Trente på kommunikasjon i HelseCampus

Paramedisinstudentene måtte samarbeide med sykepleierne fra kommunehelsetjenesten for at pasienten skulle få best mulig hjelp.

Kommunikasjon sto sentralt i de ulike caseoppgavene.

Hva er viktig å rapportere i kontakt med 113? Hvordan kommuniserer ambulansepersonell og sykepleiere sammen i primærhelsetjenesten? Hvordan kommuniserer ambulansepersonell videre inn til Stavanger Universitetssykehus? Hva ønsker vi av hverandre slik at vi sammen kan ivareta pasientsikkerheten på best mulig måte? Dette er noen av de sentrale spørsmålene som ble brukt som utgangspunkt for den felles treningsdagen i HelseCampus Stavanger.

Heidi Synnøve Isberg er fagrådgiver og prosjektleder ved Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) i Rogaland. Hun ønsket deltakerne velkommen og presenterte kommunikasjonsverktøyet ISBAR (Identifikasjon, Situasjon, Bakgrunn, Aktuelt og Råd). Det er et kommunikasjonsverktøy som er tatt i bruk i helsetjenesten for å sikre en trygg og strukturert kommunikasjon. ISBAR kan tilpasses for bruk mellom alle nivåer og profesjoner i helsetjenesten.

Samarbeidet om caseoppgaver

Etter gjennomgangen ble de fremmøtte delt inn i grupper, der formålet var å ha en jevn fordeling av sykepleiere og paramedisinstudenter. Hver gruppe hadde også en instruktør. Før hver oppgave diskuterte de internt hva som er viktig. Under selve utførelsen var det andreårsstudenter i bachelor i sykepleie ved UiS som spilte pasienter. Det gikk på rundgang hvem som deltok, snakket i telefonen og var observatører. Etter gjennomførelsen hadde gruppen en debrief, der de diskuterte hva som kunne ha blitt gjort bedre.

Fornøyd med læringsutbyttet

– Inntrykket mitt av denne dagen er veldig bra. Vi som er paramedisinstudenter, blir brukt mest til kommunikasjon for de som jobber som sykepleiere. De kan gi rapport til oss. Vårt læringsutbytte er mer å se hvordan disse sykepleierne jobber og informasjonsdeling. Begge parter er innforstått med hva slags informasjon som bør deles når man møtes ute i arbeid, sier Ingrid Arnesen.

Hun mener det er veldig viktig å ha med sykepleiere fra kommunehelsetjenesten på disse øvelsene, ettersom de møter hverandre ofte under arbeid i reelle situasjoner. En av årsakene til dette er at sykepleiere samler inn nødvendig informasjon for paramedisinere, som skal videre på en ambulansetur, som igjen ofte er kort.

– Jeg har fått en større forståelse av hva som skjer før paramedisinere kommer inn døren. Det å kunne stå og se på hva som blir gjort mens vi sitter på ambulansestasjonen og så får et utkall er veldig verdifullt, sier Arnesen.

Gir bedre grunnlag for håndtering av reelle situasjoner

Sander Eiken-Engelgård er sykepleier ved Lura bo- og aktivitetssenter. Han synes også det gir høyt læringsutbytte å samarbeide med paramedisinstudenter.

– Alt vi gjør her er for å løfte vår egen kunnskap og gjøre hverandre bedre på tvers av institusjoner. Både at vi blir gode til å formidle informasjon til de som trenger det og at vi får vite hvilken informasjon de ønsker fra oss. Vi har en god informasjonsformidling og et godt samarbeid, sier Eiken-Engelgård.

 Tror du denne treningsdagen kan gjøre det lettere neste gang det faktisk skjer noe i arbeidshverdagen?

– Absolutt. Det er vanskelig å sette seg inn i en situasjon som er simulert sammenlignet med en reell situasjon. Det fører imidlertid at du reflekterer mer over hva du har gjort, hvordan du kunne håndtert det annerledes og hvordan du kunne ha formidlet informasjonen bedre. Det gjør at simulering er gull verdt – at vi faktisk kan sette oss ned og snakke om det som har skjedd. Det blir det ikke så mye tid til i en reell situasjon, svarer Eiken-Engelgård avslutningsvis.

Tekst og foto: Eigil Kloster Osmundsen