På masterstudiet i bærekraftstudier lærer du å forstå sammenhengene mellom miljøhensyn, energiproduksjon og samfunnsverdier, og hvordan politiske, sosiale, kulturelle og teknologiske forhold påvirker overgangen til et bærekraftig samfunn.
2 år, 4 semestre
120
Engelsk
47
August hvert år
15. april for lokale søkere. Søk på master i bærekraftstudier i Søknadsweb:
Om studiet
Masteren i bærekraftstudier tar utgangspunkt i Parisavtalen (klima) og FNs bærekraftsmål. Utfordringer knyttet til å realisere målsetingene og energiutfordringer trenger samfunnsvitere som forstår de politiske kontroversene dette bringer.
- Lær om bærekraft: Masterprogrammet lærer deg hvordan klimaendringer og tap av biologisk mangfold påvirker samfunnet. Du få innsikt i hvordan politiske, økonomiske, kulturelle og sosiale forhold både fremmer og hindrer overgangen til et bærekraftig samfunn.
- Forstå sammenhengene: Samfunnene streber etter bærekraft, men jordens økosystemer er under stort press. På studiet lærer du hvordan miljøhensyn, energiproduksjon og samfunnsverdier henger sammen.
- Lær om globale utfordringer: Programmet tar for seg Paris-avtalen og FNs bærekraftsmål, og ser på sosiale og politiske spørsmål knyttet til bærekraftig energi og lavkarbonsystemer.
- Tverrfaglig tilnærming: Med en kombinasjon av samfunnsvitenskap og energiteknologi, blir du rustet til å analysere aktører og interesser i overgangen til lavkarbonsamfunn. Du kan også spesialisere deg gjennom valgfrie emner eller utvekslingsstudier.
- Praktisk erfaring: I tredje semester kan du velge praksis og få erfaring med å takle utfordringer knyttet til klimaendringer og bærekraft i kommuner, bedrifter og organisasjoner. Les hele emnebeskrivelsen for praksisemnet.
Dette studiet het tidligere Energi, miljø og samfunn. Fra opptaket i 2025 heter det Bærekraftstudier.
I arbeidslivet har jeg hatt desidert mest nytte av forståelsen for samspillet mellom samfunnsfaglige og teknisk faglige perspektiver på omstilling.
Hva kan du bli?
Med en master i bærekraftstudier vil du kunne jobbe med komplekse bærekraftspørsmål og energiomstilling i ulike arbeidsmiljøer. Denne graden kvalifiserer deg for arbeid i offentlig forvaltning, sivilsamfunnssektoren eller det private næringsliv.
Etterspørselen etter kunnskap om bærekraft og sammenhengen mellom energi, miljø og samfunn øker stadig. Her er noen av de vanlige rollene og arbeidsplassene du kan sikte mot:
- Konsulenttjenester: Rådgivning innen bærekraft, energi, miljø og ESG-kriterier for bedrifter og organisasjoner i både privat og offentlig sektor.
- Miljøpolitisk analyse: Arbeid for offentlige virksomheter, frivillige organisasjoner, tenketanker og interessegrupper.
- Bærekraftsledelse: Implementering og overvåking av bærekraftsinitiativer i ulike organisasjoner.
- Digitaliseringsprosjekter: Ledelse av prosesser og prosjekter som fremmer bærekraft gjennom digitalisering.
- Analyse og markedsføring: Evaluering og promotering av prosjekter og teknologier relatert til bærekraft og fornybar energi.
- Forskning: Jobb i universitetssektoren eller forskningsavdelinger i private og offentlige organisasjoner.
- Prosjektledelse: Ledelse av prosjekter innen bærekraftig utvikling.
- Oppstartsbedrifter: Engasjement i nye bedrifter og prosjekter som jobber med bærekraft.
Videre studier
Studiet kvalifiserer for å søke opptak til doktorgradsprogram.
– Fornybar energi er et stort og komplekst felt, og bedrifter trenger ansatte som har bred oversikt i kombinasjon med teknologisk og økonomisk innsikt.
Praksis
I tredje semester kan du søke deg inn på valgemnet «Work Placement».
Praksisemnet er på 30 studiepoeng og gir deg muligheten til å gå ut i praksis hos en av virksomhetene UiS har avtale med.
Via UiS søker du til virksomhetene og blir innkalt til jobbintervju, i likhet med en helt vanlig jobbsøknadsprosess.
Virksomhetene velger selv hvem de ønsker å tilby plass, du ikke er garantert praksisplass selv om du søker om det. Blir du tilbudt en praksisplass, jobber du i en 75 prosent stilling i 15 uker. Virksomheter som har tatt imot praksisstudenter tidligere er blant annet nærliggende kommuner, Stavanger universitetssykehus, Kolumbus, Lyse, Nordic Edge og Zero.
Praksisoppholdet skal bidra til å øke studentens bevissthet på egen rolle i samspill med andre i konkrete utviklings- og endringsoppgaver i arbeidslivet. Videre, å kunne analysere situasjoner og nyttiggjøre seg av ulike metoder og teorier for å bidra til en ønsket endring.
Utveksling
Ved å reise til en av våre partnerinstitusjoner i utlandet som en del av studiet har du mulighet til å få en unik utdanning. I tillegg til økte karrieremuligheter, vokser du som person og får se faget ditt fra en ny vinkel. Alt om utveksling
Utveksling
- Alle land
Opptakskrav
Bachelorgrad med fordypning i samfunnsvitenskap eller historie. Det kreves et gjennomsnitt av alle eksamensresultater som inngår i opptaksgrunnlaget på minst C i ECTS-skalaen, eller tilsvarende.
Spørsmål om søking og opptak?
Spørsmål om søking og opptak?
Slik søker du opptak til 2-årig master.
Hva er snittet?
Se poenggrenser fra tidligere år.
Kontakt oss
– Vi ønsker å utdanne folk som har et bredt tverrfaglig grunnlag til å se utfordringer i virksomheter. Disse trengs i teknologiorienterte bedrifter, men også i en hvilken som helst bedrift som sier ja til at klima og bærekraft er utfordringen de må ta tak i.
Studentlivet i Stavanger
Kontakt oss
Institutt for medie- og samfunnsfag
Fakultetsadministrasjonen SV
Administrasjon IMS
Liknende utdanninger
Forener samfunnsfag, teknologi og økonomi
Mastergraden bærekraftstudier (tidligere Energy, Environment, and Society) ved UiS kombinerer ulike disipliner. Rouven Uzelmaier skal forske på hvordan Stavanger havn kan redusere innkjøp av elektrisitet.
Tekst og foto: Europower Energi
– Vi får verdifull kunnskap om utfordringene som den pågående energiomstillingen reiser. Fornybar energi er et stort og komplekst felt, og bedrifter trenger ansatte som innehar en bred oversikt i kombinasjon med teknologisk og økonomisk innsikt, sier student Rouven Uzelmaier, som også er leder av linjeforeningen til studieprogrammet.
I masteren inngår samfunnsvitenskapelige emner knyttet til energiomstilling, klima, miljø og bærekraft.
– Vi har også et obligatorisk teknisk-naturvitenskapelig emne knyttet til energiteknologier som vind, vann, sol, fossile brensler med mer. Det er i tillegg mulig å ta emner innenfor økonomi ved å ta valgfaget Energimarkeder og ressursøkonomi, sier han.
Solceller og batterier
Uzelmaier skal forske på hvordan Stavanger havn kan redusere innkjøp av elektrisitet ved å installere solcellepanel og batterier som kan lagre overskuddsstrøm.
– Jeg skal estimere det fremtidige strømbehovet og regne ut hvor mye det vil koste å investere i solceller og batterier. Overskuddsstrømmen kan entes brukes senere eller selges over nettet, sier han.
Uzelmaier har allerede skaffet seg nyttig erfaring fra arbeidslivet. I det tredje semesteret kan studentene velge mellom ordinære emner eller praksis i en privat eller offentlig bedrift.
– Jeg tok praksis som prosjektassistent og utvikler i Integrate Renewables. Selskapet prosjekterer, installerer og vedlikeholder fornybare anlegg for energiproduksjon på næringsbygg, boliger og hytter, sier han.
Fra alle verdensdeler
Både undervisningen og pensum er på engelsk. Det er om lag 40 til 50 studenter på hvert kull i masterprogrammet.
– Rundt halvparten er utvekslingsstudenter. Det er studenter fra 20 forskjellige land, og alle verdensdeler er representert. Det gir en unik mulighet til å utveksle erfaringer og bli kjent med andre lands energiutfordringer, sier han.
Selv er Uzelmaier fra Tyskland. Han studerte statsvitenskap som utvekslingsstudent ved NTNU i Trondheim, og valgte masterprogrammet i Stavanger siden han fikk lyst til å vende tilbake til Norge.
– Jeg ønsker i likhet med mange av mine medstudenter å bli i Norge etter studiene, og har begynt å søke på jobber, sier han.
Slik skal vi lykkes med energiomstillingen
Grønn omstilling og bærekraftig utvikling handler om å bruke ressursene smartere og mer effektivt.
Forskerne i ENSYSTRA ser på hvilke løsninger som kan gi fortgang på omstillingen til et mer bærekraftig energisystem.
Den treige utviklingen mot et mer bærekraftig energisystem skjer ikke på grunn av manglende teknologiske løsninger. Det er økonomiske, politiske eller sosiale årsaker som gjør at utviklingen går tregt. For å få til løsninger som faktisk skaper denne omstillingen vi så sårt trenger, må teknologer og samfunnsvitere samarbeide tett. Bare slik kan vi unngå at vi får løsninger som fungerer teknisk, men ikke økonomisk og sosialt.