Samfunnssikkerhet – master 2 år

Vil du bidra til å gjøre samfunnet mer robust? Dette studiet gir deg kunnskap om hva som trengs for å bygge opp et sikkert og motstandsdyktig samfunn.

Sist oppdatert
Fakta
Varighet

2 år / 4 semestre

Studiepoeng

120

Undervisningsspråk

Norsk

Antall studieplasser

53

Studiestart

August hvert år

Søknadsfrist

15. april

Møt Silje Marie som studerer spesialiseringen teknisk samfunnssikkerhet.

Om studiet

I studiet får du kunnskap om hvordan du kan styrke beredskapen og ta vare på sikkerheten i samfunnet. Du får også innsikt i hvordan du kan forebygge, forberede, og håndtere kriser når de oppstår.

Det norske samfunnet oppleves som trygt for de fleste av oss. Fra tid til annen oppstår det likevel trusler fra nye og uventede farekilder, både nasjonalt og internasjonalt. Slike trusler er gjerne komplekse, mer grenseoverskridende og involverer flere aktører enn tidligere. Trusler mot samfunnet kan være både natur- og menneskeskapte. Eksempler er økologiske endringer som påvirker klima og naturforhold, endringer i infrastruktur som energi- og vannforsyning, kommunikasjon og transport, men også endringer i sosiale relasjoner og atferd som kan føre til økning i organisert kriminalitet eller terrorisme.

Slike trusler gjør samfunnet mer sårbart og utfordrer aktører på ulike nivå til planlegging, iverksetting av tiltak og økt beredskap. Her lærer du om uønskede hendelser og påkjenninger som samfunnet og dets institusjoner og organisasjoner utsettes for, og hvordan disse kan gjøres mer robuste.

Studiet har to spesialiseringer:

Spesialiseringen i teknisk samfunnssikkerhet krever ingeniørfaglig bakgrunn og gir deg tittelen sivilingeniør.

Her lærer du om teknologiens funksjon i virksomheter og i samfunnet, hvordan teknologi påvirker sikkerheten, og hvordan designe trygge og bærekraftige løsninger for å ivareta sikkerheten. Teknisk samfunnssikkerhet sikrer at viktige systemer som strømforsyning, vannforsyning, transport og kommunikasjon fungerer som de skal, selv under kriser, og bidrar til å gjøre samfunnet mer robust og motstandsdyktig mot både naturlige og menneskeskapte trusler.

Spesialiseringen i samfunnssikkerhet har en samfunnsfaglig forankring, og fører til mastergrad i samfunnssikkerhet. Denne spesialiseringen gir deg en bred kompetanse om hvordan sikkerhets- og beredskapshensyn kan ivaretas i samfunnet. Her lærer du om ulike perspektiver innen samfunnssikkerhet, som gir deg et godt kunnskapsgrunnlag for å forstå hvordan hendelser og handlinger kan true infrastruktur, sentrale samfunnsfunksjoner, organisasjoner og institusjoner.

Merk at det kan komme små endringer i "Studieplan og emner". Dette oppdateres 1. februar 2025.

Hva kan du bli?

Nye og skjerpede krav til håndtering av risiko ved planlegging og gjennomføring av prosjekter og arbeidsprosesser krever større profesjonalitet innen de fleste områder. I virksomheter og forvaltningen er det behov for slik kompetanse ved oppfølging av helse, miljø- og sikkerhetsforskrifter (HMS), miljørettet helsevern, og risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS), deltakelse i nødhjelpsoperasjoner og krisehåndtering i privat og offentlig regi.

Studieprogrammet kvalifiserer kandidatene til arbeid med risiko, sikkerhet, beredskap og krisehåndtering innenfor ulike typer stillinger som saksbehandler, rådgiver, konsulent eller i ledelsesfunksjoner innen en rekke samfunnssektorer og virksomhetsområder.

En fullført mastergrad i samfunnssikkerhet med en gjennomsnittskarakter B og karakter A eller B på masteroppgaven, kvalifiserer for opptak til ph.d.-studiet i risikostyring og samfunnssikkerhet ved Universitetet i Stavanger. Nyutdannede er også kvalifiserte for å søke på relevante ph.d.-programmer ved andre universiteter.

Læringsutbytte

Alle studieprogram ved UiS har definerte mål for hva du skal lære gjennom studieløpet. Les mer om læringsutbyttet for dette studieprogrammet.

En kandidat med fullført og bestått toårig mastergrad i samfunnssikkerhet skal ha følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

K1: Risiko, sikkerhet og sårbarhet i teknologi, organisasjoner, i institusjoner og i samfunnskritiske infrastrukturer, - funksjoner og -institusjoner.

K2: Ekstraordinære hendelser og påkjenninger som teknologi og organisasjoner og samfunnet (samfunnskritiske infrastrukturer, - funksjoner og -institusjoner) kan utsettes for.

K3: Natur- og menneskeskapte trusler mot samfunnet som økologiske endringer som påvirker klima og naturforhold, endringer i infrastruktur som energi- og vannforsyning, digitalisering, kommunikasjon og transport, men også endringer i sosiale relasjoner og atferd som kan føre til organisert kriminalitet eller terrorisme.

K4: Særskilte utfordringer med beredskapsplanlegging og håndtering av uønskede hendelser.

K5: At samfunnssikkerhet som studiefelt krever en tilnærming på flere organisatoriske og institusjonelle nivå og med ulike faglige perspektiv.

K6: Ha inngående kunnskap om fagområdets vitenskapelige teori og metoder.

Ferdigheter

F1: Kunne analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i fagområdets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet.

F2 Kunne gjøre selvstendige og kritiske vurderinger av sterke og svake sider ved ulike teorier, metoder og analyseverktøy innen risiko- og sikkerhetsforskning.

F3: Kunne anvende analyseverktøy innenfor risiko- og sikkerhetsforskning og andre studier av sikkerhet og beredskap i samfunnet.

F4: Kunne vurdere trusler mot sikkerheten og risikoer forbundet med ulike aktiviteter.

F5: Kunne forebygge skader og ulykker gjennom planlegging, regulering og organisering.

F6: Kunne analysere risiko, pålitelighet, tilgjengelighet og ytelse av beredskap i forbindelse med virksomheter, kritiske infrastrukturer og kritiske samfunnsfunksjoner.

F7: Forstå hva som foregår i kriser og katastrofer, og kunne håndtere utfordringer man står over for i slike situasjoner.

F8: Kunne arbeide i tverrfaglige prosjektgrupper og team.

Generell kompetanse

G1: Hvordan sikkerhets- og beredskapsmessige hensyn kan ivaretas i samfunnet.

G2: Teoretiske perspektiver og metodiske tilnærminger når det gjelder skadeforebygging, skadebegrensning og krisehåndtering innenfor privat og offentlig sektor.

G3: En teknologisk og samfunnsvitenskapelig tilnærming til risiko og sikkerhet i samfunnet.

G4: Kunne anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og prosjekter.

G5: Kunne formidle omfattende selvstendig arbeid og behersker fagområdets uttrykksformer.

Studieplan og emner

Allerede student på dette programmet? Her finner du hele studieprogrambeskrivelsen
  • Spesialisering

    • Spesialisering i Samfunnssikkerhet

      • Obligatoriske emner

        • Risiko og samfunnssikkerhet

          Første år, semester 1

          Risiko og samfunnssikkerhet (SAM505)

          Studiepoeng: 10

        • Krisehåndtering

          Første år, semester 1

          Krisehåndtering (SAM515)

          Studiepoeng: 10

        • Risk, Society and Ethics

          Første år, semester 1

          Risk, Society and Ethics (SAM525)

          Studiepoeng: 10

        • Research Methods in Risk, Safety, and Security Studies

          Første år, semester 2

          Research Methods in Risk, Safety, and Security Studies (RIS660)

          Studiepoeng: 10

        • Digitalisering, infrastruktur og sårbarhet

          Første år, semester 2

          Digitalisering, infrastruktur og sårbarhet (SAM500)

          Studiepoeng: 10

        • Risikobasert styring

          Første år, semester 2

          Risikobasert styring (SAM510)

          Studiepoeng: 10

        • Oppgaveseminar

          Andre år, semester 3

          Oppgaveseminar (SAM690)

          Studiepoeng: 0

        • Masteroppgave i samfunnssikkerhet

          Andre år, semester 3

          Masteroppgave i samfunnssikkerhet (SAMMAS)

          Studiepoeng: 30

      • Valg av fordypning, utveksling eller andre valgbare emner 3. semester

        • Beredskap og krisehåndtering

          • Velg 3 emner

            • Beredskapsanalyse og -planlegging

              Andre år, semester 3

              Beredskapsanalyse og -planlegging (SAM520)

              Studiepoeng: 10

            • Beslutninger i kriser

              Andre år, semester 3

              Beslutninger i kriser (SAM530)

              Studiepoeng: 10

            • Samfunnssikkerhet, klimaendringer og bærekraftig utvikling

              Andre år, semester 3

              Samfunnssikkerhet, klimaendringer og bærekraftig utvikling (SAM550)

              Studiepoeng: 10

            • Granskingsmetodikk

              Andre år, semester 3

              Granskingsmetodikk (SAM600)

              Studiepoeng: 10

        • Sikkerhet, planlegging og regulering

          • Velg 3 emner

            • Terrorisme og sikring

              Andre år, semester 3

              Terrorisme og sikring (RIS535)

              Studiepoeng: 10

            • Anvendt risikoanalyse

              Andre år, semester 3

              Anvendt risikoanalyse (RIS615)

              Studiepoeng: 10

            • Beredskapsanalyse og -planlegging

              Andre år, semester 3

              Beredskapsanalyse og -planlegging (SAM520)

              Studiepoeng: 10

            • Ledelse og regulering av helse, miljø og sikkerhet

              Andre år, semester 3

              Ledelse og regulering av helse, miljø og sikkerhet (SAM555)

              Studiepoeng: 10

        • Andre valgbare emner

          • Plan- og analysemetoder

            Andre år, semester 3

            Plan- og analysemetoder (BYG500)

            Studiepoeng: 10

          • Stedsutvikling

            Andre år, semester 3

            Stedsutvikling (BYG510)

            Studiepoeng: 10

          • Terrorisme og sikring

            Andre år, semester 3

            Terrorisme og sikring (RIS535)

            Studiepoeng: 10

          • Anvendt risikoanalyse

            Andre år, semester 3

            Anvendt risikoanalyse (RIS615)

            Studiepoeng: 10

          • Beredskapsanalyse og -planlegging

            Andre år, semester 3

            Beredskapsanalyse og -planlegging (SAM520)

            Studiepoeng: 10

          • Beslutninger i kriser

            Andre år, semester 3

            Beslutninger i kriser (SAM530)

            Studiepoeng: 10

          • Samfunnssikkerhet, klimaendringer og bærekraftig utvikling

            Andre år, semester 3

            Samfunnssikkerhet, klimaendringer og bærekraftig utvikling (SAM550)

            Studiepoeng: 10

          • Ledelse og regulering av helse, miljø og sikkerhet

            Andre år, semester 3

            Ledelse og regulering av helse, miljø og sikkerhet (SAM555)

            Studiepoeng: 10

          • Granskingsmetodikk

            Andre år, semester 3

            Granskingsmetodikk (SAM600)

            Studiepoeng: 10

          • Praksis i samfunnssikkerhet

            Andre år, semester 3

            Praksis i samfunnssikkerhet (SAM601)

            Studiepoeng: 10

        • 3. semester utveksling

    • Spesialisering i Teknisk Samfunnssikkerhet

      • Obligatoriske emner

        • Risiko og samfunnssikkerhet

          Første år, semester 1

          Risiko og samfunnssikkerhet (SAM505)

          Studiepoeng: 10

        • Krisehåndtering

          Første år, semester 1

          Krisehåndtering (SAM515)

          Studiepoeng: 10

        • Sannsynlighetsregning og statistikk 2

          Første år, semester 1

          Sannsynlighetsregning og statistikk 2 (STA500)

          Studiepoeng: 10

        • Pålitelighetsanalyse

          Første år, semester 2

          Pålitelighetsanalyse (RIS510)

          Studiepoeng: 10

        • Digitalisering, infrastruktur og sårbarhet

          Første år, semester 2

          Digitalisering, infrastruktur og sårbarhet (SAM500)

          Studiepoeng: 10

        • Risikobasert styring

          Første år, semester 2

          Risikobasert styring (SAM510)

          Studiepoeng: 10

        • Oppgaveseminar

          Andre år, semester 3

          Oppgaveseminar (SAM690)

          Studiepoeng: 0

        • Masteroppgave i samfunnssikkerhet

          Andre år, semester 3

          Masteroppgave i samfunnssikkerhet (SAMMAS)

          Studiepoeng: 30

      • 3. semester ved UiS eller utveksling

        • 3. semester ved UiS - velg 3 emner

          • Sikkerhet og sårbarhet i nettverk

            Andre år, semester 3

            Sikkerhet og sårbarhet i nettverk (DAT510)

            Studiepoeng: 10

          • Introduksjon til datavitenskap

            Andre år, semester 3

            Introduksjon til datavitenskap (DAT540)

            Studiepoeng: 10

          • Teknisk sikkerhet

            Andre år, semester 3

            Teknisk sikkerhet (RIS520)

            Studiepoeng: 10

          • Tekniske sikkerhetssystemer

            Andre år, semester 3

            Tekniske sikkerhetssystemer (SAM610)

            Studiepoeng: 10

        • 3. semester ved UiS - andre valgbare emner

          • Termo- og fluiddynamikk

            Andre år, semester 3

            Termo- og fluiddynamikk (FYS200)

            Studiepoeng: 10

          • Menneske-teknologi-operasjoner-organisasjon, industrielle sårbarheter, og resiliens

            Andre år, semester 3

            Menneske-teknologi-operasjoner-organisasjon, industrielle sårbarheter, og resiliens (IAM570)

            Studiepoeng: 10

          • Statistisk modellering og simulering

            Andre år, semester 3

            Statistisk modellering og simulering (STA510)

            Studiepoeng: 10

        • 3. semester utveksling

Utveksling

Ved å reise til en av våre partnerinstitusjoner i utlandet som en del av studiet har du mulighet til å få en unik utdanning. I tillegg til økte karrieremuligheter, vokser du som person og får se faget ditt fra en ny vinkel. Alt om utveksling

Utvekslingssemester

3. semester

Opplegg for utvekslingen

I 3. semester på masterprogrammet i samfunnssikkerhet er det lagt til rette for et studieopphold i utlandet.

Det er satt opp 30 studiepoeng valgemner i 3. semester. I utlandet må du velge fag som gir en tilsvarende fordypning innen ditt fagområde, og disse må være godkjente før du reiser ut. Det er også viktig at emnene du skal ta i utlandet ikke overlapper med emner du alt har tatt eller skal ta senere i studiet. Et tips er å tenke på din spesialisering og ditt interessefelt.

Faglig anbefalte læresteder for spesialisering i samfunnssikkerhet

- Kaunas University of Technology, Litauen

- Karlstads Universitet, Sverige

- Tampere University, Finland

- Lund University, Sverige

- San Diego State University, USA

- Hawaii Pacific University, USA

- Griffith University, Australia

- University of Western Australia, Australia

Faglig anbefalte læresteder for spesialisering i teknisk samfunnssikkerhet:

- Lund Universitet, Sverige

- University of Oviedo, Spania (Kun spansktalende)

- Griffith University, Australia

- Queensland University of Technologies, Australia

- University of San Diego, USA

- California State University, Monterey Bay, USA

- Reykjavik Universitet, Island

Flere muligheter

I tillegg til de faglig anbefalte lærestedene som er listet opp under, har Universitetet i Stavanger en rekke avtaler med universitet utenfor Europa som er aktuelle for alle studenter på Universitetet i Stavanger med forbehold om at de finner et relevant fagtilbud. Innen Norden og Baltikum kan alle studenter benytte seg av Nordlys- og Nordtek-nettverkene.

Finn ut mer.

Kontaktperson

Veiledning og forhåndsgodkjenning av emner:

Sabrina Ebenhoch

Generelle spørsmål om utveksling: Gå til utvekslingsveilederen i Digital studentekspedisjon

Utveksling

  • Alle land

    California State University Monterey Bay

    California State University, Monterey Bay (CSUMB) er en del av det anerkjente California State University, som er USAs fjerde største offentlige universitet.

    Griffith University

    Griffith University er en populær utvekslingsdestinasjon for UiS-studenter. Universitetet er et særlig godt valg for studenter innen musikk/dans, hotell/turisme og business.

    Hawaii Pacific University

    Hawaii Pacific University er et spennende og multikulturelt studiested, omringet av verdenskjente turistattraksjoner.

    Karlstads universitet

    “As one of the youngest universities in Sweden, we hope to be more adventurous in challenging the established and exploring the unknown”

    Kaunas University of Technology

    Kaunas University of Technology (KTU) is one the largest technological universities in the Baltics. Known for its linkages with business, leadership in scientific research and flexible interdisciplinary study programmes, it is the perfect institution for an unforgettable study experience.

    Mid Sweden University

    Mittuniversitetet har campuser i Östersundog Sundsvall.

    Reykjavik University

    Reykjavik er Islands største private universitet og har ca 3000 studenter.

    San Diego State University

    San Diego State University (SDSU) ligger helt sør i California, på grensen til Mexico, og bare et par timers kjøretur fra Los Angeles. Dette er en svært populær utvekslingsdestinasjon for UiS-studenter.

    Tampere University

    Tampere University ligger i Tampere regionen, som er Finlands nest største regionale senter etter Helsingfors. Universitetet er internasjonalt høyt rangert og er kjent for god undervisning og for å kombinere forskning innen naturvitenskap og teknikk med industri og næringsliv. Campus ligger midt i de tusen sjøers land og bare 2 timer fra Helsinki.

    Teknisk högskola Lund

    Lunds Universitets historie går tilbake til 1666, og det rangeres jevnlig blant verdens 100 beste universiteter.

    The University of Western Australia

    University of Western Australia (UWA) er et av de ledende universitetene i Australia som medlem av den såkalte Group of Eight, og rangert blant de 100 beste universitetene i verden. Et opphold ved dette universitetet vil sikre deg et godt faglig utbytte.

  • Australia

    Griffith University

    Griffith University er en populær utvekslingsdestinasjon for UiS-studenter. Universitetet er et særlig godt valg for studenter innen musikk/dans, hotell/turisme og business.

    The University of Western Australia

    University of Western Australia (UWA) er et av de ledende universitetene i Australia som medlem av den såkalte Group of Eight, og rangert blant de 100 beste universitetene i verden. Et opphold ved dette universitetet vil sikre deg et godt faglig utbytte.

  • Finland

    Tampere University

    Tampere University ligger i Tampere regionen, som er Finlands nest største regionale senter etter Helsingfors. Universitetet er internasjonalt høyt rangert og er kjent for god undervisning og for å kombinere forskning innen naturvitenskap og teknikk med industri og næringsliv. Campus ligger midt i de tusen sjøers land og bare 2 timer fra Helsinki.

  • Island

    Reykjavik University

    Reykjavik er Islands største private universitet og har ca 3000 studenter.

  • Litauen

    Kaunas University of Technology

    Kaunas University of Technology (KTU) is one the largest technological universities in the Baltics. Known for its linkages with business, leadership in scientific research and flexible interdisciplinary study programmes, it is the perfect institution for an unforgettable study experience.

  • Sverige

    Karlstads universitet

    “As one of the youngest universities in Sweden, we hope to be more adventurous in challenging the established and exploring the unknown”

    Mid Sweden University

    Mittuniversitetet har campuser i Östersundog Sundsvall.

    Teknisk högskola Lund

    Lunds Universitets historie går tilbake til 1666, og det rangeres jevnlig blant verdens 100 beste universiteter.

  • USA

    California State University Monterey Bay

    California State University, Monterey Bay (CSUMB) er en del av det anerkjente California State University, som er USAs fjerde største offentlige universitet.

    Hawaii Pacific University

    Hawaii Pacific University er et spennende og multikulturelt studiested, omringet av verdenskjente turistattraksjoner.

    San Diego State University

    San Diego State University (SDSU) ligger helt sør i California, på grensen til Mexico, og bare et par timers kjøretur fra Los Angeles. Dette er en svært populær utvekslingsdestinasjon for UiS-studenter.

Opptakskrav for master i samfunnssikkerhet

Opptakskravet er fullført bachelorgrad i samfunnsvitenskapelige og humanistiske fag, eller relevant profesjonsutdannelse. For at bachelorgraden skal kvalifisere for opptak kreves det at den har tilstrekkelig dekning i samfunnsvitenskapelig metode og vitenskapsfilosofi, tilsvarende 10 sp. Definerte bachelorutdanninger og profesjonsutdanninger som tilfredsstiller kravene til mål, innhold og nivå for opptak kan være studieprogrammer innen:

  • Byplanlegging og samfunnssikkerhet
  • Toll, vareførsel og grensekontroll
  • Samfunnsfag
  • Helse- og sosialfag
  • Økonomi/administrasjon
  • Hotell- og reiseliv
  • Politiutdanning
  • Lærerutdanning
  • Journalistikk
  • Historiefag
  • Forsvaret

Det gis 0,2 tilleggspoeng til uteksaminerte kandidater fra bachelorprogrammet i byplanlegging og samfunnssikkerhet ved Universitetet i Stavanger.

Det er satt en laveste gjennomsnittskarakter for opptak på C

Opptakskrav for spesialisering i teknisk samfunnssikkerhet

Opptakskravet er fullført bachelorgrad i ingeniørfag, i henhold til nasjonal rammeplan for ingeniørutdanning, eller tilsvarende. Annen teknisk-naturvitenskapelig utdanning kan også kvalifisere til opptak etter individuell vurdering. Alle søkere må ha minimum 25 sp matematikk, 5 sp statistikk og 7,5 sp fysikk. Søkere med utenlandsk utdanning må ha tilsvarende 25 sp innen matematikk, 5 sp statistikk og 7,5 sp fysikk.

Det er satt en laveste gjennomsnittskarakter for opptak på C.

Utfyllende regler for opptak.(PDF)

Jeg har fått mye bruk for den faglige kompetansen min fra UiS.

Ingrid Ringdal , tidligere student på samfunnssikkerhet

Slik er det å studere ved UiS

Liknende utdanninger

Kontakt oss

Førstekonsulent
51831444
KE C-103
Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet
Fakultetsadministrasjonen TN
Kontor for utdanningsadministrative tjenester
Universitetslektor i samfunnssikkerhet
51831546
Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet
Institutt for sikkerhet, økonomi og planlegging