til praksis og senere arbeidslivet ikke nødvendigvis blir så hard.

– Jeg tror kombinasjonen av en god del teori og simuleringsbasert læring gjør det enklere for meg og mine medstudenter å komme inn i ambulansetjenesten på en god og effektiv måte, sier Fiksen.

Oppsummert stortrives han i sommerjobben sin, og ser egentlig for seg å jobbe med det fremover også. UiS-studenten håper også på å bli en paramedisiner som studenter og lærlinger ønsker å ha som veileder. Nå skal Fiksen snart nyte to uker ferie før det er tilbake på skolebenken ved UiS.

Tekst: Eigil Kloster Osmundsen