Samfunnssikkerhet - masterstudium

Introduksjon

Masterstudiet i samfunnssikkerhet handler om hvordan forebygging og beredskap kan gjøre samfunnet robust. Risiko og sikkerhet er dynamiske størrelser i et stadig mer komplekst samfunn, som ved hjelp av internasjonalisering av infrastruktur, handel, forurensning, kriminalitet og krisehåndtering, setter store krav til samarbeid og samvirke. Samfunnsmessige sikkerhetsutfordringer kan være både natur- og menneskeskapte. Eksempler er klimaendringer, økologiske endringer, endringer i infrastruktur som energi- og vannforsyning, urbanisering, teknologiske endringer, kommunikasjon og transport, endringer i logistikk og handel, men også endringer i sosiale relasjoner og atferd som kan føre til politisk, økonomisk og sosial uro, samt organisert kriminalitet eller terrorisme. En naturlig konsekvens av de risiko- og sikkerhetsutfordringer som er i samfunnet er at masterstudiet i samfunnssikkerhet er tverrfaglig, dvs at ingeniører og samfunnsvitere sammen skal studere de samme utfordringer, gjerne med ulike innfallsvinkler. Teknologi må forstås ut fra sine funksjoner i virksomheter og i samfunnet. Da kreves kunnskap om mennesker, organisasjoner og samfunnet i tillegg til innsikt i aktuelle tekniske systemer.

Med master i samfunnssikkerhet blir du kvalifisert for arbeid innenfor ulike områder som for eksempel industriell virksomhet, offentlig forvaltning og tjenesteyting, privat tjenesteyting, undervisning, forskning og humanitært arbeid.

Studiets innhold, oppbygging og sammensetning

Masterstudiet omfatter 120 studiepoeng (sp), og er bygd opp av 4 obligatoriske fellesemner á 10 sp hver, 2 obligatoriske spesialiseringsemner á 10 sp hver i samfunnssikkerhet/teknisk samfunnssikkerhet, 3 valgemner á 10 sp hver, samt en avsluttende masteroppgave på 30 sp.

I tredje semester kommer et obligatorisk oppgaveseminar (uten studiepoeng) som forberedelse til masteroppgaven. Studentene har 30 sp valgemner i tredje semester. Dette er også semesteret hvor det er mulig å ha utveksling.

Vi gjør oppmerksom på at 10 opptaksplasser er reservert for søkere med bachelor i ingeniørfag som skal velge spesialisering i Teknisk samfunnssikkerhet. Dersom disse studieplassene ikke fylles opp med ingeniørstudenter, vil disse plassene bli overført til spesialisering i samfunnssikkerhet.

Vi gjør også oppmerksom på at det kan forekomme endringer i studieplanen.

Vi gjør imidlertid også oppmerksom på at ved valg av valgemner fra annet masterprogram er ikke Universitetet i Stavanger ansvarlig for eventuell kollisjon ved undervisning og eksamen.

FN's Bærekraftsmål

Forebygging av uønskede hendelser og forberedelse for å håndtere de uønskede hendelser vi ikke kan forebygge (restrisiko) er grunntanken i master i samfunnssikkerhet. Selv om det norske samfunnet oppleves som trygt for de fleste av oss, rammes vi fra tid til annen av uønskede hendelser. De kan ha sin opprinnelse lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Noen er tilsiktede hendelser, slik som kriminalitet, ekstremisme og cyberangrep. Andre er utilsiktede, slik som ulykker og naturskapte hendelser. FNs bærekraftsmål er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Masterstudiet i samfunnssikkerhet vil gi deg kunnskap, ferdigheter og kompetanse som kan bidra direkte i arbeidet med å nå målene for en bedre verden.

Bærekraftsmålene har stor innvirkning på norsk politikk, og på det norske samfunnet. De store uønskede krypende krisene, slik som klimakrisen og naturkrisen (tap av biomangfold), vil i økende grad påvirke arbeidet med samfunnssikkerhet. Norge kan ikke isolere seg fra de store endringer som skjer globalt. Master i samfunnssikkerhet gir studentene et grunnlag til å vurdere risiko som grunnlag for forebygging og beredskapsarbeid. Dette må sees i tett sammenheng med bærekraftsmål som reduksjon i fattigdom, sult, reduksjon i ulikhet, bærekraftige byer og lokalsamfunn, stoppe klimaendringer, fred og rettferdighet, samt samarbeid om å nå bærekraftsmålene. På den måten er master i samfunnssikkerhet meget tett koblet til alle FNs bærekraftsmål, som program, men også i enkeltemner innen risiko, sikkerhet, beredskap, krisehåndtering, risikosamfunn og bærekraftig utvikling.

Læringsutbytte

En kandidat med fullført og bestått toårig mastergrad i samfunnssikkerhet skal ha følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

K1: Risiko, sikkerhet og sårbarhet i teknologi, organisasjoner, i institusjoner og i samfunnskritiske infrastrukturer, - funksjoner og -institusjoner.

K2: Ekstraordinære hendelser og påkjenninger som teknologi og organisasjoner og samfunnet (samfunnskritiske infrastrukturer, - funksjoner og -institusjoner) kan utsettes for.

K3: Natur- og menneskeskapte trusler mot samfunnet som økologiske endringer som påvirker klima og naturforhold, endringer i infrastruktur som energi- og vannforsyning, digitalisering, kommunikasjon og transport, men også endringer i sosiale relasjoner og atferd som kan føre til organisert kriminalitet eller terrorisme.

K4: Særskilte utfordringer med beredskapsplanlegging og håndtering av uønskede hendelser.

K5: At samfunnssikkerhet som studiefelt krever en tilnærming på flere organisatoriske og institusjonelle nivå og med ulike faglige perspektiv.

K6: Ha inngående kunnskap om fagområdets vitenskapelige teori og metoder.

Ferdigheter

F1: Kunne analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i fagområdets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet.

F2 Kunne gjøre selvstendige og kritiske vurderinger av sterke og svake sider ved ulike teorier, metoder og analyseverktøy innen risiko- og sikkerhetsforskning.

F3: Kunne anvende analyseverktøy innenfor risiko- og sikkerhetsforskning og andre studier av sikkerhet og beredskap i samfunnet.

F4: Kunne vurdere trusler mot sikkerheten og risikoer forbundet med ulike aktiviteter.

F5: Kunne forebygge skader og ulykker gjennom planlegging, regulering og organisering.

F6: Kunne analysere risiko, pålitelighet, tilgjengelighet og ytelse av beredskap i forbindelse med virksomheter, kritiske infrastrukturer og kritiske samfunnsfunksjoner.

F7: Forstå hva som foregår i kriser og katastrofer, og kunne håndtere utfordringer man står over for i slike situasjoner.

F8: Kunne arbeide i tverrfaglige prosjektgrupper og team.

Generell kompetanse

G1: Hvordan sikkerhets- og beredskapsmessige hensyn kan ivaretas i samfunnet.

G2: Teoretiske perspektiver og metodiske tilnærminger når det gjelder skadeforebygging, skadebegrensning og krisehåndtering innenfor privat og offentlig sektor.

G3: En teknologisk og samfunnsvitenskapelig tilnærming til risiko og sikkerhet i samfunnet.

G4: Kunne anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og prosjekter.

G5: Kunne formidle omfattende selvstendig arbeid og behersker fagområdets uttrykksformer.

Hva kan du bli?

Nye og skjerpede krav til håndtering av risiko ved planlegging og gjennomføring av prosjekter og arbeidsprosesser krever større profesjonalitet innen de fleste områder. I virksomheter og forvaltningen er det behov for slik kompetanse ved oppfølging av helse, miljø- og sikkerhetsforskrifter (HMS), miljørettet helsevern, og risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS), deltakelse i nødhjelpsoperasjoner og krisehåndtering i privat og offentlig regi.

Studieprogrammet kvalifiserer kandidatene til arbeid med risiko, sikkerhet, beredskap og krisehåndtering innenfor ulike typer stillinger som saksbehandler, rådgiver, konsulent eller i ledelsesfunksjoner innen en rekke samfunnssektorer og virksomhetsområder.

En fullført mastergrad i samfunnssikkerhet med en gjennomsnittskarakter B og karakter A eller B på masteroppgaven, kvalifiserer for opptak til ph.d.-studiet i risikostyring og samfunnssikkerhet ved Universitetet i Stavanger. Nyutdannede er også kvalifiserte for å søke på relevante ph.d.-programmer ved andre universiteter.

Emneevaluering

Ordninger for kvalitetssikring og evaluering av studiet er fastsatt i kvalitetssystem for utdanning.